"Stol på museet" - konkurranse om ny stol til det nye Nasjonalmuseet
"Aura" av Andreas Engesvik fikk 1. premie. Alle foto: Ken Oprann

"Stol på museet" - konkurranse om ny stol til det nye Nasjonalmuseet

En stol for Norges designmuseum
Designkonkurransen ble arrangert i regi av Prosjekt Nytt Nasjonalmuseums brukerutstyrsprosjekt i samarbeid med Nasjonalmuseet, og utformet som en åpen konkurranse. Brukerutstyrsprosjektet har ansvar for anskaffelser av inventar og utstyr til det 54 600 m2 store museet, og har en kostnadsramme på 600 millioner kroner. Cadi AS og Kaels studio AS er interiørarkitekter i brukerutstyrsprosjektet.

Både Nasjonalmuseet selv og Statsbygg er seg bevisst sitt ansvar knyttet til museets oppdrag som Norges designmuseum. De har et felles mål om å være med å styrke det norske design- og produksjonsmiljøet. Stolen skal først og fremst brukes i publikumsrettede areal, og skal i første omgang leveres i et antall på cirka 500. Det foreligger imidlertid også planer om å sette stolen i kommersiell produksjon.

Det ble nedsatt en bred tverrfaglig arbeidsgruppe fra Statsbygg (PNN) og Nasjonalmuseet bestående blant annet av interiørarkitektene for prosjektet og kurator Dr. Denise Hagstrømer som møbelfaglig ekspertise for å utforme konkurransen.

26 ble til 10
Arbeidsgruppen som ble nedsatt til å jobbe med konkurransen ønsket å gå bredt ut blant industrirettede møbeldesignere og inviterte våren 2018 til en prekvalifisering der designere kunne melde sin interesse. Prekvalifiseringen ble lyst ut offentlig i tillegg til gjennom norske designernes fagorganisasjoner. Det var viktig for prosjektets gjennomføring og fremdrift å finne designere med formell utdannelse som hadde erfaring med produktutvikling av stoler med profesjonelle produsenter. Ved fristens utløp hadde hele 26 designere søkt om å få være med videre i konkurransen. Det viste seg at alle var norske. At nye møbler tilpasset huset er designet av norske designere, har stor betydning. Av de 26 søkerne ble ti firmaer valgt ut av arbeidsgruppen, basert på kriteriene som var satt. To av firmaene ble plukket ut som «wildcards», det vil si nyetablerte firmaer som ikke er eldre enn fem år. I sine søknader om prekvalifisering viste disse deltakerne til særlig god formgivingsevne og høy faglig kompetanse.

«Stol på museet»
I forbindelse med konkurransen ble det også besluttet å stille ut alle de ti bidragene i Mellomstasjonen, Statsbygg og Nasjonalmuseets informasjonssenter i den gamle Vestbanebygningen. Det var viktig å fokusere på at vinneren skulle velges ut blant en gruppe designere som alle er vurdert til å være potensielle vinnere i konkurransen. Utstillingen «Stol på museet» ble derfor åpnet før vinneren ble kåret.

De ti firmaene som leverte inn sine bidrag til fristen 1. oktober var Torsteinsen Design AS, Vera&Kyte, Hallgeir Homstvedt, Stine Aas, Linda Evensen, Johan Verde og Hong Ngo Aandal, Anderssen & Voll, Andreas Engesvik, Morten&Jonas og Atle Tveit. Bidragene ble imidlertid levert inn anonymt, kun merket med motto. Konvoluttene med deltakernavn ble åpnet på scenen under premieutdelingen så ingen, heller ikke juryen, visste hvem vinneren var før dette.

Design excellence
Bidragene ble juryert etter kriterier gitt i konkurranseprogrammet. I vurderingen av de innsendte bidragene er stolens «design excellence», det vil si estetisk uttrykk og sammenheng særskilt vektlagt. Stolen skal fremstå som et selvstendig produkt med en egenverdi, ha originalitet og særpreget uttrykk. Stolen skal berike rommet den skal benyttes i og være et møbelstykke med karakter. Den skal fungere i en slags gjenklang til den romlige sammenhengen. Det ble også stilt krav til funksjonalitet (stabelbarhet, sammenkobling, med og uten armlener med flere) og miljøegenskaper i konkurranseprogrammet.

Juryen ble satt sammen av juryleder Jasper Morrison, internasjonal representant, nestleder Morten Kaels som representant for Statsbyggs brukerutstyrsprosjekt, Dr. Denise Hagströmer, seniorkurator fra Nasjonalmuseet, Olav Eldøy utnevnt av NIL og Hedvig Witsø, avdelingsdirektør for faglig ressurssenter i Statsbygg. Kaja Kosonen Geiran fra Cadi AS fungerte som juryens sekretær.


Vera&Kytes
Vera&Kytes "57/65/80 Samle dele inspirere" kom på andreplass



"Bro" av Hallgeir Homstvedt fikk 3. premie.

Og vinneren er…
Stolen som ble kåret til vinner i konkurransen hadde motto «Aura» og er designet av Andreas Engesvik. 2.premie gikk til Vera&Kyte med stolen «57/65/80 Samle dele inspirere». Hallgeir Homstvedt med stolen «Bro» mottok 3.premie. Prisvinnerne mottok pengepremier, mens alle øvrige deltakere ble honorert. Stolen skal settes i produksjon, og Andreas Engesvik skal samarbeide med Brukerutstyrsprosjektet om å utforme konkurransegrunnlag for en anbudskonkurranse om anskaffelse av produsent. Vinneren skal i samarbeid med stolprodusenten også bistå med produktutvikling av stolen frem til ferdig resultat. Stolen skal leveres til det nye museet før åpning for publikum sommeren 2020. I sin tale ved premieutdelingen la Denise Hagströmer vekt på stolens betydning for det nye museet:

”Jasper Morrison, RDI, som varit vår juryleder, tillhör den absoluta världseliten inom möbel- och industridesign. Hans “utifrån-perspektiv” har varit ovärderlig för oss. (…). “Att stolen varar länge både fysiskt och estetiskt är det viktigaste”, har Morrison sagt i intervju, om stolen som juryn söker,“...att den är relevant över lång tid”. Stolen ska förhålla sig till det arkitektoniska rummet och förmedla ett eget uttryck. De 10 olika stolarna gör detta på varierande vis. Stolarnas skapare har engagerat sig i material, struktur och konstruktion, estetik, ergonomi och ekonomi, men även visat medvetenhet om historiska och sociala aspekter. Just denna stol blir hela nationens stol. Den blir en viktig byggsten bland andra, ett bidrag till museets nya designidentitet.”

 

Fra juryens betenkning om vinnerbidraget:

Juryen har besluttet å tildele 1.premie til motto «Aura».
«Aura» er en vakker stol som tilfører rommet der den skal benyttes en forførende mykhet og eleganse. Stoldesignet har en linjeføring som peker både bakover og fremover i tid. Stolens formspråk er kjent, men har et moderne og nåtidig uttrykk med selvstendig karakter og egenart. Møbelets formspråk står i kontrast til og supplerer bygningens rette linjer, minimalistiske materialbruk og store dimensjoner. Dimensjonene er store nok til å omfavne brukeren og skape personlig rom. Den ønsker brukeren av rommet velkommen og er rik og raus i de formelle omgivelsene. Stoldesignets utforming med kledde armlener gir et signal om komfort. Stolens materialvalg vil eldes med en patina som vil kle museumsbygningen. Det er imidlertid mulig å se for seg andre bruksområder for stolen som også vil gi den et liv ut over museumsbygningen.»

 

Morten Kaels (Kaels Studio AS)
Kaja Kosonen Geiran (Cadi AS)
Interiørarkitekter MNIL for Statsbyggs brukerutstyrsprosjekt i det nye Nasjonalmuseet

 

NIL mener: Verneverdige bygg

NIL mener: Verneverdige bygg

Det handlar om miljø, nyskaping, særeigenheit, historie, nostalgi, identitet og økonomi.

I Arkitektur N kallar Gaute Brochmann det Interiørarkitektenes gylne mulighet. Ei overskrift som fekk delt mottaking hos interiørarkitektane. Nokon applauderte at me endeleg fekk pressedekning og anerkjenning for vår betyding og rolle i arkitekturbransjen. Andre var oppgitt over at ein ikkje før no hadde oppdaga kva ein interiørarkitekt arbeider med. Malin Skjelland Eriksen skriv i Arkitektnytt 7. mai 2018: ”Hallo! Det er opplysningskontoret for interiørarkitektur, ” med eit bodskap om at dette har vore interiørarkitektar sin praksis i Norge i over 80 år.

