NIL profil: Dave Vikøren
Dave Vikøren avsluttet 1. august 2014 sitt 12-årige fulltids professorat i avdeling for design ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Han har nå gått over i en professor II-stilling og håper å få mer tid til egne prosjekter ved siden av undervisningen. Vikøren har en lang merittliste som prisbelønnet møbeldesigner og har som utstillingsarkitekt hatt ansvar for et utall utstillinger av ny norsk design de siste årene.
Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg holder fortsatt på med avslutning av utstillingen «100 % Norway» i London, hvor jeg har vært både kurator, utstillingsdesigner og prosjektleder sammen med kollega professor Petter Bergerud. Nå skal alle objekter trygt tilbake til eierne og regnskap gjøres opp. I tillegg arbeider jeg også med planlegging av KHiB utstilling i Milano i april 2015. Presentasjon og synliggjøring av god norsk design i flest mulige sammenhenger er den delen av faget jeg setter mest pris på å jobbe med.
Har noen prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg er så heldig å arbeide på en institusjon hvor det er umulig å ikke bli inspirert hele tiden. På KHiB er det et miljø hvor studenter fra BA og MA studiene arbeider tverrfaglig under veiledning av og sammen med profesjonelle designere om nye konsepter og løsninger. Her prøves det ut materialer og konstruksjoner i tredimensjonale modeller i full skala. I tillegg satser designavdelingen på synlighet og utadrettet virksomhet og deltar på mange arenaer både i Norge og internasjonalt. Spesielt er det inspirerende og interessant å både delta på, og følge med på, hva som skjer på de viktigste arenaene for ny design som Milano, London og Stockholm.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg mener norske arkitekter og interiørarkitekter skulle vært mye mer bevisste i valg av møbler til sine prosjekter. Det finnes et godt tilbud av god norsk design på markedet. Norske produsenter leverer varer av høy kvalitet og de norske designerne er både dyktige og anerkjente i store deler av verden. Det er også slik at norske designere er aktive overfor både nordiske og europeiske produsenter og står for mange av de siste års møbelsuksesser.
Hvis det ikke finnes norsk design som kan brukes i et større offentlig prosjekt, er det fullt mulig å utfordre designerne til å utvikle nye objekter i form av oppdrag eller designkonkurranser. Dette er jo arkitektenes hverdag og vi skulle gjerne sett mer av dette innenfor møbel- og objektdesign. Gode eksempler på dette er Kulturhuset USF/Verftet i Bergen som gav designkontoret Knudsen, Berg & Hindenes i oppdrag å tegne nye møbler i forbindelse med oppussing og ombygging av konsertsalen «Røkeriet», og Universitetet i Bergen som nylig arrangerte designkonkurranse for å få møbler til den nye store aulaen som er under bygging.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg har i de siste 12 årene vært sterkt involvert i planlegging og gjennomføring av designutdanningen på fagområdet interiør og møbeldesign på KHiB, så det spørsmålet har jeg hatt rikelig anledning til å både tenke mye på og gjøre noe med. Utdanningen og tilbudet til studentene skal være og er i stadig utvikling. Noen av de viktigste endringene siden jeg var student ved skolen, er en bevissthet om designerens plass i samfunnet, og det ansvaret som følger med i utformingen av de rom og objekter menneskene skal være omgitt av. Dette gjelder både i brukerorientering, materialer og prosesser, miljø- og ressurstankegang og design for alle-perspektiv.
Det legges mye vekt på kontakt mellom studentene og verden utenfor skolen. De må være der det skjer og se seg selv og sine arbeider i sammenheng med resten av verden og mulighetene som finnes der ute. De må også komme i kontakt med næringslivet og de miljøene de skal arbeide i og med etter endt utdannelse. Derfor skal de delta på internasjonale designarrangementer, gjerne også med sine egne produkter og prototyper. Vi ser en revolusjon i nye materialer og produksjonsmetoder. Her trengs det både nysgjerrighet, kunnskap, prøving og feiling. Det er også viktig å bygge ned barrieren for det å etablere egen virksomhet. De unge designerne trenger starthjelp og det prøver vi å bidra med gjennom skolens aktive utadrettede virksomhet og ordninger som blant annet Bergen Design Inkubator.
Har du mye kontakt med fagmiljøet?
Det hører med til min jobb å være godt orientert om det norske designmiljøet. Jeg har vært heldig å sitte i flere av juryene for Norsk Designråd og Norsk Form, blant annet i fagkomiteen for UDs reisestøtte i mange år, jeg deltar på Designdagen og Designers Saturday i Oslo, møbelmessen i Stockholm, London Design Festival og Designuken i Milano så ofte jeg kan. Der treffer jeg fagmiljø, kollegaer og venner. Siden jeg har arbeidet mye med utstillinger som «Insidenorway», «Norwegen Jetzt», «Please take a seat», «Design made in Bergen», «KHiB with friends» og «Nordic Passion» i tillegg til «100 % Norway», har det vært spennende å stifte bekjentskap med dyktige, unge norske designere og å følge med dem som allerede har etablert seg.
I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?
Jeg har vært medlem av NIL siden jeg tok min diplomeksamen i 1982 og er en av dem som mener det er svært viktig å være med i en slik organisasjon. Når det er sagt, har det i flere år vært diskutert blant møbeldesignerne om ikke andre organisatoriske tilknytninger kan være av større relevans, siden møbeldesignernes interesser ofte blir marginalisert i møter og diskusjoner og ikke minst i behandlingen av artikkelstoff i Arkitektur N og Arkitektnytt. På bakgrunn av dette, og som et resultat av en henvendelse fra NILs styre, er det derfor startet en NIL- møbel interessegruppe i Bergen med KHiB som base for å sørge for at det stadig er interessant for møbeldesignerne å være medlemmer av NIL.
Hva er din yndlingsdings?
En gammeldags Filofax i slitt, sort skinn med utbrettskalender til langt inn i 2016. Her har jeg planleggingsverktøyet som alltid virker. Når det blir snakk om ledig tid for et møte eller en reise ser alle på meg, for i min Filofax er alt notert og det er kjapt å slå opp å finne ut av det.
Kaja K. Geiran
Interiørarkitekt MNIL
Foto: Lars Svenkerud