Fototekst: Norsk design vekker oppmerksomhet internasjonalt. Her fra 100% Norway i London 2016. Foto: Inge Clemente

Norske designere, produsenter, organisasjoner og utdanninger har samlet kreftene for å fremme norsk møbel- og interiørbransje hjemme og ute i verden. I dag lanserte vi fem begrunnelser for å satse – og fem konkrete tiltak.

– Samtidig som vi ser en reduksjon i olje- og gasseksport, ser vi at eksport av norske ferdigvarer øker, sa Jan Christian Vestre da han åpnet frokostmøtet til Samarbeidsrådet for møbel- og interiørdesign (SMI) på DOGA 9. desember.

Vestre er administrerende direktør i utemøbelprodusenten Vestre AS, og leder av SMI. Anledningen var lanseringen av notatet «Design- og merkevaredrevet ferdigvareindustri – En vekstnæring for Norge».

Last ned dokumentet

– I en tid der omstilling er viktig, er det gledelig å se at hele feltet kommer sammen for å utløse potensialet i norsk møbel- og designbransje. Tallene er tydelige: Norsk design representerer en stor vekstnæring, sier Trude Gomnæs Ugelstad, administrerende direktør ved Norsk design- og arkitektursenter DOGA.

Les mer

NIL har et forpliktende samarbeid med Norske arkitekters landsforbund (NAL) om Arkitektnytt og Arkitektur N. Engasjementet som redaksjonell medarbeider for NIL i Arkitektur N ble utlyst som ledig fra årsskiftet.

Tidligere har oppdraget som redaksjonell interiørmedarbeider i Arkitektur N vært løst med at en eller to har delt oppgaven. Dette er første gangen oppdraget deles mellom tre stykker.

Årsaken til denne nye konstellasjonen er at Pernille Akselsen og Elisabeth Våpenstad-Rånes jobbet mye sammen under masterstudiet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB), de er vant til å sparre med hverandre og gjøre hverandre bedre. Pernille bor og jobber i Oslo, Elisabeth bor og jobber i Trondheim. Sammen har de et godt nettverk rundt omkring i Norge. De jobber begge som interiørarkitekter og skal dele halvparten av det redaksjonelle oppdraget.

Den tredje medarbeideren er Solveig Torsteinsen. Hun er en erfaren møbeldesigner med nettverk i Norge og Norden. Solveig jobber i Torsteinsen Design med kontor på Bærums Verk.

Både redaksjonen i Arkitektur N og NIL ser frem til samarbeidet og er spente på hva nytt denne sammensetningen kan bringe.

Vi ønsker Solveig, Pernille og Elisabeth lykke til!

Samtidig takker vi av Merethe Strømmen som har vært redaksjonell interiørmedarbeider i Arkitektur N de to siste årene, takk for innsatsen!

Nå er det slik at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ikke godkjenner interiørarkitektens formalkompetanse for å kunne få sentral godkjenning. Det er frem til 2018 lempet på kravet om formalkompetanse, slik at interiørarkitekter med lang og god realkompetanse kan søke om ansvarsrett for prosjektering i tiltaksklasse 1.

Det jobbes fra flere hold inn mot DiBK for å avdekke såkalte «utilsiktede negative konsekvenser» for næringen. Det er ikke bare interiørarkitektene som har fått problemer med kravene til sentral godkjenning. NIL jobber for at våre medlemmer skal komme ut av denne prosessen med en godkjenningsordning som ivaretar interiørarkitektens interesser. NIL har opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med Holte as har skrevet et brev til DiBK hvor vi redegjør for innholdet i utdannelsen og skisserer mulige løsninger for at interiørarkitekter skal kunne gis sentral godkjenning.

HVORFOR SENTRAL GODKJENNNING?

Det er viktig at faget interiørarkitektur anerkjennes på lik linje med arkitektur og landskapsarkitektur på statlig nivå, og at interiørarkitektur er et naturlig godkjenningsområde. Dette er en del av arbeidet med å profesjonalisere faget og dets utøvere.

Man kan selvsagt stille spørsmålet om det er riktig at interiørarkitekten skal inneha ansvarsrett for arkitekturprosjektering.

Det er i mange tilfeller relevant for en interiørarkitekt å kunne søke om mindre tiltak som fasadeendringer, tilbygg og garasjer, men også for større tiltak som enebolig, hytter, bruksendring med mer. Dette er oppgaver interiørarkitekter med mastergrad og relevant erfaring har kompetanse til å gjennomføre.

Det er også flere interiørarkitekter som har jobbet på arkitektkontorer og tegnet bygg i alle tiltaksklassene og opparbeidet seg lang og solid erfaring innen arkitekturprosjektering. På mindre kontorer i distriktene er det sjelden at interiøroppdragene er så mange og store at interiørarkitekten kan arbeide utelukkende med dette, derfor får interiørarkitekten en utvidet rolle og en utvidet kompetanse. Men, dersom denne fagutøveren skulle starte for seg selv og forlate kontoret som innehar godkjenningen, slettes denne kompetansen med et pennestrøk, da formalkompetansen til interiørarkitektene per nå ikke godkjennes for sentral godkjenning eller ansvarsrett i tiltaksklasse 2.

Det som da blir utveien for denne gruppen med fagutøvere, er å engasjere en faglig leder som skal kontrollere at den jobben interiørarkitekten gjør er faglig forsvarlig. Dette er en tungvint og fordyrende løsning som verken sikrer god arkitektur eller gode prosesser. Vi kommer til et scenario der en interiørarkitekt som har praktisert som arkitekt i 20 år, og tegnet bygg i tiltaksklasse 2 med sin lokale godkjenning, nå må engasjere en arkitekt med seks års arbeidserfaring til å inneha det faglige ansvaret.  

Nevnte eksempler er tiltak der ansvarsområder krysser arkitektens ansvarsområder, men vi ser også muligheten for at interiørarkitektur kan bli et eget ansvarsområde. Godkjenningsområdet kan innebære prosjektering av planløsning, universell utforming og øvrige elementer i TEK10 kapittel 12 «planløsning og bygningsdeler i byggverk». Dette godkjenningsområdet vil være særlig aktuelt i tiltaksklasse 2 og 3.

Tilsvarende ansvarsområder kan også ligge direkte under PRO arkitektur, men ved at det i tillegg innføres et nytt og mer snevert godkjenningsområde, sikrer man fokus på faget - samtidig som man sikrer at spisskompetansen som gis gjennom master i interiørarkitektur og møbeldesign kan utøves under egen sentral godkjenning og egen ansvarsrett i de prosjekter hvor de allerede i dag har en sentral rolle.


ER FORSTÅELSEN FOR ARKITEKTURFAGET GOD NOK I DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET?

Dersom man tar en titt på listen over ansatte i DiBK er det kun 2 av 102 ansatte som har tittelen arkitekt. Av de 37 ansatte på avdeling for sentral godkjenning er det 23 ingeniører og ingen med tittel arkitekt. Nå er det mulig at ingeniørene som er ansatt hos DiBK har svært god oversikt over arkitektfagene, men neppe like god oversikt som arkitektene. Er dette et system som ivaretar interessene til arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter?

Tyskland har et system der bransjen selv godkjenner fagutøverne gjennom «Bundesarchitektenkammer». «Bundesarchitektenkammer» (BAK) er en paraplyorganisasjon for de 16 tyske arkitektregionene. BAK ivaretar nasjonale og internasjonale interesser for 120 000 tyske arkitekter, hvorav 86,6 % er konstruksjonsarkitekter, 5,6 % er landskapsarkitekter, 4,3 % er interiørarkitekter og 3,4 % er registrert som byplanleggere. For å få lov til å bruke titlene «arkitekt», «interiørarkitekt», «landskapsarkitekt» eller «byplanlegger» må man være godkjent i BAK. Dersom fagutøveren ikke er godkjent her, kan vedkommende ikke benytte en av disse titlene. 

Når en arkitekt har fått godkjenning gjennom BAK har også vedkommende rett til å levere byggesøknader og inneha ansvarsrett innenfor sitt fagområde.

