Telenor Singapore

De nye kontorlokalene til Telenor i Singapore befinner seg nesten 30 etasjer over bakken i Singapores høyeste bygning, Guoco Tower. Kontoret er Telenors knutepunkt i Asia og en felles hub for Singapore, Thailand, Malaysia, Myanmar, Pakistan, India og Bangladesh. Romlaboratoriet utviklet tidlig ideen om det nye kontoret som en by, med alle dens funksjoner og kvaliteter, som et designverktøy.

«Byen» er universell med sin struktur og sitt innhold. En by gir plass til forskjellige mennesker og kulturer –alle med sine individuelle behov. Det å jobbe utfra tanken om kontorlokalene som en by, gav oss en metode for å utvikle en dynamisk arbeidsplass for et mangfold mennesker, kulturer og arbeidsformer.

Med «byen» som konsept har Romlaboratoriet jobbet med å revurdere og utfordre de tradisjonelle løsningene for utforming av arbeidsplassarealer. Med arealbegrensninger i forhold til antall ansatte, startet vi tidlig å utforske –og utfordre Telenor på den ratioen de vanligvis bruker. Ved å bruke kjente vilkår fra byers strukturer har vi utviklet et fleksibelt kontorareal med fokus på mangfold, variasjon i type arbeidsplasser og friheten til å velge hvor –og hvordan du skal sitte å jobbe. Målet er at Telenors kontorer i Singapore skal være en arbeidsplass som er i stand til å imøtekomme fremtidens krav til kontinuerlig utvikling og tilpasning.

De fleste tradisjonelle arbeidsbordene er plassert lengst inne i lokalet, i en sone for mer stille og konsentrert arbeid. Øvrige arbeidsplasser finner man i form av integrerte løsninger for både arbeid alene, og for mer dynamiske prosjektområder. Dette gir en rekke alternativer for aktivitetsbasert arbeid -og bidrar til et mangfold av atmosfærer i ett og samme lokale.

Ingen by uten gater og smug. I arbeidet med planløsningen, var det viktig for oss å tilrettelegge for en infrastruktur som bidrar til at man enkelt kan forflytte seg i lokalene uten å måtte gå gjennom arbeidsplassarealene. Som i byen, har vi også benyttet oss av skiltsystemer og grafisk wayfinding for enkelt å kunne navigere seg i lokalene. De forskjellige områdene i lokalet har fått navn etter steder man finner i –og rundt byen som: «backyard», «park», «uptown», «main square» osv. Utformet i samarbeid med Bleed, er de grafiske motivene, skiltingen og folieringen en integrert del av interiøropplevelsen.

Et viktig fokus i prosjektet var å utnytte alle rom og mellomrom på en funksjonell og innovativ måte. Mellom de store søylene langs hele fasaden oppstår det noen interessante mellomrom, men som viste seg vanskelig å møblere med tradisjonelle arbeidsmøbler. Med vinduer fra gulv til tak og en fantastisk utsikt ut over Singapores skyline, var det viktig for oss at dette skulle være områder som var tilgjengelig for alle. Løsningen er et system i furu kryssfinèr bestående av hyllerom, arbeidsbord, køyesenger, sittebåser, sofaer og plantekasser. Systemer er føyet sammen med spesialdesignede vinkler i fargelakkert, perforert stål. Den faste innredningen mellom søylene bidrar til en tydelig identitet og karakter for Asia-hub’en.

Arbeidet med å utvikle Telenors lokaler i Singapore har utfordret oss i forhold til å tenke annerledes i forhold til valg av materialer og løsninger. Med fokus på lokal forankring, tilgjengelighet og bærekraftighet, benyttet vi blant annet bambus som byggemateriale og i dekor. God kommunikasjon og samarbeid med lokal entreprenør, bidro til et helhetlig prosjekt som utfordrer de tradisjonelle rammene for hva en arbeidsplass kan være.

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Oppdragsgiver

Leilighet Lindern

Eier lette lenge etter en leilighet tilpasset et stramt budsjett og med mulighet for å lage en god planløsning. Målet var å utnytte de få kvadratmetrene godt.

Alle ikke-bærende vegger ble fjernet. Dører ble fjernet og erstattet av skyvedører. Løsningen ble et stort allrom med spisebord på hjul og innredning hengt på vegg for å frigjøre gulvarealet. Skap og hyller, garderober og knagger er spesialtegnet for å utnytte plassen optimalt.

Leiligheten fungerer som et levende lerret og er i stadig endring for en eier som justerer og  tester ut ideèr etter skiftende stemning og årstider. Vegger skifter farger, møbler flytter rundt omkring og ut og inn.

