Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?

-For tiden jobber jeg med oppussing Åsgård psykiatriske sykehus, som ligger under Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det er en rehabilitering av en bygning fra sekstitallet, der det er Arkitektkontoret Amundsen som har gjort en fantastisk jobb med å få romprogrammet på plass i en vanskelig bygningskropp. Mitt ansvar har vært å få tilpasset løsninger på brukernes behov inn i interiøret, og det har vært en utrolig lærerik prosess.

Her jobber jeg med de aller tyngste psykiatriske pasientene, og et tett og godt samarbeid med en faggruppe fra sykehuset er alfa og omega. Fra dem har jeg all min kunnskap om de spesielle behovene til brukerne. I alle henseender har det vært svært viktig å forstå hvordan farger og mønstre kan oppfattes. Det skal være akkurat nok farge, til orientering og identitet, og såpass begrenset at man beholder roen.

Det å skape ro har vært en ledestjerne underveis, der det optimale vil være at interiøret jobber i forlengelsen av den terapien avdelingen tilbyr. Vi håper at omgivelsenes estetikk, utover å se pent ut, også bidrar til å dempe trangen enkelte har til å ødelegge tingene rundt seg. Det er også en mengde funksjonelle krav til møblene med hensyn til komfort og sosial trygghet, men også til renhold, slitestyrke og fravær av løse deler noen kan skades av. Prosjektet ferdigstilles over sommeren.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

-De store prosjektene med lange linjer. Det å få være med på helheten, fra romplan, via farger, materialer, belysning og møbler, til detaljert objektdesign. Prosjektet med Åsgård er et slikt eksempel, selv om det egentlig bare begynte med en liten flik, men som vokste seg større etter hvert. Jeg setter pris på takknemligheten jeg blir møtt med når ting fungerer bra. Og når form follows function, og ting er noe mer enn bare pent, da stemmer det.

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?  

-Det er mange prosjekter man ubevisst absorberer. Jeg synes veldig om Hamsunsenteret på Hamarøy, der poesien er bragt inn i bygget. Snøhetta har gjort en fin tilføyelse til «festningen» på Eggum i Lofoten. Det er fint når arkitekturen glir selvfølgelig inn i landskapet, det at natur og kultur jobber sammen.

Har du et spesielt forhold til norske produkter? 

-Der er flere, men vil nevne "Boy" og "Hal" designet av Norway Says. Generelt liker jeg møbler som gir en ro, og er ikke så glad i møbler som er i ”fart”, om det gir mening? Det er i hvert fall relevant i det prosjektet jeg jobber med nå, der møblene er et viktig bidrag til helhetsinntrykket av ro, ved å være omsluttende og ”holde rundt deg”.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

-Jeg savnet litt mer arkitekturteori på skolen, både for arkitektur og interiørarkitektur. I det hele tatt kunne en tettere kobling mellom de to fagene vært heldig, mener jeg. I tillegg hadde det jo vært kjekt med en innføring i prosaiske verktøy til beskrivelser, økonomi og andre merkantile fag når man skal drive sitt eget kontor… Jeg hadde et studieopphold i Helsinki, og vet at de hadde enkelte kurs i dette på masternivå.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

-Jeg sitter i et kontorfellesskap med andre arkitekter, og har på den måten en del kontakt med fagmiljøet. Et annet spennende tilbud her i Tromsø er NODA, Nordnorsk arkitektursenter, der det arrangeres spennende workshops og foredrag, som jeg prøver å få med meg litt av. Men det kunne sikkert vært mer!

I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?

-Det er relevant, men en ulempe at kurs gjennom NIL ofte er lagt til usentrale strøk i forhold til mitt arbeidssted. Lokalforeningen i Nord-Norge ligger i Bodø.

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?

Sjøsamisk museum. Foto: Ørjan Bertelsen 

-Av de prosjektene som ligger der, er det Sjøsamisk Museum jeg er mest fornøyd med. Et spennende prosjekt å jobbe med, i en bygning tegnet av Stein Halvorsen, som ga et flott utgangspunkt for utstillingsrommet innvendig. Jeg jobbet i lag med Torunn Tøllefsen, også hun interiørarkitekt MNIL, og sammen fikk vi en innføring i sjøsamisk kultur og historie.
Resultatet ble en utstilling bygd over fire tema: offentliggjøring/politisering, duodji (samenes tradisjonelle kunsthåndverk), næring og religion, som til sammen munner ut i sjøsamisk identitet. Vi fikk lov til å utforme utstillingen, og ved bruk av svært få objekter ble temaene anskueliggjort med form, farge, IT, lyd og lys. En artig prosess, der utformingen av utstillingen kom som en direkte konsekvens av konseptet med de fire temaene.

Hva er din yndlingsdings/yndlingsduppeditt?

-iPhone. Den bruker jeg til å dokumentere prosjekter og til å lese nyheter daglig.

Ingunn Skulbru er utdannet ved KHiO, og driver til daglig  egen praksis i Tromsø, der hun sitter i kontorfellesskap med flere andre arkitekter.

Kaja Klingenberg,

Interiørarkitekt MNIL

Juryens begrunnelse
Årets vinner av Anne Alnæs’ studentpris på kr. 15.000,- er Marie Hovengen Møller med «The DARK Room».

The DARK Room er et oppsiktsvekkende og nytenkende konsept. Prosjektet befinner seg i et grenseområde for hva som kan gjennomføres, men juryen tror på at et slikt prosjekt er realiserbart og vil gi spennende romopplevelser.  Det vil skape nysgjerrighet og interesse hos publikum.
Prosjektet fremstilles på en helhetlig måte. Illustrasjonene viser fin fargebruk og er stemningsfullt fremstilt ved hjelp av bruk av sterke farger og lyssetting i kontrast til den rå berghallen.
Dette er eksempel på en sterk transformasjon av skjulte, ukjente rom.

Bakgrunn for prosjektet
Hvordan kan eksisterende forkastede rom under bakken tilpasses samtiden gjennom transformasjon?

Jeg bestemte meg for å jobbe med fjellhallen under St. Hanshaugen park, fordi det var noe eventyraktig ved rommene og noe jeg ikke visste eksisterte. For å benytte fjellhallen måtte jeg forhøre meg med ulike eksperter fra andre fagfelt for å få en oversikt over de tekniske utfordringene jeg sto overfor. Da de tekniske forutsetningene for å benytte rommene var avklart, undersøkte jeg ulike former for innhold. Ved å benytte ukonvensjonelle rom, ønsket jeg også et ukonvensjonelt innhold, noe som kunne tilby en særegen opplevelse og være et reisemål. Valget falt på nisjehotell etter en lang prosess, og problemstillingen fikk en underproblemstilling:

Hvordan tilby ulike og egenartede romopplevelser i fjellhallen på St. Hanshaugen ved å utvikle et nisjehotell?

Les mer, teoretisk beskrivelse

Visualisering og tegninger 

Kriterier for tildeling av Anne Alnæs’ studentpris
Det legges vekt på at oppgaven bidrar til å fremme interiørarkitektur og/eller møbeldesign på et høyt kvalitativt nivå. Prosjektene skal eksemplifisere god design. God design innebærer at problemstillingene er godt formulert, at funksjoner er grundig analysert og at løsningene er av høy estetisk kvalitet. I tillegg vil juryen bedømme kvalitet på tegninger og presentasjonsteknikk.

Samarbeidsprosjektet Ny, felles organisasjon, tidligere Norges Arkitekter, har vært blant det viktigste arbeidet som har vært utført i NILs regi de siste fire årene. Presidentene og de administrative lederne i NAL, NLA og NIL har utgjort styringsgruppen og har sammen med andre involverte lagt ned mye tid, ressurser og målrettet arbeid for å drive prosessen frem.

Dessverre stoppet planene for én felles organisasjon, før uravstemning, på grunn av manglende oppslutning i NALs to største lokalforeninger.

I mars 2016 behandlet NALs 14 lokalforeninger, i generalforsamlinger og årsmøter, utkast til vedtektsendringer som skulle legge grunnlaget for å gjøre dem til lokalforeninger i Ny, felles organisasjon, forutsatt at de påfølgende uravstemningene i NAL, NLA og NIL ga nødvendig to tredjedels flertall av avgitte stemmer i hver av foreningene.

Dessverre fikk ikke arkitektforeningene i Oslo og Bergen det nødvendige flertallet for vedtektsendringene i sine generalforsamlinger/årsmøter. Det ble dermed ikke mulig å fortsette prosessen slik den var planlagt, da felles tverrfaglige lokalforeninger skulle være fundamentet for en ny, felles organisasjon. Det vil derfor ikke bli gjennomført uravstemning for alle medlemmer i de tre organisasjonene, slik vi har jobbet frem mot i snart fire år.

Men arbeidet frem mot et felles mål har ikke vært bortkastet. Organisasjonene, ansatte og tillitsvalgte har kommet nærmere hverandre. Den spennende utfordringen fremover blir hvordan den tidkrevende prosessen og det systematiske arbeidet kan danne grunnlag og være springbrett for spennende samarbeidsformer og gode samarbeidsprosjekter mellom de tre organisasjonene i årene som kommer. Skissene for hvordan et godt samarbeid kan utvikles er i ferd med å ta form.

For eksempel kan faste møter med administrerende direktør/ daglige ledere og presidenter fra NAL, NIL og NLA være et godt utgangspunkt for kontinuerlig dialog. Årlige fellesmøter med alle tillitsvalgte i de tre sentrale styrene er en annen mulighet som kan styrke forståelsen for hverandres fag, og stimulere oss til å arbeide sammen mot felles mål.

Samtidig som NIL ser fram til å fortsette det gode samarbeidet med NAL og NLA, har vi tanker om utviklingen av NIL og profesjonen:

I styrets virksomhetsplan som legges frem for landsmøte i april blir visjoner som var tiltenkt den nye felles organisasjonen til dels foreslått implementert i NIL. Styret ønsker tettere dialog mellom lokalforeninger og administrasjon og styre sentralt. For eksempel kan systemer, maler og arrangementer produseres sentralt og distribueres og benyttes i lokalgruppene. Vi gleder oss til møtet med alle lokalgruppelederne for å få konkretisert hvilke behov og ønsker de ulike lokalgruppene har.

Styret ser frem til å fortsette arbeidet med å promotere interiørarkitektenes og møbeldesigneres unike fagkompetanse.

Selv vil jeg benytte anledningen til å takke for at jeg fikk gleden av å samarbeide med engasjerte mennesker om viktige saker i min periode som president. Nå vil jeg følge organisasjonen videre uten styreverv, men som stolt medlem beriket av nyttig erfaring.

Og som alle medlemmer i NIL benytter jeg meg av tittelen MNIL, dette er kvalitetsstempelet som bare et medlemskap i NIL kan gi!

Siv Senneset
President i NIL, interiørarkitekt MNIL