A-ARK AS

Senab Eikeland_Showroom

«Putting the business on display»

Magu design var engasjert til å utvikle nytt showroom i hovedkontoret til Senab Eikeland. Senab Eikeland er Norges største og ledende aktør innen møbler og interiørløsninger til kontor, skole, helse, offshore og offentlige miljøer.

Vi ønsket å skape arkitektur der møbler og produkter ikke kun er til stede i rommet, men der møblene danner rommet og hvor vi setter ‘Business on display’. Vi har designet, ikke et tradisjonelt showroom, men et helhetlig interiør og arbeidsmiljø som representerer fremtidens kontor.

Magu`s mål var å skape et dynamisk showroom for partnere, designere, arkitekter, leverandører og kunder. Begivenhetsorientert med en rekke sosiale soner, vil showroomet bli både en møteplass, en arbeidsplass og en god fysisk ramme for ulike typer arrangementer.

Gjennom et aktivt og levende showroom får Senab Eikeland en arena som viser selskapets vilje og evne til å tenke innovative leveranser av interiør og møbler samt mulighet for å styrke merkevaren. Målet er å levere løsninger som påvirker både glede, effektivitet og stolthet.

Hovedkontoret ligger sentralt på Sola i en industribygning. Bygget består av to etasjer. Første etasje er showroomet, her er også hovedinngangen. Midt i rommet ligger en stor trapp som leder opp til andre etasje, til bedriftens lunsjrestaurant og kontorplasser. 

Hjertet i showroomet er cafèen. Den ligger i sentrum og er knutepunktet alle passerer uansett hvor de skal. Den ligger også tett på hovedtrappen, og er det første man kommer til når man entrer showroomet. Verdien av både planlagte og uplanlagte treff er viktig og Showroomet er organisert etter prinsippet «aktivitetsstyrt arbeidsplass». Vi har lagt stor vekt på gode møtesoner siden fremtidens kontor blir mer og mer en møteplass. 

Det er store vinduer fra gulv til tak ut mot byen. Foran vinduene har vi valgt å legge en scene med to utstillingskuber i stål. Kubene skal pirre nysgjerrigheten litt ekstra og de kan for eksempel vise nyheter, presentere gjeste-designere eller fungere som en presentasjon av et prosjekt. 

Showroomet har også et materialbibliotek med møbeltekstiler og diverse møbelprøver. Det er tilrettelagt for at kunder, designere og ansatte kan jobbe med fysiske materialer. Sonen består av oppbevaringshyller og et langt prosjektbord.

Showroomet har også en tribune som til vanlig fungerer som en stolutstilling, men som ved arrangementer tillater å samle mange besøkende for å presentere nyheter.

Ergonomiske arbeidsplasser er plassert litt tilbaketrukket slik at det er rom for å jobbe konsentrert i ro og fred. Men essensen er at hele showroomet skal brukes som en arbeidsplass. Vi fjernet alle vegger, det er kun møblene som danner soner. Her kan produkter vises, testes og eksperimenteres med.

Utrykket er dempet og lunt. Nordisk med utbredt bruk av tre, men i en dempet grå-brun farge. Showroomet oppleves delikat og rolig, og tillater at møblene får tre frem. Det industrielle utrykket i arkitekturen videreføres i spesialdesignede hyller i sort stål. Hyllene fungerer både som romskillere og utstillingsplass. Trespiler i himling gjentas i søyler og på resepsjonsdiskene.

Hovedelementet i showroomet er en 20 meter lang tekstil installasjon. Tidligere hang det store blinkende lamper som skiftet farger, rødt, grønt, blått, i vinduene. De var synlige fra sentrum og var et landemerke i den lille byen. Tanken var å videreføre ideen om landemerket, bare på en mye mer diskret og sober måte. Vi designet tekstillameller som henger i forskjellig lengder foran hele vindusfasaden. Tekstilene er fra Kvadrat og vi landet på et utvalg i beige toner. Lyssatt skaper de et fantastisk skue om kvelden og natten, samtidig som det filtrerer dagslyset vakkert inn i lokalene på dagtid. Tekstilene gir derfor en dempet opplevelse, skaper lunhet og god akustikk i lokalene, samtidig som de fremhever resten av interiøret.

Senab Eikeland sier selv at «Magu har lykkes i å gjenspeile stoltheten og holdningene hos oss» 

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Penthouse Stavanger

Leiligheten ligger i øverste etasje i det som tidligere var Norges Hermetikkfagskole. Bygget ble åpnet av Kong Haakon VII 16. september i 1952. Kongens tilstedeværelse viser at byens hermetikk-industri og den nye utdanningsinstitusjonen hadde stor verdi for hele landet. 

Rehabilitering og transformering av den gamle skolen til leilighetsbygg ble startet i 2018 og stod klar sommeren 2020. Bygget består av totalt 22 leiligheter. Bygget har kun 4 etasjer og vi syns det gir leilighetene en fin menneskelig skala og nærhet til bakken og naturen rundt bygget. 

Bringe naturen inn 

Å bringe naturen inn var en viktig tanke i utviklingen av plantegningen, som også er et tradisjonelt tankesett innen nordisk arkitektur og design. Bygget ligger vakkert til med en stor og åpen park med høye bøke- og kastanjetrær på den ene siden, et eldre villa område mot nord-vest og utsikt til Ryfylkefjellene mot sørøst.

Vi orienterte interiøret med bakgrunn i siktlinjer som tar inn landskapet med de ulike opplevelser. Leiligheten har store vinduer fra gulv til tak som skaper dragning mot uteområdet og visker ut linjene mellom eksteriør og interiør. Det skiftende vestlandsværet fra dramatiske stormer til lav gyllen høstsol har spilt en viktig rolle i organisering i planleggingen, og som en kontrast til det utfordrende klima ble det viktig å skape et varmt interiør.

Nordisk tanke om hygge

Klimaet tradisjonelt sett gjør at vi i Norge tilbringer mye tid inne. Norge er også det landet i verden der innbyggerne har mest fritid. Gjennomsnittlig har vi over 6 timer hver dag når jobb, søvn, husarbeid o.l. er unnagjort. Vi er i verdenstoppen med oppussing som har stor påvirkning på den nasjonale økonomien. Dette gjør at vi også er mye hjemme, og vi inviterer folk hjem til oss. Vi har en tradisjon for å skape hygge og dette var også viktig for vår oppdragsgiver. I tillegg skulle leiligheten være funksjonell i hverdagen, både som et godt hjem, som hjemmekontor og et sted å invitere familie og venner.

Plantegning

Den 152 kvadratmeter store leiligheten er designet rundt en peis i senter som er synlig fra stuen, kjøkken og entrè. I nordisk tankegang sentreres peis for hygge på et sentralt punkt. Om man ikke i dagens standarder sitter foran den for varmens skyld slik som før, så er den et viktig element som selve hjertet i hjemmet. 

Ingenting er plassert foran vinduene slik at lyset i størst mulig grad får får slippe gjennom leiligheten. Dagslyset spiller en viktig rolle spesielt vinterstid og derfor er leiligheten designet med tanken om å skape tilhørighet til lyset og naturen.

Kjøkken og spiseplass har sentral beliggenhet og sammen med to stuer utgjør de hjerterommet i leiligheten. Alle sonene oppleves som intime og hyggelige å være i også selv om man er alene. Stuene kan deles av med spesialdesignede skyvedører i glass. Den ene stuen er en typisk tv-stue med myk møblering mens den andre har bibliotek hvor man kan lese en god bok og nyte flott utsikt.

Leiligheten har to soverom med tilhørende bad. Gjesterommet fungerer også som hjemmekontor og begge har utgang til terrasse. Det er eget vaskerom i leiligheten med spesialdesignet innredning med bl.a. smart skjorteoppheng. Leiligheten har heis med direkte adkomst til leiligheten. Entreen går hele veien rundt heissjakten og har spesialdesignede garderober langs veggene.

Himlingshøyde er 260cm noe som gir en luftig følelse. Himlingene er i hvitmalt gips og er inntrukket fra alle vegger, som om den svever. Langs fasaden er himlingen designet for å skjule alle gardinoppheng og gi følelsen av at gardinene, som går fra gulv til tak, fortsetter videre opp. Langs senter av leiligheten har vi plassert ledbelysning i den inntrukne himlingsnisjen, dette gir et varmt lys på materialer og spesialbygd innredning. I tillegg gir det en utrolig fin stemning.

Himlingdesignet er enkelt og forsterkes av de minimalistiske belysningsarmaturene fra Kreon. Armaturene varierer fra innfelte spotter til innfelte belysningsskinner. De er i sort for et sobert og maskulint utrykk. Musikkanlegget er også integrert i samme utførelse som spottene. Sub-woofere er bygget inn i taket for en magisk lydopplevelse og alle rom har høyttalere.

Fargepalett

Fargepaletten er dus med en overordnet følelse av varme, selv om det er benyttet mye gråtoner. Vi har benyttet mye tre som gir et nordisk og naturlig utrykk, men også litt luksuriøs følelse med innslag av italiensk marmor og stein. Materialene har forskjellige teksturer og overflater som tillater lyset å tilføre skiftning i stemning i løpet av dagen og årstiden, alt etter hvordan lyset faller inn. Vi jobbet også med å skape nyanser og dybder i interiøret. Dette er best synlig i den åpne gangsonen rundt heisen. Den er kledd med eikespiler med grovere tekstur og kontrasten skaper en fin dybde når man opplever den fra kjøkken og stue. Gulvene har brede eikestaver i en varm gråtone som flyter gjennom den åpne planløsningen. Bad har italienske steinfliser som gir et elegant og klassisk utrykk. Alle vegger er malt i grå toner, fra mellomgrått til helt mørkt. Alle rom bortsett fra bad har tunge gardiner i velur som gir rommene lunhet og som endrer fargespillet etter hvordan lyset faller.

Belysning

Belysningen ønsket vi skulle være funksjonell og kun lyse der det er behov, den er derfor tilbaketrukket. Armaturene er minimalistiske og stramme i sort. Vi har brukt mye indirekte lys i form av inntrukne ledlister i himling og innredninger for å reflektere lys til rommet via elementer og materialer. Den generelle belysningen er integrerte spotter og belysningskinner som gir et maskulint preg. Unntaket er pendlene som henger ned som dryss forskjellige steder i leiligheten. Hovedelementet er en majestetisk lysekrone fra Lindsey Adelman på hedersplass over spisebordet. Vi har brukt en varm fargetone på all belysning for å forsterke den varme følelsen i rommet.

Møblering

Møblering er med og skaper soner og rom. All innredning er spesialdesignet mens kjøkken, deler av garderober og løst møblement er fra italienske Poliform. Det er valgt kontrastfulle teksturer på møblene for å få variasjon selv om fargepaletten er dempet. Et unntak er innslaget av brente farger for å forsterke varmen og nordisk sjel.

  1. Kjøkken.

Kjøkken har en viktig betydning i hjemmet. Her samler man familien i hverdagen og her inviterer man venner til gode måltid. Kjøkkenet består av en høyskapvegg og en vegg med benkeskap og overskap. Materialet er i mørk eik med matt utføresle. I senter har vi plassert en øy med kokemuligheter. Øyen har en grå-brun marmor benkeplate som gjentas på bakveggen. Bakveggen har også overskap i glass som reflekterer den vakre pendelen fra Lindsey Adelman over spisebordet. Lampen er i håndblåst glass og sotet utførelse, den symboliserer en gren med blader som harmonerer med bladene fra trærne i parken ute. Stolene har et brent og gyllent cognaqfarget skinn for å gi ytterligere varme til rommet mens rygg er i flettet skinn. Alle fargene i rommet gjentas i det håndknyttede teppe fra Walter Knoll under spisebordet. 

Vinduskarmene i eik lager en fin ramme mot utsikten og definerer rommet i en helhet.

2. Peis.

Peisen er designet i senter av leiligheten. Den er synlig fra kjøkken, stuene og entre. Veggen er malt i en rolig dyp farge for at flammene skal tre frem. 

3. Vindu plasser

To myke loungestoler som ikke er for ruvende og stenger for utsikten, men mer som en del av eksteriøret. Den ene loungestolen har fotskammel, og begge har mobile sidebord sli at man kan flytte kaffekoppen med seg rundt. Et lavt konsollbord fra B&B for bøker og magasiner dekoreres med en senter-piece lampe i sort. Stolene er trukket i grått, slett tekstil med cognac fargede skinnputer i samme farge som spisestuestolene.

4. Stuen og biblioteket.

Dype myke sofaer mot hverandre gir en intim og sosial setting når eier har gjester. En spesialdesignet bokhylle med integrert ledlys fremhever den italienske gråbrune marmoren bak hyllen. Marmoren oppleves luksuriøs men rolig, slik at dekor og bøker harmonerer fint. Fotografiet over sofaen har eier selv kjøpt fra en kunstner fra??

Et lyst teppe rammer inn sonen samtidig som man ser sammenhengen inn til tv-stuen. Marmorbordet i senter med sort og cognacfarget utførelse hentes opp i farger på sofaputer for en fin helhet.

5. Tv stue

Stuen har mulighet for å lukkes med doble spesialdesignede glassdører. Rommet har store vinduer på to av veggene som rammer inn de store trærne utenfor. Den er møblert med to myke og behagelige dagsenger som er vendt mot Bang Olufsen TV. Tekstilet er tykt og mykt, og gir en ekstra følelsen av komfort. Fargen er grå med innslag av grønt som harmonerer fint med de mosegrønne dekorputene. Mellom dagsengene står to små bord som kan flyttes etter behov, mens bak den innerste dagsengen hviler et lavt konsollbord. Over konsollbordet henger et nydelig dryss av Bocci pendler som tar opp de grå og beige fargetonene i paletten. Møbleringen rammes inn av et lyst teppe med fin kontrast til det mørkere tregulvet i eik. 

6. Entre.

Entre har inngang fra trapp og inngang fra egen heis. Heissjakten er malt i en rolig dyp farge slik at eikespilene på motsatt vegg skal tre frem. Entre har 2 stedbygde garderober som glir inn i omgivelsene, men med små detaljer som popper frem. Deriblant et speil med lyssatt ledlist bak og en liten lampe. Håndtak på innredningen er diskret og gjentas i hele leiligheten.

Entre har også spesialdesigne skyvedører i glass med eget mønster i metal. Dørene som fører inn til rommene tilsluttet entre, går helt til himling. Disse har integrerte karmer som gjør at de nesten forsvinner i veggen. For å forsterke dette, har vi lakkert de i samme farge som vegg.

7. Gjesterom

Fargene fra resten av leiligheten gjentas i gjesterommet, men rommet har flere funksjoner og fungerer også som hjemmekontor for eier. En spesialdesignet nisje med plass til laptop og oppbevaring. Pulten har en integrert bordlampe og ledlist under oppbevaringshyllene som kaster varmt lys ned på eikespilene. Rommet har også utgang til egen terrasse.

8. Gjestebad

Gjestebad har flislagte gulv og vegger og spesialdesignet innredning i samme eikefarge som kjøkken. Spilene i dørene tar opp igjen spilene fra gangen, mens vasken er spesialdesignet med en lekker ramme rundt kanten som såvidt stikker oppfor benkeplaten. Blandebatteriet fra Vola henger ut fra veggen slik at baderomsinnredningen med sine detaljer og dekorbrett får komme frem. En enslig pendel fra Bocci henger ned foran speilet og gir et mykt lys i rommet.

