Juryens begrunnelse: 
Vinneren av årets Anne Alnæs-pris starter med en utfordring og utarbeider en idé med sterk relevans til menneskers hektiske hverdag. Oppgaven er aktuell og innovativ, og kobler møbeldesign opp mot nyere teknologi. Teorien er knyttet direkte opp mot dagsaktuell forskning som underbygger valg i problemstillingene i oppgaven.

Utformingen tar utgangspunkt i behovet for et pusterom med fokus på det allsidige, introverte og ergonomiske, hvor bruker kan sitte inne i sin egen hule midt i det urbane liv eller ute i naturen.
Den tradisjonelle benken er videreutviklet til et romlig element med mulighet for en beskyttet atmosfære, og har på denne måten skapt et nytt konsept for korte opphold i det offentlige rom.

Juryen er begeistret for den innovative oppgaven og har tro på at konseptet er gjennomførbart, og er nysgjerrige på en mulig uttesting av konseptet.

Bakgrunn for prosjektet:
Verdens helseorganisasjon har erklært stress for å være en av våre største helseutfordringer i dag, og da spesielt i byene. (WHO 2016). På bakgrunn av research om ulike faktorer av stress i byene, har jeg erfart at mange artikler som omhandler dette, linker til hvordan mange blir negativt påvirket av å jobbe i åpne kontorlandskap.
Jeg ønsker å undersøke hvordan mennesker i åpne kontorlandskap opplever stress i arbeidshverdagen. Hva er stressfaktorene og hvilke behov har de ansatte i forbindelse med dette?

Problemstilling:
Hvordan kan jeg, ved hjelp av design, bidra med et tilbud til mennesker som opplever stress på arbeidsplassen?

Videre ledet dette meg inn på behovet for pauser i arbeidshverdagen. Dette med rom for fokustid, for konsentrasjon, eller en pust i bakken.

Les mer om bakgrunnen for masteroppgaven og et kort resymé,

Se den visuelle kortformen av masteroppgaven,

Kriterier for tildeling av Anne Alnæs’ studentpris
Det legges vekt på at oppgaven bidrar til å fremme interiørarkitektur og/eller møbeldesign på et høyt kvalitativt nivå. Prosjektene skal eksemplifisere god design. God design innebærer at problemstillingene er godt formulert, at funksjoner er grundig analysert og at løsningene er av høy estetisk kvalitet. I tillegg vil juryen bedømme kvalitet på tegninger og presentasjonsteknikk.

Prisen er opprettet til ære for professor i interiørarkitektur, Anne Alnæs, SHKS, som døde i 2003.

Les mer om Anne Alnæs' studentpris

Søknadsfrist

Årets søknadsfrist er 16. oktober kl 13.00.

Søknadsskjemaet blir tilgjengelig på våre nettsider https://www.kulturradet.no/statens-kunstnerstipend en måned før fristen.

Som sist år, skal søkere kun fylle ut ett søknadsskjema for samtlige stipendordninger innenfor samme kunstnergruppe.

På hjemmesidene våre finner dere også utlysningen, generell info til søkere, og en oppdatert artikkel om vedlegg.

CV er obligatorisk vedlegg.

Det legges ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkefølge til dokumentasjon av kunstnerisk virke, dersom den enkelte stipendkomiteen ikke har gitt informasjon om noe annet.

Det ligger en spesifikasjon av vedlegg for hver kunstnergruppe i artikkelen. Tilsvarende informasjon vil også ligge i søknadsskjemaet. Søknader skal sendes inn elektronisk via Altinn.

Informasjonsmøte for søkere

Det vil bli avholdt flere informasjonsmøter for søkere hvor Statens kunstnerstipend presenteres. Det informeres om de forskjellige stipendordningene og det gis råd og tips til søknadsskriving.

• 23. august kl 17.00-19.30, Skuespillersenteret i Oslo
• 10. september kl 12.00-15.00, VISP i Bergen
• 13. september kl 12.00-14.00, Norsk kulturråd, Mølleparken 2 i Oslo. Henvendelser og påmelding til mette.ronning@kulturradet.no, innen 6. september
• 20. september Norske Billedkunstnere Agder, Kristiansand
   

• Mette Rønning
  Seniorrådgiver | Senior Adviser
  Statens kunstnerstipend
  Sekretariatet | Secretariat
  Kunstavdelingen | Department of Arts

   

  tel: +47 21 04 58 60
  mette.ronning@kulturrad.no
  www.kulturradet.no
  KULTURRÅDET | ARTS COUNCIL NORWAY
  MØLLEPARKEN 2 | 0459 OSLO
  DRONNINGENS GATE 10b | 7011 TRONDHEIM
  PB 4782 Nydalen | 0421 OSLO

I stort format viste samarbeidet med arkitektene Lund & Slaatto at arkitektene også trengte interiørarkitektekspertise. Resultatene imponerte nasjonalt med sin sentrale plassering i hovedstaden, som uteserveringene Henrikke (1977) og Paviljongen, den såkalte Moltemyra (1980). Ny brolegging og nye sitteplasser i Studenterlunden, nye benker på Universitetsplassen (1986), var anvendelige og brukerrelaterte utemøbler for allmennheten. Bjørns innredning og møbler til Asker rådhus (1964-65) var eksempler på begrensningens muligheter. De avanserte uttrykkene i studentkjelleren på Chateau Neuf, med frilagte ventilasjonsanlegg, i forhold til det strenge modulbaserte uttrykket i innredningene i Norges Bank (1976-86), viste et formidabelt faglig spenn.

Revitaliseringen av det som hadde vært brenneri på Røykenvik på Hadeland, var ny innredning beregnet for virksomhet i egen regi. Anlegget imponerte med all sin mørke grå Altaskifer i spesialformater. Økonomiske nedgangstider både i Europa og Norge stanset imidlertid dette storslagne prosjektet før det kom i bærekraftig drift (1985-89).

I mindre format ga Bjørn organisk form til både vindusvridere og dørvridere for Trio Fabrikker. Produktene ble tildelt gullmedalje på Triennale di Milano allerede i 1957 og Designprisen i 1961. Dørvrideren produseres nå på nytt. Fjellspaden var et funksjonelt redskap som ble tildelt Merket for God Design i 1969.

Som møbeldesigner utviklet han såkalte Kulturmøbler for Fora Form beregnet for kinoer, teatre (Nasjonalteateret) og auditorier. Samarbeidet med designer Terje Meyer og arkitekt Per Ødegaard ga en rik flora av produkter preget av systemtenkning for industriell serietilvirking. Diverse premierte møbelutkast ble satt i serieproduksjon og blant annet benyttet ved Veritas hovedkontor på Høvik (1972-76).

Han var til og fra som lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Lærergjerningen ble avsluttet med et professor II engasjement. Bjørn stilte vriene innredningsoppgaver i vanskelige rom. Vi studenter måtte både kjenne etter og tenke minst to ganger, sågar på egen hånd.

Den permanente draktutstillingen i toppetasjen i Kunstindustrimuseet var vel et av Bjørn A. Larsens mest vellykkede arbeider. Innglassingene spente mellom gulv og tak, var asymmetrisk plassert, svakt allmennbelyste med lavthengende spesialformet punktbelysning. Sammenhengen mellom rom, avgrensninger i rommet og belysningen hadde ett formål: å underordne seg og fremheve - drakter. Sant å si et vennlig og kultivert standpunkt som også preget væremåten til hedersmannen Bjørn A. Larsen.

Svein Gusrud