European Council of Interior Architects (ECIA), General Assembly 2017 i Pärnu, Estland

Pärnu ligger på «motsatt» side av Estland i forhold til den mer kjente byen Tallinn, noe som medførte en fin biltur på gode veier, fra Tallinn til Pärnu. Pärnu er en tradisjonsrik badeby / kurbadsted med over 350 badehoteller og variert arkitektur. Her bor det i dag omkring 40 000 innbyggere.
Byen ble grunnlagt i 1241 av Den tyske orden. Byen var også medlem av Hansaforbundet og var en viktig isfri havn for Livland. Vi anbefaler en (sommer)tur i området.
Det er alltid interessant og givende å delta på europeiske fagmøter mellom interiørarkitekter. Selv om landene og markedene er forskjellige, er det forbausende hvor sammenfallende utfordringene er.

Solnedgang over stranden i Pärnu. I forgrunnen ses hotellet hvor ECIA hadde sitt møte, Rannahotell Pärnu info@rannahotell.ee

Regulering av profesjonen

Årets General Assembly var fokusert omkring de ulike lands status i forhold til regulering av interiørarkitekters utøvelse av faget. Styret i ECIA hadde samlet inn data fra alle medlemslandene og gjort svært interessante sammenstillinger. Blant medlemslandene er det helt tydelig at vi har hele spekteret representert. Fra Tyskland som eksempel på det full-regulerte landet, til deres naboland Østerrike som er i motsatt posisjon.

Det er lett å tro at full-regulerte land er de flinkeste i klassen, men dette trenger ikke være tilfelle. De er best på regulering, men vi har ikke analyser av hvilke effekter dette har for fagutøverne. Hvilke muligheter og hvilke begrensninger møter man ved sterkt regulerte forhold? Dette er spørsmål vi håper å få mer innsikt i.

Data som ble samlet inn fra NIL / Norge, viste at vi som fagutøvere i vårt land har relativt lav score på regulerte forhold. Vi har ikke beskyttet tittel, og per i dag er det vanskelig for interiørarkitekter å være ansvarlig søker i byggeprosjekter. Det kan være interessant å se nærmere på sammenhengen mellom disse to forholdene.

Kanskje hadde det vært enklere å etterspørre riktig kvalifikasjon til riktig rolle/ prosjekt, om yrket hadde en sterkere grad av regulering? Kunne det være en rangering med A-, B- og C-interiørarkitekter, slik de etablerte for 4 år siden i Sveits?

I vårt arbeid med synliggjøring av faget kan denne diskusjonen bringe mange aktuelle temaer opp i dagen. Et eksempel er spørsmålet om sikkerhet og helse i interiører. Vi i NIL er opptatt av at interiørarkitektur skal være helsebringende og at den ivaretar menneskers sikkerhet. Vi mener at nettopp dette skiller den profesjonelle interiørarkitekten fra dekoratøren. Dette er argumenter som taler for regulering av yrket, eller tittelbeskyttelse.

Nytt medlem fra Tyskland, fellesorganisasjon for tyske arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter

Fra Tyskland som har gjennomregulerte forhold og beskyttet tittel for interiørarkitekter, hadde ECIA mottatt søknad om fullverdig medlemskap fra fellesorganisasjonen, Bundesarchitektenkammer (BAK) for tyske arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. Med stort flertall ble BAK tatt opp som fullverdig medlem, i tillegg til Tysklands egen interesseorganisasjon for interiørarkitekter, Bund Deutscher Innenarchitekten (BDIA). Tyskland er som følge av dette det eneste landet med to stemmer i ECIA. BAK kan bidra med verdifulle ressurser inn i ECIA, i tillegg til å ha et kontor i Brussel. Som fullverdig medlem vil de også bidra med ca. € 12 000 i medlemskontingent per år.

Andre poster på agendaen

I tillegg til vanlige poster på dagsorden som gjennomgang av regnskap for foregående år, budsjett for inneværende og neste år, samt valg av styre, var det en post som belyste utdanningssituasjonen i Europa, og en post hvor hvert medlemsland presenterte de viktigste profesjonelle sakene og aktivitetene fra siste år. Mange land, i likhet med NIL i Norge, har stort fokus på arbeid mot myndigheter for posisjoneringen av faget. I den sammenheng ser vi hvor verdifullt vårt medlemskap i ECIA er, og at vi kan ta lærdom av andre lands prosesser.

