Les hele utlysningen

Les hele utlysningen

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg holder på med flere møbelprosjekter, deriblant et skipsinnredningsoppdrag for Marinen. Møbelprosjektene er skikkelig interessante uten at jeg kan være spesifikk. I denne tidligfasen er taushet viktig, men jeg kan røpe at det er noe i Norge. Samarbeider også med produsenter i utlandet, New Zealand og Malaysia, tidligere også mye i USA, med meget gode resultater.

Hvordan oppstod muligheten til å arbeide med en produsent i USA?
Jeg jobbet med en fabrikk på Møre på 1980-tallet som lenge hadde forsøkt å etablere seg på det amerikanske markedet, og så lyktes de med stolmodellen «Avenue» fra meg. Den ble utviklet til en kolleksjon med elleve varianter. Mange år senere ble min kontrakt med fabrikken på Møre avsluttet, og jeg inngikk en direkteavtale med den amerikanske produsenten.

Dine møbler fikk og får fremdeles stor oppmerksomhet i USA?
Ja, på flere måter. «Avenue» ble kopiert like etter lanseringen, og det ble sagt at den var den mest kopierte stolen i USA. Senere ble den også kopiert på alle verdens kontinenter, til tross for amerikansk Design Patent. Kopiering er et utbredt problem. Hvor mye «Avenue» er kopiert vet jeg ikke, men lovlig produksjon er nesten en halv million stoler. Nå er det et amerikansk underholdningsprogram, «Whose Line is it anyway» som kun benytter stoler fra «Avenue-serien». Programmet vises også på Viasat 4 her hjemme og blir eksponert for et stort publikum. Avenue-stolen vises også i serien «House of Cards». Produksjonen i USA stoppet i 2010 og noe senere i Østen, så royalty mottar jeg ikke lenger, men det er selvsagt moro at møblene eksponeres.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Uten tvil alt som har med form og utforming å gjøre, samt tekniske løsninger og utfordringer. Det mest interessante oppdraget jeg har hatt var å utvikle fartøysmøbler for Marinen. De har veldig tøffe krav, de strengeste i verden sies det, både til passiv brannsikkerhet, magnetisk signatur, vekt og styrke.

Har noen internasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
De store møbelmesterne fra funkistiden på 30-tallet og flydesignerne fra 1950- og 60-tallet, som for eksempel Kelly Johnson, har betydd mye. Jeg har stor interesse for fly, særlig jetjagere. Min flyinteresse startet da jeg var 10 år, og det var både fart, lyd og form som fanget min interesse. Jeg ser en klar forbindelse mellom design av fly og design av møbler, bare tenk på hvor vakre klokkeinstrumentene i eldre fly er. Selv har jeg to jetjagere, en fra 1950-tallet og en fra 1960-tallet.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
At produktene er norske har betydning på mange måter, men ikke totalt sett. Min erfaring med produksjon av samme produkt i Norge, USA og i Østen, er at finishen er bedre i USA enn i Norge. Har også sett veldig bra søm og polsterutførelse på produksjon i Latvia og Litauen, som overgår kvaliteten på det en er vant med fra norsk industri. Slik sett kan det være noe positivt å hente på å flytte produksjonen ut av Norge. Men den uheldige konsekvensen av at produksjonen flyttes ut av Norge er selvsagt at kompetansen og produksjonsfagmiljøet forsvinner.

Når du tenker tilbake, hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Kanskje mer informasjon om markedssegmentene, om privat og offentlig sektor. Det kunne også vært nyttig med undervisning i økonomi og masseproduksjon.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?
Jeg har jevn kontakt med fagmiljøet via messer, tilstelninger, møter og via NIL. NILs aktiviteter har som regel relevans for meg.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Det er vanskelig å svare på. Har flere godt mottatte modeller som har gitt gode inntekter, og arbeider som har fått mye oppmerksomhet i media. En serie jeg er svært fornøyd med, er stol- og sofaserien «Spiral» som jeg fikk en designpris for under Festspillene i Bergen. Er kanskje allikevel mest stolt av en typisk funkis stålrørstol som jeg tegnet i studietiden og som det er laget kun 2-3 eksemplarer av.

Hvor er faget ditt om 10 år?
Slik utviklingen er for møbeldesignfaget nå, og dersom utviklingen fortsetter, så vil all produksjon av norsk design og produkter foregå i utlandet for norske firmaer. Vil også tro at flere og flere norske designere vil jobbe både for utenlandske og norske produsenter. Innredningssektoren tror jeg vil stå sterkere om 10 år, bevisstgjøring i samfunnet vedrørende verdien av kvalitetsarbeid, særlig i offentlig miljø, tror jeg vil øke.

Hvor skal NIL være om 10 år?
På møbelfronten tror jeg NIL vil være tydeligere enn i dag, særlig som et forum der unge, uerfarne designere kan søke støtte, råd og veiledning.

Siv Senneset
Interiørarkitekt MNIL

På fagdagen ønsker vi å trekke en linje mellom faget interiørarkitektur og teknologibyen Trondheim med dets studiemiljø og forskning ved NTNU. Hvordan vil teknologien påvirke oss som interiørarkitekter? Hvordan påvirker ny teknologi byggene, som endrer menneskets bruksmønster og levevaner, for så igjen at menneskets bruksmønster endrer arkitekturens funksjonsbehov og løsninger?
 

Til fagdagen jobber vi med å få gode foredragsholdere som kan inspirere oss til å løse de oppgaver vi har som interiørarkitekter MNIL, og som vi skal løse sammen med kunder og samarbeidspartnere. Vi ønsker å få svar på: Hvordan forstå kundens behov, trender og teknologi for fremtiden, og hvordan kan design transformere organisasjoner, industri og samfunn?
 

Hva er et Smarthus, og hvordan kan bygget benyttes? Det arbeides i kulissene for å få et innslag fra en bedrift som har fokusert på morgensdagens teknologi i bygget og valgt å ta linjen helt ut med Smarthus-teknologi.
 

Innen vårt fag opplever vi at kunder og samarbeidspartnere forventer at interiørarkitekten kan gi dem en forståelse av løsningene. Det å kunne bevege seg i en virtuell modell kan være ett svar på deres behov i prosessen. Hvilken teknologi eksisterer allerede i dag, og hva vil vi ha mulighet til å benytte i fremtiden? Vi håper å kunne gi deltagerne innsikt i hva forskjellig type teknologi kan gi oss av verktøy og muligheter.
 

I pausene legges det opp til enkel servering og at vi alle får en effektiv og inspirerende runde hos utstillerne. De har tilrettelagt utstillingen og stiller seg til rådighet for spørsmål og gjennomgang av produktene på standen. Fagdagen avsluttes med en deilig lunsjbuffet for alle påmeldte deltagere.

Hvis dere vil bli oppdaterte på hva som venter oss i arbeidsdagen eller kreves av vårt fag i fremtiden, meld dere på fagdagen! Alle er velkommen til å delta. Se informasjon om fagdagen og landsmøtet på vår nettside, www.nil.no. I tillegg blir det sendt ut nyhetsbrev på epost til medlemmene.
 

Husk også at lokalgruppen tilrettelegger for en «kom sammen og faglig dialog» på fredag kveld.

Vi ser frem til å møtes 7. april til fagdag og landsmøte 2018 i Trondheim.
Velkommen!

Monica Døhlie Heck
Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL

Hvilket / hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg har armer og bein i alle retninger for tiden, men mest av alt bruker jeg tiden min på oppstart av eget kontor sammen med Heidi Karlsen Aarstad i Bergen. Vi har fått plass på Bergen Designinkubator, som er en ressurs for design i regi av Bergen Kommune, Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen (UiB) og USF verftet. Vi har satt opp en 50/50 løsning, der 50% av tiden brukes på eksperimentering med farge og materialitet, og 50% av tiden på lønnede prosjekter. Vi sikter oss inn på fargefagfeltet, der vi spesielt ønsker å bidra med fargesetting og tilbakeføring av farge på fasader i grånede bymiljø. Ellers har masterprosjektet mitt fått leve videre etter avsluttet mastergrad, så jeg er akkurat ferdig med utstilling i Risør Kunstpark. Der fikk jeg vise til de lokale hvordan jeg hadde arbeidet med vern av et neglisjert industribygg, som ligger utenfor vernesonen i den ellers strengt vernede trehusbebyggelsen. Det vekket interesse og gode diskusjoner, og det er interessant å se hvordan utviklingen vil være i Risør fremover.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Skjæringspunktet mellom design, kunst og arkitektur har alltid vært interessant for meg. Jeg syns det er viktig at interiørarkitektrollen stadig er i utvikling, og ved å se til kunst og arkitektur ønsker jeg å utfordre faget. Jeg er interessert i hvordan byer utvikler seg, og hvordan vi som interiørarkitekter kan være med i denne prosessen, og setter mest pris på å arbeide med overordnede grep, farger, materialer og utsmykninger. I masteroppgaven min fordypet jeg meg i spørsmål omkring vern av glemte og «stygge» kulturminner. Hva vi bevarer er en refleksjon av vår kultur og hva vi anser som verdifullt akkurat nå, noe som endrer seg med tiden. Stedets ånd er en interessant komponent i hva og hvordan vi velger å bevare eller ikke.
 

Har noen internasjonale/ nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg har lenge vært fascinert av Studio Olafur Eliasson, som kombinerer kunst og arkitektur på en måte som overrasker og engasjerer. Olafur Eliasson har en stor stab som består av kunstnere, teknikere, arkitekter, designere, håndverkere, aktivister og historikere der alle sammen bringer noe nytt til bordet.
 

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
For meg er kunsthåndverk viktig. Personligheten til mennesket som har arbeidet med objektet kommer tydelig frem, og jeg fascineres av ulike teknikker, materialer og uttrykksformer. Jeg syns det er spennende med bevegelsene som foregår nå, hva er design, hva er kunsthåndverk og hvor går grensen?

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg har savnet et nærmere samarbeid med arkitektstudenter og rom for utforsking av fagets overganger og grenser. Utdanningen legger grunnlaget for hvordan vi arbeider med faget og hvor godt et tverrfaglig samarbeid blir i etterkant. Jeg håper og tror at overgangene mellom de ulike fagretningene blir enklere i fremtiden.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
Jeg ble medlem for mindre enn ett år siden, og har ikke vært et aktivt NILmedlem. Jeg benytter meg oftere av BAF (Bergen Arkitektforening) sine foredrag enn å være aktiv i Bergensgruppen i NIL. I oktober var jeg på et fargeseminar, arrangert av Oslogruppen i NIL, som etter min mening manglet høyt nok faglig nivå. Hvis vi ønsker å bli tatt alvorlig som interiørarkitekter, må vi behandle oss selv alvorlig og alltid arbeide for å heve kompetansen. Heldigvis hadde Heidi Pettersvold Nygaard fra Snøhetta et veldig relevant og fagrelatert innlegg på tampen som løftet hele seminaret. Bra!

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
Masterprosjektet mitt er det største prosjektet og den lengste reisen jeg har hatt til nå, og jeg er stolt over å kunne bidra og skape så mye debatt i lokalmiljøet som jeg gjorde under arbeidet. Lokalpolitikk engasjerer!

Hvor er faget ditt om 10 år?
Jeg tror vi vil se en større grad av bevissthet rundt håndverket og kvaliteten på det vi leverer, og med det vil verdien vi legger i interiøret og objektene vi omgir oss med øke.

En tilbakeføring av noe mer eksperimentelt med mer bruk av farger ser vi allerede tendenser til. I tillegg tror jeg at flere ser verdien av et tett tverrfaglig samarbeid. Med det vil interiørarkitektens kompetanse kunne brukes til mer enn bare hva vi opplever inne, og samarbeidet med de andre fagdisiplinene vil skape enda bedre og helhetlige prosjekter.

Hvor skal NIL være om 10 år?
NIL, NAL, NLA og NID har blitt en felles organisasjon!

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Sunniva Haugen Breidvik
Ble tildelt Anne Alnæs’ studentpris i 2017 for masteroppgaven  «Et neglisjert minne».
Juryens begrunnelse:
«Et neglisjert minne» posisjonerer interiøret i en helhet hvor transformasjonen ses i sammenheng med tid, sted, historie og lokalsamfunnets utvikling. Masteroppgaven er språklig sterk, med en tydelig beskrivelse av problemstillingen. Sunniva Haugen Breidvik beskriver og dokumenterer hvordan det å jobbe med modell bidrar til utvikling av løsningsforslagene i prosessen.

Prisen ble opprettet til ære for professor i interiørarkitektur, Anne Alnæs, SHKS, som døde i 2003.

Les mer på nil.no

Les hele utlysningen