Helse Bergen HF

NIL-PROFIL: Interiørarkitekt MNIL Ragnheidur Björnsdottir, varamedlem i NILs styre
Foto: Trond Myran Reksten

NIL-PROFIL: Interiørarkitekt MNIL Ragnheidur Björnsdottir, varamedlem i NILs styre

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
– For tiden jobber jeg med flere offentlige prosjekter, de fleste innen undervisningsbygg. Et av prosjektene som tar hovedfokus om dagen, er Slåtthaug ungdomsskole i Bergen. I forbindelse med detaljregulering av ungdomsskolen samarbeider jeg med avdeling for plan, urbanisme og landskap med å gjennomføre brukermedvirkning. Gjennom medvirkningsprosessen kartlegger vi interessenter i området og sørger for at ulike brukergrupper får muligheten til å gi innspill til områdets utvikling. Hovedmålet med medvirkningen er å involvere barn og unge i planarbeidet, og sikre at deres behov blir ivaretatt.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
– Det jeg synes er mest givende med yrket er å jobbe med mennesker. En av grunnene til at jeg ble interiørarkitekt er at jeg alltid har vært interessert i hvordan de fysiske omgivelsene påvirker menneskers hverdag, og hvordan arkitekturen er med på å sette rammer for de livene vi lever. For å skape god og meningsfull arkitektur mener jeg at det er viktig å planlegge med sensitivitet for menneskers ulike preferanser og behov. Derfor synes jeg at det er utrolig spennende å jobbe med brukerinvolvering. Som interiørarkitekt er det viktig for meg å kommunisere med brukerne, slik at vi sammen kan komme frem til gode løsninger som bidrar til å at den arkitektoniske kvaliteten økes.

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
– MakersHub sine prosjekter med grønne, samfunnsnyttige og sosiale mål inspirerer meg i stor grad. Deres arbeidsmetoder og tilnærming til faget fascinerer meg. Jeg liker hvordan de i sine prosjekter arbeider med å løfte og synliggjøre enkelte grupper som er lite representert i arkitekturen. Etter studiet var jeg så heldig å få mulighet til å arbeide frivillig i organisasjonen, hvilket gjorde meg mer bevisst på mitt samfunnsansvar som fagutøver.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
– Jeg har jobbet mest med prosjekter i tidlig fase, men jeg ser frem imot å samarbeide med norske designere og produsenter i fremtidige prosjekter.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
– Jeg er meget glad for at jeg har studiebakgrunn fra to utdanningsinstitusjoner som etter min mening har ulik tilnærming til faget. Høyskolen Kristiania har en mer akademisk og praktisk tilnærming, mens UiB/KMD har en mer eksperimentell og utforskende tilnærming. Det jeg savnet var at interiørarkitektutdannelsen i større grad legger til rette for tverrfaglig samarbeid.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
– Jeg synes det er veldig lærerikt og givende å være aktiv i fagmiljøet. I tillegg til mitt verv som varamedlem i styret er jeg også med i en arbeidsgruppe på vegne av NIL som jobber med hvordan NIL bedre kan ivareta studenter og unge medlemmer. Å være en aktiv del av NIL gir meg mulighet til å bygge gode relasjoner med både studenter og utøvere innen vårt fagmiljø, både lokalt og nasjonalt.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
– Som relativt nyutdannet er det vanskelig å velge ett prosjekt som jeg er mest stolt av, da prosjektene jeg jobber med ennå er i tidlig stadium. Jeg vil derfor fremheve mitt masterprosjekt «Vi er når vi bor». Prosjektet omhandler hvordan våre omgivelser og bosteder understøtter den måten du og jeg er på, den måten vi mennesker er på jorden. Prosjektet belyser hvordan vi mennesker forholder oss til vårt bosted, og hvordan måten vi bor på påvirker vår atferd, emosjonelle tilstand og vår opplevelse av omgivelsene våre.

Prosjektet vant Anne Alnæs’ studentpris 2021 og ble nominert til Statsbygg studentpris for "Fremragende interiørarkitektur" og Design Region Bergens utmerkelse "Årets nykommer".

Hvor er faget ditt om 10 år?
– Jeg håper og tror at faget vårt blir en viktig bidragsyter i arbeidet med å løse globale utfordringer forårsaket av klimaendringer, ressursmangel og en økende urbanisering. Interiørarkitekter vil i større grad arbeide i komplekse tverrfaglige prosjekter.

Hvor skal NIL være om 10 år?
– NIL er en sterk og synlig fagorganisasjon som samarbeider tett med sine søsterorganisasjoner NAL og NLA for å styrke arkitekturprofesjonene og fagene sammen, både lokalt og nasjonalt.

Er det noe spesielt du brenner for i faglig sammenheng?
– Det er mange tema som vekker min faglige interesse, men jeg brenner spesielt for at arkitekturen er inkluderende og at mangfoldet er representert. Som interiørarkitekt jobber jeg stadig med å oppnå økt forståelse for ulike brukerbehov og perspektiver, for å utvikle gode og inkluderende løsninger som bidrar til at fysiske omgivelser kan brukes av flere.

Er det noe spesielt du brenner for i ditt verv som styremedlem i NIL?
– Mitt verv som varamedlem i styret er en ny og ukjent rolle for meg. Jeg har liten erfaring med organisasjonsarbeid i NIL, og jeg ser frem imot å samarbeide videre med mine erfarne og engasjerte styrekollegaer. I mitt verv er jeg opptatt av at NIL skal være en attraktiv organisasjon, som tiltrekker seg nyutdannede og yngre fagutøvere.

Illustrasjon til masteroppgaven "Vi er når vi bor"

Foto av brukermedvirkning i et tidligere studentprosjekt.

NIL mener: Det må skje en endring av kreditering for fremtiden!
Foto: Espen Grønli

NIL mener: Det må skje en endring av kreditering for fremtiden!

Det viser seg gjentatte ganger at interiørarkitekter ikke krediteres for sitt arbeide. Hvorfor er det blitt slik at man hopper over interiørarkitektene når det skal skrytes av et byggeprosjekt? Alle kan glemme seg bort en og annen gang, men dette er en evig gjenganger. Når jeg leser en artikkel om et byggeprosjekt, blir jeg stolt over hva fagfolk sammen klarer å skape. Samtidig søker jeg etter utførende på det enkelte prosjektet. Det kommer klart og tydelig frem både hvem som er gårdeier, utførende entreprenør, arkitekt og tekniske fag, men dessverre «glipper» det ofte hos skribent å fremheve skaperen av løsningene for brukers behov og identitet. Ved prisutdelinger gjentas opplevelsen fra det skrevne ord - de samme fremheves og krediteres, mens interiørarkitekten dessverre ofte utelates. Priser deles ut til gårdeier og arkitekt, men det burde da være klart og tydelig at struktur og helhet i et bygg også inneholder interiørløsningene.

Ja, interiørarkitekten tiltransporteres ofte av leietaker i byggeprosjekter, men deltar også på gårdeiers side. Når interiørarkitekten bistår leietaker tilhører vi ikke byggeprosjektteamet, men likegyldig hvor man sitter ved bordet, så skapes sluttresultatet av det samarbeidet som utføres.
Et ferskt og godt eksempel jeg ønsker å trekke frem i denne saken er Pressens Hus. Prosjektet ble gjennomført med sømløst samarbeid mellom bruker, brukers interiørarkitekt, gårdeier, entreprenør og arkitekt. Prosjektet har vunnet priser, er omtalt en rekke ganger hvor de andre fagene trekkes frem, men dessverre uteblir krediteringen av interiørarkitektene.
Pressens Hus er et av signalprosjektene i NILs årbok INTERIØR & MØBLER 2022, i prosjektpresentasjonen omtales det tverrfaglige samarbeidet på en grundig måte – slik det skal gjøres.
Lanseringen av årboken ble avholdt i kantinen i Pressens Hus 24. august.

At Arkitektnytt i denne utgaven tar opp problemstillingen om manglende kreditering er flott - og gjør at jeg har en forventning til at vi får en endring. Det er et mål for NIL at interiørarkitekter får den plassen man fortjener for det arbeidet som er utført i prosjektene vi er med på - og blir kreditert på lik linje med de andre fagene både i media og ved pristildelinger.

Monica D. Heck
President i NIL
Interiørarkitekt MNIL

GIG i Nasjonalmuseet

GIG i Nasjonalmuseet

Guiden Cathrine Lorange rakk å vise mye interessant i de tre etasjene i løpet av halvannen time. Dette tatt i betraktning museets størrelse. Faktisk det største i Nord-Europa med sine ca. 90 rom og saler. Samlingen består av 6500 utvalgte verk som fyller to etasjer og har et historisk spenn på bortimot 3000 år.
Det tusenårige Baldisholteppet var første stopp, før vi ble guidet videre gjennom montre med keiserlig porselen fra Kina, historiske drakter og 1700-tallets norske glasskunst. 

