NIL-profil oktober: Ellen S. Klingenberg

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Sammen med møbeldesigner Sigurd Strøm har jeg akkurat nå ansvar for et kurs om design og offentlighet for 1. års masterstudenter i interiørarkitektur og møbeldesign. 

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
De senere årene har jeg brukt mye tid på å definere hva faget er, eller kan være.   Interessen for dette kom da jeg begynte å undervise studenter – unge mennesker som stiller kritiske spørsmål om faget som jeg måtte prøve å besvare, også for meg selv.  Som interiørarkitekter jobber vi med å tilrettelegge rom for livet som foregår i dem. Vi jobber praktisk og konkret, men faget har i høy grad også en abstrakt dimensjon hvor menneskets interaksjon med rommet er det sentrale.  Dette abstrakte berører mange andre fagfelt og er ikke lett å sette ord på; derfor  tror jeg også mange fagutøvere opplever vårt fag som vanskelig å snakke om.  Et  interessefelt jeg har er gjenbruk av bygninger – å skape nye og funksjonelle interiører i eldre bebyggelse og samtidig bevare rommenes kulturhistorie.

Har noen prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg beundrer arkitekter og interiørarkitekter  som klarer å gjennomføre prosjekter som har en klar idé og et helhetlig formspråk som gjenspeiles i bygg og interiører, material- og fargebehandling og detaljering, helt ned til enkeltmøbler, tekstiler, beslag og armaturer. 

Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Hva er egentlig norske produkter?  Produkter produsert i Norge, eller produkter som er designet av nordmenn?  I vår tid er ikke det nødvendigvis samme sak.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ? 
Jeg kom inn i 2. år på SHKS med en påbegynt arkitektutdanning i bunnen.  Det gjorde at jeg gikk glipp av det første året med grunnfagene tegning, form og farge. Først senere forsto jeg hvor viktige disse grunnstenene er.  Den yrkesskolepregede utdanningen ved SHKS i 1970-årene kan ikke sammenlignes med dagens komplekse masterutdanning ved den nye Kunsthøgskolen. Vi reviderer akkurat nå studieplanene og faget favner videre og gir studentene mulighet til å utvikle seg i mange retninger.

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?
Jeg begynte som aktiv i foreningen da jeg gikk ut av SHKS og var medlem av styret i Oslogruppen i midten av 1970-årene.  I mange år arbeidet jeg mer som arkitekt enn interiørarkitekt, ble medlem av NAL og følte ikke samme tilknytningen til NIL. Etter at jeg startet for meg selv i 1990 som interiørarkitekt, tok jeg opp igjen kontakten gjennom forskjellig komitéarbeid, og ble styreleder i 2000. NIL-aktivitetene har vært viktige for min praksis og identitet som interiørarkitekt og gitt meg en kollegial tilknytning.  Jeg deltar gjerne på Oslogruppens møter og befaringer og synes jeg  har god kontakt med fagmiljøet gjennom mitt arbeid som interiørmedarbeider i Arkitektur N. 

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Det må bli Spaghetti Frisør, som var en total ombygging av fire leiligheter i en bygård fra 1934. Jeg hadde anledning til å ha hånd om hele prosessen fra og med riving og bygging til tegning av møbler.  Prosjektet ble nominert til Designers Saturday Award i 2007.

Hva er din yndlingsduppeditt?                                                                                                                      Bortsett fra min trofaste MacBook Pro må det bli skisseboken i lommeformat som er med meg på alle reiser.

Kaja Geiran