Forundringen var stor da vi oppdaget at de tre nasjonale museene med ansvar for å samle, forvalte og formidle design: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, KODE og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, ikke har midler til innkjøp av design, men rikelig med midler til innkjøp av kunsthåndverk.

Hvorfor er det slik? Og – er det en villet utvikling?

I dag finnes det ingen øremerkede midler til designinnkjøp hos de nevnte tre nasjonale museene. Selv om museenes ansvar for fagområdene design og kunsthåndverk er likeverdig, er kunstindustrimuseenes fokus dreid over til kunsthåndverk. Direktøren på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM), Åshild Adsen, viser til Norske Kunsthåndverkeres innkjøpsfond (INK) som gjennom 30 år med solid statlig finansiering har sørget for å bygge kunsthåndverkssamlingene hos de tre museene. For direktøren er ikke dette en villet utvikling, snarere et resultat av mangel på penger til design på den ene siden og tilgang på penger til kunsthåndverk på den andre. For norske designere er det direkte provoserende.

En designer som blir kontaktet fordi museet ønsker et designprodukt i samlingen blir naturlig nok smigret, men gleden blander seg raskt med forskrekkelse når man selv må dekke kostnadene. Hvordan bygger så NKIM sin designsamling? Svaret er at et designinnkjøp ikke er et innkjøp. Det er en donasjon. Designeren må selv (eller produsenten, om arbeidet er i produksjon) bekoste museets anskaffelse.

Regjeringen presiserte allerede i stortingsmeldingen om visuell kunst fra 2011 at grenene mellom kunsthåndverk og design er flytende. Det er riktig. Likheten mellom kunsthåndverkerens og designerens virke er mange. Begge skaper tredimensjonal form, investerer i egenarbeid med usikker avkastning og stiller ut på de samme visningsstedene. Ulikhetene er også mange. Kunsthåndverkerne har egne stipendordninger, visningsvederlag, momsfritak og et offentlig innkjøpsfond for sine arbeider. Designerne har ingen av disse.

Norske Kunsthåndverkere (NK) er en sterk fagorganisasjon som mottar statlig driftstilskudd: Norwegian Crafts, Galleri Format Oslo og KRAFT Bergen. Gode støtteordninger over tid, både til kunsthåndverkerne og til formidling av deres arbeider, gjør kunsthåndverk godt synlig i det norske og internasjonale kulturlandskapet. 

NKs offensive utvikling viser hvordan gode støtte- og formidlingsordninger over tid har bidratt til å styrke kunsthåndverkets status. Tilsvarende er det tydelig at en skjev vekting mellom kunsthåndverk og design har hatt negative konsekvenser for designerne, designdokumentasjon og formidling.

I følge nasjonale kunstpolitiske mål skal det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt utvalg av design, på lik linje med billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur. I dag har museene dessverre ikke rammebetingelser som muliggjør dette.

Utviklingen må snus. Samtidsdesign er ferskvare. Norsk Industri fremholder at designdrevet ferdigvareindustri er en vekstnæring som kan bidra positivt i omstillingen av Norge. Design blir stadig mer viktig, spennende, innovativt og interessant både i samfunnsperspektiv og for et allment publikum. På lik linje med andre visuelle uttrykk, er samtidsdesign et bilde på vår tid, et bilde som må dokumenteres.

Et statlig finansiert innkjøpsfond for design bør derfor opprettes omgående. Om 25 år vil en designutstilling av innkjøpte arbeider kunne dokumentere utviklingen av en hel generasjon norske designere. En slik utstilling ville vært umulig i dag.

NIL ble oppmerksom på forfordelingen da møbeldesigner MNIL Solveig Torsteinsen søkte om NIL-stipend fordi NKIM ønsket produktet "Mutum" i samlingen, og kostnaden måtte dekkes av designeren selv. "Mutum" var en av to prototyper med høy produksjonskost, men ingen produsent. At "Mutum" ble en del av en fortelling om designtendenser i vår tid, betyr at NKIM vurderte arbeidet som verdifullt.