I Norge ønsker arkitektprofesjonene bedre beskyttelse av titlene og faget. Kunne NAL, NIL og NLA spille en større rolle i arbeidet med godkjenningen av våre egne fagutøvere på et statlig overordnet nivå gjennom en tilsvarende paraplyorganisasjon som BAK? Organisasjonene har allerede strenge opptakskrav for å oppnå medlemskap og de faglige kvalifikasjonene til medlemmene av disse organisasjonene er udiskutable. Dersom DiBK skal fortsette å inneha rollen som godkjenningsinstitusjon, burde det være et tettere samarbeid mellom de ulike bransjeorganisasjonene og DiBK, slik at vi til enhver tid sikrer at enkelte yrkesgrupper ikke «utilsiktet» står uten mulighet for å utøve faget sitt.

Det blir interessant å se hva utfallet av arbeidet med «ordningens utilsiktede negative konsekvenser» blir. Vi kan håpe at Direktoratet for byggkvalitet kan godkjenne interiørarkitektens formalkompetanse for arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 1, men kanskje er det andre måter å godkjenne utøvere av arkitekturfaget på som er både bedre og mer hensiktsmessig enn dagens ordning?

Terese Simonsen

President i NIL, interiørarkitekt MNIL

Neste morgen ble vi skysset fra lavlandet opp på fjellet, nærmere bestemt Chäserrugg 2 262 moh. Da vi kom på toppen var dessverre tåken tett, men arkitekturen var like fullt spektakulær. Det nye restaurantbygget er tegnet av Herzog & de Meuron ligger og flyter på toppen med 360 graders utsikt. Noe vi fikk oppleve utover dagen da tåken lettet.

Selve møtet ble godt gjennomført og vi fikk en presentasjon av arbeidet som har vært gjennomført i ECIA det siste året.

Chäserrugg 2262 moh. Det nye restaurantbygget er tegnet av Herzog & de Meuron. Foto: Terese Simonsen

ECIA har det siste året jobbet for å bygge organisasjonen internt, og fokusert på å bedre kommunikasjon både internt og eksternt. Inn under dette arbeidet hører arbeid med ny webside, medlemslandene har fått en fast kontaktperson i ECIAs styre, og det har vært jobbet med alternative måter å skaffe inntekter på for å bedre en anstrengt økonomi. Det diskuteres også om tiden er moden for å gjenoppta kontakten med The International Federation of Interior Architects/Designers (IFI).

Temaet for årets «round table discussion» var godkjenningsordninger for interiørarkitekter, og det ble diskutert fordeler og ulemper med godkjenningsordninger. For NIL ble dette en særdeles nyttig og interessant diskusjon, og vi fikk innblikk i andre europeiske lands ordninger og utfordringer.

Årets ECIA General Assembly ble avsluttet søndag formiddag med omvisning på «Toni Areal» som var et gammelt meieri som ble bygget om til faghøyskole for kreative fag.

Alt i alt var dette et svært interessant forum å delta i, og det ga inspirasjon til å følge opp et tettere samarbeid med ECIA, og de andre medlemslandene, det er mye å lære fra dette samarbeidet.

Terese Simonsen
President i NIL, interiørarkitekt MNIL

Camilla Akersveen søkte om NIL-stipend og mottok støtte til utstillingsarkitektur og produktutvikling i forbindelse med Salone Satellite 2016. Etter messen i Milano mottok NIL en fyldig og interessant rapport om prosessen rundt utviklingen av konseptet Stack It, noe som skapte interesse for å følge Camilla og hennes kollegaer i Osloform videre. Rapporten kan leses på www.nil.no

Osloform as forhandler pt. med flere produsenter om produksjonsrettighetene til Stack It.

Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?

Den siste tiden har det vært mye fokus på å ferdigstille hyllesystemet Stack It før 100% Norway utstillingen, som finner sted under London Design Festival. Mye av designet var allerede på plass i april, men det er mye arbeid fra prototypstadiet til produktet er i butikken. Parallelt med Stack It har vi jobbet med et interiørprosjekt, hvor vi gjør innredningen i foajeen til en kunsthall. Der har vi designet alle møblene, med spesielt fokus på fleksibilitet. På den måten kan man jo si det har vært noen paralleller mellom interiørprosjektet og hyllesystemet.

Alle foto: Istvan Virag

Etter London må vi begynne å jobbe med nye produkter vi ønsker å stille ut til neste år i Milano under Salone Satellite 2017.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Når man starter en bedrift blir det dessverre alt for lite tid til design, fordi man bruker mesteparten av tiden på det administrative. Så det jeg får tid til av design er som meditasjon for meg. Det er jo tross alt det vi brenner for, og det vi er best på. Å finne den riktig formen til det riktige produktet er det som gir meg mest glede. Når du har sittet og skissert lenge på en lampe - og så plutselig stemmer bare alt. Det er det beste, da blir det mye high fives rundt arbeidsbordet.

Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?

Jeg skulle ønske at jeg kunne imponere med en eller annen sær arkitekt, men dessverre stemmer ikke det. Vi har nesten ikke tid til å gjøre den typen research eller dra på utstillinger for å bli inspirert. Inspirasjonen min kommer mest fra det jeg opplever i dagliglivet, og så følger jeg selvfølgelig bransjen tett på sosiale medier.

Jeg synes alltid det er veldig gøy å være en del av de norske fellesutstillingene i utlandet. Det er så utrolig mange dyktige designere, og jeg er stolt over at jeg får lov til å være med. Man kan definitivt si at jeg blir inspirert av de andre unge, norske designere som er der ute.

Har du et spesielt forhold til norske produkter? 

Når vi har prosjekter, tegner vi ofte møblene selv, men jeg tar alltid i bruk norske produkter når sjansen byr seg. Generelt har jeg ikke noen favoritter, men akkurat nå er jeg veldig forelsket i Ann Kristin Einarsens blomsterpotter Rolla. Jeg gleder meg til å se dem i London. Som interiørarkitekt synes jeg det er veldig viktig at vi tar i bruk norske møbler, og gjør det vi kan for å skape en etterspørsel.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?

I den situasjonen vi er i nå, ved at vi har startet opp et eget firma, skulle jeg helt klart ønske at det var mer fokus på grunnleggende business. Det er mange ting vi må sette oss inn i - og som vi aldri før har jobbet med. Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man skal gå frem når man for eksempel skal skrive en kontrakt med store danske firmaer. På det feltet er vi små og uerfarne, mens de er store, profesjonelle og til tider litt harde i forhandlingene. Skulle gjerne hatt litt mer kunnskap på dette området før vi startet selskapet.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

Det blir mest kontakt med møbel- og produktbransjen. Jeg skulle nok ha vært flinkere i forhold til interiørarkitektbransjen. Siden vi jobber mest med produkter, føler jeg at jeg ikke helt har kommet meg inn i fagmiljøet hos interiørarkitektene. Jeg er kanskje den som ofte får med meg at det har vært en utstilling eller fest først dagen etter... Det blir fort mye fokus på jobb som må gjøres der og da.

I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?

Det er litt varierende. Jeg syns det er et godt tilbud, og at det er fint å få med seg hva som skjer, selv om det ikke alltid er relevant for meg. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å sette av tid til de tingene jeg føler er relevant. Jeg må innrømme at jeg ofte noterer meg det, men rekker aldri å få meldt meg på eller dratt, dessverre.

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?

Det er nok det siste prosjektet til Osloform, Stack It som nå blir vist på 100% Norway i London. Dette er et hyllesystem som har utviklet seg fra utstillingsmoduler til et salgbart hyllesystem. Vi har jobbet lenge med det, og nå begynner det endelig å falle på plass. Dette er forhåpentligvis starten på flere produkter i samme serie fra Osloform.

Hva er din yndlingsdings/yndlingsduppeditt?

Hmmmm. Det var ikke et lett spørsmål. Det blir nok et veldig trist svar, men det er nok telefonen min.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Vi har trommet sammen engasjerte medlemmer rundt omkring i lokalgruppene, tilbakemeldingene har vært mange og ganske samstemte. Vi er på riktig vei, men det pekes spesielt på behovet for mer kommunikasjon. Det ønskes mer kontakt og aktivitet – både mellom medlemmene lokalt, og på tvers mellom lokalgrupper og sentralstyret.

Vi må se på muligheter for å skape treffpunkter via nettet, men også fysiske, sosiale treff for faglig utvikling. Gjennom møter med ulike arbeidsgrupper i NIL vet vi av erfaring at våre medlemmer setter stor pris på å møtes og snakke om fag og faglige tema.

Våre kommunikasjonsplattformer i dag kan videreutvikles og få mer aktivitet. Det er samtidig klokt å se på utformingen av det vi formidler – trigger det til å klikke seg videre?

Et evig problem for alle som jobber med kommunikasjon er spørsmålet om man når frem med budskapet. Vårt mål er at medlemmene skal få bedre kjennskap til aktiviteten som foregår gjennom bruk av mer visuelle virkemidler og bilder. Vi skal se på uttrykk, form og språk.

Vår kommunikasjon til eksterne aktører vil også få fokus i dette arbeidet. Overordnet jobber NIL med dokumentasjon av fagene og kommunikasjon/informasjon overfor sentrale aktører.

I tillegg til kommunikasjon og faglige treff, ønsker våre medlemmer at NIL skal ha en viktig rolle som faglig støtte. Våre medlemmer skal ha tilgang til kontrakter og grunnleggende maler og dokumenter som trengs i et kvalitetssikringssystem. Vi skal tilby relevante kurs og arrangementer, og være en støttespiller i eventuelle faglige konflikter og etiske spørsmål.

Gjennom flere års samarbeid med NAL og NLA for å danne en ny, felles organisasjon har vi etablert en nær og god relasjon til våre søsterorganisasjoner. Denne samarbeidsplattformen skal vi utvikle og jobbe videre med felles aktiviteter, selv om vi som forening i hovedsak skal stå på egne bein.
Vi gleder oss til Nye NIL!

Torunn Petersen
Visepresident i NIL, interiørarkitekt MNIL

Bakgrunn
Oslogruppen sendte et forslag til NILs styre, som la det frem for landsmøte 2015, om at det burde opprettes en ny komité i NIL med mandat å jobbe for dokumentasjon og vitenskapelig omtale av norske interiørarkitekter og møbeldesigneres virke. Komiteen ble vedtatt opprettet og komitémedlemmer ble valgt.

NILs komité for dokumentasjon og vitenskapelig omtale har møttes jevnlig siden opprettelsen og består av følgende medlemmer: Hilde Mortvedt (leder), Benedicte Aars-Nicolaysen, Ellen S. Klingenberg og Pernille Akselsen. Komiteen har vært selvgående og avga en fyldig rapport til NILs landsmøte 2016.

En av hovedkonklusjonene i rapporten var at innholdet i NILs årbøker, som det eneste mediet,  dokumenterer den historiske utviklingen innenfor interiørarkitektur og møbeldesign i Norge. Det er derfor av kulturhistorisk betydning at innholdet i NILs årbøker blir registrert, sikret og gjort tilgjenglig.

Avtale om registrering i NAL-bibliotekets artikkeldatabase
Etter møter og forhandlinger fikk NIL et tilbud fra NAL om å påta seg oppdraget, under forutsetning av at NIL ville motta økonomisk bistand fra eksterne.

Søknadsprosessen
Komiteens medlemmer og administrasjonen har i fellesskap utformet søknader til mulige bidragsytere. Tilskuddet fra Norsk Kulturråd er det første og viktigste NIL har mottatt, og vi kan nå starte arbeidet med registreringen.
Parallelt fortsette vi å lette etter bidragsytere. Hvis du har gode forslag i så måte, vær vennlig å sende en e-post til nil@nil.no,

Prosjektet
Prosjektet består i registrering av innholdet i NILs årbøker for perioden 1988-2016, på fagartikkel-, prosjekt- og skribentnivå, i NAL-bibliotekets artikkeldatabase (tidligere ARKDOK). NILs årbøker er den eneste dokumentasjonen i Norge på utviklingen innen interiørarkitektur og møbeldesign - og utgjør en viktig dokumentasjon på en del av vår kulturarv. Registreringen av de eksisterende årbøkene vil foregå over en periode på 5 år. Materialet blir på denne måten gjort tilgjengelig for forskere og andre interesserte.

NIL og alle medlemmer i NIL må være takknemlige for initiativet i Oslogruppen, og komitémedlemmenes innsats, som har ført til at dette viktige prosjektet nå blir gjennomført.

Tusen takk!