NIL-profil november: Hege Homb Dedichen

Hege Homb Dedichen gjorde et karriereskifte i 2006. Etter å ha jobbet i EFTA sekreteriatet i Brussel samt ved Oslo Børs og Norsk Hydros hovedkontor i Oslo valgte hun å satse på Interiørarkitektur og møbeldesign og ble student ved Kunsthøgskolen i Oslo. I vår ble hennes masteroppgave en av to som ble tildelt Statsbyggs studentpris for fremragende interiørarkitektur.

Hva jobber du med nå?

I november skal masterprosjektet mitt stilles ut på Nordic Light Conference på Holmenkollen Park Hotell, så jeg forbereder meg til dette. Jeg er jobbsøkende, men benytter tiden til å lære meg Archicad og skal undervise ved Designinstituttet i forbindelse med et interiørprosjekt. Jeg tok selv grunnkurs ved Designinstituttet og dette året var et fantastisk springbrett til videre studier ved KhiO.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

For meg er design og arkitektur en måte å fortelle en historie. Det er også viktig for meg å skaffe meg kunnskap om stedets historie, identitet og dets særegenheter og videreføre dette inn i interiøret. Særlig er jeg fascinert av dagslyset og dets rolle og virkning på interiøret og menneskene som oppholder seg i rommene. Dette var tema for masteroppgaven min hvor jeg studerte dagslys som narrativt virkemiddel. Jeg valgte å transformere Båthallen, som ligger ved siden av Fram-museet på Bygdøynes i Oslo, til et museum for Amundsens polarskip ”Maud”. Jeg forteller skipets historie ved hjelp av formgivning, materialvalg og styrt dagslys. Oppgaven ble presentert i ArkitekturN nr 6 og hele avhandlingen med film finnes på www.hegededichen.com. Jeg er veldig stolt av masterprosjektet. Ikke bare fordi det har fått Statsbyggpris og god eksamenskarakter, men fordi jeg klarte å tilegne meg den kunnskapen som skulle til for å kunne benytte de verktøyene jeg ville. Lys har gått fra kun å være en fascinasjon til også å bli et designverktøy.

Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?

I arbeidet med masteroppgaven ble jeg inspirert av arbeider av Louis Kahn, Steven Holl og Tadao Ando som benytter lyset som aktivt virkemiddel i arkitekturen samt kunstnere/designere som James Turrell og Olafur Eliasson for innovative lysopplevelser. Nasjonalt vil jeg nevne Daniel Rybakken for sine dagslys-illusjoner og Snøhetta for å være et av de få kontorene i Oslo som satser flerfaglig. Som nyutdannet drømmer jeg fortsatt om en tilværelse hvor bl.a. interiørarkitekter, landskapsarkitekter og arkitekter jobber sammen fra start til slutt.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

Jeg er en godt voksen avgangsstudent som er takknemlig for muligheten til å fullføre drømmeutdannelsen. Jeg har hatt en veldig bratt læringskurve. Jeg kjenner til debatten i fagmiljøet om at vi ikke innehar nok kunnskap når vi kommer ut etter endt utdannelse, men er usikker på hvordan man skulle kunne skvise inn flere fag innenfor de fem årene. Både BA og MA utdannelsen er under konstant utvikling og forbedring, men hvis jeg likevel skulle ønske meg noe så ville det vært bedre innføring i 3D-verktøyene tidlig i utdannelsen.

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?

Jeg er i ferd med å ta steget inn i fagmiljøet og har deltatt på noen arrangementer og kurs arrangert av både NIL, Afag og Lyskultur. Dette er viktige arenaer for nyutdannede som trenger å utvide sitt nettverk innefor fagmiljøet.

Hva er din yndlingsdings/yndlingsduppeditt?

Akkurat nå må jeg si skrutrekkeren. Familien flyttet i vinter og nå bygges det skap!

Kaja Geiran.