Spørsmålet om hvordan designsamlinger bygges og finansieres er av prinsipiell karakter. NIL finner manglende designinnkjøpsordninger å være kritikkverdig og besluttet å finansiere designdonasjonen til museet gjennom et stipend fra NIL. Fra en medlemsfinansiert interesseorganisasjon, er dette en tydelig respons på et svart hull i statlig designpolitikk.

NIL ønsker sammen med andre naturlige samarbeidsparter som Norske Industridesignere (NID) og Samarbeidsrådet for møbel og interiørdesign (SMI) å starte opp et arbeid for å få etablert et statlig innkjøpsfond for design. På denne måten vil det være mulig å sikre at de statlige museene kan sørge for viktig dokumentasjon av utviklingen innen norsk design, og at kunsthåndverk og design behandles likt.

Møbeldesigner MNIL Solveig Torsteinsen                                        Mona Lise Lien

Torsteinsen Design AS                                                                         Daglig leder i NIL

Museenes samlinger er å regne som øyeblikksbilder som fanger opp viktige øyeblikk i samfunnsutviklingen. Bruksgjenstander: En stol, en plakat, eller en spade bærer i seg muligheter for bevisstgjøring om kultur og samfunn, langt utover deres rent estetiske kvaliteter.

Premissene for produkter som springer ut av designprosesser fremstilles som oftest for å svare til behov som etterspørres i samfunnet, eller de springer ut av oppdagelsen av potensialer som samfunnet ennå ikke har etterspurt, men som dekker behov som like fullt finnes.

Premissene som ligger til grunn for objektene som er resultatet av designpraksis gjør designmuseene til viktige kulturarenaer. Ikke bare for å bekrefte og løfte fram en del av det som utgjør en vesentlig del av Norges industri og næringsliv, men som arenaer som kaster lys over viktige samfunns- og kulturfenomener både i et samtidig og historisk perspektiv.

Museene er avhengige av samlingene for å fortsette sitt dokumentasjons- og formidlingsansvar, både med hensyn til å kunne fylle hull i historien, og for å holde tritt med dokumentasjon av utviklingen. Arbeidet med opprettelsen av En regulert innkjøpsordning for norsk design, lik den som finnes for Norsk kunsthåndverk, burde derfor være en forpliktelse som en selvfølgelig og viktig del av den nasjonale kulturbyggingen.

Hans Christian Elverhøi Thomassen
Visepresident i NIL, interiørarkitekt MNIL

Vårt økonomisystem Tripletex tilbyr nå eFaktura.
NIL har inngått avtale med banken og Nets. De av våre medlemmer som ønsker eFaktura kan be om å få det.
Send en epost til nil@nil.no og merk emnefeltet "Ønsker eFaktura".

Mona Lise Lien, daglig leder i NIL
Dato: 27. april 2018. Oppdatert 6. juni 2018. Oppdatert 7. juni 2018. Oppdatert 1. oktober. Oppdatert 17. oktober.

01.01.2016
Endringer i Plan- og bygningsloven trer i kraft. Bl.a. kan man ikke lenger søke lokal godkjenning i byggesak for arkitekturprosjektering – som de fleste interiørarkitektene hadde jobbet med.

Januar 2016      
Interiørarkitekter i hele landet søker sentral godkjenning og får avslag.
Medlemmer i NIL kontakter foreningen for å få bistand.
Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) som representerer masterutdannede interiørarkitekter, kontakter DiBK for å finne ut hva som er problemet.

NILs hypotese var at DiBK hadde feil eller mangelfull informasjon – og at dette kun var et spørsmål om å klarlegge hva som var problemet, for så å finne en løsning på det. Vi hadde med andre ord stor tillit til at myndighetenes kvalitetssikringsorgan ville håndtere saken på en profesjonell måte.

Medio februar 2016
NIL sender etter avtale med DiBK tre eksempelsaker til DiBK, slik at de kan gå i dybden på disse – og gi tilbakemelding på hva som er problemet.