La oss fokusere framover. Det er kjent at interiørarkitektar arbeider med brukarar og innvendig arkitektur. Difor er det ein sjølvsagt utvikling at etterspørselen og bevisstheit rundt interiørarkitekten aukar parallelt med auka oppdrag på innvendige oppdrag. Men det vert også eit aukande behov for nytenking. Nye yrker spirer fram og me må også passe på at me som faggruppe henger med og utviklar oss.

Parallelt med at transformasjon, ombygging og rehabilitering er eit heit tema, går debatten også varmt om korleis framtidas arbeidsplass skal sjå ut. Det er få tema som skaper så mykje engasjement som dette.

Framtidas arbeidsplassar skal ikkje berre utformast i framtidas bygg, men også implementerast i eksisterande bygg. Gjerne bygg med status som verneverdige eller til og med freda. Er dette mogeleg? Korleis kan eit bygg frå 1720 eller 1970 vere tilpassa brukarane som skal inn der i 2020?

Arealnorma i offentlege bygg er no 23 m2 BTA på nybygg og 28 m2 BTA i eksisterande bygningsmasse. Aktivitetsbaserte arbeidsplassar ligg til grunn. Mykje uro, frykt og gammal forsking blir lagt fram frå frustrerte arbeidstakarar som er redd for å ikkje få konsentrere seg og gjort arbeidet sitt.

For nokon år sidan spurte min dåverande leder meg om kva eg meiner er framtidas arbeidsplass. Eg svarte: "-Ein arbeidsplass der individet får meir fridom og at det gagnar fellesskapet. Individet må få fridom til å vere seg sjølv og utvikle seg på sine premiss. Me deler meir og meir, tida går fortare, men samstundes får me augo opp for at det er det nære som er viktig. Det er det nære som gir oss motivasjon til å prestere". Dette står eg for fortsatt.

I denne samanhengen vil interiørarkitekten vere sentral. Interiørarkitekten er ekspert på å tilpasse areal for brukaren, med respekt for den eksisterande bygningskroppen. Ein kan sjå på det som ein episode av ”Parterapi”, der bygget og brukaren representerer paret i sofaen. Dei skal finne saman igjen. Bygget skal behalde sin struktur og særeigenheit, og brukar skal lære seg å kjenne deler av bygget og korleis dei kan fungere saman med omsyn til begge partar sine behov. Dette må gjerne gå på kompromiss for begge partar, men ein kan også lære seg å verdsette særeigenheita hos kvarandre. Kanskje det er akkurat det som gjer dette til den unike arbeidsplassen som ein er stolt over.

”Når endring blir normalen” var årets tema på Statsbyggkonferansen. Og det er akkurat slik det er. Endring er normalen. Men me kan dra nytte av det historia har lært oss. Det er det som har vært som definerer oss som menneske og bygget som særeigent. Å transformere/ ombygge/ rehabilitere eit eksisterande bygg kan vere ei gåvepakke for bygg, menneske og miljø.

Men for at paret skal fungere i lag, må ein ta seg tid til å bli kjent, og tilpasse kvarandre sine behov. Då kan det bli slik:

(BYGG 1920 x interiørarkitektur) + (Arbeidstakar 2020 x brukarmedverking) = SANT

Lene Utbjoe
Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL  

 

Tasta Brygge

Magu Design har utviklet Tasta Brygge som er et kontorbygg med en unik beliggenhet ved innseilingen til Stavanger. Fra kontorvinduet eller fra bryggekanten kan man følge med på livet på fjorden. Bygget som er 5000 m2 sto ferdig i 1992. Eier ønsket å oppgradere bygget slik at arkitekturen bidrar til å støtte nye arbeidsmåter. Han ønsket fokus på økt samarbeid og deling ikke bare internt men også på tvers av ulike leietakere. 4. etasje, inngang og fellesareal ble totalrenovert. I tillegg ble det gjort endringer i fasade for å få et mer tidsriktig uttrykk.

