NIL-administrasjonen takker for godt samarbeid i 2020 - og ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god og fredfull jul og et godt nytt år! Måtte 2021 bli et godt år.
NIL-kontoret tar juleferie fra og med lille julaften til 4. januar.

Juryens begrunnelse for utnevnelsene:

Gunvor Øverland Bergan
Æresmedlemmet er utdannet interiørarkitekt (SFB) og cand.mag. i kunsthistorie og etnologi fra UiO. Hun har en allsidig yrkesbakgrunn som interiørarkitekt, foreleser og forfatter av en rekke bøker innen interiørarkitektur og bomiljø. Gunvor Øverland Bergan har ved sin fagutøvelse, sin skrivende virksomhet og formidling medvirket til at faget ble videreutviklet og anerkjent.

Formidling ble etter hvert hennes kjerneområde og har gjennomsyret hele hennes yrkesliv - og har vært med på å bygge opp under fagets identitet og profesjon. Under den store skolereformen på 1980-tallet utviklet Gunvor Øverland Bergan interiørfaget for videregående skole i samarbeid med Akershus Fylkeskommune, utviklet læreplaner og lærebøker og da hun ble ansatt som lektor ved Rud videregående var hun den første interiørarkitekten som fikk fast ansettelse i norsk skole.

Sammen med Trinelise Dysthe skrev hun Hjemme i Norge, som ble utgitt som en av 18 kulturbøker til OL på Lillehammer i 1994 og designhistorieboken Tingenes århundre, utgitt av Gyldendal forlag i 2003. Selv har hun forfattet flere fagbøker for undervisning, deriblant to bøker om design og hjem i historisk perspektiv - og en innredningsbok sammen med Rannveig Getz og Aud Dalseg.

Trinelise Dysthe og Gunvor Øverland Bergan, som hadde opprettet informasjonsfirmaet Design Inform AS i 1986, engasjerte og sto bak da 18 interiørarkitekter MNIL fikk i oppdrag å innrede leiligheter og hus på den store boligutstillingen «Bygg for fremtiden» på Bærums Verk i 1986. Det ble et prosjekt som synligjorde de kvalifikasjoner yrkesgruppen står for, og som åpnet for nye samarbeidspartnere.
Gunvor Øverland Bergan blir i 2020 tildelt æresmedlemskap i NIL for det grunnlaget hun har lagt for anerkjennelsen av vårt fagområde i dag.

Journalistisk praksis:
Redaktør av «Byggposten» for Norsk Byggtjeneste 1980-82
Utviklet og ledet seminarer innen design/interiør 1986/2006
Redaksjonell medarbeider i Arkitektnytt 1982-84
Fagartikler i tidsskriftene Forum Närmiljø, Byggekunst, Aftenposten,
Fargemagasinet, Kunstnermeldingen 1983, m.fl.
Artikkelforfatter i NILs jubileumsbok «Rom og Møbler gjennom 50 år» 1995

Faglitterær bokproduksjon:
«Hjemmet vårt» NKS-forlaget 1972
«Bolig & Miljø» Universitetsforlaget 1974
«Interiør», medforfattere Rannveig Getz og Aud Dalseg NKS-forlaget 1978, ny utg. 1985
«Å Bo» Universitetsforlaget 1980
«Bærums Verk – i går, i dag og i morgen» Budstikka 1982
«Bo, bruke – ta vare på»” Universitetsforlaget 1983
«Hus og hjem» Gyldendal Norsk forlags bokserie: 1985 medforfatter m.fl.
«Interiørkunnskap» Novus forlag 1987, 1990, 1996
«Interiør- og romkunnskap» Novus forlag 1993, 1995
«Produktkunnskap», medforfatter: Brit Råstad Novus forlag 1994
«Hjemme i Norge», medforfatter Trinelise Dysthe Cappelen Forlag 1994
«Tingenes Århundre» medforfatter Trinelise Dysthe Gyldendal Norsk forlag 2003
Nesbru videregående skoles jubileumsbok 2005

Peter Opsvik
Æresmedlemmet er utdannet interiørarkitekt ved Bergen Kunsthåndverksskole, 1959-1963, og ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1963 til 1964. Han arbeidet først i 6 år som designer ved Tandberg fabrikker, før han etablerte frilanssamarbeid med Stokke fabrikker i 1967 – og deretter eget designfirma i 1970.

Æresmedlemmet har gjennom hele sin karriere søkt alternative løsninger og prinsipper for hvordan å sitte og ikke minst hvordan å kombinere sitting med bevegelse.