Vi i NIL fokuserte i vår presentasjon på:

  • Samarbeidsprosjektet for én felles arkitektorganisasjon som ble avsluttet i mars 2016, og hvordan vi har bygget videre på grunnlaget for samarbeid med NAL og NLA som ble lagt gjennom prosessen.
  • Prosessen rundt «Nye NIL» som har foregått siden mars 2016 – og ny Strategi og Handlingsplan 2017-2019 som ble godkjent på Landsmøte i april 2017. Hovedpunktene ble gjennomgått:

- Kommunikasjon, intern og ekstern
- Aktivitet, både sentralt og lokalt
- Kompetanseheving
- NILs årbok, prosess og bruk – samt registrering og tilgjengeliggjøring av innholdet i NILs årbøker 1988-2016 med støtte fra Norsk Kulturråd. Den siste informasjonen ble møtt med applaus.

Samarbeid

Europa oppleves stadig nærmere geografisk, avstandene av korte både i distanse og yrkesmessig, og det er nærliggende å tenke at denne utviklingen vil fortsette i uforminsket hastighet. Det er derfor viktigere enn noen gang å delta aktivt i det europeiske samarbeidet, for å styrke profesjonens posisjon hjemme og ute.

Les også den redaksjonelle artikkelen fra Arkitektnytt nr 08/2017 om feiringen av ECIAs 25-årsjubileum som ble feiret samme helg i Estland. Den belyser blant annet samarbeidet mellom medlemslandene i ECIA.
Former framtida sammen

 

Torunn Petersen
President i NIL

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

 

NIL mener: Design, verdiskaping, miljø og etikk

NIL mener: Design, verdiskaping, miljø og etikk

Design er i dag igjen en reel eksportvare for Skandinavia. Denne tendensen må vi som land og ferdigvareprodusent ta tak i, fordi det er her den virkelige muligheten for stor verdiskaping ligger.

Gjennom design og hjemlig produksjon vil vi kunne oppnå en reel verdiskaping som er hundre ganger større enn ved kun å eksportere designen.

For å underbygge et slikt mål, må vi vekk fra en ensidig holdning om at pris er den viktigste drivkraften for våre valg i kjøp og salg. Et produkts helhetlige kvalitet, livssyklus og miljømessige og sosiale avtrykk bør i større grad danne utgangspunktet for en verdisetting i våre valg.

I dag ser vi også at mye av kostnadene til produktene ligger i at de går gjennom svært mange salgsledd som skal ha sin del av kaka. I de fleste produkter i dag genereres 90% av kostnadene i forflytningen fra produsent til forbruker.
Hvordan er dette mulig? Jo, fordi mye av dagens produksjon skjer i lavkostland hvor man utnytter det faktum at lønninger og levekår ligger langt under det vi har i den vestlige verden. Mens de mellomliggende omsetningsleddene tar fortjenesten og øker kostnaden for forbrukerne. Enkelt sagt, så skor vi oss på at det er mennesker som ikke har tilgang til de samme mulighetene og rettighetene som oss…… Er dette riktig - og er vi stolte av det?

Hva med å tenke at vi bør dele denne kaka litt mer broderlig? Dette kan gjøres ved at vi etablerer en kortere vei mellom produsent og forbruker, og at det bør være mer verdiskaping gjennom produksjon og forbruk i et likeverdig marked. Med likeverdig marked mener jeg produksjon og verdiskaping som ikke skjer på bekostning av likeverd mellom mennesker og et bærekraftig miljø. Vi vil da i større grad klare å fordele verdiskapingen på de som har bidratt.

Hvis vi etablerer en slik holdning, vil også forutsetningene for en betydelig hjemlig ferdigvareindustri være mulig. Ved at vi sper på med våre krav til kvalitet og miljø, og en real dose med nordisk kultur og levesett, er alle muligheter som en nasjon med et mangfold av designdrevet ferdigvareproduksjon innen møbel og interiør tilstede.

