NIL-profil: Presentasjon av NILs konkurransekomité og komiteens leder
Elin Skjeseth Bashevkin. Foto: Trond Isachsen

NIL-profil: Presentasjon av NILs konkurransekomité og komiteens leder

Komiteene er en del av grunnstrukturen i NIL. Det faglige utviklingsarbeidet som foregår i komiteene er NILs svar på en «fagavdeling». Komitémedlemmer velges av landsmøte som er foreningens øverste organ og avholdes en gang per kalenderår. Komitéarbeidet er basert på dugnad og utføres av særdeles kompetente medlemmer. Komiteene avlegger årsrapport for landsmøte. Daglig leder i foreningen er komiteenes koordinator og sørger for at komiteenes forslag og meninger bearbeides og spres.

Mandat: Konkurransekomiteen har som mål å arbeide for at interiørarkitektur anerkjennes som et eget fagområde og etterspørres som interiørarkitekt i utlysning av offentlige og private konkurranser hvor innredning og rehabilitering utgjør hele eller deler av oppdraget.

Hvilke oppgaver jobber komiteen med?
Vi overvåker alle konkurranser som utlyses for interiørarkitekter på Doffin og lignende, vurderer konkurransegrunnlag og kriterier. Vi kommenterer utlysninger med urimelige vilkår eller mangler. Vi kontakter kommuner og andre offentlige oppdragsgivere ved manglende inkludering av interiørarkitekt-faget for å påvirke dem, og om mulig, til å endre sine utlysninger.

Hvordan går dere frem for å utføre oppgavene?
Vi jobber hver for oss og mailer og snakker sammen på telefon. Administrasjonen i NIL gjør noe av kontaktarbeidet videre. Komitéleder kontakter kommuner og andre.

Hvilken effekt og betydning for profesjonen har det komiteen gjør?
Vi har registrert tilbakemeldinger fra ulike kommuner på at de ikke hadde tenkt på dette og at de vil endre konkurransegrunnlag – det vil si inkludere interiørarkitekt – eventuelt huske på dette ved neste utlysning. At de ikke inkluderer interiørarkitekt beror på det at interiørarkitektur ikke har samme nummerserie i CPV-koder¹ og derfor blir glemt eller oversett. Vi har også fått endret noen vilkår - og fått konkurransen trukket tilbake.

Hva hadde konsekvensen vært om komiteen ikke hadde vært virksom?
Enda større «skyggetilværelse» for profesjonen. Vi i komiteen er «kleggen som biter». Det er åpenbart at det stort sett er forglemmelse siden vi ikke ligger i listen over CPV- koder som naturlig krysses av ved utlysningen. Vi blir glemt.
Av og til er det oppdragsgivere som fremdeles mener vi er unødvendige. Da skriver vi informativt om interiørarkitekters hovedkompetanseområder, og håper de tar det til seg etter hvert.

Hva er det som gjør det tilfredsstillende å ha et tillitsverv av denne typen, siden du bruker av fritiden til å bidra til det frivillige arbeidet i foreningen?
Jeg er genuint opptatt av vårt fags viktighet i det å få gode funksjonelle bygg som brukerne trives i. Gode brukeropplevelser er god samfunnsøkonomi.

Har komiteen overskudd/initiativ til å tenke nytt – og komme med innspill til forbedringer i struktur eller arbeidsform – eller fungerer det bra slik det er?
Vi liker nok mail og telefon veldig godt, men burde nok ta et Teamsmøte for å oppsummere arbeidet vårt et par ganger i året.

Hvis du kunne velge fritt, hva hadde ditt høyeste ønske for komiteen vært?
At vi fikk på plass krav om bruk av interiørarkitekter på lik linje med kravet til landskapsarkitekter i offentlige prosjekter.

Er det noe spesielt du vil trekke frem som du brenner for i faglig sammenheng?
Gode brukeropplevelser er god samfunnsøkonomi.

Hvor er profesjonen om 10 år?
Interiørarkitekter er med i alle offentlige prosjekter som eget fag med egen ytelsesbeskrivelse, på linje med landskapsarkitekter.

