Lagt ut 11. januar 2013

Kort beskrivelse av anskaffelsens art og omfang

Hønefoss videregående skole omfatter 10 studieretninger (yrkesfag).

Nybygg, ca 15.000m2 bruttoareal.

Buskerud fylkeskommune har til hensikt å prekvalifisere de 5 best kvalifiserte interiørarkitektfirmaer som så vil konkurrere om oppdraget som interiørarkitekt.

Merk: For å melde din interesse i denne kunngjøringen og motta tilleggsinformasjon vennligst besøk Doffin nettsiden.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Jeg fullførte masterprosjektet mitt ved Kunsthøgskolen i Oslo våren 2012 og arbeidet åpnet opp for nye tanker rundt det fantastiske faget interiørarkitektur. Prosjektet startet som en studie av hvordan Nasjonalgalleriet i Oslo vil kunne gjenbrukes som lokaler for Nasjonalmuseets bibliotek. Med utgangspunkt i fenomenet ‘fravær’, utviklet oppgaven seg til å bli et forskningsprosjekt om å etablere en metodikk for å formgi i eksisterende omgivelser.  I arbeidet med arkitektur med kulturminneverdi har jeg virkelig kommet nær det jeg anser som det viktigste momentet når det gjelder interiørarkitektur. Rommene vi jobber i er beholderne for det abstrakte og for menneskelige handlinger, opplevelser og følelser.  Det handler om hva som gjør at et sted oppleves som det gjør – eller hvordan det kan gjøre det. Det handler om både materielle og immaterielle kvaliteter – og det er det som gjør faget veldig utfordrende og samtidig sabla spennende! Gjennom masterprosjektet tøyde jeg nok rammene for faget, og var spent på mottakelsen.  Det gikk veldig bra.  De som er interessert kan lese mer om prosjektet på www.malinskjellanderiksen.com.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

Jeg har forstått at mange i arbeidslivet mener vi nyutdannede ikke har nok erfaring. Hva denne erfaringen går ut på er jeg ikke helt sikker på. Jeg har jobbet ved flere kontorer gjennom hele utdannelsesforløpet og så fort at mye av det bransjen etterspør, er ting som man kanskje nettopp lærer best i arbeidslivet. Dagens masterutdannelse er bygget opp mer forskningsbasert enn tidligere og dette er fremdeles kanskje litt nytt og ukjent i bransjen.  Jeg synes vi trenger flere skrivende og reflekterende fagutøvere og jeg gleder meg til å skrive i Arkitektnytt.  Jeg tror jeg som fersk og uerfaren kan bidra med en annerledes faglig vinkling.    

Hva slags prosjekt jobber du med nå?

Jeg har hatt et engasjement hos Morten Kaels nå i høst hvor jeg har vært så heldig å jobbe med jubileumsutstillingen Munch 150 som åpner på Nasjonalgalleriet og Munch Museet i juni neste år. En av utfordringene i arbeidet har vært å finne et felles uttrykk for en utstilling som vises i to arkitektonisk ulike bygg med geografisk avstand.  Ellers startet jeg enkeltmannsforetak rett etter studiene og har hatt noen spennende prosjekter på egen hånd. Blant annet har jeg laget utstillingsarkitekturen for Lene Berg’s utstilling ’KOPFKINO’ på Henie Onstad Kunstsenter. 

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?

Jeg har vært studentmedlem og er jurymedlem i årbokkomiteen, så jeg har lenge hatt en god tilknytning til NIL. Det er mange kurs og arrangementer jeg anser som interessante og aktuelle, men også de som ikke er like aktuelle. Det er viktig at kursene har som formål å nå også de nyutdannede og ikke bare den etablerte delen av bransjen.

Hva er din yndlingsdings?

Det oransje ryggsekken min. Det har hengt trofast på ryggen min som mobilt bibliotek de siste fem årene.

 Kaja Geiran.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Jeg setter pris på å jobbe med strategisk og konseptuell planlegging både på et overordnet nivå  og ned til de små detaljene.  Akkurat nå er jeg ansatt i ett vikariat i Bergen kommune der oppgradering av lekeplasser står i fokus. Barnas byrom skal ikke bare ha en tradisjonell opprustning. Vi skal tenke nytt og gjøre oss erfaringer med nye måter å utforme uteområder på som kan fremme barns lek. Arbeidet er variert og består både av å utvikle strategier for barns utemiljø og forbedre eksisterende lekemiljøer.

Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?

