Vi endte med å omdanne Torvgaten til Arkitekturgata. Hensikten var å sette arkitektur og design på kartet og vise hvilken rolle arkitektur og design kan spille i omstillingen av Norge ved å synliggjøre verdien av god arkitektur og design i praksis.

I Torvgaten ligger Lilandgården, ett av byggene i prosjektet "Levende lokaler". Arendal kommune ønsket seg profesjonell bistand til å finne løsninger for Lilandgården, som både skulle fungere under Arendalsuka og i ettertid.

Agdergruppen i NIL påtok seg dugnadsoppdraget med å gjøre de tomme lokalene om til velfungerende lokaler - på lavbudsjett. Løsningene som ble presentert for de ansvarlige for "Levende lokaler / Med hjerte for Arendal" ble mottatt med stor glede og satt ut i livet av lokalgruppen i NIL med god støtte fra lokale leverandører.

I Lilandgården var det under Arendalsuka utstillingen "Levende lokaler", møteplasser, en scene og sitteplasser for tilhørere, og et sted å trekke seg tilbake når behovet meldte seg.
Etter Arendalsuka videreføres plan- og møbleringsløsningene til glede for de lokale prosjektene.
NIL takker Agdergruppen for deres innsats i Lilandgården og håper det lokale samarbeidet med Arendal Kommune fortsetter.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Vi vet det egentlig alle sammen. Ønsker du forandring, må du gjøre endringer i handlingsmønsteret. Det er menneskelig å holde fast ved det trygge, det vi kjenner. «Man vet hva man har, men ikke hva man får.» Hørt det og følt det før?

Derfor vil vi gi honnør til Statsbygg som tør å utfordre sine egne prosesser. Tross motstand både intern og eksternt fortsetter de arbeidet for nye rammeavtaler som sprenger det vante tankemønsteret og de kjente samarbeidsformene.
Fredag 31. august 2018 blir antakelig en milepæl i Statsbygg og samarbeidspartneres tidsregning. Da ble dialogkonferansen om «en konkurranse om nye rammeavtaler for innovative tjenester knyttet til arbeidsplassutvikling og effektivisering av statens areal- og ressursbruk» avholdt.

Statsbygg utfordrer arkitektbransjen til å bidra med nytenkning og effektivisering i arbeidet med prosjekter fremover. Hovedutfordringen for Statsbygg er at de må tenke nytt for å levere mer effektive løsninger med høyere kvalitet, til en lavere kostnad. Spørsmålet er hvordan arkitektprofesjonene kan bidra i dette arbeidet.

NIL har jobbet målrettet i mange år for å oppnå at interiørarkitektenes kompetanse skal bli benyttet optimalt i offentlige prosjekter. På samme måte som mange private oppdragsgivere allerede har gjort lenge. Vi ble derfor invitert av Statsbygg som en av innlederne til dialogkonferansen.

Så blir det opp til medlemmene å være frempå og ta utfordringene og mulighetene som ligger i å ta ansvar for å samle og lede tverrfaglige team som besitter nødvendig kompetanse innen endringsledelse, tjenestedesign, arbeidsplassutforming og andre påkrevde områder.

Torunn Petersen
President i NIL og interiørarkitekt MNIL®

På grunn av synsing om interiørarkitektenes teoretiske kompetanse, i stedet for en kvalifisert vurdering av studieplanenes innhold, blir alle søknader om sentral godkjenning avslått. Kampen for en rettferdig behandling av interiørarkitekter er en kamp NIL ikke gir seg på, vi krever likebehandling av alle arkitekturdisiplinene.

Saken er på en måte komplisert, men egentlig ganske enkel. For å få sentral godkjenning må man tilfredsstille både krav om teoretisk kompetanse og ha relevant erfaring i forhold til prosjektet man søker godkjenning for. Ved å få sin teoretiske kompetanse underkjent, utestenges man fra å ta ansvar for egne arbeider. Ofte gjør man hele jobben, for så å betale andre for å signere byggesøknaden.