Hvor skal NIL være om 10 år?
En større og viktigere organisasjon – mer integrert med Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Er det noe annet du vil nevne?
Få med interiørarkitekter i programmering og prosjektevaluering. Tidligfase legger så mange premisser for et prosjekts vellykkethet. Interiørarkitektens etterprøving av funksjonalitet vil styrke tidligfaser.
Leder av konkurransekomiteen i NIL har observatørstatus i NAL og AiNs konkurransekomité, hvor også NLA er medlem, og deltar i alle møtene i denne komiteen.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

_____
Fotnote:
¹ NIL har gjennom flere år hatt kontakt med EU om behovet for egen CPV-kode for interiørarkitektur. CPV-systemet i EU er under revidering og interiørarkitektur står på listen over mulige nye koder.

NIL mener: Møbeldesign og interiørarkitektur har sterke historisk koblinger i Norge
Foto: Morten Brun

NIL mener: Møbeldesign og interiørarkitektur har sterke historisk koblinger i Norge

I tiden fra 1950 kan det vises til mange prosjekter der spesialdesignede møbler inngikk i unike interiører. Blant profilerte prosjekter kan nevnes Henie Onstad Kunstsenter, Veritas, Norges bank, Gardermoen og R5. Den ikoniske stolen «Popcorn» ble designet av Sven Ivar Dysthe til åpningen av Henie Onstad Kunstsenter i 1968 og relansert av Fora Form i 2012. Terminalene i begge byggetrinn på OSL Gardermoen er møblert med spesialdesignede ventemøbler. Blant de nyeste møbellanseringene til prosjekt er serien «Fjell», designet av Lars Tornøe i 2019 til Finansparken i Stavanger.

Et aktivt samarbeid mellom arkitekt, interiørarkitekt og møbeldesigner gir altså grobunn for å skape møbler som har livets rett i det kommersielle markedet. Større arkitektur- og interiørarkitekturprosjekter der spesialtegnede møbler inngår i prosjektbeskrivelsen, kan både være et springbrett for møbeldesigneren og en katalysator for et større mangfold av (norsk)produserte møbler.

En rask titt i fagtidsskrifter eller NIL-årboken viser en økende tendens til at enkelte utenlandske møbler går igjen i mange interiører. Når store møbelprodusenter med store markedsbudsjetter preger markedet på denne måten, blir resultatet at mange interiører ligner litt for mye på hverandre. Og det er neppe interiørarkitektens intensjon.

Prosjektinitiert design er et kinderegg: Det gir interiørarkitekten muligheten til å innrede med nylanserte produkter, møbeldesigneren får en superrelevant designbrief og møbelprodusenten får en garantert førsteleveranse som avregning mot investeringskostnader. Og ikke nok med det. Markedet får et ferskt og nytt norsk møbel.

Så vær så snill, interiørarkitekter og arkitekter, tenk litt utafor boksen! Bruk potensialet i de store prosjektene som fødselshjelp for flunkende nye interiørprodukter – til glede for deg og ditt prosjekt og med ringvirkninger langt inn i ferdigvareindustrien.

PS: Nytt regjeringskvartal til 36,5 milliarder er i startgropa.

Fredrik Torsteinsen
Møbeldesigner og interiørarkitekt MNIL, styremedlem i NIL

KHiO lyser ut to stillinger ved Avdeling Design med søknadsfrist 21. mars

KHiO lyser ut to stillinger ved Avdeling Design med søknadsfrist 21. mars

Ved avdeling Design er det ledig en 50% stilling som førsteamanuensis/ høyskolelektor i design med vekt på form, for en åremålsperiode på seks år.

KHiO søker en førsteamanuensis/ høyskolelektor til undervisning og kunstnerisk utviklingsarbeid i et tverrfaglig miljø. Stillingen skal bidra til at praktisk og teoretisk tilnærming sees i sammenheng, med fokus på utvikling av kompetanse innen form og formrelaterte problemstillinger. Det vil også være en fordel om søkeren har kompetanse på lys.

Les stillingsutlysningen

 

Ved avdeling Design, på fagområdet Interiørarkitektur og møbeldesign, er det ledig en 50% åremålsstilling på seks år i fordypning interiørarkitektur. KHiO søker en førsteamanuensis til undervisning og kunstnerisk utviklingsarbeid i et tverrfaglig miljø.