Jeg henter inspirasjon fra ulike kilder.  Det kan være kunst, musikk og reiser. Nå når jeg jobber med barnas byrom henter jeg mye inspirasjon fra utlandet og prosjekter hvor det tenkes konseptuelt og helhetlig. Det handler om å skape gode møteplasser, for både barn og voksne. I Tyskland, Sverige og  Danmark finnes mange flotte parker og byrom hvor det er tilrettelagt for lek og aktiviteter for hele familien. Å tilrettelegge for lek er ikke nødvendigvis og sette opp en huske, ett klatrestativ og en sandkasse. Ved planlegging av barns byrom krever ulike landskap og brukergrupper ulik tilnærming og ulike løsninger.

Har du et spesielt forhold til norske produkter

Jeg må forholde meg til regelverket for offentlige anskaffelser  og da kan jeg ikke favorisere spesifikke norske produkter. Men for meg personlig  vil bærekraft, miljø, form og funksjon veie tyngre  ved valg av produkt enn hvilken nasjonalitet produktet har.  

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

Ja, som leder for NIL Bergensgruppen er det naturlig. Bergensgruppen er en viktig arena  både for faglig påfyll og som sosial arena der man kan treffe andre i fagmiljøet. Ellers drar jeg på det jeg kan av både faglige og sosiale møter, kurs, events og seminarer som er relevante for meg. I tillegg til at de ulike fagorganisasjonene har diskusjoner og faglig tilstelninger som er aktuelle, syns jeg Designregion Bergen gjør ett godt arbeid for og fremme designdrevet nærings- og samfunnsutvikling i Bergensregionen.  De ulike organisasjonen og skolene for arkitektur og design i Bergen planlegger å starte Arkitektur- og Design Allmenningen, et hus som skal romme ulike tilbud for faggruppen.  Prosjektet er ennå under planlegging, men målet er å skape et sted som kan tilby ett faglig og sosialt møtested, samt synliggjøre arkitektur og design i bergensregionen.

Hva er din yndlingsdings?

Den sorte favorittpennen min, og den vil jeg helst skrible og notere med på en A5 blokk med   ubleket og ulinjerte ark.

Kaja Geiran.

Hva jobber du med nå?

I november skal masterprosjektet mitt stilles ut på Nordic Light Conference på Holmenkollen Park Hotell, så jeg forbereder meg til dette. Jeg er jobbsøkende, men benytter tiden til å lære meg Archicad og skal undervise ved Designinstituttet i forbindelse med et interiørprosjekt. Jeg tok selv grunnkurs ved Designinstituttet og dette året var et fantastisk springbrett til videre studier ved KhiO.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

For meg er design og arkitektur en måte å fortelle en historie. Det er også viktig for meg å skaffe meg kunnskap om stedets historie, identitet og dets særegenheter og videreføre dette inn i interiøret. Særlig er jeg fascinert av dagslyset og dets rolle og virkning på interiøret og menneskene som oppholder seg i rommene. Dette var tema for masteroppgaven min hvor jeg studerte dagslys som narrativt virkemiddel. Jeg valgte å transformere Båthallen, som ligger ved siden av Fram-museet på Bygdøynes i Oslo, til et museum for Amundsens polarskip ”Maud”. Jeg forteller skipets historie ved hjelp av formgivning, materialvalg og styrt dagslys. Oppgaven ble presentert i ArkitekturN nr 6 og hele avhandlingen med film finnes på www.hegededichen.com. Jeg er veldig stolt av masterprosjektet. Ikke bare fordi det har fått Statsbyggpris og god eksamenskarakter, men fordi jeg klarte å tilegne meg den kunnskapen som skulle til for å kunne benytte de verktøyene jeg ville. Lys har gått fra kun å være en fascinasjon til også å bli et designverktøy.

Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?

I arbeidet med masteroppgaven ble jeg inspirert av arbeider av Louis Kahn, Steven Holl og Tadao Ando som benytter lyset som aktivt virkemiddel i arkitekturen samt kunstnere/designere som James Turrell og Olafur Eliasson for innovative lysopplevelser. Nasjonalt vil jeg nevne Daniel Rybakken for sine dagslys-illusjoner og Snøhetta for å være et av de få kontorene i Oslo som satser flerfaglig. Som nyutdannet drømmer jeg fortsatt om en tilværelse hvor bl.a. interiørarkitekter, landskapsarkitekter og arkitekter jobber sammen fra start til slutt.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

Jeg er en godt voksen avgangsstudent som er takknemlig for muligheten til å fullføre drømmeutdannelsen. Jeg har hatt en veldig bratt læringskurve. Jeg kjenner til debatten i fagmiljøet om at vi ikke innehar nok kunnskap når vi kommer ut etter endt utdannelse, men er usikker på hvordan man skulle kunne skvise inn flere fag innenfor de fem årene. Både BA og MA utdannelsen er under konstant utvikling og forbedring, men hvis jeg likevel skulle ønske meg noe så ville det vært bedre innføring i 3D-verktøyene tidlig i utdannelsen. 

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?

Jeg er i ferd med å ta steget inn i fagmiljøet og har deltatt på noen arrangementer og kurs arrangert av både NIL, Afag og Lyskultur. Dette er viktige arenaer for nyutdannede som trenger å utvide sitt nettverk innefor fagmiljøet.

Hva er din yndlingsdings/yndlingsduppeditt?

Akkurat nå må jeg si skrutrekkeren. Familien flyttet i vinter og nå bygges det skap!

Kaja Geiran.

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Sammen med møbeldesigner Sigurd Strøm har jeg akkurat nå ansvar for et kurs om design og offentlighet for 1. års masterstudenter i interiørarkitektur og møbeldesign. 

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
De senere årene har jeg brukt mye tid på å definere hva faget er, eller kan være.   Interessen for dette kom da jeg begynte å undervise studenter – unge mennesker som stiller kritiske spørsmål om faget som jeg måtte prøve å besvare, også for meg selv.  Som interiørarkitekter jobber vi med å tilrettelegge rom for livet som foregår i dem. Vi jobber praktisk og konkret, men faget har i høy grad også en abstrakt dimensjon hvor menneskets interaksjon med rommet er det sentrale.  Dette abstrakte berører mange andre fagfelt og er ikke lett å sette ord på; derfor  tror jeg også mange fagutøvere opplever vårt fag som vanskelig å snakke om.  Et  interessefelt jeg har er gjenbruk av bygninger – å skape nye og funksjonelle interiører i eldre bebyggelse og samtidig bevare rommenes kulturhistorie.

Har noen prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg beundrer arkitekter og interiørarkitekter  som klarer å gjennomføre prosjekter som har en klar idé og et helhetlig formspråk som gjenspeiles i bygg og interiører, material- og fargebehandling og detaljering, helt ned til enkeltmøbler, tekstiler, beslag og armaturer. 

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Hva er egentlig norske produkter?  Produkter produsert i Norge, eller produkter som er designet av nordmenn?  I vår tid er ikke det nødvendigvis samme sak.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ? 
Jeg kom inn i 2. år på SHKS med en påbegynt arkitektutdanning i bunnen.  Det gjorde at jeg gikk glipp av det første året med grunnfagene tegning, form og farge. Først senere forsto jeg hvor viktige disse grunnstenene er.  Den yrkesskolepregede utdanningen ved SHKS i 1970-årene kan ikke sammenlignes med dagens komplekse masterutdanning ved den nye Kunsthøgskolen. Vi reviderer akkurat nå studieplanene og faget favner videre og gir studentene mulighet til å utvikle seg i mange retninger.

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?
Jeg begynte som aktiv i foreningen da jeg gikk ut av SHKS og var medlem av styret i Oslogruppen i midten av 1970-årene.  I mange år arbeidet jeg mer som arkitekt enn interiørarkitekt, ble medlem av NAL og følte ikke samme tilknytningen til NIL. Etter at jeg startet for meg selv i 1990 som interiørarkitekt, tok jeg opp igjen kontakten gjennom forskjellig komitéarbeid, og ble styreleder i 2000. NIL-aktivitetene har vært viktige for min praksis og identitet som interiørarkitekt og gitt meg en kollegial tilknytning.  Jeg deltar gjerne på Oslogruppens møter og befaringer og synes jeg  har god kontakt med fagmiljøet gjennom mitt arbeid som interiørmedarbeider i Arkitektur N. 

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Det må bli Spaghetti Frisør, som var en total ombygging av fire leiligheter i en bygård fra 1934. Jeg hadde anledning til å ha hånd om hele prosessen fra og med riving og bygging til tegning av møbler.  Prosjektet ble nominert til Designers Saturday Award i 2007.

Hva er din yndlingsduppeditt?                                                                                                                      Bortsett fra min trofaste MacBook Pro må det bli skisseboken i lommeformat som er med meg på alle reiser.

Kaja Geiran