Deretter kom turen til avdelingen for design og kunsthåndverk, hvor bl.a. møbel og interiørdesign, industridesign og grafisk design kan beskues kronologisk.
I samlingen i annen etasje hvilte vi beina i Edvard Munch-salen, før vi ble geleidet til Lyshallen i tredje etasje, hvor utstillingen ”Jeg kaller det kunst” sto inntil nylig. Her ble arbeider av 147 kunstnere, fra 22 til 79 år, fra hele Norge vist – og diskutert blant kunstinteresserte gjennom hele sommeren.

Omvisningen var både lærerik og inspirerende og åpenbart en” appetittvekker” for førstegangsbesøkerne.

Er du pensjonistmedlem i NIL og ikke medlem i GIG burde du virkelig bli med! Her er faglig påfyll, kaffe og lunsj. For de som ikke vet hva GIG står for, er det Gamle Interiørarkitekters Gruppe. Medlemskap koster kr 500,- pr år.
Vil du bli medlem, send en epost til nil@nil.no

Tekst og foto: Magdalena Eckersberg

Pecha Kucha-innlegg på NILs fagdag 2022. MARKUS LANTTO: Att bygga ett nabolag. Eksperimentboligene på Svartlamon visar vägen.

Pecha Kucha-innlegg på NILs fagdag 2022. MARKUS LANTTO: Att bygga ett nabolag. Eksperimentboligene på Svartlamon visar vägen.

Att bygga ett nabolag. Eksperimentboligene på Svartlamon visar vägen.

Jag vill berätta om hur fem familjer, eller enheter, som bara delvis kände varandra, byggde ett nabolag med stender, gipsplater och filosofiska diskussioner kring bålet där vi eldade upp avkapp och drack kaffe. De fem husen är exakt lika stora men extremt olika varandra, vilket också speglar oss som personer. Och hur denna forskjell mellan oss, parallellt med det gemensamma arbetet att bygga husen, har svetsat oss samman till ett fint nabolag som jag inte skulle vilja byta mot något annat. Jag vill också prata om det visuella, och våra fina problemlösningar som grundar sig i okunskap och brist på erfaring.

markuslantto.com

Pecha Kucha-innlegg på NILs fagdag 2022. MARTE SKOGSTRAND ANDERSEN: Fælledby – En nabolagskomposisjon

Pecha Kucha-innlegg på NILs fagdag 2022. MARTE SKOGSTRAND ANDERSEN: Fælledby – En nabolagskomposisjon

Fælledby – En nabolagskomposisjon

 

Like utenfor sentrum av København forvandler Fælledby en tidligere bossplass til en modell for bærekraftig livsstil. Visjonen for Fælledby er å skape en ny bydel i København, der det gode liv er det bærekraftige liv. Nabolagene er bygget opp rundt fellesskap i mange former, og vil skape levende, aktive byrom og lokalsamfunn. I Fælledby blir man del av et byfelleskap med rike muligheter for å gjøre ting sammen, og man deler ressurser og steder. Det gis plass til at beboerne selv kan påvirke utformingen av fellesarealene, bestemme hva som skal deles, og hvordan fellesarealene blir styrt. Prosjektet er tegnet av Henning Larsen København

henninglarsen.com

Pecha Kucha-innlegg på NILs fagdag 2022. SUSANNE URBAN: Sameiet Cort Piil-smauet 6

Pecha Kucha-innlegg på NILs fagdag 2022. SUSANNE URBAN: Sameiet Cort Piil-smauet 6

Sameiet Cort Piil-smauet 6

Susanne har vært ihuga beboer i sameiet Cort Piil-smauet 6 i over 30 år. Seks leiligheter/ 14-19 personer fra barnehage- til pensjonsalder deler blant annet en magisk hage et glassmellombygg og felles takterrasse. I nabolaget ligger bydelshus, Bildelering, bysykkel og bok-kiosk. Susanne vil fortelle om muligheten boligfelleskapet gir, tankene bak og hvordan et slikt felleskap svinger i bølger.

urbanrabbe.no

Foredrag på NILs fagdag 2022. RUNA KLOCK: Identitet
Foto: Kat Green

Foredrag på NILs fagdag 2022. RUNA KLOCK: Identitet

Identitet

Kva er viktig å ta med og bygge vidare på i framtida, og kva skal vi ikkje ta med? Dette var sentrale spørsmål i tettstadprosjektet Runa Klock MNIL leda i Ørskog kommune i 2018-2020. Lenge har det generiske og globale dominert, og identiteten til mange stader er blitt nesten vekke og dei opplevast stadlause. Gjennom designprosessar og sosiokulturell analyse var målet å avdekke særpreget, omdømme, historia og stadsbileta som fanns og å forstå korleis folk brukar bygda, korleis dei opplever den, kva det autentiske her er, for å sikre at ein fikk med lokal identitet og historie inn i framtida.

runaklock.com

Sider

Abonner på NIL RSS