KnudsenBergHindenes består av Petter Knudsen, Anders Berg og Steinar Hindenes.
De er alle utdannet ved Kunst- og designhøgskolen I Bergen (KHiB), hvor de også underviser.
KBH arbeider hovedsakelig med møbler og produkter, men også med interiørarkitekturprosjekter. De er i tillegg involvert i en serie med prosjektbaserte designinitiativ. Målet deres er, i samarbeid med produsentene, å skape material- og produksjonsdrevne objekter med en tydelig karakter.  Objektene skal «tåle øyets og tidens tann».

Plank sofa. Foto: Øystein Klakegg

Hvilket/hva slags prosjekt jobber dere med nå?

Vi har flere nye prosjekter på gang. Blant flere kan vi nevne et bordsystem som gir individuelle arbeidsplasser i et fellesskap, og et stort program på et modulbasert sofasystem. Sistnevnte lanseres på Stockholm Furniture Fair nå i februar. Parallelt jobber vi med produkter, blant annet en lampe som skal lanseres på møbelmessen i Milano i april. Videre vil det bli lanseringer av nye produkter på Designers Saturday i september senere i år.

Hvilke sider ved faget setter dere mest pris på å jobbe med?

Vi har alle felles utdanning fra KHiB, men ulik bakgrunn. Dette gir en litt ulik tilnærming til faget vårt, men en god faglig tyngde innad i vårt team. Fellesnevnere blant oss er vår skandinaviske arv, materialer og produksjonsteknikker; alt fra å jobbe i snekkerverkstedet til en high-tech industriell produksjon, samt nysgjerrighet og et hjerte for god vin og god musikk.

Har noen internasjonale/nasjonale prosjekter eller produkter inspirert dere i ditt faglige virke?

Vi blir inspirert av litt ulike ting, men ingen av oss har en «guru» som vi beundrer over alt annet. Det er mange som skaper gode produkter som inspirerer på forskjellig vis. Vi kan bli mer inspirert av å se en kunstutstilling enn av å gå på en møbelmesse, for eksempel. Dersom en har «antennene» på finner en inspirasjon overalt.

Hva er det mest vellykkede prosjektet dere har jobbet med, sett ut fra et kommersielt ståsted?

For noen år siden utviklet vi en stablestol, Bop chair, for USF Verftet. Dette er en kunstarena for musikk, teater, film og moderne kunst i Bergen. Vi utviklet dette prosjektet sammen med den svenske produsenten Offecct. Til USF-prosjektet ble det laget en spesial prosjektmodell basert på deres brukerkrav; en helpolstret stablebar stol.
Stolen ble så videreutviklet med et polstret, vattert vaffelmønster i sete og rygg, med boltunderstell i rustfritt stål eller lakkert. Med tiden har Bop-stolen blitt del av en liten familie, og er nå tilgjengelig med ben i heltre eik, med armlene, barstol med bolt og heltre understell.

Bop-familien. Foto: Offecct

Hva er det mest vellykkede prosjektet dere har jobbet med, sett ut fra designernes ståsted?

Bop-stolen er fortsatt med her, men i tillegg vil vi nevne et annet prosjekt: Bien Snackbar på Danmarksplass i Bergen. Dette var et oppdrag vi fikk av Gard Haugland, Petter Lidal og Erik Frønsdal som alle er ekstremt opptatt av mat og opplevelsen rundt dette. Det var et meget interessant og spennende prosjekt, der vi fikk muligheten til å designe og utvikle alt fra møbler, bardisk med tilbehør, veggelementer og helt ned til lysestaken på bordene.

Hva er den største utfordringen i forhold til å få produkter i produksjon?

De fleste produsenter har en produktstrategi og planlegger en tid fremover ut fra dette. Derfor er det viktig å være synlig og tilstede på de viktigste felles arenaene, så som møbelmessene i Stockholm, Milano, London og Køln, blant andre. Videre er det viktig å ta kontakt med produsenter og avtale møter for å presentere nye ideer.
En opparbeider seg et produsentnettverk over tid, som det er viktig å ha en god dialog med. Bøygen kan ofte være å få til det første møtet med en helt ny produsent når begge parter er ukjente for hverandre. Det handler mye om «å være på riktig sted, til riktig tid, med riktig idé.»

Hva ville være den optimale tidslinjen fra idé til produkt i butikk/i salg?

Dette varierer fra produsent til produsent og med produktets kompleksitet. Det viktigste er at alle prosesser, fra idé til salg i butikk blir godt gjennomarbeidet.

På messen i Stockholm nå i februar lanserer vi et produkt for en svensk produsent. Vi hadde et møte med denne produsenten på messen i fjor, og presenterte en idé for dem i etterkant av messen. Dette produktet lanseres nå, ett år etter. Det er raskt for en produktutvikling.

Vi jobber mye med skisser i 1:1 / mock ups for å få volumet opp i full størrelse. Det er også viktig med gode, gjennomarbeidede arbeidstegninger. Dette kan være med på å korte ned utviklingstiden av produktet.

Hva er den faktiske tidslinjen fra idé til produkt i butikk/i salg?

Vi har produkter i salg i dag som har tatt alt fra 3 måneder til 3 år å utvikle og få i salg.

Når dere tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen?

Det er ofte etableringsfasen etter endt studium som kan være utfordrende. Det tar alltid en viss tid å få produkter i produksjon, som igjen genererer penger inn.

