Æresmedlemmene utnevnes som en enhet da de alltid har arbeidet i nær symbiose. De to utgjør som fagpersoner et kreativt og sterkt team med hans tekniske og hennes administrative og formidlende evner. De sier selv at "hun er ånden, han er hånden".

De har samme fagbakgrunn og har jobbet sammen i kreative prosesser i Dysthe industridesign fra 1963. Dysthe industridesign er kjent for møbeldesign og mange bestselgende møbelikoner. Enkelte av produktene var banebrytende i sin tid med nye materialkombinasjoner. Noen av produktene har vært i uavbrutt produksjon fra 1960-tallet og frem til i dag, andre av møblene er tatt frem igjen og på ny satt i produksjon.

Trinelise Dysthe (født 1933)
Utd. Skolen for boliginnredning i København

Forfatter, skribent, journalist og samarbeidspartner i Dysthe Design as
Har forfattet:
Artikkelforfatter i boka ”Trekk i århundreds ansikt”, Schibsted forlag 1982
Artikkelforfatter i NILs jubileumsbok ”Rom og Møbler gjennom 50 år” 1995
”Hjemme i Norge”, medforfatter Gunvor Øverland Bergan,
Cappelen Forlag 1994
Artikkelforfatter i boka ”Et liv i form” 2000
”Tingenes Århundre”, medforfatter Gunvor Øverland Bergan,
Gyldendal Norsk forlag 2003
Artikkel i jubileumsboken ”Framtiden Formes”
Institutt for Industridesign 2009
Artikkel i boka Dysthe Design Swinging 60
Arnoldsche Art Publisher 2013

Trinelise har tilleggsutdannelse i sosiologi, hun har vært tilknyttet Aftenpostens kulturredaksjon som designjournalist og spaltist, og har gjennom flere år bidratt med artikler om designarkitektur og miljø i fagpresse og flere magasiner.

Artikkelforfatter i Aftenposten, Dagbladet og Bonytt over ca. 15 år.

Medarbeider og inspirator i Dysthe design med sin mann Sven Ivar, samtidig som hun hadde sin egen karriere som formidler av kunst, design og arkitektur.

Sven Ivar Dysthe (født 1931)
(Død 2020) Han har bidratt til en banebrytende virksomhet innenfor møbeldesignfaget og industridesign. Dette har ført til at norsk møbeldesign og industridesign har fått internasjonal anerkjennelse. Han har gjennom sin utøvelse av møbeldesignfaget vist at han forstår arkitekturen og ført til en helhetlig tankegang og løsninger i samarbeid med sin kone, interiørarkitekt Trinelise Dysthe.

Svennebrev i snekkerfaget i 1950 dannet en stødig plattform for senere karriere.

Teoretiske studier ved Royal College og Art i London med master som Industridesigner i 1953, deretter to år ved Oslo Arkitekthøgskole 1961-63.

Ansettelse i to år hos Københavnarkitektene With og Møllegård Nilsen

Møbeldesigner hos snekkermesterne Hiorth og Østlyngen 1956-57,

Ansatt arkitekt Reidar Lund 1957-58 før han etablerte egen praksis fra 1958

Tegnet for Møremøbler/Foraform

For Dokkamøbler med stolen 1001 i 1960

Laminette 1964 for Møremøbler

Møbler for vestibylen i Hennie Onstads museum 1968

Som industridesigner har Sven Ivar Dysthe tegnet produkter som skibindinger, bilhenger, søppelcontainer, kompressoraggregat mm.

Offentlige oppgaver igjen i 1990 årene

1. premie i Luftfartsverkets designkonkurranse om sittemøbler i vente- og avgangshaller, stolen Sakron i 1994 og ventemøblet Gardist i 1996

Sven Ivar Dysthe har høstet en rekke norske og utenlandske priser for sitt møbeldesign.
Tildelt Jacob-prisen i 1986, Norsk Forms pris.
Han ble kåret til Ridder av første klasse av den Konglige Norske St.Olavsorden i 2010 for sin innsats for norsk møbelindustri.
Han ble også presentert på en separatutstilling i Nasjonalmuseet sommeren 2013, denne er nå en vandreutstilling.

(Død 2020) Æresmedlemmet var i sin yrkeskarriere et faglig forbilde, hadde en allsidig praksis innenfor interiørarkitektur, var et skrivende menneske og en glødende formidler av faget. Hun var spesielt dyktig på fargesetting. Hun har vært medlem i NIL fra fullført eksamen i 1949.
Anne Lise Aas har ved sin fagutøvelse og sin skrivende virksomhet medvirket til at faget ble videreutviklet, har høstet anerkjennelse og bl.a. blitt tildelt Jacob-prisen i 1973.

Hun representerer prototypen på de tidligste interiørarkitektene som «søkte å fremme en sunn og enkel livsstil med rot i nordiske tradisjoner» gjennom å være arkitekt for utstillinger av møbler, brukskunst, arkitektur. Hun har gjennom forfatterskap og foredrag bidratt til å skape en vakrere hverdag.

Utdannet Interiørarkitekt, SHKS 1946 og Skole for Boliginnredning i København 1949.

Arbeidet for:
Knut Knutsen fra 1949-1952
Karen og Odd Brochmann i 1953-1955
Den norske husflidsforening fra 1955-1962

Egen praksis i Oslo fra 1962, hvor hun har utført innredningsoppdrag, tegnet møbler, mindre tregjenstander, tekstiler, glass og lamper.

Tildelt Jacob-prisen i 1973, Artikler i Urd, Bonytt, Arkitektnytt, Fortidsvern og Norsk Husflid.

Hun har skrevet og redigert bøkene Bonytt Idébok 1969 og Rom og møbler gjennom 50 år til NILs 50-årsjubileum i 1995.

(Død 2024) Æresmedlemmet er utdannet interiørarkitekt ved Bergen Kunsthåndverksskole, 1959-1963, og ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1963 til 1964. Han arbeidet først i 6 år som designer ved Tandberg fabrikker, før han etablerte frilanssamarbeid med Stokke fabrikker i 1967 – og deretter eget designfirma i 1970.

Æresmedlemmet har gjennom hele sin karriere søkt alternative løsninger og prinsipper for hvordan å sitte og ikke minst hvordan å kombinere sitting med bevegelse. Opsvik hadde sitt store gjennombrudd som designer med stolen som tillater alle – fra barn til voksne – å sitte i riktig bordhøyde etter hvert som man vokser. Tripp Trapp-stolen var helt nytenkende da den ble lansert i 1972 og er i dag blitt en klassiker som er solgt i over 5 millioner eksemplarer. Peter Opsvik er en allsidig og nyskapende formgiver, først og fremst av gjennomtenkte, ergonomiske sittemøbler, men også av originale kunstobjekter. Han designet flere modeller innenfor Balans-konseptet fra 1978 og fremover. Hans møbler har vært betydningsfulle for den enkelte bruker samtidig som de har vært viktige for hjemlig norsk møbelindustri.

Samfunnsengasjement har også preget Opsviks arbeid. Sammen med Norsk Form initierte han i 2001 programmet Design uten grenser der målsettingen har vært å utvikle produkter for og med utviklingsland. Blant programmets viktigste samarbeidspartnere er Makerere University i Uganda, UNICEF, Verdens Matvareprogram, Norad og Fredskorpset.

Peter Opsvik blir i 2020 tildelt æresmedlemskap i NIL for sin banebrytende virksomhet som har ført med seg nasjonal og internasjonal anerkjennelse for norsk møbeldesign og industridesign.

Sentrale arbeider
Tripp Trapp for Stokke (1972)
Variable balans for Stokke (1979)
Capisco for HÅG (1982)
Garden for Stokke (1986)
H05 for HÅG (2000)
Conventio Wing for HÅG (2006)
Capisco Puls for HÅG (2010)
Nomi for Evomove (2013)

Et utvalg av priser og utmerkelser
Årets møbel for Balans Wing (1983)
Jacob-prisen s.m. Balansgruppen (1986)
Årets møbel for stolen Oposit (1989)
Norsk Designråds Klassikerpris for Tripp Trapp (1995)
Torsten og Wanja Söderbergs pris (2000)
Norsk Designråds Klassikerpris for HÅG Capisco (2001)
Nordiska designpriset (2007)
Anders Jahres kulturpris (2008)
Jacob-prisen (2012)
Æresdoktor ved Universitetet i Bergen (2017)

