Kongens gate 1

Rehabilitering av Kongens gate 1, ved Bankplassen, i Oslo. Dette trefløyede anlegget rundt et indre gårdsrom er Kristianias eldste påviste (deler fra 1625), og representerer en utvikling fra 1600-tallet og frem til i dag. Hovedpreget i dag er fra Arnebargs ombygging på 20-tallet da bygningen ble Mustads hovedkontor.
I 2012 inngikk Asplan Viak en leieavtale samt en avtale om prosjektering av eiendommen for den påkrevde rehabiliteringen for tilpasning til moderne kontorbruk. I dag huser bygningen Asplan Viaks Oslokontor, med fasilieter som kontorer av ulike størrelser, stillerom, møterom, seminar-/flerbruksrom, kantine, samt resepsjon og servicefunksjoner som toaletter, garderober, lager og kjøkken.
Asplan Viaks rolle: Oppdragsleder, prosjekteringsleder, arkitekt og interiørarkitekt i tillegg til en rekke tekniske rådgivere.

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Hjemmeside

NIL profil: Annelise Bothner-By, interiørarkitekt MNIL

Annelise Bothner-By er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), hvor hun akkurat gjennomførte stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, tilsvarende en doktorgrad. Produktdesign fra Høgskolen i Akershus, ulike humanistiske fag ved Universitetet i Bergen.

Hun er interiørarkitekt med utstillingsdesign som spesialisering.

- Hva slags prosjekt jobber du med nå?

Som fast designer i SixSides jobber jeg med flere prosjekter samtidig, men ettersom jeg disputerte rett før jul er jeg kun i oppstarten av nye prosjekter. Parallelt med dette underviser jeg i utstillingsdesign på KHiO sammen med kollega Liv Moseng. Å undervise er meget utfordrende og lærerikt. Det krever en bevisstgjøring rundt egen designprosess og arbeidsmetoder, noe som ellers skjer mer eller mindre intuitivt fordi man har gjort det så mange ganger. Jeg lærer mye av studentene, da de ofte stiller spørsmål som avdekker andre problemstillinger omkring utstillingsdesign enn det jeg kanskje har tenkt på selv.

- Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Å utvikle konsepter i samspill med oppdragsgiver og  andre fagpersoner er det som inspirerer aller mest, og for meg er det en naturlig del av en kreativ prosess. Det er de ulike perspektivene som skaper den nødvendige dynamikken og kreativiteten som skal til for å komme frem til de virkelig gode løsningene.

- Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?

Jeg blir inspirert av prosjekter som får meg til å gruble over hva de betyr for meg, andre og dem som står bak. Relativt nylig besøkte jeg Sir John Soane's Museum i London, som er et slikt sted, hvor man finner spennende og uventede romlige virkemidler, og en unik samling av gjenstander. Det mest fascinerende er hvordan Soane har organisert dekor, bilder, byster, antikke møbler og andre objekter i rommene. Gjenstandenes innbyrdes plassering er overraskende, og innbyr publikum til en slags dialog.

Mest inspirerende er kanskje de mange prosjektene som foregår rundt i Oslo akkurat nå. Da tenker jeg for eksempel på revitaliseringen av Tøyen torg og Herligheten i Bjørvika. Her utfordres grensene mellom det private og det offentlige rom, og det åpnes opp for at den enkelte skal kunne få eierskap til til å finne sin plass i byrommene. Disse prosjektene spiller på noen sosiale mekanismer som jeg syns er interessante. Jeg tror også at interiørarkitekter med vår fagkompetanse kan bidra positivt på dette området, selv om vi da befinner oss på utsiden av de fysiske rammene vi stort sett arbeider innenfor.

- Har du et spesielt forhold til norske produkter, dvs. produkter du benytter i din profesjon som interiørarkitekt?

Som utstillingsdesigner må jeg stort sett tegne møbler som er spesialdesignet for hvert enkelt prosjekt. Som en følge av dette foretrekker jeg å samarbeide med fagfolk som jeg kan møte personlig og snakke med. Altså er jeg vel mer opptatt av om noe er lokalt fremfor nasjonalt. Jeg er usikker på om jeg synes det er viktig om noe er norsk.

- Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

Da jeg først studerte design tilbake på 1990-tallet, linjen for produktdesign på det som nå er HiOA, var vi veldig opptatt av å mestre dataverktøy og forberede oss på arbeidslivet. Jeg skulle nok ønske at vi hadde blitt oppfordret til å være mere eksperimentelle og utforskende. Etter min mening bør utdannelsesinstitusjoner fremfor alt legge vekt på forskningsbasert undervisning. Studentene bør involveres i forskningen og oppfordres til å utfordre og utvikle faget. Som student bør man ha visjoner om egen rolle og hva man ønsker å tilføre og bidra med. 

- Har du mye kontakt med fagmiljøet?

Jeg har mye kontakt med kollegaer som arbeider med utstillinger, og med de som er tilknyttet utdannelsen på KHiO. I tillegg har jeg hatt anledning til å følge interiørarkitektstudenter gjennom deres utdannelsesforløp. Det er både morsomt og inspirerende.

- I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?

Med NIL har vi et faglig felleskap og diskusjonsforum som er verdifullt. NIL er også en viktig aktør for oss yrkesutøvere som stadig blir utsatt for press fra andre bransjer. Dessuten bidrar fagbladene Arkitektnytt og Arkitektur N positivt ved å belyse viktige problemstillinger gjennom aktuelle artikler og debattinnlegg.

- Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?

UTstillingen "Norvegiska romá - norske sigøynere" inngår i mitt utviklingsarbeid som stipendiat ved KHiOog er min siste realiserte utstilling. Prosjektet er særdeles komplekst og har vært svært krevende å arbeide med. Jeg synes prosjektet er viktig og tror det har betydning. Utstillingen gir publikum anledning til å bli kjent med en nasjonal minoritet med sine fortellinger.

                       

                         



                                   



Fra prosessen med utstillingen Norvegiska romá - noeske sigøynere. Foto: Fredrik Birkelund og Thomas Nesse

 

"Trappebakkehagen" er et fint prosjekt fordi det med så enkle midler virket godt. Prosjektet ble gjennomført i Botanisk hage i Naturhistorisk museum i Oslo, vår og høst 2011-2014. I installasjonen var de besøkendes kroppslige erfaring av landskapsformen inngangen til formidling av temaet geologi og forskning. Det som skulle være en temporær installasjon som skulle stå et par uker, ble satt opp igjen og igjen i flere år, og åpnet for uventet bruk av Botanisk hage.   

                            




                                              Trappebakkehagen i bruk. Foto: Annelise Bothner-By

 

- Hva er din yndlingsdings?

Jeg er avhengig av vesker, fordi de gir meg anledning til å bære med meg ting jeg benytter hver eneste dag som penner, telefonen, tommestokk og Mac`en.

 

Katharina Styren

Interiørarkitekt MNIL og frilansskribent

 

NIL mener: Think global - act local

Begrepet handler om hvordan innsatsen vi gjør lokalt, kan ha en global effekt. Vi ser at denne tankegangen i større grad finner veien inn i næringslivet hvor vår kompetanse og lokale «know how» har en global markedsverdi.

Vi er også i større grad del av en global delingsøkonomi.

Delingsøkonomien kan defineres som et sosioøkonomisk system basert på deling av menneskelige og fysiske ressurser. Det mest kjente eksempelet på dette er Airbnb, men dette er et konsept som tas i bruk innenfor mange næringer.

Disse begrepene hadde ikke eksistert uten internett og de teknologiske mulighetene som ligger i internettets infrastruktur, som bringer oss videre til «The internet of things». «The internet of things», på norsk «tingenes internett», kan kort forklares som en kommunikasjonsform der du kan kommunisere med tingene dine, og tingene dine kommuniserer med deg, via eksistrende nettverksstrukturer. For eksempel kan kjøkkenvasken gi beskjed via en app om at den må vaskes fordi bakterieinnholdet er for høyt, eller du gir beskjed til ytterdøra hjemme om å låse seg - siden du glemte det da du gikk hjemmefra.

