NIL-profil: Presentasjon av NILs opptakskomité og komiteens leder
Komiteene er en del av grunnstrukturen i NIL. Det faglige utviklingsarbeidet som foregår i komitéene er NILs svar på en «fagavdeling». Komitémedlemmer velges av landsmøte som er foreningens øverste organ og avholdes en gang per kalenderår. Komitéarbeidet er basert på dugnad og utføres av særdeles kompetente medlemmer. Komiteene avlegger årsrapport for landsmøte. Daglig leder i foreningen er komiteenes koordinator og sørger for at komiteenes forslag og meninger bearbeides og spres.
Komiteens mandat: NILs opptakskomité behandler søknader om medlemskap på særskilt grunnlag. Søknader behandles to ganger i året med søknadsfrist 1. september og 1. februar. Frist for tilbakemelding til søkere er 15. oktober og 15. mars. Søkere som ikke får innvilget medlemskap skal motta en begrunnet tilbakemelding basert på ECIAs kriterier.
Hvilke oppgaver jobber komiteen med?
Vi behandler og vurderer søknadene som kommer inn. Fagutøvere uten godkjent masterutdanning kan søke medlemskap på særskilte betingelser.
Da må de vise til relevant praksis i faget, minimum 1 ½ år pr. manglende utdanningsår. Søknaden må vedlegges dokumentasjon på selvstendig utførte arbeider i tillegg til kopi av vitnemål fra utdanning av lavere grad fra godkjent høyskole eller universitet.
Hvordan går dere frem for å utføre oppgavene?
Som regel har vi samlet oss fysisk og gått gjennom søknadene individuelt og i plenum, men på grunn av den pågående pandemien ble siste vurdering gjennomført digitalt. Da hadde medlemmene i komiteen fått tilsendt og gått gjennom søknadene i forkant og notert sine vurderinger, og så møttes vi i Teams for en felles vurdering. Det er utarbeidet et skjema for evaluering som hjelper oss i arbeidet. Digital gjennomføring fungerte aldeles utmerket, og åpner opp for en mer spredt geografisk plassering av medlemmer i komiteen.
Hvilken effekt og betydning for profesjonen har det komiteen gjør?
Det har den effekten og betydningen at det er flere veier inn for å bli medlem i NIL enn gjennom en master fra de godkjente høyskolene og universitetene, samtidig som komiteen kvalitetssikrer de som blir medlemmer på særskilt grunnlag - og med det opprettholder den faglige høye kvaliteten på medlemmene.
Hva hadde konsekvensen vært om komiteen ikke hadde vært virksom?
Da ville vi gått glipp av mange kompetente medlemmer.
Hva er det som gjør det tilfredsstillende å ha et tillitsverv av denne typen, siden du bruker av fritiden til å bidra til det frivillige arbeidet i foreningen?
Det gir et spennende innblikk i forskjellige utdannelsesløp, faglige spesialiseringer og arbeidserfaringer. De senere årene har det vært et økende antall søknader og flere og flere av dem er faglig sterke. I 2020 vurderte komiteen 21 søknader hvorav 15 av søkerne ble tatt opp som medlemmer, og nå i februar mottok vi 7 søknader der alle ble tatt opp som medlemmer.
Har komiteen overskudd/initiativ til å tenke nytt – og komme med innspill til forbedringer i struktur eller arbeidsform – eller fungerer det bra slik det er?
Vi har lenge snakket om å videreutvikle skjemaet for evaluering, men det var først nå i vår at vi fikk tatt tak i det. Komiteen består av travle medlemmer, så det er nok litt begrenset med kapasitet utover det vi skal og må, men nå «hjalp» pandemien oss med en naturlig overgang til heldigitale søknader og heldigital behandling av dem, noe som lettet arbeidet.
Når det gjelder kultur og arbeidsform så tenker jeg at det er en styrke at vi i komiteen ikke alltid er enige i vurderinger av søknader og derfor må fordype oss i materialet og argumentere for våre synspunkter. Diskusjonene er med på å gi søknadene en grundig vurdering. Det er lagt mye arbeid ned i det innsendte materialet, og det skal behandles med respekt.
Hvis du kunne velge fritt, hva hadde ditt høyeste ønske for komiteen vært?
Det måtte jo være å motta mange flere søknader med samme høye faglige nivå som vi ser nå. Og, ja - jeg innser at det vil bety mer arbeid for komiteen, men det ville vært en gledelig utfordring som vi nok ville finne en løsning på.
Er det noe spesielt du vil trekke frem som du brenner for i faglig sammenheng?
I prosjektene jeg er involvert i for tiden ser jeg den store verdien av tverrfaglig samarbeid, og da er det snakk om tverrfaglighet i vid forstand. Vi arbeider blant annet med komplekse rehabiliteringsprosjekter der rådgivere innen miljø, kulturminne, tekniske fag, organisasjonsendring, bygg, drift, økonomi, arealutvikling, plan og arkitektur med mer er involvert og uvurderlige for å oppnå gode resultater.
Hvor er profesjonen om 10 år?
Om 10 år tror jeg alle arkitektfagene vil være en selvfølgelig enhet, samtidig som vi vil få mange avarter og «hybrider» av utdannelser, kombinasjoner av utdannelser og fagutøvere med nye spesialfelt som jeg tror vil berike profesjonene. Det kan begynne med en bachelor i interiørarkitektur, deretter videre til en master i urbanisme og kanskje det toppes med en PhD i sosialantropologi? Jeg tror det «streite» utdannelsesløpet slik vi kjenner det vil endres, og det er vel egentlig godt i gang allerede. Videre tror jeg man vil fortsette i enda større grad å videreutdanne seg og endre faglig beite i løpet av arbeidslivet.
Så da kan det jo etter hvert bli riktig spennende å sitte i opptakskomiteene og formulere opptakskriteriene rundt omkring i fagforbund og interesseorganisasjoner, men det kan jo hende at også de, organisasjonene, endrer seg?
Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL
