NIL mener: Arbeidstilsynet og de vanskelige seks kvadratmeterne
Visepresident i NIL Kaja Kosonen Geiran. Foto: Anne Bråtveit

NIL mener: Arbeidstilsynet og de vanskelige seks kvadratmeterne

Arkitektnytt nr. 10/2021
I Arbeidstilsynets arbeidsplassforskrift finnes det en arealnorm for en arbeidsplass: «Hver arbeidsplass bør ha et gulvareal på minst 6 kvadratmeter.» Normen gjelder for alle typer kontorarbeidsplassarealer.

Bestemmelsene i Arbeidsplassforskriften er til beste for arbeidstakerne og skal selvfølgelig tas på alvor. Men arealnormen på 6 kvadratmeter er, slik den håndheves av Arbeidstilsynet, rigid og utdatert i utviklingen av fremtidsrettede arbeidsplasser.

I brukerorganisasjonen er det ofte motstand mot nye arbeidsplasskonsepter. Spesielt for ansatte som skal flytte fra kontorløsninger med enkeltkontorer til åpne kontorløsninger er det mye usikkerhet i forhold til endringene de står foran, noe som er lett å forstå. Arbeidstilsynets arealnorm gir en trygghet i et konkret tall, og blir løftet frem av ansatte som et ufravikelig krav. I stedet for å se på virksomhetens reelle behov og tilpasse planløsningene for kontorlokalene deretter, avspores dermed brukermedvirkningsprosessen.

Forskriftens ordlyd er lett å tolke til at en arbeidsplass kun er utformet med arbeidsbord, -stol og oppbevaring. Dette er også Arbeidstilsynets forvaltningspraksis. Møbleringsplanene må vise stiplet areal på 6 kvadratmeter med de nevnte møblene. Oppdragsgiveres organisasjon har som regel en omforent målsetning om å utvikle arbeidsplasskonsepter som gir mer samhandling og mindre «silotenking». Da er ikke et arbeidsbord, en stol og et skap plassert på 6 kvadratmeter det eneste riktige svaret.

Arbeidstilsynet åpner imidlertid for «mindre avvik som, etter en konkret vurdering, kan tilfredsstille kravene i lov og forskrift». Da må virksomheten vise til kompenserende faktorer. Det oppgis noen konkrete eksempler i forskriften, men mye av vurderingen overlates til saksbehandler. I 2015 påpekte NIL i brev til Arbeidstilsynet at arealnormen ble håndhevet ulikt både på regions- og saksbehandlernivå. Det etterlyses en vilje til å sette seg inn i prosjektets premisser i vurderingen av foreslåtte tiltak. Til tross for at Arbeidstilsynet i sitt svarbrev bemerker at «det arbeides aktivt med å oppnå enhetlig saksbehandling», opplever NIL-medlemmer fremdeles ulik behandling etter hvor saker behandles.

Moderne, fremtidsrettede arbeidsplasskonsepter særpreges av et mangfold av møbleringsløsninger, inkludert arbeidsbord, stol og oppbevaring. Mangfoldige møbleringsløsninger betyr ikke dårligere arbeidsplasser. Arbeidsplassforskriften bør moderniseres i takt med utviklingen innen kontorarbeidsplassløsninger. Dette vil kunne gi større forutsigbarhet både i virksomheters planlegging og det offentliges saksbehandling.

Kaja Kosonen Geiran
Interiørarkitekt MNIL, visepresident i NIL