Æresmedlemmet er utdannet interiørarkitekt (SFB) og cand.mag. i kunsthistorie og etnologi fra UiO. Hun har en allsidig yrkesbakgrunn som interiørarkitekt, foreleser og forfatter av en rekke bøker innen interiørarkitektur og bomiljø. Gunvor Øverland Bergan har ved sin fagutøvelse, sin skrivende virksomhet og formidling medvirket til at faget ble videreutviklet og anerkjent.

Formidling ble etter hvert hennes kjerneområde og har gjennomsyret hele hennes yrkesliv - og har vært med på å bygge opp under fagets identitet og profesjon. Under den store skolereformen på 1980-tallet utviklet Gunvor Øverland Bergan interiørfaget for videregående skole i samarbeid med Akershus Fylkeskommune, utviklet læreplaner og lærebøker og da hun ble ansatt som lektor ved Rud videregående var hun den første interiørarkitekten som fikk fast ansettelse i norsk skole.

Sammen med Trinelise Dysthe skrev hun Hjemme i Norge, som ble utgitt som en av 18 kulturbøker til OL på Lillehammer i 1994 og designhistorieboken Tingenes århundre, utgitt av Gyldendal forlag i 2003. Selv har hun forfattet flere fagbøker for undervisning, deriblant to bøker om design og hjem i historisk perspektiv - og en innredningsbok sammen med Rannveig Getz og Aud Dalseg.

Trinelise Dysthe og Gunvor Øverland Bergan, som hadde opprettet informasjonsfirmaet Design Inform AS i 1986, engasjerte og sto bak da 18 interiørarkitekter MNIL fikk i oppdrag å innrede leiligheter og hus på den store boligutstillingen «Bygg for fremtiden» på Bærums Verk i 1986. Det ble et prosjekt som synligjorde de kvalifikasjoner yrkesgruppen står for, og som åpnet for nye samarbeidspartnere.

Gunvor Øverland Bergan blir i 2020 tildelt æresmedlemskap i NIL for det grunnlaget hun har lagt for anerkjennelsen av vårt fagområde i dag.

Journalistisk praksis:
Redaktør av «Byggposten» for Norsk Byggtjeneste 1980-82
Utviklet og ledet seminarer innen design/interiør 1986/2006
Redaksjonell medarbeider i Arkitektnytt 1982-84
Fagartikler i tidsskriftene Forum Närmiljø, Byggekunst, Aftenposten,
Fargemagasinet, Kunstnermeldingen 1983, m.fl.
Artikkelforfatter i NILs jubileumsbok «Rom og Møbler gjennom 50 år» 1995

Faglitterær bokproduksjon:
«Hjemmet vårt» NKS-forlaget 1972
«Bolig & Miljø» Universitetsforlaget 1974
«Interiør», medforfattere Rannveig Getz og Aud Dalseg NKS-forlaget 1978, ny utg. 1985
«Å Bo» Universitetsforlaget 1980
«Bærums Verk – i går, i dag og i morgen» Budstikka 1982
«Bo, bruke – ta vare på»” Universitetsforlaget 1983
«Hus og hjem» Gyldendal Norsk forlags bokserie: 1985 medforfatter m.fl.
«Interiørkunnskap» Novus forlag 1987, 1990, 1996
«Interiør- og romkunnskap» Novus forlag 1993, 1995
«Produktkunnskap», medforfatter: Brit Råstad Novus forlag 1994
«Hjemme i Norge», medforfatter Trinelise Dysthe Cappelen Forlag 1994
«Tingenes Århundre» medforfatter Trinelise Dysthe Gyldendal Norsk forlag 2003
Nesbru videregående skoles jubileumsbok 2005

I lys av klimautfordringer, pandemien og sosiale ulikheter så vi på vår egen bransje:
→ Hva gjør interiørfaget for å gjøre en forskjell?
→ Hvordan påvirker vi overflatene rundt oss? Interiørarkitektens arbeid er antropocentrisk og handler i stor grad om behandling av overflater. Menneskene har påvirket jordens overflate og klimaet, men har også evnen til å gjøre en forskjell.

