Fra lokal til sentral godkjenning - DiBK ber om innspill ifbm realkompetanse
Ill. foto: Ole Walter Jacobsen

Fra lokal til sentral godkjenning - DiBK ber om innspill ifbm realkompetanse

I etterkant av endringer i byggesaksforskriften 1.1.2016 varslet næringen om utilsiktede negative konsekvenser av endringene.

- Vi ønsker innspill fra byggenæringen for å forbedre og utvikle kompetansekravene for ordningen med sentral godkjenning, sier direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet.

Metode for vurdering av realkompetanse

- Vi har blant annet bedt byggenæringen om innspill på hvordan vi kan etablere en konkret, effektiv og forutsigbar vurdering av realkompetanse. Aktuelle spørsmål er hvilke elementer som skal inngå i realkompetanse i de ulike tiltaksklassene, hvilke kriterier som bør legges til grunn for å vurdere om realkompetansene er relevant for ulike godkjenningsområder, samt hvordan realkompetanse skal dokumenteres, sier Lie.

DiBK har også bedt om innspill på forslag til utdanningskrav og praksislengde for de ulike tiltaksklassene og hvilke arbeidsoppgaver som skal stilles som krav til de enkelte tiltaksklasser.

Innspill fra hele næringen

BNL skal samle innspill fra hele bygge- og anleggsnæringen før 15. november.

- Vi ser frem til arbeidet som vil starte opp etter ferien. Det vil bli en krevende oppgave, og vi er avhengig av medvirkning fra de øvrige organisasjonene i byggenæringen, slik at vi sammen kan levere et best mulig forslag til DiBK. Dette vil vi ta initiativ til, sier Jon Sandnes, adm. dir. i BNL.

- Vi skal bruke innspillene til å vurdere om endringer i forskrift og veiledning eller informasjonstiltak kan løse utfordringene rundt kompetansekravene for sentral godkjenning, sier direktør Morten Lie.

Endringer i veiledningen

Parallelt arbeider DiBK med flere tiltak for å løse utfordringene rundt kompetansekravene.

- 1. juli kommer det endringer i veiledningen til byggesaksforskriften som klargjør hvordan relevant praksis før endt utdanning skal vurderes. TEK17-arbeidet har også lagt stor vekt på forbedret struktur og klarere forhold mellom lov og forskrift med ytelseskrav og veileder, sier fungerende avdelingsdirektør Jørn-Roar Follum, i DiBK.

http://www.dibk.no/no/Om_oss/Arkiv/Nyhetsarkiv/dibk-ber-naringen-om-innspill/

 

Anne Alnæs' studentpris 2016 ble vunnet av Juni Hanstvedt fra KHiB
Foto: Andreas Fluge Iden

Anne Alnæs' studentpris 2016 ble vunnet av Juni Hanstvedt fra KHiB

Juryens begrunnelse
Årets vinner av Anne Alnæs’ studentpris på kr. 15.000,- er Juni Hanstvedt med «Rubicon Motus».

Rubicon Motus er et prosjekt med en tydelig formulert problemstilling - og en god redegjørelse for interiørfaglige grep for å redusere stress i kontorlandskap. Masteroppgaven viser til forskning i analysene, bruker observasjon - og overfører dette til kreative og troverdige løsninger.

Arbeidsrelatert stress er i dag en av de største årsakene til sykefravær. I tillegg til å være belastende for individet er det også et stort økonomisk problem for samfunnet. Hanstvedt belyser hva det er med naturen som gjør oss avslappet og gir oss ro. Hvilke kvaliteter og opplevelser vi ønsker å få når vi oppsøker naturen. Og hvordan de samme følelsene vi får der ute kan gjenskapes inne, på en måte som virker rekreerende og reduserer stress.

Bakgrunn for prosjektet
Et prosjekt om viktigheten av restitusjon i løpet av arbeidsdagen og hvordan naturens egenskaper
kan påvirke oss positivt – også innendørs.
(Rubicons bevegelse)

Problemstilling:

”På hvilke måter kan virkemidler fra naturen redusere stress i et kontorlandskap?”