8. juni 2016
Etter purringer mottar NIL svar fra saksbehandler:
Så langt har vi vurdert studiet interiørarkitektur (bachelor eller høyere) til ikke å være tilstrekkelig relevant til å kvalifisere for sentral godkjenning for prosjektering av arkitektur.

Det stilles krav for sentral godkjenning om kvalifikasjoner innen følgende områder:

* arkitektonisk utforming
* konstruksjonssikkerhet
* sikkerhet ved brann,
* planløsning, herunder også byplanlegging
* miljø og helse
* bygningsfysikk, energi og lydforhold

Vi finner ikke at dette studiet omfatter de kvalifikasjoner som kreves. I studieplan finner vi mye som omhandler helhetlig planlegging og utforming av rom, men ingenting på de øvrige kravene i kulepunktene over.

Det pekes ikke konkret på hva som er mangelfullt i studieplanene. NIL fikk sin hypotese om mangelfull/manglende informasjon bekreftet.

NIL sender DiBK kontaktinfo til de fagansvarlige for masterstudiene ved høgskolene til saksbehandleren i DiBK - som bekreftet at de skulle kontakte høgskolene.

25. august 2016
NIL får vite av saksbehandleren at høgskolene ikke er fulgt opp.
NIL sender over studieplanene for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) – og sammenlignet/kommenterte innholdet mellom interiørarkitektstudiet og arkitektstudiet.
Fra dette tidspunktet mottar ikke lenger NIL svar på sine henvendelser.
Heller ikke når daglig leder på vegne av styret i NIL 31. august 2016 ber om redegjørelse for saksbehandlingen i DiBK.

August – november 2016
Arbeid pågår internt i NIL i administrasjonen, styret, utdanningskomiteen og arbeidsgruppen som jobber med innspill om vurdering interiørarkitektenes realkompetanse.

Desember 2016
NIL sender en formell henvendelse til Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB)/i dag Universitet i Bergen, KMD – og til Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) hvor vi redegjør for problemstillingen og ber høgskolene beskrive /dokumentere det nivået utdanningen har innen:

arkitekturprosjektering med arkitektonisk utforming
konstruksjonssikkerhet
sikkerhet ved brann
planløsning
miljø og helse
bygningsfysikk
energi og lydforhold
 

Videre bes høgskolene om også å se på utdanningens innhold i forhold til innholdet i Byggteknisk forskrift, TEK10. I Byggesaksforskriften SAK10 §11-2 og §11-3 vises krav til utdanning og innhold.

Det er en stor oppgave NIL som faginteresseorganisasjon for masterutdannede interiørarkitekter ber utdanningsinstitusjonene å gjøre. Høgskolene ser viktigheten av arbeidet og nedsetter arbeidsgrupper som jobber frem beskrivelser og dokumentasjon.

Juni 2017
NIL ber om møte med direktør i DiBK, Morten Lie. Han gir positiv respons på å møtes i september.

12. oktober 2017
Møte mellom DiBK ved direktør for sentral godkjenning, Steinar Andersen og NIL.
DiBK bestemmer seg for å igangsette et prosjekt i eksternt fagmiljø for å vurdere innholdet i studieplanene, fordi det er viktig at uhildede og kompetente øyne ser på utdannelsen opp mot Plan- og bygningsloven / lover, regler og forskrifter. Måle innholdet i studiene opp mot disse.
Prosjektet rapporterer til Steinar Andersen. DiBK vil forholde seg til det prosjektet anbefaler.
(Fra møtereferat fra møte 12. oktober 2017)

Desember 2017
Rådgivningsfirmaet Analyse & strategi begynner på oppdraget som er definert av DiBK.

Februar 2018
Rapporten er klar.

15. mars 2018
Møte mellom DiBK, Analyse & strategi og NIL hvor rapporten og konklusjonen blir gjennomgått.
NIL blir bedt om å holde informasjonen til over påske, da DiBK ønsker å informere andre aktører.