Og hva har så dette med oss norske interiørarkitekter å gjøre?

Mulighetene er store og overveldende med de nye systemene teknologien byr på. Ved å hoppe på toget og bli med på ferden, kan vi ta en aktiv del i utviklingen mot det globale markedet. Vi kan tenke innovativt og designe løsninger for fremtidens dingser og interiører, være seg smarte kontorlokaler som kommuniserer med brukeren - eller stoler som «stikker» deg når du har sittet for lenge.  

En ting er sikkert, innovasjon skjer der folk deler kunnskap, i skjæringspunktene mellom kulturer og i brytningen med det etablerte.

 

Terese Simonsen
Interiørarkitekt MNIL og styremedlem i NIL

Mhint Arkitektur AS

Mhint Arkitektur AS tilbyr:

Ny, felles organisasjon AVLYST

Ny, felles organisasjon AVLYST

Arbeidet med å etablere Ny, felles organisasjon er nå  avsluttet i og med at Oslo Arkitektforening og Bergen Arkitektforening ikke ga den nødvendige tilslutningen til vedtektsendringene som måtte vedtas før saken kunne gå videre til uravstemning.

Disse vedtektsendringene ville åpnet for at medlemmer i NAL, NIL og NLA kunne bli medlemmer i samme lokalforening, lokalforeningenes styre skulle settes sammen av medlemmer fra alle fagdisiplinene og lokalforeningene skulle endre navn i henhold til «moderforeningens» nye navn.

For å gå videre i prosessen, ble det forutsatt at alle NALs lokalforeninger måtte stemme ja til vedtektsendringene. Det ble altså ikke resultatet.

-          Vi beklager at grunnlaget for å etablere Ny, felles organisasjon ikke er tilstede. Vi har hatt stor tro på dette prosjektet, sier medlemmene av styringsgruppen.

 -          Gjennom de siste årene har vi kartlagt mange områder med felles interesser. Dette arbeidet har ikke vært forgjeves. Det har gjort oss bedre kjent med hverandre. Dette vil vi bruke til noe positivt. Samarbeidet vil nå gå inn i en ny fase som skal styrke arbeidet for arkitekturen.

Styringsgruppen for Ny, felles organisasjon har bestått av:

  • Alexandria Algard, president i NAL
  • Pål Stephensen, adm. direktør i NAL
  • Siv Senneset, president i NIL
  • Mona Lise Lien, daglig leder i NIL
  • Aase Margrethe Hørsdal, president i NLA
  • Marit Hovi, daglig leder i NLA

 

Møbel- og interiørkonferanse fredag 22. april 2016 på DOGA i Oslo. Program og påmelding.

Møbel- og interiørkonferanse fredag 22. april 2016 på DOGA i Oslo. Program og påmelding.

De to siste årene har fagarrangementet (fagdagen) og landsmøtet vært avholdt på én dag. Dette har vært vellykket, men har medført et meget stramt program som bl.a. har gitt liten tid til fordypning og mulighet for å diskutere opplevelsene i fagprogrammet.

I 2016 forsøker vi en ny vri, ved at vi i samarbeid med Norsk Industri møbel+interiør, NHO Handel og Norwegian Rooms arrangerer en hel dag med faglig innhold og påfyll. Arrangementet vil bli en kombinasjon av Norsk Industris Møbel- og interiørkonferanse og NILs fagdag.

Programmet blir satt sammen av en programkomité etter innspill fra de deltakende organisasjonene – og skal gi en større bredde og forhåpentligvis enda større faglig utbytte enn tidligere.

Temaene for dagen er:
DESIGNTENKING
SIRKULÆR ØKONOMI

Program for dagen

Påmelding til Møbel- og interiørkonferansen

Sider

Abonner på NIL RSS