NIL-profil januar 2013: Malin Skjelland Eriksen

Malin Skjelland Eriksen er nyansatt alternerende skribent i Arktektnytt.  Hun er opptatt av å utfordre faglige grenser for dermed å utvikle faget videre.  Det gjorde hun også  gjennom sitt masterprosjekt «Presence of absence» som ble tildelt Statsbyggs pris for fremragende interiørarkitektur og Anne Alnæs-prisen i tillegg til å bli presentert i Arkitektur N.  Malin er også aktuell som jurymedlem i årbokkomiteen.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Jeg fullførte masterprosjektet mitt ved Kunsthøgskolen i Oslo våren 2012 og arbeidet åpnet opp for nye tanker rundt det fantastiske faget interiørarkitektur. Prosjektet startet som en studie av hvordan Nasjonalgalleriet i Oslo vil kunne gjenbrukes som lokaler for Nasjonalmuseets bibliotek. Med utgangspunkt i fenomenet ‘fravær’, utviklet oppgaven seg til å bli et forskningsprosjekt om å etablere en metodikk for å formgi i eksisterende omgivelser.  I arbeidet med arkitektur med kulturminneverdi har jeg virkelig kommet nær det jeg anser som det viktigste momentet når det gjelder interiørarkitektur. Rommene vi jobber i er beholderne for det abstrakte og for menneskelige handlinger, opplevelser og følelser.  Det handler om hva som gjør at et sted oppleves som det gjør – eller hvordan det kan gjøre det. Det handler om både materielle og immaterielle kvaliteter – og det er det som gjør faget veldig utfordrende og samtidig sabla spennende! Gjennom masterprosjektet tøyde jeg nok rammene for faget, og var spent på mottakelsen.  Det gikk veldig bra.  De som er interessert kan lese mer om prosjektet på www.malinskjellanderiksen.com.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

Jeg har forstått at mange i arbeidslivet mener vi nyutdannede ikke har nok erfaring. Hva denne erfaringen går ut på er jeg ikke helt sikker på. Jeg har jobbet ved flere kontorer gjennom hele utdannelsesforløpet og så fort at mye av det bransjen etterspør, er ting som man kanskje nettopp lærer best i arbeidslivet. Dagens masterutdannelse er bygget opp mer forskningsbasert enn tidligere og dette er fremdeles kanskje litt nytt og ukjent i bransjen.  Jeg synes vi trenger flere skrivende og reflekterende fagutøvere og jeg gleder meg til å skrive i Arkitektnytt.  Jeg tror jeg som fersk og uerfaren kan bidra med en annerledes faglig vinkling.    

Hva slags prosjekt jobber du med nå?

Jeg har hatt et engasjement hos Morten Kaels nå i høst hvor jeg har vært så heldig å jobbe med jubileumsutstillingen Munch 150 som åpner på Nasjonalgalleriet og Munch Museet i juni neste år. En av utfordringene i arbeidet har vært å finne et felles uttrykk for en utstilling som vises i to arkitektonisk ulike bygg med geografisk avstand.  Ellers startet jeg enkeltmannsforetak rett etter studiene og har hatt noen spennende prosjekter på egen hånd. Blant annet har jeg laget utstillingsarkitekturen for Lene Berg’s utstilling ’KOPFKINO’ på Henie Onstad Kunstsenter. 

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?

Jeg har vært studentmedlem og er jurymedlem i årbokkomiteen, så jeg har lenge hatt en god tilknytning til NIL. Det er mange kurs og arrangementer jeg anser som interessante og aktuelle, men også de som ikke er like aktuelle. Det er viktig at kursene har som formål å nå også de nyutdannede og ikke bare den etablerte delen av bransjen.

Hva er din yndlingsdings?

Det oransje ryggsekken min. Det har hengt trofast på ryggen min som mobilt bibliotek de siste fem årene.

 Kaja Geiran.