Fredrik Torsteinsen
Styremedlem i NIL, møbeldesigner MNIL

Renaa X-Press Sølvberget

I Stavanger Kulturhus, Sølvberget, tegnet av Lund & Slaatto, har Romlaboratoriet bistått kokken Sven Erik Renaa med interiørene til sitt restaurantkonsept Renaa Xpress. Arbeidet har bestått av konseptutvikling, planløsning, spesialdesign av fast innredning og belysning, material –og overflatebehandling. 

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Oppdragsgiver

Telenor User Experience

Revitalisering av eksisterende kontorareal i Telenors hovedkontor på Fornebu.

Telenor User Experience er Telenors designavdeling og holder til i Telenors hovedkontor på Fornebu. Avdelingen ønsket en oppgradering av arbeidsplassarealene som var bedre tilrettelagt for deres kreative arbeidsform, og som samtidig kunne gjenspeile deres kjerneområde- design- ovenfor besøkende og kunder. Med fokus på dette ble det utarbeidet nye prinsipper for planløsning og møblering samt en oppgradering av farge og materialpaletten.

Avdelingen hadde behov for flere kreative arbeidssoner for samhandling som skulle inneholde skrive- og visningsflater på vegg.  Sonen skulle reflektere avdelingens virksomhet og arbeide med design, og skille seg litt fra øvrige arbeidsplassarealer hos Telenor uten å fremstå som fremmed i en større sammenheng. Prosjektet ble utviklet i samarbeide med en brukergruppe fra UX som spesifiserte behov og ønsker for nytt areal og med Telenor Eiendom, som forvalter av bygningsmassen.

Det er utført mindre justeringer på veggplasseringer, og enkelte vegger måtte rives for å gi plass til nye åpne og kreative samarbeidssoner. Veggfarger er justert men følger prinsipp som gjelder for hele bygningsmassen på Telenor, hvor ulike bygningsvolum er delt inn i fargesoner. Tidligere skarpe grønne vegger er tonet ned til en roligere og mere dempet valør. Grunnbelysning er beholdt, med supplering av belysning i enkelte soner. Møbler er en kombinasjon av gjenbruk og nye møbler.  Løsningen er tilrettelagt for fleksibel bruk og med mulighet for å skjerme av  et stort åpent areal til flere mindre soner. Arbeidsplassene er lagt til innerste del av arealet etter " ringer i vann prinsippet " med høyest aktivitet ved adkomst til arealet.

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Oppdragsgiver

Statkraft Trondheim

I det nyoppførte bygget Stålgården Nord i Trondheim, har Romlaboratoriet bistått Statkraft med planløsning, innplassering, interiørkonsept, samt fast –og løs innredning i to av byggets etasjer. Vi har gjennom hele prosessen hatt tett dialog med arkitekten av bygget, ARC, entreprenører og oppdragsgiver i utviklingen av løsninger. Bygget ble tildelt eiendomsprisen 2015.

Med utgangspunkt i arbeidsplassmodellen vi tidligere utviklet for Statkraft, har vi videreutviklet denne, samt revitalisert og utfordret interiørkonseptet til et nytt –og stedstilpasset uttrykk for Trondheimskontoret. I det åpne landskapet har vi utformet stedstilpassede kjerner som anerkjenner den eksisterende arkitekturen, og som rommer funksjoner som stillerom, mindre møterom, uformelle møteplasser, sosiale soner, kopi, print og miljøstasjoner. I de ellers nøytrale og lyse omgivelsene, bidrar kjernene til spennende kontraster med sine forskjellige farger og møbler.

Kjernene er hovedsakelig i glass for å sikre transparens i landskapet og innslipp av dagslys innover i lokalet. Spesialtegnede eiketrespiler sørger for avskjerming uten å stenge av rommene helt, hvorav noen er montert med skinnesystem for å kunne skjerme etter behov. Spilene med sine vertikale linjer, bidrar også til et interessant interiørlandskap med variasjon.

Den plassbygde innredningen er skreddersydd kjernen og man kan nesten si at kjernen er formet rundt funksjonene –og innholdet vi disponerte. Sittebenker og nisjer forsterker den stedlige egenarten og bidrar til maksimal utnyttelse av arealene. Kjernen er utformet med gjennomgående passasjer som bidrar til god tilgjengelighet, flyt i gangsoner og optimale lysinnslipp fra fasade og inn mot den gjennomgående lysgården og atriet i midten av bygget. Formmessig svarer kjernen på den eksisterende arkitekturen, samtidig som den er et resultat av innholdet den skal romme. Den er utviklet både innenfra og ut –og utenfra og inn.