Vi ønsket å gi fagdagens deltakere nye verktøy og øke bevisstheten rundt klimautfordringer. Hva kan vi gjøre NÅ for å forbedre situasjonen? Er det så krevende som mange frykter? Vi skal ha fokus på bærekraft, sirkulær økonomi og løsninger som dekker brukerens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoner.

Kort om innleggene:

MANIFESTASJONER AV MENNESKELIG LIV! ET ANTROPOLOGISK BLIKK PÅ ANTROPOCEN OG DESIGN
TRINE MØGSTER og GRO BIRGIT WEEN

De redegjorde for Antropocen og viste hvordan Antropocen er en ny benevnelse på en epoke i geologisk tidsalder. Det betyr at spor etter mennesker for fremtiden vil være synlige, nedfelt i jordskorpa, slik sporene etter Kritt-tiden er nåtidens olje.
Oppfinnelsen av begrepet antropocen gir oss anledning til å tenke nytt om vår tidsalder. Hva etterlater vi oss på en jord som kommer til å eksistere mye lengre enn oss? Hvilke manifestasjoner av menneskelig liv er det Antropocen gjør oss oppmerksomme på?
I en designprosess er det lett å miste av synet sporene for fremtiden, eller fryser fortiden fast i museale installasjoner. Isteden kan vi la oss inspirere av den antropocene oppmerksomheten til å se sted som ressurs i designprosessen. Med eksempler fra transformasjonen av Ile de Nantes, en ny bydel i Nantes, Frankrike vises hvordan Alexandre Chemetoffs byplan-guide lyktes i å skape unike byrom med et lappeteppe av industrielle rester, fortidens fortau og invaderende vegetasjon. Design som prosess basert på gjentagende nitidige stedsanalyser og mikro-narrativer utvikler sted og utvikles av stedets formasjoner.

Info:
Arkitekten som hadde ansvaret for byplanen i Ile de Nantes, var Alexandre Chemetoff. Han kommer til AHO 25. november, det bør folk få med seg! Lenke
Presentasjonen (uten tekst) er tilgjengelig.

3RD4ALL – HOW TO CREATE A RELEVANT PUBLIC SPACE
AAT VOS

A third place is a public place where you like staying, next to your home and work. It is a welcoming place that is accessible, familiar, safe, and close by. It also invites you to visit alone. How can public places, like libraries, culture houses and other indispensable spaces, transform themselves into relevant third places and become inclusive urban hotspots?

During his lecture creative guide and architect Aat Vos informed the audience about the essentials of successful 3RD4ALL; about the right balance between physical elements like context and content, and non-physical elements like communication and competencies, as that is what makes public spaces a success.

Info:
Et kort resymé av presentasjonen er tilgjengelig.

MINUS – PROSESSEN MOT VERDENS FØRSTE KARBONNEGATIVE MØBELSERIE
SVERRE UHNGER og THOMAS JENKINS

Sammen med Nuen har de i halvannet år jobbet med et ambisiøst prosjekt som de tror vil ha stor påvirkning på møbelbransjen.
Det startet med en e-post fra en som het Kristian med spørsmålene; er det mulig å skape møbler som binder mer karbon enn de slipper ut, som tilfører mer energi enn de slipper ut og som samtidig er positivt for biologisk mangfold?
For designere kommer slike muligheter sjeldent; det er langt mellom aktørene som virkelig tør å utfordre etablerte sannheter og som har ambisjoner om både å forandre bransjen og utgjøre en reell forskjell.

Info:
Presentasjonen er tilgjengelig.

Ta gjerne direkte kontakt:
Nuen/Minus; Kristian Notland Harnes, kristian@nuen.no
Sverre Uhnger, post@uhnger.no, tlf. 988 75 876

PECHA KUCHA
Loopfront: KATJA SAMARA
Formålet til Loopfront er å gjøre det enklere for eiendomseiere og deres leverandører å kartlegge ressursene, men også kjøpe eller gi bort materialer som er brukt fra før. Tusenvis av brukte møbler og byggmaterialer er kartlagt i Loopfront, slik at eiere lettere kan skaffe oversikt over materialer og møbler som kan brukes igjen. Det vil være et viktig steg for å gjøre bygg- og eiendomsbransjen mer sirkulær.