9. Vaskerom

Vaskerom er designet etter klientens aktive liv. I forhold til jobb-garderobe er det laget et eget oppheng for skjortene til å tørke, men også tørke av treningsklær. Rommet har egen utgang til terrasse for å kunne luft-tørke klær og utstyr.

10. Hovedsoverom

Eiers eget soverom er tilbaketrukket, med egen utgang til terrasse. Den er mørk og lun i fargen, og vegg og garderobeskap går ton i ton. Garderoben har også en spesialbygget sittenisje med speil, med integrert koffertlagring i benk under. Sengen er i mosegrønn skinn, mens møbleringen rammes inn i et lysegrått teppe. En maskulin og stram pendel fra Roll a& Hill svever over det ene nattbordet. All belysning, varme og peis kan styres fra telefonen, slik at man ikke trenger å reise seg fra sengen eller noen andre plasser for å endre lyskonseptet i leiligheten.

Soverommet har også privat inngang til eget bad. Den kan lukkes med doble skyvedører i sotet glass, med spesialdesignet mønster. Hovedbadet har italienske steinfliser, og en romslig dusj med lyssatt nisje til såper. Innredningen gjentar fargene og spilene fra leiligheten for å skape en fin helhet, samtidig som den er designet ned i minste detalj etter klientens behov.

Helhet

Målet vårt var å skape en gjennomført helhet som var preget av varme og at vi var tro mot det nordiske. Klienten ønsket en moderne livsstil, men likevel innslag av luksus som han opplever på forretningsreiser verden over.

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Kristiansand kommune inviterer til åpen anbudskonkurranse

I forbindelse med Kristiansand kommunes fremtidige investeringer i barnehage- og skoleanlegg vil det være behov for ekstern bistand knyttet til planlegging og pedagogiske prosesser i ulike faser av prosjektgjennomføringen.

Beskrivelse av anskaffelsen:
Pedagogisk støtte til planlegging og bruk av barnehage- og skoleanlegg, herunder:
- Bistand til Rom- og Funksjonsprogram
- Bistand til skolestrukturutredninger
- Prosesser med personale og rådgivning i forhold til kapasitetsvurderinger, planlegging og bruk av barnehage- og skoleanlegg
- Bistand med pedagogiske og organisatoriske behov/føringer i forbindelse med inventaranskaffelse/møblering
- Bistand/deltakelse i forbindelse med evalueringer av konkurranser

Tidsfrist for å motta tilbud eller forespørsel om deltakelse:
Dato: 09.12.2020
Lokal tid: kl. 11:00

Les hele Doffin-utlysningen

Carpe Diem Demenslandsby
Spiserom i Carpe Diem Demenslandsby. Foto: Anne Bråtveit

Carpe Diem Demenslandsby

Om prosjektet:
Boenhetene, bo- og behandlingssenteret og felleshuset er utformet som en enhetlig landsby, oppdelt i mindre enheter med variasjon innenfor en helhet.

Utformingen av interiørene legger vekt på å skape hjem så likt som deres eget, for å øke opplevelsen av gjenkjennelighet og trygghet.
Hver av de 17 boenhetene er tilpasset personer med ulike livsstiler og preferanser.

Byggherre: Bærum kommune
Arkitekt: Nordic Office of Architecture
Interiørarkitekt: Cadi
Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim

Se den digitale befaringen ved å klikke på denne lenken

Samtale med Gunvor Øverland Bergan, æresmedlem og interiørarkitekt MNIL
Gunvor Øverland Bergan. Foto: privat

Samtale med Gunvor Øverland Bergan, æresmedlem og interiørarkitekt MNIL

En avslepen dialekt avslører at hun ikke er fra Østlandet. Gunvor Øverland Bergan vokste opp i Kristiansund under andre verdenskrig. De nære opplevelsene av krigens ødeleggelser vekket tidlig et sosialt engasjement som har fulgt henne gjennom hele livet.

Gjenreisning
80 prosent av Kristiansund ble bombet under krigen, og Gunvor kjente veldig mange som mistet både hjem og bomiljø. Størstedelen av byen måtte bygges opp igjen, og slik ble det at hun i hverdagen kom tett på menneskers boforhold og bomiljø. Norske arkitekter sto foran en formidabel oppgave med å gjenreise byene langs kysten.

Dette vekket en sterk interesse hos den gang 17 år gamle Gunvor, og Einar Gerhardsens store gjenreisningsprosjekt fra 1945 og utover engasjerte henne slik at hun ville satse på å bli interiørarkitekt.

Fra Kristiansund til Scandinavian design
I 1955 reiste hun nedover til København og Skolen for Boligindretning.

– København ble en verdensreise, det var i sannhet langt fra den lille vestlandsbyen ved Atlanterhavet til verdensbyen København, samtidens viktige sentrum for Scandinavian Design. Som en måneferd!

Lærerne på skolen var bemerkede møbeldesignere som Børge Mogensen, Hans J. Wegner, Nanna og Jørgen Ditzel, Finn Juhl med flere.

– Det var helt magisk. Vi var jo ganske underernært på opplevelser innenfor faget, det var i København det skjedde. De store utstillingene som ble holdt var helt fantastiske og vi fikk sett så mye bra. Vi lærte mye om innredning, og ikke minst om romforståelse, møbler og design, om lys, farger og møbleringsmuligheter.

Etter endt utdannelse gjorde hun som så mange av sine kolleger på den tiden, tok mappen under armen og gikk rundt til arkitektkontorer for å søke jobb. Etter lange runder i både København og Oslo fikk hun endelig napp hos et arkitektkontor i Stockholm, hos Inredningsbyrån hos Arkitektkontoret Åtvidabergs.

– Her hadde jeg noen virkelig fine år, selv om jeg fikk utfordringer mer enn jeg egentlig kunne svare for til å begynne med. Her fikk jeg også virkelig kjennskap til skandinavismen, en retning som har fulgt meg siden.

Informasjon og formidling
I 1959/60 reiste hun tilbake til Oslo og fikk jobb hos interiørarkitekt Arne Remlov i det nystartede interiørsentret Forum, et salgs -og utstillingssenter for norske håndverkere og kunsthåndverkere med et nært samarbeid til Norsk Brukskunst. I tillegg hadde han arkitektkontor her med en rekke innredningsoppdrag. De sto for innredningen av Hotell Norge i Bergen, Utenriksdepartementet og ikke minst en rekke ambassadeboliger i utlandet.

I 1943 startet Per Tannum og Arne Remlov opp Bonytt, og der fant hun også et spennende fagmiljø, og ikke minst NIL i U2 som ble et viktig sted å møte kolleger. Etter fire år hos Remlov, og tre barn som kom i rask rekkefølge, ble Gunvor mer tiltrukket av prosjekter som også kunne gjøres hjemmefra.

– Det å jobbe hjemmefra med flere småjobber var i grunnen veldig typisk for oss som var interiørarkitekter på 1950- og 60-tallet.

Formidling
Hjemmefra jobbet Gunvor blant annet med å bygge opp kurs i boligmiljø for Norsk Korrespondanseskole. Etterkrigstiden var lang, og behovet for informasjon om boligbygging og boforhold var enorm.

– Flere steder i Norge, og spesielt i Nord-Norge, var steder ødelagte etter krigen, det var et stort behov for faglig bistand. En veldig meningsfylt oppgave, og det var også i denne sammenhengen jeg skrev den første boken min, «Hjemmet Vårt» som ble utgitt i 1972. Sammen med kollegene Aud Dalseg og Rannveig Getz skrev vi senere om boken og lanserte den på det åpne bokmarkedet. Der levde den faktisk et langt liv.

Den norske skolen i støpeskjeen
Arbeidet med Norsk korrespondanseskole ga henne smaken på formidling. Og da den store skolereformen tidlig på 1980-tallet kom, ble Gunvor spurt om å utvikle interiørfaget for videregående skole for Akershus Fylkeskommune.