Alle te-kjøkken er spesialtegnet hvor størst fokus ble lagt i mottaksarealet, som er det første møtet med Statkraft i bygget. Den gjenkjennelige blå fargen er transformert til en mørkere utgave og er en fin kontrast til fargerike detaljer. Fokus på lyd og akustikk har vært førende gjennom hele prosessen. Utfordringene med det åpne kontorlandskapet var vi godt kjent med, og dette var bidragsytende for våre valg av materialer, utformingen av disse og plassering av funksjoner. I mottaksarealet fikk vi  skreddersydd akustiske himlingselementer bestående av laminerte trelameller hvor det er montert overskuddsfilt på ene siden. Dette skaper en interessant effekt, og himlingen endrer uttrykk avhengig av hvilken retning i korridoren du ankommer området fra.

Materialholdningen er basert på arkitekturen med eksponert betong og eik. Vi har hatt fokus på naturlige og robuste materialer, og har utviklet konseptet med formål å tilføre varme og materialitet til et ellers rent og enkelt kontorlandskap. Sterke farger understreker funksjonene, bidrar til at man enkelt kan orientere seg, og gir liv til interiørene innenfor et kontrollert rammeverk og med tydelig disponering. Nyanser av blått, grønt og rosa i kombinasjon med lyse vegger, treverk og betong bidrar til en avstemt romopplevelse –som samtidig sparker litt fra seg. Fargerikdommen er konsentrert til rom i kjernen, sosiale soner og lukkede møterom.

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

Erlandstuveien

Revitalisering av eksisterende bolig og nytt tilbygg.

Romlaboratoriet ble kontaktet av en småbarnsfamilie som nylig hadde flyttet fra sentrum til Holtet Hageby i Oslo. I en firemannsbolig disponerte de halve 1. etasje, samt halve kjelleretasjen. Med en idyllisk liten hage, var den gamle arbeiderboligen et supert utgangspunkt for å etablere seg med barn. Allikevel, med små flater i hver etasje -og en planløsning som gjorde det vanskelig å oppnå de fleksible rommene for felles aktiviteter, ønsket familien å se på mulighetene for å etablere et lite tilbygg i hagen. I det eksisterende bygget ble det endret noe på planløsningen for å skape en mer praktisk plan og bedre flyt. Kjøkkenet ble flyttet ut i stuen, og ny dagligstue ble etablert som en overgang mellom eksisterende bygg og nytt tilbygg. Kjøkkeninnredningen ble tegnet og produsert av møbelsnekker, og er skreddersydd behov for oppbevaring og ny plassering. En øy bidrar til å skape en tydelig kjøkkensone, uten å stenge av rommet. Mellom kjøkken og spisestue er det etablert en ny peis med innsats for mer effektiv oppvarming. Plasseringen gjør at den er synlig også fra dagligstuen.

Tilbygget på 30 m2 er plassert slik at det oppstår et atrium mellom det nye og eksisterende. Forbindelsen er en glassgang gjennom tidligere vindusåpning -og en kort trapp ned i tilbygget. Tilbygget består av to sammenhengende bokser -hvor barna har fått hvert sitt rom. Hemsen over rommene er perfekt for overnatting, og er et rom i rommet hvor man kan trekke seg litt tilbake og titte ut på himmelen gjennom takvinduene. Gangen utenfor er smal, men en lang rekke vinduer og skyvedører i glass, bidrar til at grensen mellom ute og inne nesten opphører. En plassbygget hylle bidrar til godt med integrert oppbevaring, samt en dekorativ utstillingsplass for leker og «barnekunst». Innvendig er tilbygget kledd med smale bord av hvitoljet osp som gjør rommet lyst og lunt. Plasseringen av tilbygg på tomt, og i forhold til eksisterende bygg, bidrar god visuell kontakt og dialog mellom kjøkken/spisestue og barnerommene, samtidig som det private ivaretas.

Kategorier

Prosjektleder

Sider

Abonner på NIL RSS