Informasjon og DIBKs vurdering av om norsk utdanning på masternivå for interiørarkitekter tilfredsstiller relevanskravene for søknad om arkitekturprosjektering

Prosjektering arkitektur beskrives i veiledningen
SAK 10 §13-5, annet ledd, bokstav a

Arkitekturprosjektering av bygninger, anlegg eller konstruksjoner omfatter arkitektonisk utforming av nytt eller endring av eksisterende tiltak, hvor krav til visuelle kvaliteter, funksjonelle og miljømessige forhold, samt byggverkets kompleksitet og/eller tilpasningsbehov til omgivelser er avgjørende for fastsettelse av tiltaksklasse. Oppgaven omfatter også utarbeidelse av situasjonsplan med plassering av tiltaket på tomta, og prosjektering av utomhusarealer herunder veg og parkeringsplass, samt universell utforming (UU) av utomhusområder og planløsning i bygget.

Hvis en ser på denne teksten og det som kommer frem i vedlagte delrapport 2 kommer det, slik DIBK ser det, klart frem at hovedvekten av oppgavene innenfor arkitekturprosjektering faller utenfor utdanningsområdet til interiørarkitektene. Det er derfor dette som danner grunnlag for DIBKs vurdering i at interiørarkitektene i utgangspunktet ikke tilfredsstiller krav for sentral godkjenning innenfor fagområdet arkitektur. Dette gjelder da både for tiltaksklasse 1, 2 og 3.

Interiørarkitekter og sentral godkjenning

Gjeldende praksis er at interiørarkitekter som oppfyller kvalifikasjonskravene har fått innvilget sentral godkjenning for ansvarlig søker. I denne forbindelse kan nevnes at det normalt ikke gis godkjenning som ansvarlig søker der foretaket ikke fyller vilkårene for eget fagområde, jf. krav til relevant praksis fra utførelse eller prosjektering og samordning. Interiørarkitektene er ansett for å inneha slik praksis innenfor sine arbeider. Før 1. januar 2016 fikk enkelte foretak også innvilget overordnet ansvar for prosjektering, men dette fagområdet er nå fjernet og kan ikke lenger søkes om.

Interiørakitektenes utdanning har derimot ikke blitt vurdert som tilstrekkelig relevant for å kvalifisere for sentral godkjenning for arkitekturprosjektering. Utdanningens nivå er ikke omdiskutert.
I forarbeidene legges det vekt på at man må dekke hele godkjenningsområdet for å kvalifisere for sentral godkjenning. I direktoratets praksis legges det vekt på om det vesentligste av godkjenningsområdet anses dekket. Slik direktoratet har vurdert det, tilbyr interiørarkitektene spisskompetanse på blant annet områdene rom, planløsning og innemiljø. Dette er svært viktige områder og er en del av fagområdet arkitektur, men dekker ikke det vesentligste av godkjenningsområdet. (Uthevet av NIL.)