Utlysning av stilling som annonseselger for NILs årbok 2021

Utlysning av stilling som annonseselger for NILs årbok 2021

Bakgrunn
Produksjonen av NILs årbok koster, og til å dekke kostnadene selger vi annonser til aktuelle leverandører. Vi bruker dyktige selgere fra egne medlemsrekker til å jobbe med annonsørene. Arbeidet koordineres av en selgerleder som i tillegg jobber med utforming av invitasjonene og at kvaliteten på salgsarbeidet skal stå i forhold til årboken. Invitasjoner til potensielle annonsører sendes ut digitalt av selgerleder.

Årboken er viktig
Viktigheten av årboken kan ikke overdrives. Både som dokumentasjon på de beste prosjektene utført av medlemmene, og som dokumentasjon på bredden i type oppdrag og den høye kvaliteten våre medlemmer tilfører.

Dokumentasjon
Det eneste mediet som over tid dokumenterer utviklingen innen interiørarkitektur og møbeldesign. Den viser også de lange utviklingslinjene i interiører – annonsene i årboken er også en del av dette bildet.

Norsk Kulturråd bevilget i november 2016 kr. 200 000,- til registrering av innholdet i NILs årbøker for perioden 1988-2016, på fagartikkel-, prosjekt- og skribentnivå, i NAL-bibliotekets artikkeldatabase (tidligere ARKDOK). Prosjektet er sluttført.
De nyere utgavene blir registrert etter hvert som de utgis.

Profileringsverktøy
Årboken er sammen med nettsidene NILs viktigste ansikt utad. Årbok 2020 er trykket opp i 3100 eksemplarer som fordeles på NILs medlemmer og faste abonnenter, men hovedsakelig sendes til eksterne mottakere på navn, deriblant offentlige og private byggherrer, kommuner og fylkeskommuner, statlige etater, eiendomsselskaper, entreprenører, arkitektkontorer, alle norske ambassader i utlandet, bibliotek, utdanningsinstitusjoner, massemedia - og andre relevante faggrupper.

NILs årbok nå også på nett: https://interiorogmobler.no/
Fra og med 2020 presenteres innholdet i årboken på egen nettside. Alt innhold er søkbart og man kan laste ned og dele artikler og prosjektpresentasjoner på forskjellige plattformer

Æresmedlem i NIL, Anne Lise Aas har gått bort

Æresmedlem i NIL, Anne Lise Aas har gått bort

Æresmedlemmet var i sin yrkeskarriere et faglig forbilde, hadde en allsidig praksis innenfor interiørarkitektur, var et skrivende menneske og en glødende formidler av faget. Hun var medlem i NIL fra fullført eksamen i 1949.

Våre tanker går til hennes familie og nære venner. Vi lyser fred over hennes minne.

Les nekrologene skrevet av Widar Halén, ved Nasjonalmuseet og Solveig Lønne Christensen, kollega, venn og selv æresmedlem i NIL.

På vegne av Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL)
Mona Lise Lien
daglig leder

Beyond the Standard

Abstract

In order to contribute to equality, we must go beyond the standard. I want to learn from people with disabilities and the spatial border they are faced with, by exploring the responsibility I have been given, through claiming a role that affects our built environments. I have experience with disabilities and handicaps, but these experiences do not automatically make me better in addressing issues concerning other people with disabilities. I am dyslexic and have been through big obstacles, particularly in the educational system, and I have my Aunt, who has an intellectual disability. I am privileged to have these experiences, and with this thesis I have explored them as an interior architect. This is where I start on my way to contribute.

This thesis is a critical study of how standards are practiced, examined through housing built for people with intellectual disabilities in Selbu, Norway. In the center of the critique is the institution. Institutionalization and standardization have a long relationship as answers to complex questions. Institutions’ uniformity ultimately belongs to no one. The matter becomes particularly problematic when the environment is supposed to operate someone’s home. Housing for people with intellectual disabilities is often life long and not determined on the intention of the builders. What is obvious to me after reading the standards and exploring the buildings, is that the minimum requirements are always in place, often built as if the minimum was the goal. But a standard also expresses its vision. The vision talks about inclusion and the dangers with mini institutions, but the vision is expressed through soft language and the minimum requirements are expressed through concrete language of measurements. From the process of being a standard to becoming a building the soft language evaporates from the building plans.

Click here to read the report

Click here for the online exhibition Poststandardization.info

Kategorier

Prosjektleder

Hjemmeside

Frame Studio

Frame Studio tilbyr:

Sider

Abonner på NIL RSS