Opsvik hadde sitt store gjennombrudd som designer med stolen som tillater alle – fra barn til voksne – å sitte i riktig bordhøyde etter hvert som man vokser. Tripp Trapp-stolen var helt nytenkende da den ble lansert i 1972 og er i dag blitt en klassiker som er solgt i over 5 millioner eksemplarer.

Peter Opsvik er en allsidig og nyskapende formgiver, først og fremst av gjennomtenkte, ergonomiske sittemøbler, men også av originale kunstobjekter. Han designet flere modeller innenfor Balans-konseptet fra 1978 og fremover. Hans møbler har vært betydningsfulle for den enkelte bruker samtidig som de har vært viktige for hjemlig norsk møbelindustri.

Samfunnsengasjement har også preget Opsviks arbeid. Sammen med Norsk Form initierte han i 2001 programmet Design uten grenser der målsettingen har vært å utvikle produkter for og med utviklingsland. Blant programmets viktigste samarbeidspartnere er Makerere University i Uganda, UNICEF, Verdens Matvareprogram, Norad og Fredskorpset.

Peter Opsvik blir i 2020 tildelt æresmedlemskap i NIL for sin banebrytende virksomhet som har ført med seg nasjonal og internasjonal anerkjennelse for norsk møbeldesign og industridesign.

Sentrale arbeider
Tripp Trapp for Stokke (1972)
Variable balans for Stokke (1979)
Capisco for HÅG (1982)
Garden for Stokke (1986)
H05 for HÅG (2000)
Conventio Wing for HÅG (2006)
Capisco Puls for HÅG (2010)
Nomi for Evomove (2013)

Et utvalg av priser og utmerkelser
Årets møbel for Balans Wing (1983)
Jacob-prisen s.m. Balansgruppen (1986)
Årets møbel for stolen Oposit (1989)
Norsk Designråds Klassikerpris for Tripp Trapp (1995)
Torsten og Wanja Söderbergs pris (2000)
Norsk Designråds Klassikerpris for HÅG Capisco (2001)
Nordiska designpriset (2007)
Anders Jahres kulturpris (2008)
Jacob-prisen (2012)
Æresdoktor ved Universitetet i Bergen (2017)
______________________________________________________________________________________

Lenke: Intervju med Gunvor Øverland Bergan
Les mer om Gunvor Øverland Bergan på snl.no: Lenke

Lenke: Håg Capisco, designet av Peter Opsvik, Norges mest bærekraftige stol
Les mer om Peter Opsvik på snl.no: Lenke

Les om NILs æresmedlemmer

Peter Opsvik

Æresmedlemmet er utdannet interiørarkitekt ved Bergen Kunsthåndverksskole, 1959-1963, og ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1963 til 1964. Han arbeidet først i 6 år som designer ved Tandberg fabrikker, før han etablerte frilanssamarbeid med Stokke fabrikker i 1967 – og deretter eget designfirma i 1970.

Æresmedlemmet har gjennom hele sin karriere søkt alternative løsninger og prinsipper for hvordan å sitte og ikke minst hvordan å kombinere sitting med bevegelse.

Opsvik hadde sitt store gjennombrudd som designer med stolen som tillater alle – fra barn til voksne – å sitte i riktig bordhøyde etter hvert som man vokser. Tripp Trapp-stolen var helt nytenkende da den ble lansert i 1972 og er i dag blitt en klassiker som er solgt i over 5 millioner eksemplarer.

Peter Opsvik er en allsidig og nyskapende formgiver, først og fremst av gjennomtenkte, ergonomiske sittemøbler, men også av originale kunstobjekter. Han designet flere modeller innenfor Balans-konseptet fra 1978 og fremover. Hans møbler har vært betydningsfulle for den enkelte bruker samtidig som de har vært viktige for hjemlig norsk møbelindustri.

Samfunnsengasjement har også preget Opsviks arbeid. Sammen med Norsk Form initierte han i 2001 programmet Design uten grenser der målsettingen har vært å utvikle produkter for og med utviklingsland. Blant programmets viktigste samarbeidspartnere er Makerere University i Uganda, UNICEF, Verdens Matvareprogram, Norad og Fredskorpset.

Peter Opsvik blir i 2020 tildelt æresmedlemskap i NIL for sin banebrytende virksomhet som har ført med seg nasjonal og internasjonal anerkjennelse for norsk møbeldesign og industridesign.
 