 

Tasta Brygge består av to byggningskropper som holdes sammen av en glassbygning. Glassbygningen i midten inneholder inngang og resepsjonsområde. Bygget var for varmt om sommeren og for kaldt om vinteren. For å få en stabil temperatur gjennom året ble taket endret til flatt, det ble isolert og tett. Glassveggene ble dekket med perforerte metall plater som lar lyset komme inn mens de skygger for solen. I tillegg skaper de et lekent mønster mellom sollys og skygge. Metallplatene åpnes mot baksiden av bygningen mot vakker fjord og havutsikt.

 

Konseptuell visjon for prosjektet er «Som hjemme…Et godt førsteinntrykk gir oss en positiv opplevelse. Magu Design ønsket å skape en innbydende og rolig velkomst. Besøkende og ansatte skal føle seg avslappet i en varm og inkluderende «føles som hjemme» atmosfære. Resepsjonen og velkomst arealet ble en viktig del av kontoret, et sted hvor man kan møtes og et sted man ønsker å være. Et åpent møterom for uformelle møter ble etablert noe skjermet fra resepsjonen. Vi valgte å bruke mørke farger som gir en lun og koselig atmosfære. Farge- og materialvalg gir rommet dybde, liv og karakter og fremhever resten av interiøret. Naturlig lys og riktig lyssetting gir en lun stemning uten at rommet oppleves som altfor mørkt. 

I kontorarealene i 4. etasje er det tilrettelagt for fleksible løsninger enten leietaker ønsker å organisere lokalet etter prinsippet aktivitetsstyrt arbeidsplass eller om det ønskes en mer tradisjonell organisering. Kjernen i midten er utviklet med ulike typer stille- og samhandlingsrom. Fargevalget er varmere og lysere enn i velkomsten som en fin kontrast til gråbeiset eikeinnredning på kjøkken, blomsterkasser og sittebenker.

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Magu Showroom

Interiørarkitektene sitt kontor.

Magu Design hadde behov for et større kontor med mye lys som i større grad var tilpasset jobben vi skal utføre. Vi lette i over ett år etter de rette lokalene før vi fant Tinngata 1. Vi hadde i utgangspunktet planlagt på leie lokaler men i Tinngata 1 fikk vi muligheten til å kjøpe en seksjon. Og det gjorde vi.

 

Kontoret ligger i Stavanger Øst, en bydel ved havnefronten som har fått et urbant byliv med flotte naturperler. Området består av en kombinasjon av eldre industribygg og nybygg. Tinngata 1 som er en boligblokk med næringsseksjoner var perfekt for oss med vinduer fra gulv til tak og på bakkeplan og i et av Stavangers mest trendy områder.

 

Vi hadde behov for et sted hvor vi kunne jobbe effektivt med våre prosjekter i alle faser, et sted hvor vi kunne vise frem vårt fagfelt som interiørarkitekter samt et sted vi kan være stolte over. Og ikke minst et sted hvor vi kan treffe nye mennesker. Vi ønsket å skape omgivelser som skiller seg ut både funksjonelt og visuelt, noe som videre bidrar til å forsterke egen identitet samt skape trivsel og tilhørighet for ansatte. Kontoret er designet med flere alternative funksjoner tilpasset de oppgavene som skal utføres, alt fra samarbeid til mer selvstendig og reflekterende arbeid. Vi valgte å bruke mye areal til hjertet som er Magu sitt førsteinntrykk. Hjertet er en møte- og spiseplass for ansatte, kunder og andre besøkende. 

 

Det har vært høye ambisjoner i prosjektet i forhold til å skape arbeidsplasser der det tilrettelegges for gode synergier mellom mennesker, samt trivsel og inspirasjon.

Det var viktig å få vise frem vårt fag i interiørkonseptet. Både materialer, belysning og møblering er en utstilling. Siden vi overtok lokalene som rålokaler valgte vi å lage en atmosfære som kombinerte varme og personlighet med røff industri. Utrykket har en enkel og luksuriøs stil, den er sofistikert og tidløs. Det er brukt mørke materialer og farger for å skape dybde og en tydelig identitet. Det er en kombinasjon av maskulinitet og femininitet. Marmor er brukt på benkeplater, vegg og i møbler. Sammen med sort skinn og myke tekstiler skaper dette en varm og kul atmosfære.

 

Prosjektet er gjennomført sammen med ansatte i for- og skisse fase. Ønsker og behov ble gjennomgått og plantegning, farger og materialer er utarbeidet i fellesskap. Gudbjørg har prosjektert og hatt rolle som prosjektleder under byggefase.

 

Tinngata 1 ble ferdigstilt 1. september 2018.

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Konkurransetilsynet og KOFA

Konkurransetilsynet og KOFA flyttet i 2016 inn i nye lokaler. I et bygg hvor mange premisser allerede var lagt, skreddersydde vi løsninger som fremmer både konsentrasjon og kommunikasjon. Budsjettet var trangt, men en kontrastfull fargepalett og bevisst materialbruk gir gjenbruksmøblene en eksklusiv og moderne ramme.
Bygget var tegnet med lange rekker cellekontorer langs fasaden. For å unngå lange, mørke korridorer og isolerte ansatte, er store deler av kontorfrontene utført i glass. Annenhver skillevegg har også et glassfelt, slik at hvert kontor har et glasshjørne. Grepet øker vinkelen for innsyn og utsyn i kontoret. Vekslingen mellom tette og åpne felt fragmenter samtidig de lange korridorene. Veien gjennom lokalene er blitt en interessant visuell opplevelse, med muligheter for sosiale utvekslinger med folk på kontorene.  
Akustisk miljø ble en viktig del av prosjektet. Deler av himlingen er eksponert betong, og glass i kontorfronter reflekterer også mye lyd. Vi bruke glassvegger til å dele områdene i mindre soner og kontrollere lyd fra og i sonene. Akustiske hensyn ble også tatt i materialbruken.
Svært små cellekontorer gjorde universell utforming utfordrende. Men i et kontorkonsept med vekt på samhandling var det en selvfølge å sørge for full tilgjengelighet i alle kontorer. Et smart møbleringskonsept med hjørnebord og rullende småmøblering ble løsningen.
Kontorkonseptet og det visuelle konseptet ble utviklet i tett samarbeid med kunden. De ansatte ble engasjert i konkrete workshops, og innspillene ble retningsgivende for utformingen av både rom-meny og visuelt konsept.
Kontorkonseptet vektlegger mobilitet og kommunikasjon. De ansatte arbeider i basekontor, men kan lett trille med seg alle sine ting i en caddy og bytte kontor eller arbeide i et av de spesialtilpassede samarbeidsrommene.
Fargebruken er klassisk, men kontrastfull. Overraskende fargesammensetninger sørger for at virkningen er langt fra konservativ. Gulvene er utnyttet som visuelt element, en rimelig men slående løsning. Samhandlingssoner er markert med kontrasterende gulvbelegg som strekker seg utenfor veggene. Dette framhever samarbeidsflatene i kontorene, samtidig som grepet gir slående visuelle effekter.
Bevisste valg av gjenbruksmøbler kombinert med et grundig beskrevet innkjøp har sørget for velfungerende møblering. Det er også utarbeidet en plan for kompletterende innkjøp.

Kategorier

Prosjektleder

Marie Joys hus

Marie Joys hus er et nytt bygg tilhørende Haukeland Universitetssykehus. Til åpningen ble det innredet som midlertidig barneklinikk. Interiørarkitektene i Og Arkitekter fikk oppdraget med å innrede sykehuset.

Oppdraget omfattet behovskartlegging og -analyser, utforming av møbleringskonsept, detaljert beskrivelse og kravspesifikasjon til utlysning og evaluering av tilbud.
Prosjektet krevde særlig omtenksomhet og hensyn til en rekke faktorer. Sykehusinnredning må møte strenge krav til renhold, slitestyrke, miljøpåvirkning og funksjonalitet. I barneklinikken var det i tillegg spesielt viktig å stille krav til farger og formspråk for å sikre en tiltalende og vennlig estetikk skreddersydd for en sårbar pasient- og brukergruppe.
Pasientene er spedbarn, barn og ungdommer. Pasientenes foreldre og andre pårørende skal også få sin plass. Møbleringen må derfor fungere både praktisk og estetisk for et aldersspenn fra nyfødt til voksen. Brukergruppen varierer altså mye i kroppsstørrelse, førlighet og mentale og følelsesmessige behov. I tillegg kommer personalets behov for en funksjonell arbeidsplass.
Grundig research gav oss grunnlaget for den nødvendige innlevelsen i brukernes behov. Vi viet spesiell oppmerksomhet til pasientrommene, hvor små detaljer er avgjørende for pasientenes hverdag. Hvilestolen ble nøye uttenkt og beskrevet slik at den også kan fungere til amming av baby.  Vi sørget for krakk til vasken og flere høyder for de minste pasientene. Samtidig beskrev vi presist det ønskede formspråket for møbleringen. Estetikken skulle oppleves som vennlig og imøtekommende, men ikke barnslig.
Vi foreslo også et konsept med utbyttbare småmøbler og objekter tilpasset aldersgrupper fra barn til ungdom. Slik kan personalet raskt tilpasse pasientrommene slik at de blir ekstra imøtekommende og velfungerende for den enkelte pasient.
Research og empati var metoden, og en presis og detaljert kravspesifikasjon verktøyet for et sykehus innredet praktisk og omtenksomt.

