I de ti siste årene har man sett en jevn nedgang i antallet norske møbelprodusenter. Når norske interiørarkitekter spørres om de er bekymret for denne utviklingen, er svaret som regel likegyldige skuldertrekk. Trenger vår bransje egentlig norsk møbelindustri, spør styreleder i NIL, Trond Ramsøskar?

I de ti siste årene har man sett en jevn nedgang i antallet norske møbelprodusenter. En veteran som Hjellegjerde ble nylig - med et nødskrik - reddet fra konkurs. Når norske interiørarkitekter spørres om de er bekymret for denne utviklingen, er svaret som regel likegyldige skuldertrekk. Man må derfor spørre seg: Trenger vår bransje egentlig norsk møbelindustri?

Når norske interiørarkitekter spørres om de er bekymret for denne utviklingen, er svaret som regel likegyldige skuldertrekk. Man må derfor spørre seg: Trenger vår bransje egentlig norsk møbelindustri?

Interiørarkitekten har utvilsomt sterk innflytelse når det gjelder forslag om og valg av møbler i prosjekter i kontraktsmarkedet. Med ca 500 yrkesaktive interiørarkitekter sier det seg derfor selv at NILs medlemsmasse er en svært viktig aktør. Selv i enkle interiørprosjekter beskrives det gjerne løse møbler for flere millioner kroner. Ser man kontraktsmarkedet under ett, kommer man opp i betydelige beløp.

I svært mange av prosjektene foreslår norske interiørarkitekter utenlandske produsenter. Hva er grunnen til dette?

Jeg mener en av grunnene kan være at interiørarkitektene ikke ser det store potensialet som ligger i norsk møbelindustri, og heller ikke den store betydningen en levende norsk møbelindustri har for utviklingen av det norske interiørarkitektfaget og møbeldesignfaget. Også åpenbare miljøhensyn taler for å velge norske produkter.

Norsk møbelindustri må også selv ta tak i problemet. Norske møbeldesignere henter priser både i inn- og utland, og flere møbelprodusenter bør utnytte dette potensialet. Norskproduserte møbler må også presenteres som mer attraktive for interiørarkitektene, og ikke minst må produsentene bli mer lyttende og serviceinnstilte og følge opp på en bedre måte enn i dag. En god start vil være å tilby interiørarkitektene godt brosjyremateriell, gode materialkart og tegnetekniske filer av alle møblene. Norsk møbelindustrien bør utnytte den fordel som ligger i nærheten til det norske markedet.

På lengre sikt må norsk møbelindustri også våge å fornye produktene i god tid før de er ”oppbrukt” i markedet. For eksempel bør man løpende fornye møblene gjennom å tilby et større utvalg i lakkfarger, fornyet utvalg i standardstoffer, og nye detaljer. Dette er enkle tiltak som forlenger det enkelte produktets levetid.

Som styreleder i NIL vil jeg gjerne invitere møbelbransjen, interiørarkitektene og møbeldesignerne til idédugnad, med den målsetning å finne gode løsninger for en fornyelse og videre utvikling av norsk møbelindustri.

Trond Ramsøskar

Styreleder NIL