Sentrale arbeider
Tripp Trapp for Stokke (1972)
Variable balans for Stokke (1979)
Capisco for HÅG (1982)
Garden for Stokke (1986)
H05 for HÅG (2000)
Conventio Wing for HÅG (2006)
Capisco Puls for HÅG (2010)
Nomi for Evomove (2013)
 

Et utvalg av priser og utmerkelser
Årets møbel for Balans Wing (1983)
Jacob-prisen s.m. Balansgruppen (1986)
Årets møbel for stolen Oposit (1989)
Norsk Designråds Klassikerpris for Tripp Trapp (1995)
Torsten og Wanja Söderbergs pris (2000)
Norsk Designråds Klassikerpris for HÅG Capisco (2001)
Nordiska designpriset (2007)
Anders Jahres kulturpris (2008)
Jacob-prisen (2012)
Æresdoktor ved Universitetet i Bergen (2017)

Lenke: Håg Capisco, designet av Peter Opsvik, Norges mest bærekraftige stol
Les mer om Peter Opsvik på snl.no: Lenke

Lisa Nossen, interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL 
Nettside: www.lisanossen.no
Arbeidssted: Jobbsøker i etableringsfase og freelance designer
Utdannet: Aalto Universitetet i Helsinki og Kunsthøgskolen i Oslo (MA 2020)

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?

Jeg er stolt av masterprosjektet «Undring». Prosjektet handler om å oppdage materialenes iboende estetiske potensiale gjennom fysisk eksperimentering. Det var en eksperimentell designprosess, hvor jeg utfordret meg selv til å bli kjent med mange nye materialer og teknikker. Jeg tror den kroppslige erfaringen man får gjennom å arbeide fysisk med materialer er verdifull. Dette er et prosjekt som flytter fokus fra resultat til prosess. Jeg ønsket å utfordre problemløsende design og la undring drive prosessen. Problemløsning er en viktig del av design, men det må også være rom for undring, som kanskje ikke alltid løser problemer eller kan forklares med ord.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?

Mer tid og opplæring på skolens fantastiske verksteder. Det er utrolig hvor mye man kan få igjen for noen intensive uker på verkstedene. Dette erfarte jeg i Helsinki hvor jeg designet og laget stolen Koivu i løpet av et kurs på 5 uker. Jeg hadde aldri laget en stol før så det var en bratt læringskurve.

Hvorfor meldte du deg inn i NIL, hva du tror NIL kan gjøre for deg?

Jeg ønsket å bli medlem av NIL for å bygge et faglig nettverk og komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere. Jeg tenker også at det er fint å kunne benytte seg av kvalitetsstempelet MNIL, nå som jeg har tatt mastergrad.

Har du noen spesielle interesser innen faget?

Jeg har en spesiell interesse for opplevelser av materialitet, i stor og liten skala. Under masterutdannelsen jobbet jeg mye på verkstedene hvor jeg ble kjent med materialer på micro-nivå.

Jeg syns det er spennende å reversere designprosessen, ved å arbeide med transformasjon av materialer, før jeg finner funksjonelle designløsninger. Denne måten å arbeide på åpner opp for overraskende funn. Gjennom fysiske eksperimenter har jeg etter hvert bygget opp et eget materialarkiv som jeg kan bruke i fremtidige prosjekter.

Hva arbeider du med om dagen i tillegg til å søke jobb?

Ved siden av å søke jobb, sjonglerer jeg mellom ulike prosjekter. Jeg er nettopp ferdig med å oppdatere portfolio, ny nettside og nettbutikk hvor jeg selger noen av produktene mine. Ved siden av dette arbeider jeg med fargesetting av rom som interiørkonsulent for Fargerike. Jeg har også startet et spennende samarbeid med en fotograf og noen interiørdesignere på Instagram. Så holder jeg på med å videreutvikle stolen Koivu. Målet er at denne skal settes i produksjon neste år.
Man må være litt tålmodig som jobbsøker, spesielt nå under Koronapandemien. Derfor er jeg veldig glad for å ha mange spennende prosjekter gående parallelt.

Foto: Thomas De Bruyne

Statsbygg forteller at de har stor bruk for interiørarkitekter i tidligfase i sine prosjekter. Interiørarkitekten ser raskt brukerbehov, muligheter, og bidrar inn i kartlegginger av eksisterende situasjon og ser fremtidsscenarier med nye arbeidsformer.

– Interiørarkitektene ser på optimalisering i bruk av arealer, og får kundene våre til å tenke fremover. I en tid hvor miljø, gjenbruk og transformasjon er viktig, er interiørarkitektens rolle meget betydningsfull, forteller senior- og interiørarkitekt i Statsbygg Miriam Sandaa Hagen og avslutter:
– Det er i dette samspillet fremtidens lokaler skal utvikles, og denne rammeavtalen skal bidra inn i dette arbeidet.

