Historisk valg av interiørarkitekt i styret til Arkitektbedriftene i Norge

Elisabeths engasjement for AiNs arbeid er ikke nytt av året.
- Jeg har lenge oppfordret andre interiørarkitektkontorer om å søke medlemskap i AiN fordi det er så utrolig viktig for profesjonaliseringen av interiørarkitektkontorer, sier Elisabeth til Arkitektnytt.

En uunnværlig kapasitet for faget
Interiørarkitekt MNIL Elisabeth Paus har helt siden starten av sin karriere hatt stort faglig engasjement for utvikling av faget. Hun startet sin yrkeskarriere i Platou arkitekter og ble invitert med på å starte Arkiforum sammen med fem andre arkitekter i 1986.

–Vi drev et flott arkitektkontor frem til 1996, sier Elisabeth begeistret. Etter en fusjon i 1996 ble vi Spor arkitekter, og kort tid etterpå ble Elisabeth som interiørarkitekt bedt om å gi tilbud på Telenor-utbyggingen på Fornebu. Spor arkitekter svarte på oppgaven sammen med Dark og fra nå begynte ballen virkelig å rulle med mange større og tyngre prosjekteringsoppgaver.

–Spor Dark design ble dannet og vi ble det største interiørarkitektkontoret i Norge. Vi satt i brakker på Fornebu i tre år og prosjekterte det som skulle bli Nordens fremste arbeidsplass.

Dark design ble dannet og ble senere til Zinc, der Elisabeth var sentral frem til 2011. –Jeg sluttet i Zinc sammen med noen andre fra Zinc, og vi startet for oss selv i IARK. Flere kunder valgte å følge oss, og vi fikk virkelig en «flying start» i vårt nye selskap. Jeg satt som daglig leder frem til 2017, nå er jeg partner og styremedlem i IARK. Vi er 35 medarbeidere og blant de største rene interiørarkitektkontorene i Norge. Metropolis og Scenario er omtrent like store, sier Elisabeth, som kjenner bransjen godt.

–Jeg tror jeg har blitt fremsnakket
Elisabeth har ikke bare hatt kapasitet til å starte og drive egne foretak, hun har også bidratt til å fremme den frivillige og dugnadsdrevne profesjonaliseringen av bransjen. –Jeg klarer ikke å si nei, sier Elisabeth og ler. Hun har hatt mange sentrale verv i fagmiljøet, hun har vært aktiv i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) i en årrekke og satt også som nestleder i NILs sentralstyre fra 1990 til 1996.

–Jeg var styreleder for Arkitekturforlaget som ga ut Arkitektnytt og Arkitektur N, som den gang het Byggekunst. Så opphørte forlaget og tidsskriftene er jo nå mer direkte organisert i tilknytning til Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).

Elisabeth har hatt en rekke tillitsverv og påtatt seg mange oppgaver for NIL, deriblant NILs bidrag til beskrivelse av interiørprosjektering i AY, Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse. AY er en av mange viktige bidrag til bransjeprofesjonaliseringen som Arkitektbedriftene i Norge er ansvarlig for.

Daglig leder i NIL Mona Lise Lien påpeker at Elisabeth er viktig kapasitet for NIL og profesjonaliseringen av interiørarkitekturfaget. Senest i forbindelse med NILs frokostmøte «Fra idé til industri» og utstillingen «Interiørarkitektur og degrowth» i Rådhusgata 7, i forbindelse med Oslo arkitekturtriennale, var Elisabeth og IARK en viktig pådriver. –Jeg tror Mona Lise har fremsnakket meg, svarer Elisabeth på spørsmål om hvordan Arkitektbedriftenes valgkomite har fattet interesse for å få representanter fra et interiørarkitektkontor inn i styret.

Viktig bidrag til Arkitektbedriftene sitt arbeid
NIL snakker med Elisabeth noen timer etter at hun har deltatt på sitt fjerde styremøte på vegne av IARK i Arkitektbedriftene (AiN), og Elisabeth er synlig begeistret for det arbeidet AiN gjør for sine medlemsbedrifter.

–Det burde være svært interessant for flere interiørarkitektbedrifter å være medlem i AiN, men det er dessverre ikke så mange rene interiørarkitektkontor som er medlem.

Det er så viktig at interiørarkitektbedriftene er representert i en bransjeorganisasjon som arbeider for å tilrettelegge smidigere systemer for oss. Arbeidet som utføres av AiN er superproft, og mange flere kan dra nytte av det. Det finnes verktøy som en kan abonnere på som hjelper med å profesjonalisere bedriften. Det trenger interiørarkitektene, mener Elisabeth.

På hjemmesiden til Arkitektbedriftene kan en som medlemsbedrift blant annet få tilgang til modell for kvalitetssystem, forslag til ytelsesbeskrivelse og lønnsstatistikker. AiN har også flere profesjoner i staben på kontoret sitt på Majorstuen.

–Annette Søby Bakker er kjempeflink, hun er jurist og rådgiver og kan være en viktig hjelp og støtte for interiørarkitektkontor som har behov for juridisk veiledning, understreker Elisabeth.

Arkitektur skaper verdi
Hva blir det viktigste for deg å bidra med inn i styret i AiN, Elisabeth?
–Jeg har vært bedriftseier og leder i 20 år så jeg vet hvor skoen trykker, jeg vet hva bedrifter trenger hjelp til for å få velfungerende kontorer. Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med strategiplanen til AiN. Som en del av strategiplanen har AiN et prosjekt som heter «Arkitektur skaper verdi», de har en eksempelsamling med prosjekter som synliggjør hvordan arkitektur skaper sosial, miljømessig og økonomisk verdi.

Interiørarkitektene har også mye å vise til, vi skaper verdi med interiørprosjektering av skoler, sykehus, kontorinnredning og andre samfunnsnyttige prosjekter.

En av sentralstyrets oppgaver blir å videreutvikle AiNs strategiplan, det er fokus på både fremtidens bedrift og fremtidens marked.
–Fremtidens marked vil i større grad handle om gjenbruk av bygg, transformasjon og bærekraft. I vårt arbeid som interiørarkitekter er vi storforbrukere av bygningsdeler, elementer og løst inventar, det innebærer et stort potensial for endring. Markedet vil endre seg på flere måter, det blir hele tiden mer helhetlig prosjektering og bredere prosjekteringsteam. Det blir mer nødvendig å samarbeide tverrfaglig med flere rådgivende konsulenter på flere fagområder for å vinne frem og få rammeavtaler og viktige oppdrag.

Elisabeth trekker også frem hvordan arkitekter blir mer fremtredende i samfunnsdebatten. AiN var tilstede på Arendalsuka i august, og Elisabeth synes det er bra med den synlige posisjonen og positive oppmerksomheten arkitekturprofesjonen fikk under Arendalsuka. –Profesjonalisering av interiørarkitektbedriftene er viktig. Vår profesjon er ikke små, puslete gardindamer, avslutter Elisabeth, som nettopp behersker kompleksitet og omfang langt utover det vanlige.

Siv Senneset
Interiørarkitekt MNIL