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

DOGA-priser 2017
Foto: Mona Lise Lien

DOGA-priser 2017

Forøvrig var det flere andre medlemmer i NIL som ble tildelt DOGA-priser:

DOGA-merket nykommer: Makers'Hub for De glemte menneskene og rommene (asylmottak)
DOGA-merket for design og arkitektur: Ledsten Arkitektur, Ellen Ledsten (også nominert til Hedersmerket) for Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka
DOGA-merket for design og arkitektur: Anderssen&Voll sammen med Fora Form, for stolserien Camp
DOGA-merket for design og arkitektur: Runa Klock sammen med Fora Form for Root Table

Her er alle mottakerne av DOGA-merket
Gratulerer til alle mottakerne av DOGA-merket for design og arkitektur og DOGA-merket nykommer!
Her kan du lese alle jurykjennelsene. 

European Council of Interior Architects (ECIA), General Assembly 2017 i Pärnu, Estland

Pärnu ligger på «motsatt» side av Estland i forhold til den mer kjente byen Tallinn, noe som medførte en fin biltur på gode veier, fra Tallinn til Pärnu. Pärnu er en tradisjonsrik badeby / kurbadsted med over 350 badehoteller og variert arkitektur. Her bor det i dag omkring 40 000 innbyggere.
Byen ble grunnlagt i 1241 av Den tyske orden. Byen var også medlem av Hansaforbundet og var en viktig isfri havn for Livland. Vi anbefaler en (sommer)tur i området.
Det er alltid interessant og givende å delta på europeiske fagmøter mellom interiørarkitekter. Selv om landene og markedene er forskjellige, er det forbausende hvor sammenfallende utfordringene er.

Solnedgang over stranden i Pärnu. I forgrunnen ses hotellet hvor ECIA hadde sitt møte, Rannahotell Pärnu info@rannahotell.ee

Regulering av profesjonen

Årets General Assembly var fokusert omkring de ulike lands status i forhold til regulering av interiørarkitekters utøvelse av faget. Styret i ECIA hadde samlet inn data fra alle medlemslandene og gjort svært interessante sammenstillinger. Blant medlemslandene er det helt tydelig at vi har hele spekteret representert. Fra Tyskland som eksempel på det full-regulerte landet, til deres naboland Østerrike som er i motsatt posisjon.

Det er lett å tro at full-regulerte land er de flinkeste i klassen, men dette trenger ikke være tilfelle. De er best på regulering, men vi har ikke analyser av hvilke effekter dette har for fagutøverne. Hvilke muligheter og hvilke begrensninger møter man ved sterkt regulerte forhold? Dette er spørsmål vi håper å få mer innsikt i.

Data som ble samlet inn fra NIL / Norge, viste at vi som fagutøvere i vårt land har relativt lav score på regulerte forhold. Vi har ikke beskyttet tittel, og per i dag er det vanskelig for interiørarkitekter å være ansvarlig søker i byggeprosjekter. Det kan være interessant å se nærmere på sammenhengen mellom disse to forholdene.

Kanskje hadde det vært enklere å etterspørre riktig kvalifikasjon til riktig rolle/ prosjekt, om yrket hadde en sterkere grad av regulering? Kunne det være en rangering med A-, B- og C-interiørarkitekter, slik de etablerte for 4 år siden i Sveits?

I vårt arbeid med synliggjøring av faget kan denne diskusjonen bringe mange aktuelle temaer opp i dagen. Et eksempel er spørsmålet om sikkerhet og helse i interiører. Vi i NIL er opptatt av at interiørarkitektur skal være helsebringende og at den ivaretar menneskers sikkerhet. Vi mener at nettopp dette skiller den profesjonelle interiørarkitekten fra dekoratøren. Dette er argumenter som taler for regulering av yrket, eller tittelbeskyttelse.

Nytt medlem fra Tyskland, fellesorganisasjon for tyske arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter

Fra Tyskland som har gjennomregulerte forhold og beskyttet tittel for interiørarkitekter, hadde ECIA mottatt søknad om fullverdig medlemskap fra fellesorganisasjonen, Bundesarchitektenkammer (BAK) for tyske arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. Med stort flertall ble BAK tatt opp som fullverdig medlem, i tillegg til Tysklands egen interesseorganisasjon for interiørarkitekter, Bund Deutscher Innenarchitekten (BDIA). Tyskland er som følge av dette det eneste landet med to stemmer i ECIA. BAK kan bidra med verdifulle ressurser inn i ECIA, i tillegg til å ha et kontor i Brussel. Som fullverdig medlem vil de også bidra med ca. € 12 000 i medlemskontingent per år.

Andre poster på agendaen

I tillegg til vanlige poster på dagsorden som gjennomgang av regnskap for foregående år, budsjett for inneværende og neste år, samt valg av styre, var det en post som belyste utdanningssituasjonen i Europa, og en post hvor hvert medlemsland presenterte de viktigste profesjonelle sakene og aktivitetene fra siste år. Mange land, i likhet med NIL i Norge, har stort fokus på arbeid mot myndigheter for posisjoneringen av faget. I den sammenheng ser vi hvor verdifullt vårt medlemskap i ECIA er, og at vi kan ta lærdom av andre lands prosesser.

Vi i NIL fokuserte i vår presentasjon på:

  • Samarbeidsprosjektet for én felles arkitektorganisasjon som ble avsluttet i mars 2016, og hvordan vi har bygget videre på grunnlaget for samarbeid med NAL og NLA som ble lagt gjennom prosessen.
  • Prosessen rundt «Nye NIL» som har foregått siden mars 2016 – og ny Strategi og Handlingsplan 2017-2019 som ble godkjent på Landsmøte i april 2017. Hovedpunktene ble gjennomgått:

- Kommunikasjon, intern og ekstern
- Aktivitet, både sentralt og lokalt
- Kompetanseheving
- NILs årbok, prosess og bruk – samt registrering og tilgjengeliggjøring av innholdet i NILs årbøker 1988-2016 med støtte fra Norsk Kulturråd. Den siste informasjonen ble møtt med applaus.

Samarbeid

Europa oppleves stadig nærmere geografisk, avstandene av korte både i distanse og yrkesmessig, og det er nærliggende å tenke at denne utviklingen vil fortsette i uforminsket hastighet. Det er derfor viktigere enn noen gang å delta aktivt i det europeiske samarbeidet, for å styrke profesjonens posisjon hjemme og ute.

Les også den redaksjonelle artikkelen fra Arkitektnytt nr 08/2017 om feiringen av ECIAs 25-årsjubileum som ble feiret samme helg i Estland. Den belyser blant annet samarbeidet mellom medlemslandene i ECIA.
Former framtida sammen

 

Torunn Petersen
President i NIL

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

 

NIL mener: Design, verdiskaping, miljø og etikk

NIL mener: Design, verdiskaping, miljø og etikk

Design er i dag igjen en reel eksportvare for Skandinavia. Denne tendensen må vi som land og ferdigvareprodusent ta tak i, fordi det er her den virkelige muligheten for stor verdiskaping ligger.

Gjennom design og hjemlig produksjon vil vi kunne oppnå en reel verdiskaping som er hundre ganger større enn ved kun å eksportere designen.

For å underbygge et slikt mål, må vi vekk fra en ensidig holdning om at pris er den viktigste drivkraften for våre valg i kjøp og salg. Et produkts helhetlige kvalitet, livssyklus og miljømessige og sosiale avtrykk bør i større grad danne utgangspunktet for en verdisetting i våre valg.

I dag ser vi også at mye av kostnadene til produktene ligger i at de går gjennom svært mange salgsledd som skal ha sin del av kaka. I de fleste produkter i dag genereres 90% av kostnadene i forflytningen fra produsent til forbruker.
Hvordan er dette mulig? Jo, fordi mye av dagens produksjon skjer i lavkostland hvor man utnytter det faktum at lønninger og levekår ligger langt under det vi har i den vestlige verden. Mens de mellomliggende omsetningsleddene tar fortjenesten og øker kostnaden for forbrukerne. Enkelt sagt, så skor vi oss på at det er mennesker som ikke har tilgang til de samme mulighetene og rettighetene som oss…… Er dette riktig - og er vi stolte av det?

Hva med å tenke at vi bør dele denne kaka litt mer broderlig? Dette kan gjøres ved at vi etablerer en kortere vei mellom produsent og forbruker, og at det bør være mer verdiskaping gjennom produksjon og forbruk i et likeverdig marked. Med likeverdig marked mener jeg produksjon og verdiskaping som ikke skjer på bekostning av likeverd mellom mennesker og et bærekraftig miljø. Vi vil da i større grad klare å fordele verdiskapingen på de som har bidratt.

Hvis vi etablerer en slik holdning, vil også forutsetningene for en betydelig hjemlig ferdigvareindustri være mulig. Ved at vi sper på med våre krav til kvalitet og miljø, og en real dose med nordisk kultur og levesett, er alle muligheter som en nasjon med et mangfold av designdrevet ferdigvareproduksjon innen møbel og interiør tilstede.

Fredrik Torsteinsen
Styremedlem i NIL, møbeldesigner MNIL

Sider

Abonner på NIL RSS