Innlegg i Arkitektnytt nr. 07/2010

Fagforeningen Norske interiørarkitekter og møbeldesigneres landsforening, NIL, rekrutteres hovedsakelig fra utdanningene av interiørarkitekter og møbeldesignere ved kunsthøyskolene i Bergen (KHiB) og Oslo (KHiO). Foreningen har definert forskjellene mellom – profesjonsutøvelse som  interiørarkitekt eller møbeldesigner - og skolene har definert forskjellene mellom profesjonene i utdanningssammenheng. Omtrent 50 norske utøvere har kun industrirettet møbeldesign  som hovednæring (ref. NILs yrkesundersøkelse fra 2000 og «Design mellom stoler...» fra 2008). Norsk møbelindustri omsatte for ca. 12 milliarder NOK til sluttforhandler/butikk i 2007 (ref. Egil Sundet, adm.dir. i Norsk Industri-Møbelindustrien), hvorav ca. halvparten er tegnet av norske møbeldesignere.

Det er bare KHiB og KHiO som har gitt og gir spesifikk profesjonsutdanning som møbeldesigner i Norge. 6 lærere har professorkompetanse. I Bergen tar møbeldesignstudiet utgangspunkt i sammenhengen mellom rom, romlige elementer og møbler mens generelle situasjoner er fokusert ved Osloskolen hvor også mange av oppgavebesvarelsene er industrielle produkter og gjenstander. Hvert år stiller skolene ut studentenes arbeider på møbelmessen i Stockholm, hvor de knytter produksjonskontakter med internasjonal industri, og blir omtalt i inn- og utenlandsk fagpresse (se forsiden av januarnummeret av Wallpaper og Arkitektur N  04/10).  

Opptak til de 2-årige mastergradsstudiene forutsetter bestått bachelorgradseksamen, og skjer ut fra egenformulert tema innen interiørarkitektur eller møbeldesign i konkurranse med søkere fra andre skoler og andre land. 20 studenter tas opp samlet hvert år ved KHiOs Fakultet for design (Visuell kommunikasjon, Klær og kostymer og Interiørarkitektur og møbeldesign-IM), hvorav de fleste er søkere fra IM. Fordelingen mellom h.h.v. interiørarkitektur og møbeldesign varierer sterkt, men fordeler seg ved Osloskolen på gjennomsnittet ca. 60/40. Ved Kunsthøgskolen i Bergen tas det hvert år  inn 18 studenter til mastergradsstudier på avdeling for design. Disse fordeler seg på 9 til Visuell kommunikasjon og 9 til Interiørarkitektur og møbeldesign.  

I mastergradsstudiet kan studenter innen all høyere designutdanning ved NTNU i Trondheim, HiAK i Akershus, AHO, KHiB og KHiO søke om deltagelse i et 4 måneders kurs i industrirettet møbeldesign (IMD) som utlyses og organiseres av Norsk Industri, Møbelindustrien (tidligere Møbelprodusentenes Landsforening). Innholdet i den faglige delen ivaretas av ansvarlige for møbeldesignutdanningene ved kunsthøyskolene. Deltagelse gir studiepoeng og avsluttes med en rapport.  I år var 3 studenter fra Bergensskolen med på det årvisse tiltaket.

KHiB har initiert boken og vandreutstillingen «Vær så god sitt» som er utstilt i Kunstindustrimuseet i Oslo i sommer. Stolene er alle i produksjon og en egen avdeling er forbeholdt  nyheter fra unge norske møbeldesignere. Ellers har Eldar Høidal i Norsk Møbelfaglig Senter  skrevet om norsk møbelindustri i boken «Et fellesskap å stole på» og Stokke Fabrikker har også fått sin bok av samme forfatter. Tidligere har bøkene «rethinking sitting» av Peter Opsvik og «Design mellom stoler...» av Svein Gusrud blitt utgitt på Gaidaros Forlag. Rekrutteringen av nye møbeldesignere er dermed blitt tilført boklig dokumentasjon og viten, istedet for det som var vanlig  i yrket tidligere;  muntlige overleveringer og småartikler i fagpressen.

For å lage en smidig overgang fra mastergradsutdanning til selvstendig næring har Bergensskolen initiert en ”designinkubator” for nyutdannede MA designere. Denne ordningen finansieres av Bergen Kommune og har faglig oppfølging fra KHiB og designmiljøet i Bergen.  Her stilles fem subsidierte arbeidsplasser til rådighet for en periode opp til to år. Inkubatoren har sin beliggenhet midt i designmiljøet på Kulturhuset USF i Bergen.

Ved KHiO er en tilsvarende ordning kalt «designer in residence» og er et tilbud om fri arbeidsplass i begrenset tid mot å assistere ved studie

Oslo, 01.08.2010

Designit og LINDA EVENSEN DESIGN var som et av syv designteam invitert til årets biennale. Hvert team fikk en prosjektbeskrivelse som skulle resultere i et bærekraftig design med et  bevisst forhold til ny teknologi.

 ”Hvordan kan man designe belysning som tar hensyn til de med spesialbehov som mennesker med nedsatt synsevne har, samtidig som det er et dekorativt og spennende element i rommet?”

Kafeer og restauranter er arenaer for sosialisering med venner og date med kjæresten. Her leser man aviser og tidsskrifter sammen med sin kafé latte, har en touch down arbeidsplass og inntar det aller beste5-retters måltid. Aktivitetene er mange og varierte og krever hver for seg forskjellige lyssettinger for å skape passende atmosfære.

Det er steder for våre barn, deg og meg, våre foreldre og besteforeldre. Brukergruppen er stor og sammensatt. Følgelig bør forholdene legges til rette slik at ingen ekskluderes.

Utestedene har et stort spenn i form, uttrykk og belysningsprinsipp. Gjennomgående benyttes kun allmennbelysning med et generelt belysningsnivå, som ikke tar hensyn til den enkeltes lysbehov. Noen miljøer har lavt lysnivå for å skape en tett og intim stemning. Det medfører at enkelte brukergrupper har vanskelig for å orientere seg, få med seg detaljer, lese og se mennesker i lokalet. Videre fører uheldig plassering av belysningsarmaturer og lite egnede lampetyper til blending og for lite direkte lys.

Det er 130 000 mennesker i Norge med alvorlige synshemninger, og så godt som alle over 60 år lider av normal aldersrelatert synssvekkelse.

ATMOSPHERE tar utgangspunkt i denne brukergruppen, og har utviklet en løsning som er bedre for alle. Målet er å skape gode lysforhold for hele spekteret av besøkende på kafeer og restauranter, og ikke kun de med aldersbestemt synshemning.

Brukerundersøkelser og tilbakemeldinger fra referansepersoner viser at vår primære brukergruppe har behov for en belysningsarmatur som gir behagelig lys med riktig plassering i forhold til hvor man oppholder seg i rommet og riktig lysmengde i forhold hva man skal utføre.

Mennesker med normal synssvekkelse trenger større lysmengde. Normalt seende ser overblikket først, så detaljene. De med nedsatt synsevne ser detaljer først for så å sette dette sammen til en helhet.

Det er behov for belysning hvor styrke og retning enkelt og intuitivt kan justeres og tilpasses den enkeltes lysbehov uten at vedkommende eksponerer seg selv som svaksynt. Videre bør belysningen komme ovenfra for ikke å blende.

Løsningen tar utgangspunkt i bordsituasjonen, kjerneområdet i kafé- og restaurantmiljøer.

Kafeer og restauranter er et sted for å se og bli sett. Gjøremålene er mange og belysningen bør tilfredsstille behovene ved de ulike aktivitetene. Man trenger rettet og konsentrert lys når man leser og spiser, allment lys når man skal orientere seg og snakke med hverandre og dempet lys imer intime situasjoner. Lys skal fremheve, skape rom, gi ro og trygghet, øke aktivitet og skape romantikk.

Det er utviklet en pendel og taklampe som gir allmennbelysning og rettet lys. Funksjonene kan styres individuelt og uavhengig av hverandre ved hjelp av en styringsenhet. Lampen monteres over hvert bord og gjestene vil selv kunne veksle mellom generell belysning og mer rettet lysstråle etter eget behov.

Armaturen har en godt avskjermet lyskilde for å unngå sjenerende blending. Ved selv å justere lysnivå og bestemme lysretning påvirker man modellering av omgivelsene og fremheving av kontraster. Lyset vil følgelig forandre kafé- og restaurantrommet, skape ulike og spennende lysspill og individuelle lysrom.

Lampen er utviklet for dagens mest utprøvde energieffektive lyskilde, kompaktlysstoffrøret. Det er en rivende utvikling av ny teknologi innen belysning og nye lyskilder da kravet til lavt energiforbruk og lengre levetid stadig blir strengere. Foreløpig er lyskilder som LED og o-led for lite utprøvd til denne type armatur. Lampen kan videreutvikles for nye lyskilder. Eksempelvis vil kompaktlysstoffrøret kunne erstattes med LED og reflektoren erstattes med o-led som lyskilder.

Styringsenheten plasseres på hvert bord og er et smykke i seg selv. Med lysende grafikk kan man endre lysstyrke og funksjon. Man kan forflytte de ulike lyspunktene som forholder seg til hverandre, og samtidig skape et interessant og individuelt på mønster på overflaten.

Styringsenheten gir et varmt lys med lav lysstyrke, og erstatter således telyset som står på utallige kafé- og restaurantbord. Enheten lades ved hjelp av cellepanel som benytter det generell belysningsnivået i rommet som energikilde. Den har med andre ord ingen elektrisk tilkobling og krever følgelig ingen omfattende installasjon.

Belysningsarmaturen og styringsenheten er tenkt fremstilt i ulike materialer for å være fleksibel i forhold til bruk i ulike kafé- og restaurantinteriørene. Materialer som resirkulert aluminium med børstet, polert eller lakkert overflate, heltre og finer er aktuelle å benytte. Armaturen og enheten får vesentlig forskjellig karakter hva gjelder uttrykk og taktilitet og opplevelsen av gjenstandene vil variere. Kjølig og stramt, varmt og mykt.

Reflektoren i lampene og touchpaden på styringsenheten er tenkt fremstilt av resirkulert polypropylen.

I de fleste kafeer og restauranter er lampene tent i hele åpningstiden, uavhengig av om stedet har mange gjester eller ei.  Ved at gjestene selv kan regulere lysnivået på lampen over sitt bord regulerer de samtidig energiforbruket. Gevinsten kan bli et generelt lavere energiforbruk.

Kafé- og restaurantpublikum er ikke lenger en ensartet gruppe unge mennesker. Innslaget av den eldre generasjonen blir stadig større da de er mer aktive, sprekere og har høyere levealder. Det burde derfor være naturlig at formgivere og produsenter ser på denne gruppen som interessant å utvikle nye og forbedre eksisterende produkter for. I denne sammenhengen forbedres situasjonen for publikum i alle aldre ved å se nærmere på og løse utfordringer til foreldregenerasjonen.

De foreslåtte produktene er vakre gjenstander som passer inn i de fleste kafé- og restaurantmiljøer. Ved å introdusere denne nye typen armaturkategori løser man ikke bare et belysningsproblem. Man introduserer også et bærekraftig produkt med hensyn til energieffektivitet og materialbruk som i tillegg kan bidra til lavere energiforbruket siden man individuelt kan regulere lysnivået. Det er en vinn-vinn situasjon.

 Team ATMOSPHERE:

Designit  www.designit.com : Kaja Misvær, Bjørn Saunes, Thomas Noreng

LINDA EVENSEN DESIGN  www.lindaevensen.com : Linda Evensen MNIL

For mer informasjon om Beyond Risør www.beyondrisor.no

Av Siv Senneset

Regjeringa har utarbeida dokumentet arkitektur.nå, ein handlingsplan for ny norsk arkitekturpolitikk. So mange som 13 departement har ein fot innanfor arkitekturfeltet. Disiplinen kan derfor ikkje seiast å vera eit snevert fagfelt, men eit fagfelt som famnar vidt om sosiale, kulturelle, tekniske og sanselege kvalitetar. Arkitektur omfattar i vid forstand alle våre menneskelige omgivnader, står det i innleiinga.  Det er vi einige i.

Det betyr at me også innomhus må tilstreve varige estetiske uttrykk, haldbare prosjekt som ikkje berre er prega av tidas impulsar og moderne tendensar. Berekraftig utvikling er også kjenneteikna av formkvalitetar og materialbruk som fornøyer gjennom fleire generasjonar.

Interiørarkitektane har gode føresetnader for å realisere prosjekt som tek vare på vår vakre bygningsarv samstundes som ein tilrettelegg for ny bruk og tilgjengelegheit for alle. Me meiner at interiørarkitektanes kompetanse er nødvendig for at Staten skal vere eit førebilete både som bestillar og sentral aktør innan arkitekturfeltet.

Regjeringa si målsetting er at Noreg skal vere universelt utforma innan 2025. Det inneber ei enorm satsing i tida framover. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vart satt i verk 2009 og i følgje ny plan- og bygningslov skal universell utforming leggjast til grunn for all planlegging. Lova gjeld også eksisterande bygningar. Tilgjengelegheit skal jamvel sikrast innomhus, utan at innvendige kvalitetar er omtalt i Arkitektur.nå.  

Visuell kvalitet saman med funksjonelle tilpassingar, riktige proporsjonar og god akustikk er virkemiddel interiørarkitektane tek i bruk for å skapa gode rom. Velvald fargebruk og materialkunnskap er naudsynt for å ivareta funksjonell utforming av inventar, møblar og rom.

Det er også eit samfunnsøkonomisk utbyte av å skapa varige løysingar som fungerer for alle.

For å nå visjonen om god arkitektur som bidreg til høg livskvalitet og gjev attraktive, funksjonelle og universelt utforma rom må interiørarkitektane vere tydelegere på sin kompetanse. God arkitektur skal utrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping.

Interiørarkitektane sit med viktig kunnskap, det er no det er mogeleg å vera med for å staka ut kursen!Me har dei beste føresetnader for å vere heilt i front når Noreg set arkitekturpolitikk på agendaen!