– Jeg underviste i mange år på Rud og Nesbru videregående skoler, og skrev flere bøker for undervisning i faget vårt. Få år senere fikk flere videregående skoler rundt i landet samme tilbud, og etter hvert ble mange kolleger fra NIL engasjert i formidling og undervisning av faget vårt i skolen. I 1980, da Obos fylte 50, fikk kollega Bitten Hopstock og jeg engasjement med å intervjue boligbrukere i de nye Obos-blokkene nord i Oslo. Det fortalte oss mye om hvor viktig behovet for gode romplaner var for alle i familien.
 

Den store sammenhengen
Det sosiale engasjementet som vokste frem hos Gunvor under og etter krigen, førte henne videre til etnologistudier på Blindern. Hun tok bachelor i etnologi og kunsthistorie, og fant fort ut at dette var en god kombinasjon med interiørutdanningen.

– Midt på 1980-tallet tok jeg noen års pause fra undervisning og startet, sammen med kollega Trinelise Dysthe, informasjonsfirmaet Design Inform. Vi fikk flere spennende prosjekter, ikke minst da vi, med 19 NIL-kolleger, fikk ansvaret for all innredning av 19 boenheter på den store boligutstillingen i Bærum i 1986. Til Olympiaden på Lillehammer i 1994 fikk Trinelise og jeg oppdrag om å skrive en bok om «Det norske Hjemmet». Senere skrev vi også designboken «Tingenes Århundre» sammen.

Det viktigste for meg var at jeg så det å bo i en litt større sammenheng. Det å bo er ikke bare deg og dine i boligen, men det er også miljøet du er en del av, naboene dine og det engasjementet du har både i og utenfor boligen din. Dette er noe som opptar meg like sterkt den dag i dag.

Selv bor hun i en leilighet i Sandvika, i en blokk fra 1989 hvor de fleste beboerne er eldre. Hun forteller at hun trives godt her, her er det frodige utemiljøer godt skjermet fra trafikken. Likevel savner hun gode fellesarealer innendørs, der beboerne kan ha mer kontakt. Det er ikke alle som bor i eneboliger og i nabolag hvor man ser og møter på de rundt seg. Det handler om at boligen er mer enn sine fire vegger.

– Det handler om fellesskapsfølelsen og at det å bo strekker seg utover boligens arealgrenser. Dette er noe jeg brenner for.
 

Alle fortjener et godt bomiljø
I dag opplever Gunvor faget på en mer tilbaketrukket måte, med godt faglig påfyll gjennom Gamle interiørarkitekters gruppe (GIG). Engasjementet er derimot like sterkt, og hun er en ivrig leser av Aftenpostens boligsider.

– Her studerer jeg med stor interesse boligene som står for salg, og her er det mye å gripe fatt i. Langsmale rom med dårlige muligheter for å møblere, der kjøkkenet ofte er redusert til en vegg i stuen, minimale soverom og liten plass til oppbevaring! Sånn behøver det ikke være.

Med sitt sterke engasjement for at alle trenger gode omgivelser og bomiljøer, har Gunvor vært en betydelig formidler av interiørfaget. Sammen med sine kolleger i etterkrigstiden responderte de på helt konkrete behov i samfunnet. Parallellene til dagens situasjon er mange, hvor vi er rammet av flere kriser. Behovet for sosialt engasjement og fagpolitisk involvering er sterkt, og Gunvor sender gjerne stafettpinnen videre.

– Det ville vært veldig bra om vi fikk til en diskusjon omkring boformer. Det ville gagnet både fagstanden og oppdragsgiverne våre. Alle trenger gode bomiljøer, og jeg heier på de som er i en livssituasjon hvor de fremdeles er påvirkere. Dere kan få til mye.

Malin Skjelland Eriksen
Interiørarkitekt MNIL

Sider

Abonner på NIL RSS