På grunn av endringer i lovverket 1. januar 2016, som var initiert av myndighetene for å sikre seriøsitet i byggenæringen, og at lokal godkjenning i byggesak (som de fleste av NILs medlemmer jobbet med) forsvant, søkte interiørarkitektene fra januar 2016 om sentral godkjenning. Problemet oppsto da samtlige fikk avslag.

Medlemmer som hadde mottatt avslag på sentral godkjenning kontaktet NIL for å få hjelp til å nå frem ovenfor Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Vår arbeidshypotese var at DiBK hadde feil eller mangelfull informasjon, og vi jobbet derfor målrettet for å få klare svar fra DiBK på hva som var problemet. Etter et halvt år fikk vi endelig svar: Så langt har vi vurdert studiet interiørarkitektur (bachelor eller høyere) til ikke å være tilstrekkelig relevant til å kvalifisere for sentral godkjenning for prosjektering av arkitektur.

Det ble ikke pekt konkret på hva som er mangelfullt i studieplanene. NIL fikk dermed sin hypotese om mangelfull eller manglende informasjon bekreftet. NIL sendte DiBK kontaktinfo til de fagansvarlige for masterstudiene ved høgskolene til saksbehandleren i DiBK - som bekreftet at de skulle kontakte høgskolene.

I slutten august 2016 fikk vi bekreftet at DiBK ikke hadde fulgt opp høgskolene. 

NIL sendte en formell henvendelse til Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB)/i dag Universitet i Bergen, KMD – og til Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) hvor vi redegjorde for problemstillingen og ba høgskolene beskrive /dokumentere det nivået utdanningen har innen:

• arkitekturprosjektering med arkitektonisk utforming
• konstruksjonssikkerhet
• sikkerhet ved brann
• planløsning
• miljø og helse
• bygningsfysikk
• energi og lydforhold

Videre ble høgskolene bedt om også å se på utdanningens innhold i forhold til innholdet i Byggteknisk forskrift, TEK10. I Byggesaksforskriften SAK10 §11-2 og §11-3 vises krav til utdanning og innhold.

Det var en stor oppgave NIL som faginteresseorganisasjon for masterutdannede interiørarkitekter ba utdanningsinstitusjonene å gjøre. Høgskolene så viktigheten av arbeidet og nedsatte arbeidsgrupper som jobbet frem beskrivelser og dokumentasjon.

I oktober 2017 fikk NIL et møte med DiBK ved direktør for sentral godkjenning, Steinar Andersen.
DiBK bestemmer seg for å igangsette et prosjekt i eksternt fagmiljø for å vurdere innholdet i studieplanene, fordi det er viktig at uhildede og kompetente øyne ser på utdannelsen opp mot Plan- og bygningsloven / lover, regler og forskrifter. Måle innholdet i studiene opp mot disse.
Prosjektet rapporterer til Steinar Andersen. DiBK vil forholde seg til det prosjektet anbefaler.
(Fra møtereferatet.)

I desember 2017 begynte Rådgivningsfirmaet Analyse & Strategi på oppdraget som var definert av DiBK. I februar 2018 var rapporten klar.

15. mars 2018 er det møte mellom DiBK, Analyse & Strategi og NIL hvor rapporten og konklusjonen blir gjennomgått. Konklusjonene er positive.
NIL blir bedt om å holde på informasjonen til over påske, da DiBK ønsker å informere andre aktører.

5. april 2018 får NIL positivt svar på vårt spørsmål om interiørarkitekter med diplom eller hovedfag faller inn under rapporten og konklusjonen som gjelder master, svaret er positivt: Diplom/hovedoppgave vil også bli godkjent. (Se rapporten 8 OPPSUMMERING – ANBEFALING)

7. april 2018 på NILs landsmøte i Trondheim presenterer direktør for sentral godkjenning i DiBK, Steinar Andersen, rapporten og konklusjonen.
NIL feirer sammen med medlemmene at to års lang kamp endelig har ført frem.