Les hele saken her

Denne boken er en håndbok som gir oversikt over hva og hvem som har satt tydelige spor på dette feltet siden slutten av 1800-tallet. Boken tar for seg noen av de mest kjente utøverne, men også ukjente formgivere som for lengst er glemt. Men om navnene er ukjente, så kan tingene være gjenkjennelige. Utvalget gir et bredt bilde av ulike materialer og uttrykk.

«Målet med boka er at vi skal få øynene opp for og kjennskap til vår rike kulturarv, vår design- og håndverkskultur», skriver Linder i bokens forord.

Boken presenterer mer enn 100 designere, kunsthåndverkere og bedrifter. Mange av dem har vært eller er medlemmer hos oss her i NIL.
NIL gratulerer Linder med utgivelsen!

Drivere
Det er to primære drivere for denne utviklingen. Den første er ubalansen i markedet med noe så grunnleggende som tilbud og etterspørsel.[1] Det tilbys langt færre boliger enn det markedet etterspør. Boligprodusentenes Forening la i midten av september frem tall for salg og igangsetting av nye boliger for august. Utover en sterk vekst i ny-boligsalget, nesten 40% sammenlignet med august i 2019, viser tallene også at oppstart av nye boligprosjekter henger etter. Igangsettingen hittil i år er den laveste foreningen har registrert siden de startet med systematiske målinger i 2010, kommer det frem i en artikkel i DN. Det gjør at det er mulig å selge boliger med relativt dårlig kvalitet til en høy pris.

Den andre driveren er det lave rentenivået. Analyseselskapet Samfunnsøkonomisk Analyse oppjusterte nylig sin prognose for boligmarkedet. Forrige prognose bar preg av en dyster koronastemning med en moderat vekst i boligmarkedet. Den siste prognosen predikerer en boligprisvekst på 12 % på landsbasis i løpet av de neste tre årene. Størst vurderes veksten å bli i hovedstaden med nesten 19 % i perioden 2020 til 2023.[2] Dette er urovekkende tall i et allerede presset boligmarked, og mange frykter at boligboblen vil sprekke.

Hva tjener utbyggerne på?
For utbyggerne er det ofte mest attraktivt å bygge små boliger. Det gir best pris. Kommunene som regulerer nye områder og godkjenner større ombyggingsprosjekter, ønsker som regel en variert størrelse på boligene, som gir mangfold og gode nabofellesskap - bestående av ulike aldersgrupper og lag i samfunnet. Men i et marked hvor mange sliter med å skaffe seg egen bolig, må mange ta til takke med små og ofte dårlige boliger.

Det som bygges nytt må derfor bygges bra. Det bygges for lite og med for dårlig kvalitet. Utbyggerne sitter med makten og arkitektene må kjempe for å få gjennomslag for løsningene sine. Det blir det ikke gode bygg av. I tillegg må arkitektene bli bedre på å koble inn interiørarkitektene tidligere i prosessen. Skal man få til gode, effektive og rasjonelle løsninger så må alle fag med fra starten, slik at man har en felles oppfatning av mulighetene, utfordringene og kan diskutere på likt grunnlag. Da kan man også jobbe for de samme løsningene, og spille hverandre gode.

Her er det særlig to typer boliger som skaper utfordringer. Det ene er ombygde leiegårder hvor arkitektene – i den grad de har vært med i prosessen – åpenbart ikke har fått stort gjennomslag. Det er for eksempel, i alle fall i de store byene, blitt mange ettroms leiligheter uten god nok bokvalitet. I flere byer, for eksempel i Trondheim, har det i mange år ikke vært søknadspliktig å etablere ny rominndeling. Da blir det sjelden god nok kvalitet.

Leiemarkedet tilbyr ofte enda dårligere bokvalitet. Og med dagens boligbehov og lav rente blir dette god butikk for utleier, som ofte ikke har noe sterkt insitament for å heve bostandarden.

Plantegninger hentet fra en artikkel i Klassekampen som viser hvordan en tidligere familieleilighet i en gammel bygård er blitt til ti hybler[3]. (Klassekampen 25. mai 2019)

Det må bygges mer
Hvis ikke tilbudet av nye boliger øker, vil prispresset forsterkes. I Oslo sannsynligvis opptil 19 % i løpet av de neste tre årene, skal vi tro analytikerne i Samfunnsøkonomisk Analyse som regner på dette. Samtidig vil det føre til et ganske kraftig prisfall hvis det i hovedstaden bygges, la oss si 10 000 nye boliger. Det står ikke på tilgang til kapital hos utbyggerne. Og kjøperne står i kø.