Stillingen krever et godt samarbeid med fagområdeansvarlige og de faglige ansatte på avdelingen. Arbeidet omfatter undervisning, veiledning, kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og neo fagadministrativt arbeid. Og det forventes at arbeidet knyttes tett opp til egen praksis. Øverste faglige og administrative leder for stillingen er dekan.

Les stillingsutlysningen

 

Hundholmen Brygghus

I historiske lokaler rett ved Hundholmen plass, var oppdraget å skape et konsept i to etasjer med en fasade som fyller byrommet.

Etter et års jobb åpnet Hundholmen dørene for byens befolkning, og har raskt etablert seg som Bodøs storstue.

Ide og uttrykk ble til etter ca tre mnd med intenst arbeid.

Den resterende tiden gikk med til detaljering, oppfølging spesialproduksjon, håndverkere og til slutt styling.

For å forvandle et slitt og identitetsløst bygg til et sted som gjester og eiere føler har eksistert i flere tiår, kreves kreativitet, fokus på funksjon og tett dialog med byggherre.

Det grove, uhøytidelige og unike bryggehuset fant sin form ved å jobbe helhetlig med interiør og eksteriør.

Unik design av interiørelementer og møbler er en vesentlig del av et slik prosjekt.
 

Løwini har vært engasjert som Kreativ Leder, Interiørarkitekt og Prosjektleder i dette prosjektet.

Våre oppgaver har bestått av:

Konsept – ide og uttrykk

Planløsning

Gulvplan

Farge og materialplan

Belysningsplan

Detaljering

Spesialdesign:

Lysekrone

Belysningselementer

Møbler

Bardisker

Chambre Separe

Veggkledning

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Løwini Prosjekt AS

Vi designer, produserer og leverer innredninger til kontor, butikk, restaurant, kafe.

Vi skaper gode løsninger, konsepter og brukeropplevelser for  retail, ho-re-ca og kontormarked.

Våre ambisjoner er høye og vi motiveres av spennende oppgaver og krevende kunder.
Vi tar våre kunder på alvor og målet er å skape unike rom og prosjekter som gir suksess for våre kunder.

Løwini Prosjekt AS tilbyr:

Lille Scene

Lille Scene er en liten teaterscene med tilhørende funksjoner beliggende i kjeller og under gårdsrom til kommunegården i Sandvika.

Bygget har gjennom årene hatt ulik bruk; dagens Black Box har bl.a. vært trykkeri for Asker og Bærum budstikke.

Første forespørsel gjaldt kun inngangspartiet og et ønske om å gjøre dette mer synlig for publikum. Dette førte videre til en mer omfattende gransking av tilstanden generelt og prosjektet ble til et fullt rehabiliteringsprosjekt av alle arealene tilknyttet Lille Scene, som omfatter nytt inngangsparti med utvendig baldakin, oppgradering av toaletter og kafé, samt helt ny amfiløsning i Black Box. Back stage er ikke med i denne omgang, da det var påkostet for kort tid siden.

Rommene har sparsommelige mål, og en stor utfordring i prosjektet har vært å optimalisere alle løsninger med tanke på tilgjengelig plass.

Vi har tilstrebet oss et klassisk teateruttrykk med en moderne tolkning. Løsningene skal være enkle å lese og forstå, da leietagerne er skiftende og ikke én fast gruppe. Det er for eksempel få, men robuste maskiner i kafédisken, med én knapp for på/av som en gylden regel. Publikum ledes inn via den røde baldakinen på utsiden og videre med en tilsvarende rød vegg som løper fra inngangsparti og frem til døren inn til scenen. Den røde veggen gir også en sterk identitet til prosjektet.

Lille Scene skal være et lavterskeltilbud for teaterentusiaster i alle aldre og er et populært tilbud i lokalmiljøet. Prosjektet er i utgangspunktet et lavkostnadsprosjekt hvor det ikke var avsatt midler til løst inventar, men rammene rundt er blitt så solide, at interiøret tåler ulike møbler. Det er gjenbrukt stoler og bord, noe som også er bra for miljø og økonomi.

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

Sider

Abonner på NIL RSS