Design for bedre (psykisk) helse

Mentale helse er vesentlig for menneskets evner til å tenke, samhandle, tjene til livets opphold og glede seg over livet. På denne bakgrunn, er det å fremme, beskytte og gjenopprette mentalt og sosialt velvære grunnleggende for enkeltpersoner og samfunnet. 

«Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt

velvære og ikke bare fraværet av sykdom eller skrøpelighet»

- Verdens helseorganisasjon

Ifølge statistikk er mellom 15 og 20 prosent av alle arbeidstakere nevrodiverse⁽²⁾. 25 prosent av de nevrotypiske arbeidstakere kommer til å oppleve depresjon eller langvarig stress i løpet av sitt arbeidsliv. Depresjon og angstlidelser er blant de ledende årsaker til global sykdomsbyrde, med depresjon på første, og angstlidelser på fjerde plass⁽³⁾.

Innovasjonshastigheten er svimlende, og mange klarer ikke å følge med. Vi kommer til å jobbe lenger, og møte nye utfordringer knyttet til det (70 prosent av de som får demens, er i jobb når de første tegnene på demens oppstår⁽⁴⁾ ). Det å skape en framtidig arbeidsplass, mer humanistisk, men som svarer på den nye arbeidsmodellen, vil bety å anerkjenne behovet til sårbare arbeidstakere. Å prosjektere for dem, vil være en fordel for hele selskapets arbeidsstyrke.

Interiørarkitekten har en stor rolle i den prosessen, med mange virkemidler tilgjengelig. Promotering og forebygging av mental helse kan oppnås blant annet med biofilsk design⁽⁵⁾. Det er en rekke forskningsstudier som viser at tilknytning til natur, naturlige materialer (og materialer som minner om naturen) øker produktivitet, kreativitet og trivsel. Selv abstrakte analogier til naturen er beroligende, så her er det et hav av muligheter. Planter på arbeidsplassen reduserer stressnivåer kraftig⁽⁶⁾, og kan forbedre både luftkvalitet og akustisk komfort.

Uønskede lyder reduserer produktiviteten, og har negativ innvirkning på ansattes motivasjon, engasjement og trivsel. Nøkkelen til effektivitet er mulighet til å fokusere på arbeidsoppgaver til tross distraherende lyd.

Det interiørarkitekter må ta hensyn til er avstand mellom arbeidsplassene, støykilder og lydnivåer de genererer - og egnede lydisolerende tiltak, hvit støy generert av kontorutstyr, trinnlyd og luftlyd. Mennesker utsatt for høyt støynivå over lenge perioder er ofte plaget av søvnforstyrrelser, trøtthet og irritabilitet. Det er viktig å understrekke at tilstedeværelsen av typisk kontorstøy i pause- og hvileområder gjør det umulig å slappe av og hvile. Stille- og hvilerom må derfor prioriteres og plasseres med stor omhu.

Særlig neurodiverse arbeidstakere har behov for minimalistiske stillerom hvor de kan finne balanse og hvile fra overstimulering⁽⁷⁾. Akustiske løsninger kan ha stor innflytelse på rommets visuelle kvalitet. Det finnes mange spennende løsninger på markedet. Vær kreativ og tenk akustikk tidlig i prosessen.

En nylig gjennomført britisk forskningsstudie bekrefter at småprat med kollegaer fører til bedre samarbeid og hjelper til for å håndtere negative holdninger⁽⁸⁾. Inkluderende og inspirerende sosiale soner bør være kontorets hjerte og viktig treffpunkt. Følelsen av tilhørighet og felleskap er svært viktig for arbeidstakere med depresjon, angstlidelser og andre mentale utfordringer.

«Corpitality» er et konsept hvor innredning typisk for hotellbygg (eng. hospitality) og boliginteriør brukes i kommersielle eiendommer (eng. corporate). En slik innredning oppleves som inviterende⁽¹⁰⁾ og gir gode assossiasjoner. For at alle skal trives i en sosial sone, må det legges til rette for ulike type aktiviteter. Det er noen som liker å være i rampelyset, og noen som liker seg bedre på et publikumssete. Vi må sørge for at alle finner innredning som passer best til deres personlighetstype. Selv om man definerer seg som det ene eller det andre, kan alle ha en introvert-dag, og omvendt. Mange kan til og med være på begge ender av skalaen i løpet av en dag.

«Arkitekten skal ha kunnskap om studie av medisin (…).

Fordi uten det kan ikke designens sunnhet garanteres».

- Vitruvius, Om arkitektur (De architectura)

Arkitektur må gjenvinne en sentral rolle i forbedring av menneskets helse. Steder hvor vi bor, jobber, lærer og har det gøy har stor innflytelse på vår velvære. De fleste av oss tilbringer 80 prosent av tiden inne. Pasienter får oppfølging etter en gjennomført operasjon. Bør ikke arkitekter og interiørarkitekter sjekke hvordan mennesker trives i bygg de tegner? Det å evaluere egne prosjekter (eng. POE – Post Occupancy Evaluation) bør være en vanlig praksis. Vi må jo lære av egne feil og suksesser! Og så kan vi dele den kunnskapen i tråd med FNs bærekraftsmål nummer 17⁽¹¹⁾. Vi er allerede godt i gang med mål nummer 4, God helse.

 

Beata Brzoza
Interiørarkitekt MNIL, varamedlem i NIL-styret

 

Fotnoter:
1 https://www.who.int/en/news-room/fact-sheets/detail/mental-health-strengthening-our-response
2 Nevrodiversitet – en fellesbetegnelse som omfatter tilstander forårsaket nevrobiologi, blant annet autismespektertilstander, ADHD, dysleksi, dyskalkuli, dyspraksi, Tourettes syndrom mm.
3 World Health Organization. Depression and Other Common Mental Disorders: Global Health Estimates. Geneva; 2017. doi:CC BY-NC-SA 3.0 IGO.
4 Demente i arbeidslivet https://nhi.no/forskning-og-intervju/demente-i-arbeidslivet/
5 https://www.terrapinbrightgreen.com/report/14-patterns/
6 Lottrup L, Grahn P, Stigsdotter UK. Workplace greenery and perceived level of stress: Benefits of access to a green outdoor environment at the workplace. Landsc Urban Plan. 2013;110(1). doi:10.1016/j.landurbplan.2012.09.002.
7 “Project CAPE Neurodiverse 360VR Experience,” YouTube-BBC Getin, retrieved July 5, 2019, https://www.youtube.com/watch?v=ZLyGuVTH8sA
8 https://www.kingston.ac.uk/news/article/2294/31-jan-2020-bosses-should-encourage-office-chats-to-improve-team-performance-kingston-university-research-reveals/ Saken ble også tatt opp av NRK https://www.nrk.no/viten/forskere-_frikjenner_-skravling-pa-jobb-_-smaprat-er-utrolig-viktig_-ifolge-flere-studier-1.14901296
9 HOK Forward workplace research and trends 2018
10 HOK Trends Affecting Neurodiversity Towards 2030
11 https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal