Interiør = temporær arkitektur?

GAMMELT NYTT

Temporær arkitektur er i vinden. I andre europeiske land, der den økonomiske krisen har rammet hardere enn i Norge, er eiendomsutviklere tvunget til å skape ny virksomhet i tomme lokaler, og ulike pop-up-prosjekter dukker opp. I Oslo utforskes bruk av arkitektoniske elementer for å forandre folks bruk av gater og torg. Tiltakene har preg av å være midlertidige, og gir mulighet til å undersøke nye løsninger og ny bruk av eksisterende arealer. Det snakkes om brukermedvirkning som det nye store, og hvilke muligheter temporære løsninger har for utprøving av tiltak i full målestokk. For interiørarkitektene er dette gammelt nytt. Det som av de andre arkitektfagene beskrives som nye tanker, er metoder interiørarkitekten kjenner godt. Å være en kreativ samarbeidspartner for å finne ny bruk av eksisterende lokaler inngår i jobben. Tett samarbeid med brukergrupper om gode løsninger er en del av kjernekompetansen. 

PILOTERING SOM FORSKNING

Innenfor kontorinnredning har utprøving av nye løsninger i fullskala foregått lenge, og pilotering av kontorløsninger er et konkret eksempel på arkitektonisk utforskning. Gjennom pilotprosjekter prøves det ut ulike romstørrelser, møbleringsløsninger og inventartyper. Interiørarkitekt og oppdragsgiver samarbeider tett om forslag til løsninger som skal understøtte bedriftens organisasjon og arbeidsmetoder. I pilotprosjektene får bedriftens ansatte mulighet til å prøve ut arkitekturen før store bygnings- og inventarmessige investeringer skal gjøres. Moderne kontorløsninger er også i seg selv temporære. Nye kontorbygg bygges med stor fleksibilitet i forhold til enkel ombygging. Med åpne kontorarealer hvor løse møbler avgrenser ulike områder, kan lokalene til enhver tid tilpasses behovet.

KOMMERS VS. ARKITEKTONISKE IDEALER

Men hvorfor har interiør kortere levetid? Svaret handler mye om materialitet. Til tross for god materialkunnskap og valg av slitesterke overflater, slites interiørets overflater fortere enn selve bygningskroppen. Interiørarkitekten jobber med den delen av bygningen som mennesket fysisk sett har tettest på kroppen. Møbler og overflater skal være komfortable å kjenne mot kroppen, og overflater utsettes for stor slitasje ved vanlig menneskelig aktivitet.

Mange vil imidlertid mene at det er trender og moter som gir interiøret kortere levetid, spesielt i prosjekter innenfor den mer kommersielle delen av bransjen. Innenfor butikk-, restaurant- og hotellinnredning later det til å være større vilje til å akseptere at interiør har en utløpsdato. Løsningene gis en forventet levetid i antall år, og valg av interiørarkitektoniske virkemidler og kvalitetsnivå legges deretter, slik at interiøret i sin begrensede levetid svarer til forbrukerens forventninger og skaper verdier gjennom større omsetning for bedriften. Trender, kortvarige løsninger og begrenset levetid er imidlertid begreper som ikke klinger godt i en arkitekts øre. De faller ikke inn under arkitektfagenes idealer om tidløst preg og varige kvaliteter. De fleste arkitekter, uavhengig av fagdisiplin, ønsker å tro at det de skaper varer, om ikke evig, så i hvert fall lenge.

VIKTIG BIDRAGSYTER

I folks bevissthet fremstår nok også temporære løsninger som negative i forhold til bærekraft og miljøbevissthet. Vi ønsker ikke bruk- og kast-løsninger. Men ved å bruke temporære løsninger som forskning på arkitektur, kan man komme frem til gode løsninger som kan vare lenge. Her kan interiørfaget være en viktig bidragsyter.

Om ikke interiørfaget er temporært per definisjon, så har det i seg en evne til dynamisk omskifting og fleksibilitet som gjør prosessen med utprøving av arkitektur enklere.  

Kaja K. Geiran
Interiørarkitekt MNIL