 

Les mer, teoretisk beskrivelse

Visualisering og tegninger 

 

Kriterier for tildeling av Anne Alnæs’ studentpris
Det legges vekt på at oppgaven bidrar til å fremme interiørarkitektur og/eller møbeldesign på et høyt kvalitativt nivå. Prosjektene skal eksemplifisere god design. God design innebærer at problemstillingene er godt formulert, at funksjoner er grundig analysert og at løsningene er av høy estetisk kvalitet. I tillegg vil juryen bedømme kvalitet på tegninger og presentasjonsteknikk.

Foto av Juni Hanstvedt: Andreas Fluge Iden 

Tilbyr spisskompetanse til næringslivet. Abelia om Norges selvstendig næringsdrivende
- Nå må det legges til rette for de selvstendig næringsdrivende. Det er de tre politikerne enige om. Venstre-leder Trine Skei Grande, Høyres Heidi Nordby Lunde og Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg. Debatten ble ledet av Hilde Widerøe Wibe, næringspolitisk direktør i Abelia.

Tilbyr spisskompetanse til næringslivet. Abelia om Norges selvstendig næringsdrivende

Andelen av de sysselsatte som er selvstendig næringsdrivende har vært stabil de siste ti årene, mens antallet som kombinerer fast jobb med det å være selvstendig næringsdrivende økte med 13 prosent de siste ti årene.

Det viser en ny rapport om selvstendig næringsdrivende som NHH og Menon har laget på oppdrag for NHO. Rapporten ble sluppet i forbindelse med et frokostmøte torsdag morgen. 

På enkelte områder som design og merkevare har derimot veksten vært omfattende, viser den første rapporten om de norske kreative næringene som ble sluppet tidligere i år. 

- Viktig gruppe

Næringspolitisk direktør Hilde Widerøe Wibe mener vi nå står ovenfor et veiskille for de selvstendig næringdrivende i Norge. Selv om rapporten som ble presentert viser en stabil utvikling av selvstendige næringsdrivende i perioden 2003-2013, så er det mange andre underliggende trender som peker på at pilen begynner å peke oppover. Dessuten, store omstillinger i arbeidslivet, økt arbeidsledighet, behov for å skape meningsfullt arbeid for de nyankomne flyktningene gjør at vi må stimulere til at flere av disse ønsker å starte for seg selv.

- Vi kan derfor ikke lenger forskjellsbehandle mennesker som har andre tilknytningsformer til arbeidslivet enn fast ansettelse. Fremover må vi skape tilsvarende sikkerhetsnett for selvstendig næringsdrivende som for arbeidstagere slik at barrierene for å starte for seg selv reduseres, sier Wibe.  Spesielt alvorlig er det at kun 12 prosent oppgir at de sparer i en pensjonsordning. Her må  

Hun fikk under møtet støtte av arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne, ved deres leder Knut Aarbakke.

- Norge trenger de selvstendig næringsdrivende. Mange starter i dag bedrifter fordi de har lyst, ikke fordi nøden lærer naken kvinne å spinne, uttalte Aarbakke. 

– Vi ser også at de som er selvstendig næringsdrivende er en viktig gruppe som representerer tilgang på viktig kompetanse for næringslivet. Selv om vi vet at bedriftene våre fortrekker faste ansettelser kan mange ha behov for å hente inn kompetanse på andre måter, sier Kristina Jullum Hangen, avdelingsdirektør for arbeidslivspolitikk i NHO.

Bred politisk enighet

Den politiske debatten viste at også de politiske partiene nå vil legge til rette for de selvstendig næringsdrivende. 

- Alle dagens politiske utfordringer kan løses igjennom at noen starter bedrifter. Dessverre henger vi etter på å skape det sikkerhetsnettet som gjør at flere velger å løse utfordringene, sier Venstre-leder Trine Skei Grande. 

Høyres Heidi Nordby Lunde og Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg støttet også opp om at vi nå må legge til rette for de selvstendig næringsdrivende.

Multikomfort i visningshus

Multikomforthuset på Ringdalskogen utenfor Larvik er tegnet av Snøhetta og utviklet av Brødrene Dahl i samarbeid med Optimera. Huset er bygget som et visningshus der håndverkere og privatpersoner kan se energieffektive løsninger i praksis. Standarden multikomfort stiller høye krav til inneklima, tetthet, komfort, akustikk og dagslys, og boligen skal også produserer energi til eget forbruk. Nyfelt og Strand interiørarkitekter innredet huset med løst og fast inventar.

