Effektivisering og nytenkning
Hovedutfordringen for Statsbygg nå er at de må tenke nytt for å levere mer effektive løsninger med høyere kvalitet, til en lavere kostnad. Staten har tidligere ikke hatt tunge insentiver for effektivisering og nytenking, slik næringslivet har hatt.
I september 2017 inviterte Statsbygg arkitektforeningene til et fellesmøte for å be om bidrag til nytenkning og effektivisering i arbeidet med prosjekter fremover – og initierte samtidig tanker om en ny måte å jobbe på. Det ble stilt spørsmål om hvordan arkitektprofesjonene kunne bidra i dette arbeidet.
Dialog med Statsbygg om interiørarkitektenes rolle i offentlige byggeprosjekter
Etter innspillene rundt nytt Regjeringskvartal ble det klart for Statsbygg at det kun var NIL og interiørarkitektene som tok utgangspunkt i brukernes situasjon, og at interiørarkitektenes kompetanse ikke blir etterspurt på beste måte i dagens utlysninger.
Som en følge av NILs dialog med Statsbygg, var interiørarkitekt og president i NIL, Torunn Petersen en av innlederne, sammen med Statsbyggs administrerende direktør Harald V. Nikolaisen og direktør Hege Maria Eriksson, i dialogkonferansen 31. august 2018 i forbindelse med den bebudede rammeavtalen.
Det som nå er i ferd med å skje, åpner helt nye muligheter for interiørarkitektene i offentlige byggeprosjekter. Den nye rammeavtalen blir en utfordring til standen om å samle kompetanse innen brukerprosess, endringsprosesser og tjenestedesign – og å ta det overordnede ansvaret for helheten.
Implisitt i den nye måten å jobbe med prosjekter på, endres også prosjektprosessene. Man vil starte med analyser og visjoner for brukerens opplevelse og fremtidige arbeidsmiljø. Denne prosessen etableres før volumstudier og prosjektering av klimaskall. Med andre ord vil man jobbe innenfra og ut. I motsetning til det som til nå har vært vanlig; å prosjektere volumer som så skal fylles med valgte funksjoner fra et romprogram.
Statsbyggs bakgrunn og begrunnelse for prosjektet
«Arbeidslivet er i endring, blant annet som følge av digitalisering. Også staten gjennomgår en betydelig modernisering. Nye arbeidsformer kan gi mer effektiv arealbruk, og dermed redusere både de statlige virksomhetenes kostnader til lokaler og behovet for nye investeringer i bygg. Arealeffektivitet er også klima vennlig.
Gode, effektive og bærekraftige lokaler er et hovedmål for Statsbyggs arbeid. Arealeffektivisering skal ikke gå på bekostning av kvalitet – snarere tilføre nye kvaliteter til arbeidshverdagen, basert på hvilket arbeid som utføres. Vi ønsker å tilby mer mangfoldige, fleksible og egnete arbeidsmiljøer enn det rene cellekontorløsninger eller store åpne landskap gir. Nye og mer arealeffektive løsninger innebærer imidlertid endring, og endringer er som regel krevende for organisasjoner og enkeltmennesker. For å lykkes, må Statsbygg i sine prosjekter hjelpe virksomhetene gjennom mer krevende brukerprosesser, der brukernes kjente og vante arbeidsformer og arbeidsplassløsninger utfordres.
Statsbygg er ikke rådgiver for organisasjonsendringer, men for de endringene som er knyttet til de fysiske omgivelsene. Endring møter imidlertid motstand, og prosessene blir svært ressurskrevende. For å oppnå resultater må Statsbygg utvikle bedre prosesser for behovs- og arealbruksanalyse, programmering, konseptutvikling, løsningsutforming og -implementering.»
Ta utfordringen!
Vi står ved et skifte i interiørarkitektenes rolle i offentlige prosjekter. Med den nye arbeidsformen Statsbygg legger opp til, ligger det en utfordring i å påta seg et større ansvar og en koordinerende rolle for flere fagområder. NIL oppfordrer medlemmer til å forberede seg på å ta utfordringen. Inngå samarbeidsavtaler, tilknytt fagkompetanse innen tjenestedesign, organisasjonsutvikling og andre relevante fagområder – og gi komplette tjenestetilbud når rammeavtaler for innovative tjenester knyttet til arbeidsplassutvikling og effektivisering av statens areal- og ressursbruk blir utlyst.
Lykkes Statsbygg med denne måten å løse sitt samfunnsansvar på, er dette antakelig bare begynnelsen på en meget interessant utvikling.
Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL