Magu Design har utviklet Tasta Brygge som er et kontorbygg med en unik beliggenhet ved innseilingen til Stavanger. Fra kontorvinduet eller fra bryggekanten kan man følge med på livet på fjorden. Bygget som er 5000 m2 sto ferdig i 1992. Eier ønsket å oppgradere bygget slik at arkitekturen bidrar til å støtte nye arbeidsmåter. Han ønsket fokus på økt samarbeid og deling ikke bare internt men også på tvers av ulike leietakere. 4. etasje, inngang og fellesareal ble totalrenovert. I tillegg ble det gjort endringer i fasade for å få et mer tidsriktig uttrykk.

Tasta Brygge består av to byggningskropper som holdes sammen av en glassbygning. Glassbygningen i midten inneholder inngang og resepsjonsområde. Bygget var for varmt om sommeren og for kaldt om vinteren. For å få en stabil temperatur gjennom året ble taket endret til flatt, det ble isolert og tett. Glassveggene ble dekket med perforerte metall plater som lar lyset komme inn mens de skygger for solen. I tillegg skaper de et lekent mønster mellom sollys og skygge. Metallplatene åpnes mot baksiden av bygningen mot vakker fjord og havutsikt.

Konseptuell visjon for prosjektet er «Som hjemme…Et godt førsteinntrykk gir oss en positiv opplevelse. Magu Design ønsket å skape en innbydende og rolig velkomst. Besøkende og ansatte skal føle seg avslappet i en varm og inkluderende «føles som hjemme» atmosfære. Resepsjonen og velkomst arealet ble en viktig del av kontoret, et sted hvor man kan møtes og et sted man ønsker å være. Et åpent møterom for uformelle møter ble etablert noe skjermet fra resepsjonen. Vi valgte å bruke mørke farger som gir en lun og koselig atmosfære. Farge- og materialvalg gir rommet dybde, liv og karakter og fremhever resten av interiøret. Naturlig lys og riktig lyssetting gir en lun stemning uten at rommet oppleves som altfor mørkt. 

I kontorarealene i 4. etasje er det tilrettelagt for fleksible løsninger enten leietaker ønsker å organisere lokalet etter prinsippet aktivitetsstyrt arbeidsplass eller om det ønskes en mer tradisjonell organisering. Kjernen i midten er utviklet med ulike typer stille- og samhandlingsrom. Fargevalget er varmere og lysere enn i velkomsten som en fin kontrast til gråbeiset eikeinnredning på kjøkken, blomsterkasser og sittebenker.

Interiørarkitektene sitt kontor.

Magu Design hadde behov for et større kontor med mye lys som i større grad var tilpasset jobben vi skal utføre. Vi lette i over ett år etter de rette lokalene før vi fant Tinngata 1. Vi hadde i utgangspunktet planlagt på leie lokaler men i Tinngata 1 fikk vi muligheten til å kjøpe en seksjon. Og det gjorde vi.

Kontoret ligger i Stavanger Øst, en bydel ved havnefronten som har fått et urbant byliv med flotte naturperler. Området består av en kombinasjon av eldre industribygg og nybygg. Tinngata 1 som er en boligblokk med næringsseksjoner var perfekt for oss med vinduer fra gulv til tak og på bakkeplan og i et av Stavangers mest trendy områder.

Vi hadde behov for et sted hvor vi kunne jobbe effektivt med våre prosjekter i alle faser, et sted hvor vi kunne vise frem vårt fagfelt som interiørarkitekter samt et sted vi kan være stolte over. Og ikke minst et sted hvor vi kan treffe nye mennesker. Vi ønsket å skape omgivelser som skiller seg ut både funksjonelt og visuelt, noe som videre bidrar til å forsterke egen identitet samt skape trivsel og tilhørighet for ansatte. Kontoret er designet med flere alternative funksjoner tilpasset de oppgavene som skal utføres, alt fra samarbeid til mer selvstendig og reflekterende arbeid. Vi valgte å bruke mye areal til hjertet som er Magu sitt førsteinntrykk. Hjertet er en møte- og spiseplass for ansatte, kunder og andre besøkende. 

Det har vært høye ambisjoner i prosjektet i forhold til å skape arbeidsplasser der det tilrettelegges for gode synergier mellom mennesker, samt trivsel og inspirasjon.

Det var viktig å få vise frem vårt fag i interiørkonseptet. Både materialer, belysning og møblering er en utstilling. Siden vi overtok lokalene som rålokaler valgte vi å lage en atmosfære som kombinerte varme og personlighet med røff industri. Utrykket har en enkel og luksuriøs stil, den er sofistikert og tidløs. Det er brukt mørke materialer og farger for å skape dybde og en tydelig identitet. Det er en kombinasjon av maskulinitet og femininitet. Marmor er brukt på benkeplater, vegg og i møbler. Sammen med sort skinn og myke tekstiler skaper dette en varm og kul atmosfære.

Prosjektet er gjennomført sammen med ansatte i for- og skisse fase. Ønsker og behov ble gjennomgått og plantegning, farger og materialer er utarbeidet i fellesskap. Gudbjørg har prosjektert og hatt rolle som prosjektleder under byggefase.

Tinngata 1 ble ferdigstilt 1. september 2018.

Konkurransetilsynet og KOFA flyttet i 2016 inn i nye lokaler. I et bygg hvor mange premisser allerede var lagt, skreddersydde vi løsninger som fremmer både konsentrasjon og kommunikasjon. Budsjettet var trangt, men en kontrastfull fargepalett og bevisst materialbruk gir gjenbruksmøblene en eksklusiv og moderne ramme.
Bygget var tegnet med lange rekker cellekontorer langs fasaden. For å unngå lange, mørke korridorer og isolerte ansatte, er store deler av kontorfrontene utført i glass. Annenhver skillevegg har også et glassfelt, slik at hvert kontor har et glasshjørne. Grepet øker vinkelen for innsyn og utsyn i kontoret. Vekslingen mellom tette og åpne felt fragmenter samtidig de lange korridorene. Veien gjennom lokalene er blitt en interessant visuell opplevelse, med muligheter for sosiale utvekslinger med folk på kontorene.  
Akustisk miljø ble en viktig del av prosjektet. Deler av himlingen er eksponert betong, og glass i kontorfronter reflekterer også mye lyd. Vi bruke glassvegger til å dele områdene i mindre soner og kontrollere lyd fra og i sonene. Akustiske hensyn ble også tatt i materialbruken.
Svært små cellekontorer gjorde universell utforming utfordrende. Men i et kontorkonsept med vekt på samhandling var det en selvfølge å sørge for full tilgjengelighet i alle kontorer. Et smart møbleringskonsept med hjørnebord og rullende småmøblering ble løsningen.
Kontorkonseptet og det visuelle konseptet ble utviklet i tett samarbeid med kunden. De ansatte ble engasjert i konkrete workshops, og innspillene ble retningsgivende for utformingen av både rom-meny og visuelt konsept.
Kontorkonseptet vektlegger mobilitet og kommunikasjon. De ansatte arbeider i basekontor, men kan lett trille med seg alle sine ting i en caddy og bytte kontor eller arbeide i et av de spesialtilpassede samarbeidsrommene.
Fargebruken er klassisk, men kontrastfull. Overraskende fargesammensetninger sørger for at virkningen er langt fra konservativ. Gulvene er utnyttet som visuelt element, en rimelig men slående løsning. Samhandlingssoner er markert med kontrasterende gulvbelegg som strekker seg utenfor veggene. Dette framhever samarbeidsflatene i kontorene, samtidig som grepet gir slående visuelle effekter.
Bevisste valg av gjenbruksmøbler kombinert med et grundig beskrevet innkjøp har sørget for velfungerende møblering. Det er også utarbeidet en plan for kompletterende innkjøp.

Marie Joys hus er et nytt bygg tilhørende Haukeland Universitetssykehus. Til åpningen ble det innredet som midlertidig barneklinikk. Interiørarkitektene i Og Arkitekter fikk oppdraget med å innrede sykehuset.

Oppdraget omfattet behovskartlegging og -analyser, utforming av møbleringskonsept, detaljert beskrivelse og kravspesifikasjon til utlysning og evaluering av tilbud.
Prosjektet krevde særlig omtenksomhet og hensyn til en rekke faktorer. Sykehusinnredning må møte strenge krav til renhold, slitestyrke, miljøpåvirkning og funksjonalitet. I barneklinikken var det i tillegg spesielt viktig å stille krav til farger og formspråk for å sikre en tiltalende og vennlig estetikk skreddersydd for en sårbar pasient- og brukergruppe.
Pasientene er spedbarn, barn og ungdommer. Pasientenes foreldre og andre pårørende skal også få sin plass. Møbleringen må derfor fungere både praktisk og estetisk for et aldersspenn fra nyfødt til voksen. Brukergruppen varierer altså mye i kroppsstørrelse, førlighet og mentale og følelsesmessige behov. I tillegg kommer personalets behov for en funksjonell arbeidsplass.
Grundig research gav oss grunnlaget for den nødvendige innlevelsen i brukernes behov. Vi viet spesiell oppmerksomhet til pasientrommene, hvor små detaljer er avgjørende for pasientenes hverdag. Hvilestolen ble nøye uttenkt og beskrevet slik at den også kan fungere til amming av baby.  Vi sørget for krakk til vasken og flere høyder for de minste pasientene. Samtidig beskrev vi presist det ønskede formspråket for møbleringen. Estetikken skulle oppleves som vennlig og imøtekommende, men ikke barnslig.
Vi foreslo også et konsept med utbyttbare småmøbler og objekter tilpasset aldersgrupper fra barn til ungdom. Slik kan personalet raskt tilpasse pasientrommene slik at de blir ekstra imøtekommende og velfungerende for den enkelte pasient.
Research og empati var metoden, og en presis og detaljert kravspesifikasjon verktøyet for et sykehus innredet praktisk og omtenksomt.

NHH FAIR-senteret er et eksperimentelt forskningssenter støttet av Senter for fremragende forskning. De fikk lokaler i eksisterende bygningsmasse hos NHH i Bergen.

For å tilfredsstille FAIRs behov ble planløsningen omarbeidet. En spenstig farge- og materialpalett understreker FAIRs identitet, og møbleringen oppfordrer til sosial møter og kompetanseoverføring.

Fargeholdningen er varm og spennende, med røde og orange toner. Naturlige matieraler som tre og treull tilfører ytterligere varme, og en kombinasjon av plassbyggede og fleksible møbler gjør lokalene både fleksible og karaktersterke.
Fargepaletten møter besøkende i inngangspartiet, i form av en iøyenfallende veggkledning i akustisk dempende treullplater. Her er det møblert for uformelle møter eller samarbeid, med et stort fellesbord.

Arbeidsplassene er innredet i en kombinasjon av flermannskontorer og cellekontorer. Forskernes har for oppbevaringsplass og for å ta i mot kolleger og studenter i kontorene, og hadde et sterkt ønske om mye skriveflater på vegger. En smart kombinasjonsinnredning med sittebenk på skap , en høy hylle og store whiteboards imøtekommer disse behovene.

I byggets spiss, i enden av lokalene, ligger fellesfunksjonene. En åpen kjøkkenløsning glir over i sittebenk og barbord som gir plass til sosiale møter og alternative arbeidplasser. Det åpne, lyse rommet er videre innredet som en lounge med fleksibel, flyttbar møblering. Rommet kan dermed raskt ominnredes for allmøter. En foldevegg gjør at man kan dele av et stort møterom.

Barnehusene foretar tilrettelagte avhør av barn og ungdom som har blitt utsatt for, eller begått, seksuelle overgrep. Prosjektet måtte utføres under stramme kostnadsrammer i en eldre bygning med fysiske begrensninger. At lokalene skal brukes av flere aktører med forskjellige behov, hvorav en sårbar brukergruppe det må tas særlige hensyn til, gjorde oppgaven utfordrende.
 

Det ble lagt vekt på en funksjonell og omsorgsfull planløsning, som skulle ivareta de forskjellige og delvis motstridende behovene til forskjellige aktører i huset. Barna møtes i en imøtekommende resepsjon, og herfra ledes man naturlig inn i lokalenes mer skjermede soner.
 

Avhørsrommene med tilhørende venterom ligger skjermet,  også fra hverandre ,for mest mulig privatliv og komfort. Venterommene er innredet for å fungere for aldersgrupper fra spedbarn til ungdom.

Lege og tannlege har fått en egen avdeling, skjermet fra avhørsrom og venterom. Bisittere (advokater) fikk sin egen fløy med egen inngang, adskilt fra barnas lokaler.

Fargeholdningen ble utviklet for å gi lokalene et varmt og imøtekommende preg, som fungerer for flere aldersgrupper. Det hvite gulvet løfter lokalet estetisk og gjør det lysere.

Det var ikke budsjett til at interiørarkitekt kunne foreta anskaffelsen av løst inventar. For å sikre en god løsning, utarbeidet interiørarkitekt en veiledning som en del av konseptet, slik av en Barnehusets ansatte selv kunne anskaffe passende inventar.