I Norge finnes det ulike designinkubatorordninger. De kan være medvirkende til å gjøre starten på en karriere litt enklere. Designinkubatorer kan være steder som gir mulighet til både fordypning samt å finne nye samarbeidspartnere, også på tvers av fagfelt. Dette kunne vært utviklet til en nasjonal eller skandinavisk ordning.                                 

Bien Snackbar, Bergen. Foto: Bent René Synnevåg

Har dere mye kontakt med fagmiljøet?

Vi er alle delaktig i fagmiljøet i Bergen både gjennom KHiB, hvor Steinar og Petter underviser, og gjennom Møbelgruppen i NIL som holder til i Bergen.

I hvor stor grad opplever dere at NILs aktiviteter er relevante?

Aktivitetene er faglig relevante. De er kanskje mer rettet mot interiørarkitektur, men det gjenspeiler kanskje medlemsmassens fordeling mellom møbeldesign og interiørarkitektur.

Et annet viktig element med NIL-møtene er å treffe kollegaer og føle at en hører til et faglig miljø.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Årboken skulle benyttes som én av NILs informasjonsmedier, og erstattet en enklere medlemsmatrise (Ellen Klingenberg 2012). 

Årboken er viktig. Den viser ledende aktører innen en stor bransje som årlig omsetter for millioner. NILs medlemmer skaper store verdier for norske og internasjonale oppdragsgivere, og det knytter seg spenning til hvilke av de nyeste prosjektene som blir presentert i NILs årbok. Interiørprosjektene som vises måles opp mot en rekke kriterier og må være ferdigstilt før nyttår. For møbler/produkter ønskes fokus på prosessen fra oppstart til ferdig produkt, gjerne vist som prototype eller med bilder.

Årboken omtaler de norske utdanningsinstitusjonene som utdanner våre medlemmer, den inneholder interessante fagartikler samt en komplett oversikt over NILs medlemmer.

I november 2016 mottok NIL kr. 200 000 fra Norsk Kulturråd til prosjektet "registrering av innholdet i NILs årbøker for perioden 1988 – 2016, i NAL-bibliotekets artikkeldatabase».

Foranledningen var en rapport avgitt fra NILs komité for dokumentasjon og vitenskapelig omtale til NILs landsmøte 2016. Komiteen er ledet av Hilde Mortvedt og består for øvrig av Ellen S. Klingenberg, Benedicte Aars-Nicolaysen og Pernille Akselsen. Rapporten konkluderte med at dokumentasjonen av utviklingen innen interiørarkitektur og møbeldesign må sikres og gjøres tilgjengelig.

NILs årbøker er det eneste mediet som over tid dokumenterer den historiske utviklingen innenfor interiørarkitektur og møbeldesign i Norge, og er derfor av stor kulturhistorisk betydning. Søknader om støtte ble utformet, og med tildelingen fra Norsk Kulturråd er arbeidet med registreringen nå godt i gang. NAL ved NALs biblioteksleder har påtatt seg registreringsarbeidet.

Databasen vil bli en viktig kilde til forskning og utdanning innen våre fagfelt.

NILs styre vil takke alle som bidrar til og jobber med årboken, ikke minst annonseselgerne og alle som støtter oss ved å annonsere i NILs årbok!

Torill Landa

Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL

Barnerommet var før mer et oppbevaringsrom av leker enn et rom tilpasset barnelek i følge Else Abrahamsen. Hun er interiørarkitekt og en av grunnleggerne av Makers'Hub.

– Disse rommene her er de som blir glemt, og det er kanskje de som er de viktigste av alle. Dette er rom for barn som er strekt traumatiserte og som behøver trygge omgivelser for å vokse opp. Så vi har fokusert på å lage ulike soner i samarbeid med et pedagogisk team.

Barnerommet på Torshov Transittmottak før (t.v) og etter oppussingen, i regi av Makers'Hub og frivillige.
Foto: Makers'Hub

En av de frivillige som har vært mest aktiv er Karam Kifah Thanoon (30.) Han bor selv på mottaket og har vært med på arbeidet fra dag én.

– Dette arbeidet er det første som har fått meg til å glemme saken min, glemme hva som har skjedd meg. Familien min er fortsatt i Irak, i Mosul, og alle vet hva som skjedde med Mosul. Jeg prøver bare å holde meg opptatt med noe.

Et av hovdmålene til Makers'Hub er å bruke de som bor på mottaket i arbeidet. Det å få være med på prosjektet snudde opp ned på tilværelsen til Karam.

Jack Hughes er arkitekt fra Irland, men har vært med i Makers'Hub siden begynnelsen. Han forteller at det var da flyktningskrisen kom innover Europa at de virkelig følte et behov for å gjøre noe.

– Kjernen i vårt arbeid er at vi bruker de som bor her. Med det kan vi gi dem mestringsfølelse. Ved å gjøre et praktisk arbeid får de de muligheten til å føle seg bra. I stedet for å bare sitte alene i et rom, uten penger, uten noe. Da blir du deprimert.

Karam Kifah Thanoon har jobbet som håndverker i Irak, mens Jack Hughes er utdannet arkitekt fra Irland. Sammen arbeider de for å gjøre tilværelsen bedre for barna på mottaket. Foto:Makers'Hub

Med det arbeidet Makers'Hub gjør for å bedre boforholdene på asylmottak mener Abrahamsen de er med på å bedre helsen til beboerne.

– Jo lengre mennesker blir satt i limbo og ikke får mulighet til selvrealisering, jo verre går det utover helsen både psykisk og fysisk. Derfor ser vi på dette som et helseforebyggende arbeid.

Les hele saken fra TV2 Nyhetene her