Etter NILs landsmøte 7. april 2018
Så begynner neste omgang i det som begynner å minne om en farse som følge av innsigelser som går på at DiBK har skaffet seg et for svakt beslutningsunderlag. Og at Rapporten har kun vurdert deler av kvalifikasjonskravene som stilles til arkitekturprosjektering, og ikke vurdert i hvilken grad interiørarkitekten har relevant og tilstrekkelig utdannelse innen de sentrale delene av godkjenningsområdet, arkitektonisk utforming innbefattet temaer som kontekstuell tilnærming og tomteanalyser, hele bygg eller bygningsmiljøer, planløsning, miljø og helse, energi og lydforhold og klimaskall.

13. april 2018 ringer direktør i DiBK, Morten Lie til NIL og informerer om at de omgjør beslutningen som er formidlet til NIL.

NIL sender henvendelse til statsråd Monica Mæland i KMD og ber departementet gripe inn i saksbehandlingen.

18. april 2018 har NIL møte med direktør i DiBK, Morten Lie. Frustrasjonsnivået og temperaturen er høy, men noen ganger er det nødvendig å gi uttrykk for usensurerte reaksjoner.

2. mai 2018 mottar NIL svar fra statsråd Monica Mæland, KMD som svarer at saken er lei, at DiBK har beklaget, og ber NIL fortsette dialogen med Direktoratet for byggkvalitet siden de er gitt ansvaret for å forvalte den sentrale godkjenningsordningen innenfor de rammer som regelverket stiller opp.

29. mai 2018 er det nytt møte mellom direktør i DiBK, Morten Lie og NIL. Lie informerer om en handlingsplan på fire punkter som de skal gjennomføre, herunder en sammenstilling av informasjon om utdanningene opp mot hele godkjenningsområdet. Denne sammenstillingen skal gjøres både for utdanningsløpet for interiørarkitekter ved KHiO og UiB/KMD - og for arkitekter ved AHO, BAS og NTNU.
Arbeidet skal være klart senest i august.

NIL imøteser utfallet av DiBKs interne sammenstilling og vurdering av studieplanenes innhold opp mot lover og forskrifter, og håper at interiørarkitekter med mastergrad, hovedfag eller diplom snart kan søke om sentral godkjenning – og ta ansvar for eget arbeid.
For mer utfyllende informasjon, se nil.no

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Et treffende sitat fra en karakter som spilles av komiker Kevin Vågenes i en promotion-video for et nytt kontorprosjekt i Oslo. Det er lett å nikke gjenkjennende til komikken i dette. Alle vil jo gjerne se forbedringer, men mange vil helst ikke bli berørt av endringer selv. Det er jo de andre som bør endre seg for at ting skal bli bedre.

Fremtidens kontor er fortsatt et hett tema, og det sitter mange på begge sider av barrikadene. Statsbygg har også satt sine mål for både arealbruk og aktivitetsstyrt innredning, og de møter motstand. Og skal vi tro på presseomtalen så møter de uvanlig sterk motstand. Det er nesten så en må spørre seg om det finnes menneskelige forskjeller på ansatte i statlig og privat sektor.

Men nei, det tror vi ikke noe på. Det er imidlertid forskjell på prosesser. Er det foreslått endringer i arbeidslivets fysiske rammer, så trenger alle å bli med stegvis på reisen. Denne prosessen tar tid, og den må styres av de aller beste på området, nemlig interiørarkitekten.

Vi som er interiørarkitekter, har erfaringen med å se brukerens behov i de fysiske omgivelsene, og vet best hvordan innredningene bør utformes for å støtte opp om de kravene som stilles. Vi vet at dette er tidkrevende prosesser, og har spesielt fokus på at brukerne skal få føle eierskap til nye løsninger. På denne måten vil brukerne selv se hvilke muligheter en forandring kan gi.

Vi skal hjelpe brukerne å finne sin form i fremtidens kontor, og vi skal bidra til å finne brukermot!

Torunn Petersen
President i NIL, interiørarkitekt MNIL®