Er det da, slik mange hevder, reguleringsmyndighetene og byggesakskontorene i kommunene og politikerne som forsinker nye utbyggingsprosjekter fra å sette spaden i jorda? Det er nok en ikke ubetydelig del av forklaringen. Tilbake til de grunnleggende prinsippene om tilbud og etterspørsel. Spesielt i områder hvor vi vet at det i de neste årene vil være vedvarende boligetterspørsel, må kommuner komme på banen og sikre fornuftige og ekspeditte reguleringsprosesser.[4] I fravær av dette kan vi se for oss en prisstigning i boligmarkedet som vil ekskludere stadig flere, og som vil lage en insentivstruktur som forsterker fremveksten av dårlige boliger.

For mye av det gode?
Men sprekker prisboblen? Og hva skulle i så fall være årsaken? Det vet antagelig ingen. Svært få tror på en kraftig renteøkning i overskuelig fremtid. De forrige to gangene boligprisene falt markant, var da Gro Harlem Brundtlands regjering sterkt reduserte effekten av skattefradraget, og da bankene selv kom i problemer, mye på grunn av sine egne investeringer og måtte redusere sine utlån til boligmarkedet. Begge deler kom nærmest som lyn fra klar himmel.

Hvis kommunene i de store byene setter i verk kraftfulle tiltak for å korte ned behandlingstiden for nye boligprosjekter vil balansen i markedet bedres. Det er fullt mulig, og det vil kunne redusere boligprisene ganske betydelig. Mest for de minste og de dårligste boligene. Det vil dessuten føre til et omfattende reparasjonsbehov for disse, slik at de fortsatt blir mest mulig attraktive i markedet. Eierne vil gjennom dette forsøke å forsvare sine verdier.

Her kan det åpne seg et nytt, stort og spennende marked både for interiørarkitekter og arkitekter. Det må tenkes nytt. Med fokus på gjennomtenkte løsninger, hvor man også utnytter rommets høyde, god materialbruk, fokus på dagslys og overgangen mellom ute- og innerom.

Hvordan møter vi denne utfordringen?

Henrikke Roll Heirung
Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL

Uttrykket Tesla moment brukes om grønne produkter som blir en suksess uavhengig av deres miljøvennlige aspekt¹. Gjennom nøye målrettede reklamekampanjer kan produkter anses som bedre enn konkurrentenes, selv om de har en større miljøbelastning.

Våre miljøbevisste kunder krever at vi tar miljøriktige valg. Den av oss som aldri har spurt «er dette et miljøvennlig produkt?» kan kaste den første steinen. Dette er dessverre et altfor dårlig spørsmål som gir for mye rom for tolkning. Stiller vi feil spørsmål, får vi dårlige svar. Selv om produktet er kortreist, robust, eller kalt for grønt, betyr ikke det at det er det beste valget. Hvilke spørsmål skal vi da stille for å sikre at vi bruker kundens penger på det som er best for miljøet?

Klimaendringene kan ikke ignoreres, og klimagassutslipp er viktig å ta hensyn til. Det samme «grønne» materialet kan ha mye høyere CO₂-avtrykk, hvis det er importert fra et land hvor kull er en hoved-energikilde. La oss ta kryssfiner, som ikke produseres i Norge: Sammenligner du EPD (European Product Declaration) på et finsk og et polsk produkt, ser du at prosjektets CO₂-avtrykk kan reduseres hvis dyrere, finsk kryssfiner brukes. Dette er både på grunn av nevnte energikilde og transport. Levetid og robusthet bidrar også til reduserte klimagassutslipp. Andre ting vi kan spørre om er om produktet er laget av truede materialer, om det er designet for demontering og gjenbruk, eller laget av resirkulerte materialer? Spør om produktet inneholder farlige stoffer fra A20-Miljøgiftlisten, og emisjon av irriterende og helseskadelige stoffer (VOC).

Grønn Materialguide er utarbeidet av Grønn Byggallianse for å hjelpe arkitekter, rådgivere og utbyggere til å velge miljøriktige materialer i tidligfase². Det er et godt utgangspunkt som gjør det enkelt å sammenligne egenskapene til de mest brukte produktene. Jeg kan ikke anbefale det nok, og håper du blir like begeistret for det som meg.

Beata Brzoza
Varamedlem i styret i NIL, interiørarkitekt MNIL

Fotnoter:

1. Aftenposten innsikt, Arild Molstad, 2020, «Gull eller grønn glasur?», http://www.aftenposteninnsikt.no/klimamilj/gull-eller-gr-nn-glasur
2. Grønn Materialguide V3, Grønn Byggallianse 2020
   https://byggalliansen.no/wp-content/uploads/2018/11/Gr%C3%B8nn-Materialguide-v3.pdf