5. april 2018
NIL får positivt svar på vårt spørsmål om interiørarkitekter med diplom eller hovedfag faller inn under rapporten og konklusjonen som gjelder master, svaret er positivt: Diplom/hovedoppgave vil også bli godkjent. (Se rapporten 8 OPPSUMMERING – ANBEFALING)

7. april 2018
Direktør for sentral godkjenning i DiBK, Steinar Andersen, presenterer rapporten og konklusjonen på NILs landsmøte i Trondheim.
NIL feirer sammen med medlemmene at to års lang kamp endelig har ført frem.

Etter NILs landsmøte 7. april 2018
Så begynner neste omgang i det som begynner å minne om en farse som følge av innsigelser som går på at DiBK har skaffet seg et for svakt beslutningsunderlag. Og at Rapporten har kun vurdert deler av kvalifikasjonskravene som stilles til arkitekturprosjektering, og ikke vurdert i hvilken grad interiørarkitekten har relevant og tilstrekkelig utdannelse innen de sentrale delene av godkjenningsområdet, arkitektonisk utforming innbefattet temaer som kontekstuell tilnærming og tomteanalyser, hele bygg eller bygningsmiljøer, planløsning, miljø og helse, energi og lydforhold og klimaskall.

13. april 2018
Direktør i DiBK, Morten Lie ringer NIL og informerer om at de omgjør beslutningen som er formidlet til NIL.

NIL sender henvendelse til statsråd Monica Mæland i KMD og ber departementet gripe inn i saksbehandlingen.

18. april 2018
NIL har møte med direktør i DiBK, Morten Lie. Temperaturen er høy, men noen ganger er det nødvendig å gi uttrykk for usensurerte reaksjoner.

2. mai 2018
Statsråd Monica Mæland, KMD svarer at saken er lei og at DiBK har beklaget, og ber NIL fortsette dialogen med Direktoratet for byggkvalitet siden de er gitt ansvaret for å forvalte den sentrale godkjenningsordningen innenfor de rammer som regelverket stiller opp. 

29. mai 2018
Nytt møte mellom direktør i DiBK, Morten Lie og NIL. Lie informerer om en actionplan på fire punkter som de skal gjennomføre, herunder en sammenstilling av informasjon om utdanningene opp mot hele godkjenningsområdet arkitekturprosjektering. Denne sammenstillingen skal gjøres både for utdanningsforløpet for interiørarkitekter ved KHiO og UiB/KMD - og for arkitekter ved AHO, BAS og NTNU. 
Arbeidet skal være klart senest i august.

14. september
Direktør i DiBK, Morten Lie sender epost med informasjon om at utredningen dessverre er forsinket og at DiBK tar sikte på utsendelse i uke 39.
Videre informeres det om at informasjonen om å erklære ansvar i enkeltsaker er oppdatert på dibk.no - og at det er utarbeidet en veiviser.

28. september
Direktør i DiBK, Morten Lie sender epost med informasjon om at utredningen er ytterligere forsinket og at ny direktør, Per-Arne Horne,  tiltrer 1. oktober og må få tid til å sette seg inn i saken.

22. oktober
Møte mellom ny direktør i DiBK, Per-Arne Horne og NIL ved president Torunn Petersen, visepresident Minica D. Heck og daglig leder Mona Lise Lien.

1. desember
Utredningen forventes å være klar.

6. desember
Møte mellom ny direktør i DiBK, Per-Arne Horne og NIL ved president Torunn Petersen, visepresident Minica D. Heck og daglig leder Mona Lise Lien.
Det forventes at evalueringen og konklusjonene blir presentert.

22. januar 2019
Endelig evaluering og konklusjon foreligger. Lenke til informasjon

_____

Les artiklene på arkitektnytt.no og følg med i den videre utviklingen.

18. april 2018: DiBK ga NIL godkjenning, trakk den samme uke. Lenke
20. april 2018: – Ja, vi er forbannet. Lenke
20. april 2018: NAL trekker seg ut av NIL-saken. Lenke
20. april 2018: AHO. – Interiørarkitekter bør ikke godkjennes for Tiltaksklasse 2. Lenke
20. april 2018: AiN. Vil ikke begrense interiørarkitektenes godkjenningsområde. Lenke
25. april 2018: Krever likebehandling. Lenke
7. juni 2018: Departementet beklager overfor NIL. Lenke
19. september 2018: Sentral undring i NIL. Lenke

Lenke til rapporten

Siri Yran og Kristin Schanche fra Designit
Dagen startet med Siri Yran og Kristin Schanche fra Designit som snakket om Design what matters. I en verden der teknologi spiller en stadig større rolle, kan man lett glemme brukeropplevelsen. Hva er brukerens behov? De understreket nødvendigheten av å designe utfra brukerens ståsted. Teknologien er underliggende alt de designer, det er ikke det førende element. I Designits prosjekter er brukermedvirkning en nøkkelfaktor til et vellykket resultat. De nevnte et eksempel på brukermedvirkning, der de holdt en workshop for et flyselskap på en flyvning for å få best mulig resultat. De fikk testet sine ideer med en gang, ved å gå rett bort til passasjeren eller flyvertinnen for å høre deres synspunkt på en løsning eller undersøke hva problemet er.
 

Ron Bakker fra PLP Architects i London
Deretter kom dagens andre hovedtaler, Ron Bakker fra PLP Architects i London på talerstolen.
Han innledet med å snakke om hva et bygg er. Et bygg skaper rom for aktivitet. Arkitektur er et sted der folk møtes for å kommunisere. Han viste til det som trolig er verdens første kontorbygg, The Royal Exchange i London, fra 1571.
Deretter fikk vi en grundig presentasjon av et moderne kontorbygg, det prisvinnende bygget The Edge for Deloitte i Amsterdam. Han gjentok Yran og Schanches poeng om at teknologi ikke er et poeng i seg selv, men at det er nødvendig å følge med på den teknologiske utviklingen når vi designer og tegner nye bygg. Hvordan skal arkitektur respondere på teknologien? Her ble vi presentert for mange unike løsninger, blant annet et lys- og varmeregulerende system som følger hver ansatt.
 

Bente Sollid Storehaug er digital rådgiver og sitter i styrer i flere store konsern. Hun snakket om det digitale makroskiftet vi står midt i, den fjerde industrielle revolusjonen. Et interessant innlegg om hvordan konkurransebildet endres, og hvor viktig det er å følge med.
 

Eggen Arkitekter ved Interiørarkitekt MNIL Kristin Sæterhaug
Fra lokalt ståsted i Trondheim fikk vi høre om pilotprosjekter Eggen Arkitekter har gjennomført i samspill med NTNU Eiendom. Interiørarkitekt MNIL Kristin Sæterhaug presenterte flere eksempler på lesesaler og undervisningsrom der de har jobbet nært med både studentene, lærerne og andre ansatte ved universitetet for å legge til rette for undervisning som i stor grad preges av digital presentasjon, oppgaver på computer, og mulighet til å dele dette med studenter på andre campus.
 

Kim Baumann Larsen
Det faglige programmet ble avsluttet med et innlegg fra arkitekt Kim Baumann Larsen som tok for seg XR (Extended Reality) og hvordan det kan påvirke faget vårt i framtiden. Ved hjelp av VR og XR vil kundene våre i fremtiden kunne bevege seg rundt i rommene vi tegner for dem.

Pausene ble godt brukt til å besøke utstillerne og snakke med kolleger.

Vi har noen av filene til foredragene tilgjengelig, send en epost til nil@nil.no hvis du ønsker tilgang (filene er for store å legge ut).

Tok du bilder under fagdagen? Administrasjonen vil gjerne få dem tilsendt. Send via Wetransfer eller Dropbox, og epost til nil@nil.no