Info:
Spørsmål om presentasjonen eller annet? Kontakt: katja@loopfront.com

Norwegian Trash: SINDRE FOSSE ROSNESS
Med design som verktøy, jobber Norwegian Trash for å forhindre plast på avveie og demonstrerer hvordan plastsøppel kan bli en ressurs. Siden 2019 har Sindre drevet Norwegian Trash som et flerdisiplinært designstudio som gjør alt fra produktutvikling til formidling av sirkulær design gjennom workshops for ungdom og voksne.

Info:
Presentasjonen er tilgjengelig.

Ta gjerne direkte kontakt: sindre@norwegiantrash.no, tlf. 928 99 200

Resirqel: LENE K. WESTENG
Resirqel arbeider med ombruk av byggematerialer og interiørartikler. I dag kastes store mengder interiørartikler ved rehabilitering og riving. Resirqel tilbyr dokumenterte ombruksprodukter og rådgivning inn i prosjekt, i tillegg til lagertjenester og prosjektledelse. Resirqels kompetanse er basert på en lang erfaring med testing, registrering og systematisk utvikling. Fra etableringen i 2013 har firmaet opparbeidet seg en sentral posisjon i den sirkulære byggebransjen gjennom en betydelig portefølje av prosjekter. Prosjektene spenner fra kartlegging av eksisterende ressurser i bygg som skal rives, ombygges eller rehabiliteres, til rådgivning i prosjektering, videreformidling av ombruksvarer og arbeid med forskningsog utviklingsprosjekter.

Info:
Presentasjonen er tilgjengelig.

Ta gjerne direkte kontakt: lene@resirqel.no, tlf. 91816518.

HOW TO CREATE BETTER WORK ENVIRONMENTS
Workplace: IGOR LYSIUK og DOMINIKA ZIELINSKA

The pandemic and the climate crisis bring many challenges for architects. What will be the future of work? How should we use research in our design process? How can we design better – for the user, the investor and the planet?
Workplace studio explains how it constantly pushes the boundaries of interior design, implementing principles such as biophilic design, less waste and neurodiversity in their projects in order to create better work environments.

Info:
Presentasjon er tilgjengelig.

Ta gjerne direkte kontakt:
Dominika Zielińska
Managing Partner, head of Architecture
dominika.zielinska@workplace.pl

Igor Łysiuk
Architect, Research Analyst
igor.lysiuk@workplace.pl

WORKSHOP: DIGITAL SAMSKAPING OG DELING
Fagdagen ble avsluttet med en workshop, hvor deltakerne ble satt sammen i grupper.

Tilbake i plenum presenterte gruppelederne svar på de tre spørsmålene:

• Inspirasjon/ hva har vi hørt i dag? Hva inspirerte mest?
• Hva kan vi som fag bidra med i denne tidsperioden? Ideer?
• Tiltak?

Ocean Space Centre - Prosjekterings- og byggherrerådgivningsgruppe (Gruppen), interiørarkitekt må inngå

Svar fra Statsbygg

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Akkurat nå jobber jeg med flere prosjekter innen det offentlige. Et prosjekt jeg vil trekke frem, og som har hovedfokus nå om dagen er NPK – Nytt psykiatribygg i Kristiansand. Det å kunne jobbe med helende arkitektur i et sykehusprosjekt for psykiske pasienter er krevende og samtidig utrolig givende. Vi som interiørarkitekter har en viktig stemme for å tilrettelegge sykehusdesign hvor utforming skal understøtte pasientenes behandlingsforløp og skape trygge rammer.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Gjennom faget blir man kjent med så mange ulike yrkesgrupper og personligheter, alt fra skoleeleven til sykepleier til advokaten. Det jeg synes er givende med yrket er at jeg lærer for hvert prosjekt jeg jobber med. Jeg blir på en måte aldri utlært og i et samfunn med stadige endringer er det viktig at vi forstår disse forandringene for å kunne forme et behovstilpasset og godt sluttresultat. Det blir aldri kjedelig, og det gir meg næring.

Har noen prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg har en svakhet for klassiske detaljer, der prosjekt har en klar idé og et helhetlig formspråk som vises helt ut til fingerspissene. Derfor er det naturlig for meg å trekke frem Ivar Aasen-tunet. Besøket mitt til dette stedet var nok med på å danne veien til interiørarkitektstudiet.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Ja. I prosjektene er jeg alltid bevisst på at produktene er kortreist, med produksjonssted og råvarer fra Norge. Jeg opplever også at kundene blir mer og mer bevisst på dette, og det er bra! Jeg er oppvokst i Møre og Romsdal, derfor vil jeg nok alltid være en forkjemper for den lille møbelindustrien vi har på Sunnmøre.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Da jeg begynte å jobbe etter studiene tenkte jeg at vi burde fått en bedre innføring i hvordan arbeidslivet faktisk fungerer, og lære mer om prosjektenes mange faser. Både innenfor det offentlige og privat, for at vi kunne stille mer forberedt til arbeidslivet. Nå som jeg har jobbet noen år er jeg glad for at vi fikk lov til å sprenge grenser og ha muligheten til å forme oss som interiørarkitekter. Detaljene i lover og regler lærer vi fort når vi begynner i arbeidslivet.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg prøver å delta på det jeg har anledning til, her i Agder har vi også en fin dialog med Agder arkitektforening. Ellers har de digitale faglunsjene i regi av NIL vært positive med tanke på faglig påfyll, men også mulighet til å si «hei» til kollegaer på tvers av fylkesgrenser.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Da vil jeg trekke frem Torvet 3, et transformasjonsprosjekt hvor en bygård fra 1863 ble totalrenovert. Eksteriøret ble gjenskapt slik det fremsto på starten av 1900-tallet, og innvendig ble det modernisert for å huse nye aktiviteter.

Under hele byggeprosessen ble tømmeret vurdert og forsøkt ivaretatt i størst mulig grad. Bygget ble blant annet jekket opp - på det meste 70 cm for å få bygget i vater. Her deltok jeg i hele for- og detaljprosjekteringen for byggherre og leietaker. Byggherre hadde et genuint ønske om å ta vare på den eksisterende identiteten i bygget, og samtidig tilrettelegge for nye leietakere. I prosessen var det avgjørende å sitte tett på prosjektgruppen, leietaker, byggherre og fagfolkene på byggeplass. I et eldre bygg hører det med utfordringer i prosessen, og nye løsninger må kjapt vurderes underveis. I dag er huset gjort fleksibelt, og huser blant annet advokater og utsalgsted for en lokal ølbrygger. Da er det hyggelig å tenke tilbake på at bygget for over 100 år siden var et hotell.

Hvor er faget ditt om 10 år?
Interiørarkitektur er i medvind, og med dagens søkelys på klima og miljø vil interiørarkitekter være en viktig faggruppe inn mot det grønne skiftet. Gjenbruk av eksisterende bygninger vil bli en viktig del av byggenæringen for å nå klimamålene, for her sitter vi med mye fagkunnskap.

Hvor skal NIL være om 10 år?
NIL skal være en mer synlig fagorganisasjon, et kjent kvalitetsstempel i valg av interiørarkitekter og møbeldesignere

Er det noe spesielt du brenner for i faglig sammenheng?
Transformasjonsprosjekter står høyt i kurs hos meg. Der hvor byggets rammer er med å danne identiteten for de som skal bruke bygget videre. Det er en krevende prosess å stå i, men desto mer givende å lande et godt sluttresultat. Jeg er også for at vi som interiørarkitekter må kunne tørre å gi oppdragsgivere råd om å ta modige valg. Spesielt med tanke på dagens utfordring innen klima og miljø.

Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som styremedlem i NIL?
Jeg er opptatt av at vår kompetanse gjøres synlig, hva faget vårt kan bidra med fra skisse- til detaljprosjektering. Jeg ser også frem til samhandling med andre, dyktige interiørarkitekter og møbeldesignere.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL