Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?
I månedene etter endt master har jeg jobbet med presentasjoner og utstillinger av masterprosjektet mitt, "Pust". Blant annet har jeg stilt det ut på NuWave messen, og på Interiør- og Designmessen i Grieghallen. Nå har jeg fått tilbud av Bergen Teknologioverføring AS om å jobbe videre med masterprosjektet i ACCEL 2018 programmet, noe jeg finner veldig spennende å ta fatt på.
Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg setter pris på alle de ulike fasene og sidene av designprosessen ved faget. Det er alltid spennende når man går inn i en ny fase i et prosjekt. For eksempel når man går fra idéskisser av et produkt, til å lage mockup og jobbe fysisk.
Spesielt setter jeg pris på å kunne jobbe med den empatiske delen. Fasen hvor man i et prosjekt jobber tettere på brukerne og virkelig må bruke empati for å forstå deres ønsker og behov, for så å jobbe for en forandring som kan lette hverdagssituasjonen deres. Det gir meg veldig mye å oppleve hvordan jeg som designer kan ha innvirkning på en brukers hverdag på en positiv måte.
I interiørprosjekter er det viktig for meg å være en del av prosjektet fra starten av. Det å være med i prosessen med å jobbe med hvordan arkitekturen oppleves og påvirker oss fra innsiden av bygningen, ser jeg på som et viktig grunnlag for som interiørarkitekt å kunne lage gode, tilpassede løsninger.
Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
I forhold til hvordan jeg jobber med møbeldesign nå, ble jeg tidlig i studiene inspirert av fokuset til Peter Opsvik, på forhold mellom kropp og møbel. Jeg mener det er viktig å ha fokus på at vi ikke er skapt for å sitte i ro. Møblene jeg har jobbet med i studiene på KHiB/KMD, er utviklet for å inspirere til ergonomi i bevegelse, helt fra skoletimene på barneskolen til arbeidshverdagen som voksen. Jeg har et nært forhold til måten Peter Opsvik utvikler møbler for kropp og bevegelse og har brukt det som inspirasjon videre i eget arbeid.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Det kjennes nærliggende å bruke norske produkter i et prosjekt. Personlig får jeg automatisk behov for å ta litt bedre vare på det som er norskprodusert. Mulig det er litt naivt av meg som nyutdannet designer, men jeg kjenner litt på at når jeg finner et norskdesignet produkt det står Made in China på, så skulle jeg ønske det heller var fra en norsk produsent, eller i hvert fall en nordisk. Jeg forstår derimot at det er vanskelig å konkurrere for norske møbelbedrifter, og at det kun er et fåtall igjen.
For meg som for mange andre, er det aller nærmeste produktet jeg har Tripp Trapp-stolen fra jeg var liten. Den er i bruk daglig av mine barn.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg har hatt en innholdsrik tid hos KHiB og UiB/KMD. Det oppleves som et eget samfunn de årene man går der, og man ser medstudenter og ansatte mer enn noen andre i perioder. Nå utvikler utdanningen seg år etter år, og de er flinke til å ta til etterretning hva studentene ytrer av ønsker underveis. Men om jeg kunne få velge et tilbud akkurat nå... Kanskje et kurs som tar for seg det økonomiske i et prosjekt også? Lagt opp som et reelt prosjekt, ville det gjort meg bedre rustet til å ta fatt på selvstendige prosjekter nå som jeg skal ut i arbeidshverdagen, kanskje som et enkeltmannsforetak.
Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg en del av Møbelgruppen i NIL med base i Bergen. Her treffes vi jevnlig. Ellers har jeg kontakt med en del av kollegaene som jeg har studert sammen med de siste fem årene. De siste ukene har jeg deltatt på ulike arrangement som har vært i Bergen i anledning Innovasjonsfestivalen OPP og Bergen Design Festival. Det er viktig å få faglig input ved å holde kontakten med fagmiljøet via deltagelse på slike arrangement. NIL kunne med fordel vært en større del av dette, eller i hvert fall hatt litt flere slike arrangement i Bergen. For eksempel ved bruk av workshops, designuke eller lignende.
Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Masterprosjektet, «Pust» har blitt nominert til tre priser; Statsbyggprisen, Anne Alnæs’ studentpris og Årets Nykommer-pris av Design Region Bergen. Det er veldig stas. Dette prosjektet handler i stor grad om meg. Det startet med meg selv og mine egne behov i arbeidshverdagen. Det betyr at jeg har utviklet et konsept med utgangspunkt i meg selv som ble utviklet til å belyse og løse et behov som mange kjenner seg igjen i.
Hvor er faget ditt om 10 år?
Jeg vet ikke om jeg som nyutdannet har verken nok kunnskap eller erfaring til å uttale meg om dette ennå, men jeg ser tendenser til at arbeidsplasser jobber mer tverrfaglig med interiørarkitekter, arkitekter, møbeldesignere, grafisk designere, kunstnere og fotografer samlet under ett tak. Jeg håper utviklingen fører til at det om ti år popper frem flere arbeidsplasser som Aldea i Bergen, og at det blir en naturlig måte å bygge opp en arbeidsplass i vårt fag på. Slik kan jeg enklere jobbe mer helhetlig som designer og velge et sted å jobbe både som møbeldesigner og interiørarkitekt. For meg er drømmen et arkitektkontor oppe, med møbelverksted i kjelleren. Det hadde vært noe.
Hvor skal NIL være om ti år?
Om ti år er NIL bedre representert i Bergen med flere ting som skjer også her. Møbeldesignerne er blitt synligere, og NIL er et sterkt felles samlingspunkt innenfor de ulike deler av faget. Vi trenger at folk engasjerer seg, slik at vi blir en sterk forening, for hverandre.
Susanne Notøy
Vinner av Anne Alnæs’ studentpris 2018.
Juryens begrunnelse:
Vinneren av årets Anne Alnæs-pris starter med en utfordring og utarbeider en idé med sterk relevans til menneskers hektiske hverdag. Oppgaven er aktuell og innovativ, og kobler møbeldesign opp mot nyere teknologi. Teorien er knyttet direkte opp mot dagsaktuell forskning som underbygger valg i problemstillingene i oppgaven.
Les bakgrunnen for masteroppgaven og et kort resymé - og se den visuelle kortformen av masteroppgaven på nil.no.
Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL
