Jul og nyttår 2014

Jul og nyttår 2014

Administrasjonen i NIL har jule- og nyttårsferie.

Kontoret er ubetjent i perioden 22. desember 2014 - 5. januar 2015.

 

Enighet om videre samarbeid

Enighet om videre samarbeid

Målsettingen videre er å utarbeide et omforent beslutningsunderlag som legges frem for de respektive årsmøter til behandling april/mai 2015, forutsatt at de respektive organisasjoners arbeidsutvalg/referansegrupper og kontaktutvalg stiller seg bak prosessen.

Møtet vektla viktige prinsipper som likeverd og representativitet. 

Det skal arbeides videre med viktige tema som bl.a. navn/profil/identitet og økonomi/ressursbruk for den nye organisasjonen. Det vil bli publisert en oppsummering av de viktigste temaene som ble drøftet i møtet.

Det ble også foreslått at styringsgruppen utvides med en representant fra hver organisasjon, slik at denne består av 6 representanter. Gruppen gis mandat til å utarbeide forslag til et klart og tydelig beslutningsunderlag. 

Det skal fokuseres på en god prosess med solid forankring hos tillitsvalgte, og felles kommunikasjon ut til medlemmene. 

Samarbeidet formaliseres gjennom en signert intensjonsavtale før jul.

Oslo, 11. desember 2014

             Kim Skaara                  Siv Senneset                   Aase M. Hørsdal

                    NAL                            NIL                                   NLA                      

Bilde: De administrative lederne og styrene i NAL, NIL og NLA møttes til samhandlingsmøte i Arkitektenes hus 10. desember 2014

Fremtidens arbeidsplasser

Teknologien skaper nye behov og andre løsninger, også på kontoret. Med muligheter til å jobbe fra hvor som helst i verden, kan man stille spørsmålet: Trenger vi egentlig fysisk kontor? Og hvordan ser fremtidens arbeidsplass ut?

Les mer

NIL profil: Dave Vikøren

Hva slags prosjekt jobber du med nå?  

Jeg holder fortsatt på med avslutning av utstillingen «100 % Norway» i London, hvor jeg har vært både kurator, utstillingsdesigner og prosjektleder sammen med kollega professor Petter Bergerud. Nå skal alle objekter trygt tilbake til eierne og regnskap gjøres opp. I tillegg arbeider jeg også med planlegging av KHiB utstilling i Milano i april 2015. Presentasjon og synliggjøring av god norsk design i flest mulige sammenhenger er den delen av faget jeg setter mest pris på å jobbe med.

Har noen prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?  

Jeg er så heldig å arbeide på en institusjon hvor det er umulig å ikke bli inspirert hele tiden. På KHiB er det et miljø hvor studenter fra BA og MA studiene arbeider tverrfaglig under veiledning av og sammen med profesjonelle designere om nye konsepter og løsninger. Her prøves det ut materialer og konstruksjoner i tredimensjonale modeller i full skala. I tillegg satser designavdelingen på synlighet og utadrettet virksomhet og deltar på mange arenaer både i Norge og internasjonalt. Spesielt er det inspirerende og interessant å både delta på, og følge med på, hva som skjer på de viktigste arenaene for ny design som Milano, London og Stockholm.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?

Jeg mener norske arkitekter og interiørarkitekter skulle vært mye mer bevisste i valg av møbler til sine prosjekter. Det finnes et godt tilbud av god norsk design på markedet. Norske produsenter leverer varer av høy kvalitet og de norske designerne er både dyktige og anerkjente i store deler av verden. Det er også slik at norske designere er aktive overfor både nordiske og europeiske produsenter og står for mange av de siste års møbelsuksesser.

Hvis det ikke finnes norsk design som kan brukes i et større offentlig prosjekt, er det fullt mulig å utfordre designerne til å utvikle nye objekter i form av oppdrag eller designkonkurranser. Dette er jo arkitektenes hverdag og vi skulle gjerne sett mer av dette innenfor møbel- og objektdesign. Gode eksempler på dette er Kulturhuset USF/Verftet i Bergen som gav designkontoret Knudsen, Berg & Hindenes i oppdrag å tegne nye møbler i forbindelse med oppussing og ombygging av konsertsalen «Røkeriet», og Universitetet i Bergen som nylig arrangerte designkonkurranse for å få møbler til den nye store aulaen som er under bygging.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?

Jeg har i de siste 12 årene vært sterkt involvert i planlegging og gjennomføring av designutdanningen på fagområdet interiør og møbeldesign på KHiB, så det spørsmålet har jeg hatt rikelig anledning til å både tenke mye på og gjøre noe med. Utdanningen og tilbudet til studentene skal være og er i stadig utvikling. Noen av de viktigste endringene siden jeg var student ved skolen, er en bevissthet om designerens plass i samfunnet, og det ansvaret som følger med i utformingen av de rom og objekter menneskene skal være omgitt av. Dette gjelder både i brukerorientering, materialer og prosesser, miljø- og ressurstankegang og design for alle-perspektiv.

Det legges mye vekt på kontakt mellom studentene og verden utenfor skolen. De må være der det skjer og se seg selv og sine arbeider i sammenheng med resten av verden og mulighetene som finnes der ute. De må også komme i kontakt med næringslivet og de miljøene de skal arbeide i og med etter endt utdannelse. Derfor skal de delta på internasjonale designarrangementer, gjerne også med sine egne produkter og prototyper. Vi ser en revolusjon i nye materialer og produksjonsmetoder. Her trengs det både nysgjerrighet, kunnskap, prøving og feiling. Det er også viktig å bygge ned barrieren for det å etablere egen virksomhet. De unge designerne trenger starthjelp og det prøver vi å bidra med gjennom skolens aktive utadrettede virksomhet og ordninger som blant annet Bergen Design Inkubator.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

Det hører med til min jobb å være godt orientert om det norske designmiljøet. Jeg har vært heldig å sitte i flere av juryene for Norsk Designråd og Norsk Form, blant annet i fagkomiteen for UDs reisestøtte i mange år, jeg deltar på Designdagen og Designers Saturday i Oslo, møbelmessen i Stockholm, London Design Festival og Designuken i Milano så ofte jeg kan. Der treffer jeg fagmiljø, kollegaer og venner. Siden jeg har arbeidet mye med utstillinger som «Insidenorway», «Norwegen Jetzt», «Please take a seat», «Design made in Bergen», «KHiB with friends» og «Nordic Passion» i tillegg til «100 % Norway», har det vært spennende å stifte bekjentskap med dyktige, unge norske designere og å følge med dem som allerede har etablert seg.

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?  

Jeg har vært medlem av NIL siden jeg tok min diplomeksamen i 1982 og er en av dem som mener det er svært viktig å være med i en slik organisasjon. Når det er sagt, har det i flere år vært diskutert blant møbeldesignerne om ikke andre organisatoriske tilknytninger kan være av større relevans, siden møbeldesignernes interesser ofte blir marginalisert i møter og diskusjoner og ikke minst i behandlingen av artikkelstoff i Arkitektur N og Arkitektnytt. På bakgrunn av dette, og som et resultat av en henvendelse fra NILs styre, er det derfor startet en NIL- møbel interessegruppe i Bergen med KHiB som base for å sørge for at det stadig er interessant for møbeldesignerne å være medlemmer av NIL.             

Hva er din yndlingsdings? 

En gammeldags Filofax i slitt, sort skinn med utbrettskalender til langt inn i 2016. Her har jeg planleggingsverktøyet som alltid virker. Når det blir snakk om ledig tid for et møte eller en reise ser alle på meg, for i min Filofax er alt notert og det er kjapt å slå opp å finne ut av det.

 

Kaja K. Geiran
Interiørarkitekt MNIL

Foto: Lars Svenkerud

Interiør = temporær arkitektur?

GAMMELT NYTT

Temporær arkitektur er i vinden. I andre europeiske land, der den økonomiske krisen har rammet hardere enn i Norge, er eiendomsutviklere tvunget til å skape ny virksomhet i tomme lokaler, og ulike pop-up-prosjekter dukker opp. I Oslo utforskes bruk av arkitektoniske elementer for å forandre folks bruk av gater og torg. Tiltakene har preg av å være midlertidige, og gir mulighet til å undersøke nye løsninger og ny bruk av eksisterende arealer. Det snakkes om brukermedvirkning som det nye store, og hvilke muligheter temporære løsninger har for utprøving av tiltak i full målestokk. For interiørarkitektene er dette gammelt nytt. Det som av de andre arkitektfagene beskrives som nye tanker, er metoder interiørarkitekten kjenner godt. Å være en kreativ samarbeidspartner for å finne ny bruk av eksisterende lokaler inngår i jobben. Tett samarbeid med brukergrupper om gode løsninger er en del av kjernekompetansen. 

PILOTERING SOM FORSKNING

Innenfor kontorinnredning har utprøving av nye løsninger i fullskala foregått lenge, og pilotering av kontorløsninger er et konkret eksempel på arkitektonisk utforskning. Gjennom pilotprosjekter prøves det ut ulike romstørrelser, møbleringsløsninger og inventartyper. Interiørarkitekt og oppdragsgiver samarbeider tett om forslag til løsninger som skal understøtte bedriftens organisasjon og arbeidsmetoder. I pilotprosjektene får bedriftens ansatte mulighet til å prøve ut arkitekturen før store bygnings- og inventarmessige investeringer skal gjøres. Moderne kontorløsninger er også i seg selv temporære. Nye kontorbygg bygges med stor fleksibilitet i forhold til enkel ombygging. Med åpne kontorarealer hvor løse møbler avgrenser ulike områder, kan lokalene til enhver tid tilpasses behovet.

KOMMERS VS. ARKITEKTONISKE IDEALER

Men hvorfor har interiør kortere levetid? Svaret handler mye om materialitet. Til tross for god materialkunnskap og valg av slitesterke overflater, slites interiørets overflater fortere enn selve bygningskroppen. Interiørarkitekten jobber med den delen av bygningen som mennesket fysisk sett har tettest på kroppen. Møbler og overflater skal være komfortable å kjenne mot kroppen, og overflater utsettes for stor slitasje ved vanlig menneskelig aktivitet.

Mange vil imidlertid mene at det er trender og moter som gir interiøret kortere levetid, spesielt i prosjekter innenfor den mer kommersielle delen av bransjen. Innenfor butikk-, restaurant- og hotellinnredning later det til å være større vilje til å akseptere at interiør har en utløpsdato. Løsningene gis en forventet levetid i antall år, og valg av interiørarkitektoniske virkemidler og kvalitetsnivå legges deretter, slik at interiøret i sin begrensede levetid svarer til forbrukerens forventninger og skaper verdier gjennom større omsetning for bedriften. Trender, kortvarige løsninger og begrenset levetid er imidlertid begreper som ikke klinger godt i en arkitekts øre. De faller ikke inn under arkitektfagenes idealer om tidløst preg og varige kvaliteter. De fleste arkitekter, uavhengig av fagdisiplin, ønsker å tro at det de skaper varer, om ikke evig, så i hvert fall lenge.

VIKTIG BIDRAGSYTER

I folks bevissthet fremstår nok også temporære løsninger som negative i forhold til bærekraft og miljøbevissthet. Vi ønsker ikke bruk- og kast-løsninger. Men ved å bruke temporære løsninger som forskning på arkitektur, kan man komme frem til gode løsninger som kan vare lenge. Her kan interiørfaget være en viktig bidragsyter.

Om ikke interiørfaget er temporært per definisjon, så har det i seg en evne til dynamisk omskifting og fleksibilitet som gjør prosessen med utprøving av arkitektur enklere.  

 

Kaja K. Geiran
Interiørarkitekt MNIL

NIL profil: Morten Skjærpe Knarrum








Bilder fra venstre
ØY er en serie puffer i forskjellige høyder og materialutførelser. Prototyper, første gang vist på Milanomessen i april
Gulvlampen NOD i aliminium og plexiglass. Prototyper, første gang vist på Milanomessen i april
Bordlampene WOBBELHEAD er inspirert av de små figurene med dinglende hoder noen har på dashbordet sitt. Utført i dreid bøk og munnblåst glass. Prototyper, første gang vist på Milanomessen i april

Hva slags prosjekter jobber du med nå?

Jeg jobber for tiden med flere spennende prosjekter knyttet til møbeldesign og produktutvikling sammen med Jonas Norheim, blant annet oppbevaringsmøbler og belysning. Belysning er viktig og utfordrende. Vi jobber med ulike lysprinsipper og er i kontakt med to produsenter for produktutvikling. Det er krevende å etablere seg som møbeldesigner og ting tar tid. Vi hadde egen utstilling på Salone Satellite i Milano i vår, hvor vi viste nye selvutviklede prototyper. Å vise frem idéene sine, møte mennesker og bygge internasjonale nettverk er en viktig del av det å etablere seg. Dessuten er det jo en stor bonus å få se litt av verden gjennom jobbreisene.

Designstudioet vårt holder også på med et utstillingsdesignprosjekt for KODE (Vestlandske Kunstindustrimuseum) i Bergen. Og ellers er den halve stillingen i Bjørgvin fengsel veldig spennende og utfordrende. Her jobber jeg med å engasjere innsatte og ansatte i forskjellige prosjekter.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Å jobbe med mennesker. Det å skape form og se idéer utvikle seg sammen med andre jeg jobber med er veldig givende. Design dreier seg om mennesker. Som designer må man reflektere rundt andre mennesker og deres behov. Design kan lett bli veldig overflatisk og forbindes med forbruk, men form dreier seg om mennesker, hvordan mennesker oppfatter og føler for det man skaper som designer.

Har noen norske eller internasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?

Jeg lar meg blant annet inspirere av andre designere som for eksempel Jamie Hayon og Benjamin Hudert. Møbel- og interiørmesser er gøy, bra og inspirerende, og gir en energiboost. Ellers lar jeg meg inspirere av hverdagslige ting og aktiviteter. Jeg kan like gjerne komme på en idé mens jeg kikker på en gul post-it lapp på veggen, som når jeg sitter på kafé i Italia.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

Jeg er stort sett fornøyd med det jeg fikk i utdanningen min. Kunsthøgskolene tilbyr bra fasiliteter og har flinke folk ansatt. Studentene må utnytte mulighetene som finnes der. Det skulle nok kanskje jeg gjort i enda større grad. Jeg angrer kanskje på at jeg ikke benyttet sjansen til å dra på utveksling til utlandet, men jeg fikk mulighet til å delta i IMD-prosjektet. IMD står for Industrirettet møbeldesign og er et prosjekt som går over ett semester og knytter kontakter mellom designstudentene og industrien gjennom bedriftsbesøk, utplasseringsperioder og messebesøk. Deltakelsen i prosjektet er et viktig springbrett for nettverksbygging. Jeg var utplassert hos Fora Form og knyttet mange kontakter i Norge, men skulle gjerne også besøkt flere europeiske produsenter.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

Jeg bor og jobber i Bergen og har god kontakt med designmiljøet der. Jeg er innimellom gjestelærer på Kunst- og designhøgskolen i Bergen, og treffer fagmiljøet der også. KHiB er medarrangør for utstillingen 100% Norway under designfestivalen i London i høst, og jeg deltar med fire prototyper. I tillegg skal jeg ha med produkter på vegne av Kriminalomsorgen.

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?

Jeg tror den nyetablerte møbelgruppen i NIL er viktig for å samle kreftene og engasjementet som finnes blant møbelfolket. I møbelgruppens møte før sommerferien kom det opp mange viktige saker og innspill, så vi har mye å ta tak i. Vi er overbevist om at vi kan få til noe sammen. NIL har nok slitt litt med å engasjere møbeldesignerne. Mange møbeldesignere synes NIL har lite å tilby dem, og synes det er en dyr kontingent å betale for en tittel som gir fagbeskyttelse.

Hva er din yndlingsdings?

Legoklosser. De har fulgt meg siden jeg var liten, og jeg er like happy i Legoland som 26-åring som da jeg var ti. Man kan bare sette i gang å bygge uten å ha forventning til resultatet.

 

Kaja K. Geiran

Interiørarkitekt MNIL

Resultater fra medlemshøringen

På bakgrunn av denne medlemshøringen, som kun er en indikator på hva medlemmene mener, innkaller vi i løpet av november styrene i alle tre organisasjoner til et felles dialogmøte hvor resultatet og mulig videre samarbeid om Norges Arkitekter skal drøftes.

Resultatet fra medlemshøringen viser at totalt 60 prosent er for opprettelse av en ny organisasjon. 20 prosent er imot, og 20 prosent svarer at de ikke vet om de er for eller imot.

FORSKJELLER MELLOM NAL, NIL OG NLA

Det er ulikt hvordan respondentene har svart i forhold til hvilken organisasjon de tilhører. Blant NAL-medlemmene svarer 58 prosent JA, 22 prosent NEI og 20 prosent VET IKKE. Hos NIL-medlemmene er fordelingen 90 prosent JA, 2 prosent NEI og 8 prosent VET IKKE. Medlemmene i NLA er de som har størst spredning i undersøkelsen hvor 46 prosent er JA, 26 prosent NEI og 28 prosent VET IKKE.

MANGE SOM IKKE VET OM DE ER FOR ELLER IMOT

Respondentene som har svart hverken ja eller nei er relativt stor og utgjør totalt 20 prosent. Styringsgruppen er ikke overrasket over at det er mange som ikke vet om de er for eller imot en ny organisasjon tatt i betraktning at spørsmålsstillingen var prinsipiell, og ikke sier noe om hvordan den nye organisasjonen blir. Dersom styrene i de tre organisasjonene finner grunnlag for å fortsette samarbeidet, vil det utarbeides et beslutningsunderlag som legges frem til uravstemning til sommeren 2015. Ved en eventuell uravstemning kreves minst 2/3 flertall av avgitte stemmer i hver organisasjon.

Har du kommentarer til medlemshøringen? Send e-post til: norgesarkitekter@arkitektur.no

FAKTA OM MEDLEMSHØRINGEN

Medlemshøringen ble gjennomført i uke 42 av Surveyxact. Det var 5071 personer som fikk tilsendt undersøkelsen per e-post og av disse gjennomførte 1728 personer undersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 34. Undersøkelsen er representativ. Ifølge Surveyxact er dette en høy svarprosent, sammenlignet med hva som er vanlig i medlemsundersøkelser.

 

Oslo den 21. oktober 2014

Kim Skaara      Aase M. Hørsdal      Siv Senneset

      NAL                     NLA                         NIL

Sider

Abonner på NIL RSS