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Oppdragsgiver

Moderne kontorlokaler

Sjømennenes hus har vært gjennom en total rehabilitering som har resultert i moderne kontorlokaler midt i hjertet av Oslo sentrum. Shippingfirmaet Avance Gas ga Nyfelt og Strand interiørarkitekter oppdraget med å sørge for leietagertilpasninger av deres lokaler gjennom hele byggeprosessen. Oppdraget innebar utarbeidelse av romplan med beskrivelser av alle overflater, tegning av kjøkken og spesialinnredning og valg av belysning og løs møblering.

En tett dialog med både kunde og byggeledelse, har ført til at firmaets profil og identitet gjenspeiles i kontorets interiør, der stramme linjer og skarpe kontraster gir et maskulint og raffinert uttrykk.

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Oppdragsgiver

NILs årbok INTERIØR&MØBLER 2016 ble lansert 14. juni 2016

NILs årbok INTERIØR&MØBLER 2016 ble lansert 14. juni 2016

Årets årbok er den beste noensinne!

Vi sa det samme i fjor, og vi mener det i år – igjen!

Viktigheten av årboken kan ikke overdrives. Både som dokumentasjon på de beste prosjektene utført av medlemmene, og som dokumentasjon på bredden i type oppdrag og den høye kvaliteten våre medlemmer tilfører.

Dokumentasjon
NILs årbok er det eneste mediet som over tid dokumenterer utviklingen innen interiørarkitektur og møbeldesign. Den viser også de lange utviklingslinjene i interiører – annonsene i årboken er også en del av dette bildet.

Fokus på prosess frem til endelig resultat
Den viktigste grunnen til at årets årbok er den beste noensinne, er selvfølgelig prosjektene som medlemmene har bidratt med – både løsningene, tekstene og bildene. Kompetansen er meget høy! I år er tekstene enda mer prosessorientert enn tidligere, og man får et klart bilde av hva som ligger bak det endelige resultatet som presenteres i pen innpakning på glanset, miljøvennlig (!) papir.
I år har vi økt antall faglige artikler, noe som ytterligere hever det faglige nivået på årboken.

Redaksjonen for årboken, Orfeus Publishing som jobber med bl.a. interiørdokumentasjon i Norge og Europa, er tydelige på at våre medlemmer er i kvalitetstoppen i Europa.

Profileringsverktøy
Årboken er sammen med nettsidene NILs viktigste ansikt utad. Årbok 2016 er trykket opp i 3000 eksemplarer som fordeles på NILs medlemmer og faste abonnenter, men hovedsakelig sendes til eksterne mottakere, deriblant offentlige og private byggherrer, kommuner og fylkeskommuner, statlige etater, eiendomsselskaper, entreprenører, arkitektkontorer, alle norske ambassader i utlandet, bibliotek, utdanningsinstitusjoner, massemedia - og andre relevante faggrupper.

I tillegg selges den på DogA og Arkitekturmuseet – og via nil.no.

Juryering og valg av prosjekter til årboken
Gjennomgående er det svært høy kvalitet på prosjektene som leveres inn til vurdering, det er en tøff jobb for juryen som skal vurdere og gjøre utvalget.

Det er klare kriterier for valg av prosjekter og signalprosjekter. Prosjektene er anonymisert, slik at juryen ikke har kjennskap til hvem som eier prosjektene.

Jurymedlemmene sitter hver for seg og vurderer via nettet de innleverte prosjektene. De krysser av for hvert prosjekt om det skal med i årboken eller ikke, eller om det er et kanskje-prosjekt. Dette er en tidkrevende prosess.

Deretter møtes juryen og foretar det endelige utvalget.

Profesjonell bearbeiding av materialet
Den profesjonelle bearbeidingen av materialet gjøres i redaksjonen i Orfeus Publishing og av grafisk designer, Halvor Bodin. Der har vi svært dyktige fagfolk på laget som sørger for at tekster og bilder blir best mulig. De sørger for at totalpresentasjonen er superb og at alt er klart i riktig tid til produksjon.

Vi er meget stolt over å kunne presentere NILs årbok INTERIØR&MØBLER 2016!

Årboken kan bestilles her

 

Sider

Abonner på NIL RSS