Et unikt ombruksprosjekt i Oslo er tildelt Statens pris for byggkvalitet 2021. – Prosjektet setter nye standarder, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

For fjerde gang har Kommunal- og moderniseringsdepartementet delt ut Statens pris for byggkvalitet. Prisen skal løfte fram nye forbildebygg som har fremragende byggkvalitet og er et resultat av gode og innovative byggeprosesser. Prisen ble delt ut i dag av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

– Byggenæringen er en stor forbruker av materialer og står for en betydelig andel av utslippene og avfallet som genereres i Norge. Et bærekraftig samfunn forutsetter at alle deler av samfunnet bidrar. Jeg er glad for at denne prisen løfter frem et fremragende prosjekt som inspirerer og setter nye standarder, sier Astrup.

Bærekraft som hovedtema
Hovedtema for årets pris er bærekraft. I sin vurdering har juryen vurdert flere aspekter av bærekraftsbegrepet, både økonomisk, sosialt og ikke minst klima- og miljømessig bærekraft. 

Vinnerprosjektet, Kristian Augusts gate 13, er et FutureBuilt-prosjeket med høye mål for bærekraft, ombruk og reduksjon av klimagassutslipp. Juryen har latt seg begeistre.

– Prosjektet viser at vi kan redusere klimafotavtrykket betraktelig ved å la bygninger stå og ombruke byggevarer og interiør. Innovasjon og viljen til å gå nye veier har preget hele byggeprosessen. Resultatet er kreative løsninger, gode detaljer og en estetisk helhet, sier leder for juryen, Erling Lae.

Forbilde for framtidig byggeri
Et ombruksprosjekt i denne skalaen har krevd en ny type logistikk, med nye metoder for å kvalitetssikre og dokumentere egenskaper for materialene. Det har vært behov for at samarbeidspartnerne kunne se muligheter og tenke nytt. 

– Når ambisiøse byggherrer utfordrer etablerte løsninger og etterspør sirkulære løsninger, er de også med på å skape et marked for ombruk. Og når noen går foran, blir det lettere for andre å følge etter. Kristian Augusts gate 13 er et forbildeprosjekt for en hel næring, uttaler Astrup.

Juryleder Erling Lae, mener Kristian Augusts gate 13 er et spennende og innovativt forbilde for hvordan vi kan bygge i framtiden.

– Kristian Augusts gate 13 har evnet å kombinere mulighetene som ligger i transformasjon og ombruk med arkitektonisk kvalitet på en forbilledlig måte. Både arkitekt og byggherre har vært ambisiøse og våget å stå løpet ut, selv om de har støtt på betydelig utfordringer undervegs. De har sett mulighetene og tenkt nytt på tvers av fagene. Det endelige resultatet fremstår som helhetlig og svært godt gjennomarbeidet, avslutter Lae.  

Ombruk er foreløpig lite utbredt i bransjen. Det er utfordringer knyttet til regelverket for ombruk av byggematerialer i tillegg til at det er kostnadskrevende. Prosjektene må ha kapasitet til å finne aktuelle materialer som kan ombrukes, kartlegge kvaliteten i materialene og sørge for oppbevaring inntil materialene skal brukes i byggverket. Regelverksendringer som skal gjøre ombruk enklere, er på høring i disse dager.

Hedrende omtale
De to andre finalistene til årets pris, Carpe Diem demenslandsby i Bærum og Samling, et kombinert bibliotek, bank- og leilighetsbygg i Sand sentrum i Nord-Odal, fikk begge hedrende omtale.

Medlemmene i fagjuryen for Statens pris for byggkvalitet 2018–2021 er: 

• Erling Lae, tidligere fylkesmann, Oslo 
• Mari Bergset, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Tromsø 
• Heidi Bjøru, byplanlegger, sivilarkitekt MNAL, Tromsø 
• Eli-Kirstin Eide, professor, interiørarkitekt MNIL, Bergen 
• Bård Kåre Flem, sivilingeniør, Trondheim 
• Tor Inge Hjemdal, adm.dir., sivilarkitekt MNAL, Oslo 
• Mai Ahn Thi Lê, spesialrådgiver, PhD, Oslo 
• Cecilie Bjerke Skjømming, avd.leder arkitektur, sivilarkitekt MNAL, Kristiansand (vara) 
• Arne Smedsvig, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Bergen (vara) 

Velkommen til spennende fagdag, torsdag 21. oktober!

Programkomiteen har gjort en strålende jobb. Lenke til programmet.

Alle som ønsker å delta må melde seg på – lenke til Zoom-møtet blir sendt ut til de påmeldte etter påmeldingsfristens utløp.

Påmelding til fagdagen 21. oktober kl. 12:00-16:30. Lenke til påmeldingsskjema.
Påmeldingsfrist 18. oktober.

Arrangementet er åpent for alle. Påmelding er påkrevet.
Programmet begynner presis kl. 12:00, logg deg på i god tid.

Last ned Zoom-plattformen
Hvis du ikke allerede har lastet ned plattformen (Zoom Client for Meetings), kan du gjøre det her. Sørg for at alt fungerer før den dagen fagdagen avholdes.

Pris for deltakelse
Medlemmer i NIL, NAL, NLA eller AFAG: kr 450
Ikke medlemmer: kr 650
Studentmedlemmer i NIL, NAL, NLA eller AFAG: kr 200
Andre studenter: kr 450

Faktura sendes deltakerne etter at fagdagen er gjennomført.

Lenke til side med sakspapirer

Lenke til påmeldingsside, frist 11. oktober kl. 12

NILs landsmøte 2021 ble avholdt digitalt 22. april.

Lenke til protokollen
I forbindelse med sak 11/2021 del 2, om bruken av merket MNIL, ble det gjort en formell feil med for sen utsendelse av nytt vedtaksforslag. Styret har derfor besluttet å kalle inn til ekstraordinært landsmøte, der denne saken blir behandlet.

Ref. nyhetsbrev av 2. juni 2021.

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Vi er helt i avslutningen av arbeidet med innredning av Nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen. Cadi AS har siden 2015 sammen med Kaels Studio vært interiørarkitekter for Nytt Nasjonalmuseum på Vestbanetomten. Jeg har vært teamleder for interiørarkitektteamet. Oppdraget omfattet Back of House i museet. Arealene inneholder blant annet kontorlokaler, verksteder og konserveringsatelierer, undervisningslokaler og verksteder for publikum samt studiesaler for kunst. Oppdraget har vært utrolig spennende, og vi har hatt et veldig godt samarbeid både våre firmaer imellom, med museet som brukere og Statsbygg som oppdragsgiver.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Vi har mange offentlige oppdrag og jeg setter stor pris på å jobbe med ansatte i ulike brukerorganisasjoner. Offentlige prosjekter har ofte nøkterne budsjetter og knapphet på arealer, og det å skape funksjonelle og vakre rom innenfor oppdragets rammer sammen med brukerne ser jeg som en spennende utfordring. Da blir design som verktøy samfunnsnyttig.

Har noen internasjonale/ nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Oslo Rådhus har utrolig vakre interiører. Dette er nok min favoritt blant norske bygg. Romvolum, utsmykning, materialitet og inventar gir en vakker helhet. Det lille museet Kolumba i Köln, tegnet av Peter Zumthor og bygget over middelalderruiner av en kirke, er fantastisk vakkert, og et sakralt pusterom midt i sentrum av storbyen.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Ja, norske produkter har vært et fokusområde i arbeidet med interiørene i Nytt Nasjonalmuseum. Nasjonalmuseet er Norges designmuseum, og vi har sammen med Statsbygg og museet tatt initiativ til å løfte frem norske produkter og designere. Vi har blant annet bidratt til å arrangere en designkonkurranse om en stol. Vinner ble Andreas Engesvik, og det er nå levert ca. 750 stoler til bruk i ulike områder i museet. Vårt interiørarkitektteam har også samarbeidet med museets designkuratorer om å skape møteplasser med møbler fra ulike perioder i norsk designhistorie.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Mer konseptuelt arbeid med materialer og farger.

Har du mye kontakt med fagmiljøet? I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?
De siste årene har jeg dessverre ikke hatt nok tid til å være så aktiv i fagmiljøet som jeg ønsker. Det er derfor veldig interessant og givende nå å være en aktiv del av NIL, og jeg gleder meg til å samarbeide videre med de engasjerte kollegaene i styret. Ellers er jeg glad for at NIL har flinke redaksjonsmedarbeidere i Arkitektnytt og Arkitektur N. De gjør en viktig jobb med å dokumentere faget vårt.

Hvilket av prosjektene dine er du mest stolt av?
I tillegg til arbeidet med Nytt Nasjonalmuseum, var arbeidet med innredning av Halden fengsel i perioden 2007 til 2010 viktig for meg. Jeg jobbet med prosjektet som ansatt hos Beate Ellingsen AS. Halden fengsel er bygget som et minisamfunn som skal forberede innsatte på et liv utenfor murene, og fengselsanlegget inneholder bygg med mange ulike funksjoner. Dette ga mange interessante interiørarkitektoniske problemstillinger. Jeg tror vi som interiørarkitekter var viktige bidragsytere til å skape det humane fengselet Kriminalomsorgen ønsket.

Hvor er faget ditt om 10 år?
Jeg håper og tror at faget vårt er en viktig bidragsyter i arbeidet med klimavennlige byggeprosjekter og sirkulær tankegang. De mest klimavennlige byggene er de som allerede er bygget, og interiørarkitekter er eksperter på rehabiliteringsprosjekter. Vi ser allerede interiørarkitekter fronte sirkulære byggeprosjekter, og jeg tror vi kan spille en viktig rolle i å gjøre sirkulærøkonomi til en selvfølgelig del av prosjektplanleggingen.

Hvor skal NIL være om 10 år?
En sterk fagorganisasjon som bidrar til å øke fagutøvernes kompetanse og oppleves som relevant for medlemmer i alle aldere, også de nyutdannede.

Er det noe spesielt du brenner for i faglig sammenheng og i ditt verv som styremedlem i NIL?
Jeg opplever at interiørarkitektfaget har fått en tydeligere plass blant arkitektdisiplinene de siste årene, men vi har likevel en vei å gå i å løfte frem hele bredden i fagets kompetanse. Vi må vise offentlige oppdragsgivere at vår kompetanse trengs fra tidlig fase til ferdigstillelse. Styret må også jobbe med at NIL skal oppleves som mer interessant for nyutdannede og yngre fagutøvere. Vi trenger deres innspill og deltakelse for å kunne fortsette å være en relevant og aktuell fagorganisasjon.

Mona Lise Lien
Daglig leder i NIL

Blant stilte spørsmål var hvor produktivt de ansatte føler at de kan jobbe hjemmefra og hvordan balansen mellom jobb og privatliv påvirkes. Så mange som 83,5 % av respondentene mener at de er mer produktive hjemme. Samtidig uttrykker de bekymring knyttet til utbrenthet, psykisk helse, fysisk aktivitet og balanse mellom arbeid og privatliv. De siste 18 månedene har vært stressende - og for noen - traumatiske.

Fremtidens arbeidsplass må oppfylle nye krav og gi trygghet knyttet til smittevern, i tillegg til psykisk komfort. Utformingen av for store, åpne landskap må revurderes. Google-lignende kontor med "wow-effekt" som hoveddriver må erstattes med økt opplevelse av velvære på arbeidsplassen. Fysisk og psykisk komfort betyr særlig fokus på dagslys, akustikk og luftkvalitet (i tillegg til estetikk).

Markedsundersøkelse gjennomført av Gartner avslører at 82 % av de undersøkte bedriftene skal tillate fjernarbeid (2). Tilnærmet halvparten av bedriftene (47 %) responderte at de skal tillate sine ansatte å jobbe hjemmefra fulltid. Med ansatte som jobber både på stedet og eksternt, øker utfordringen med å tilpasse seg en ny, mer kompleks hybrid arbeidskraft.

Hvordan skal mennesker jobbe sammen og få jobben gjort? Hvordan skal de som ikke er til stede føle seg inkludert, føle at de er en del av organisasjonen? Bedrifter må tydelig definere i hvilken grad de ønsker å bygge selskapets kultur. Ifølge forskning er det kunnskapsutveksling og spontane, uformelle møter som savnes mest på hjemmekontoret. Dette, i tillegg til teknologi som enkelt kan tilpasses, blir den største utfordringen i den nye, hybride hverdagen. De ansatte ønsker å bruke den kjennskapen de har opparbeidet fra hjemmekontoret med Zoom, Teams og andre møteplattformer på arbeidsplassen. Og de vil uten tvil ha enkle, raske løsninger som fungerer (hver gang) når de kommer tilbake til kontoret.

Beata Brzoza
Interiørarkitekt MNIL, styremedlem i NIL

Fotnoter:

1. https://www.leesmanindex.com/measure-remote-working/
2. https://www.gartner.com/en/newsroom/press-releases/2020-07-14-gartner-survey-reveals-82-percent-of-company-leaders-plan-to-allow-employees-to-work-remotely-some-of-the-time