 

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

NHH Fair

NHH FAIR-senteret er et eksperimentelt forskningssenter støttet av Senter for fremragende forskning. De fikk lokaler i eksisterende bygningsmasse hos NHH i Bergen.


For å tilfredsstille FAIRs behov ble planløsningen omarbeidet. En spenstig farge- og materialpalett understreker FAIRs identitet, og møbleringen oppfordrer til sosial møter og kompetanseoverføring.

 

Fargeholdningen er varm og spennende, med røde og orange toner. Naturlige matieraler som tre og treull tilfører ytterligere varme, og en kombinasjon av plassbyggede og fleksible møbler gjør lokalene både fleksible og karaktersterke.
Fargepaletten møter besøkende i inngangspartiet, i form av en iøyenfallende veggkledning i akustisk dempende treullplater. Her er det møblert for uformelle møter eller samarbeid, med et stort fellesbord.

 

Arbeidsplassene er innredet i en kombinasjon av flermannskontorer og cellekontorer. Forskernes har for oppbevaringsplass og for å ta i mot kolleger og studenter i kontorene, og hadde et sterkt ønske om mye skriveflater på vegger. En smart kombinasjonsinnredning med sittebenk på skap , en høy hylle og store whiteboards imøtekommer disse behovene.

 

I byggets spiss, i enden av lokalene, ligger fellesfunksjonene. En åpen kjøkkenløsning glir over i sittebenk og barbord som gir plass til sosiale møter og alternative arbeidplasser. Det åpne, lyse rommet er videre innredet som en lounge med fleksibel, flyttbar møblering. Rommet kan dermed raskt ominnredes for allmøter. En foldevegg gjør at man kan dele av et stort møterom.

 

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Oppdragsgiver

Barnehuset i Bergen

Barnehusene foretar tilrettelagte avhør av barn og ungdom som har blitt utsatt for, eller begått, seksuelle overgrep. Prosjektet måtte utføres under stramme kostnadsrammer i en eldre bygning med fysiske begrensninger. At lokalene skal brukes av flere aktører med forskjellige behov, hvorav en sårbar brukergruppe det må tas særlige hensyn til, gjorde oppgaven utfordrende.
 

Det ble lagt vekt på en funksjonell og omsorgsfull planløsning, som skulle ivareta de forskjellige og delvis motstridende behovene til forskjellige aktører i huset. Barna møtes i en imøtekommende resepsjon, og herfra ledes man naturlig inn i lokalenes mer skjermede soner.
 

Avhørsrommene med tilhørende venterom ligger skjermet,  også fra hverandre ,for mest mulig privatliv og komfort. Venterommene er innredet for å fungere for aldersgrupper fra spedbarn til ungdom.

Lege og tannlege har fått en egen avdeling, skjermet fra avhørsrom og venterom. Bisittere (advokater) fikk sin egen fløy med egen inngang, adskilt fra barnas lokaler.

Fargeholdningen ble utviklet for å gi lokalene et varmt og imøtekommende preg, som fungerer for flere aldersgrupper. Det hvite gulvet løfter lokalet estetisk og gjør det lysere.

Det var ikke budsjett til at interiørarkitekt kunne foreta anskaffelsen av løst inventar. For å sikre en god løsning, utarbeidet interiørarkitekt en veiledning som en del av konseptet, slik av en Barnehusets ansatte selv kunne anskaffe passende inventar.

 

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

Sider

Abonner på NIL RSS