I likhet med arkitektyrket har også interiørarkitektyrket gjennomgått en digital omstillings. For bare ti-femten år siden var det et fåtall interiørarkitekter som «tegnet på data». I dag er det knapt mulig å oppdrive noen som tegner for hånd. Hvert år kommer det nye tegneprogrammer og applikasjoner på markedet, og eksisterende programvare må oppdateres jevnlig. Likevel er det i følge styreleder Trond Ramsøskar, grunn til å spørre om vi nyttiggjør oss de mange mulighetene?
Interiørarkitektens hverdag er mer kompleks, både når det gjelder tekniske krav, brukerbehov og estetiske ønsker. De digitale verktøyene har utviklet seg i takt med dette, og det er nå mulig å lage avanserte, fotorealistiske presentasjoner og filmer.
Slik jeg ser det har kun et fåtall av oss endret arbeidsmetode. Vi tegner fortsatt i 2D og brukersjelden mulighetene som ligger der til å utarbeide gode tredimensjonale presentasjonstegninger.
Mange av oss arbeider i små enheter, og større investeringer i programvare blir ofte nedprioritert. Det er underlig, særlig sett i lys av at lønnskostnadene utgjør den største kostnaden, samtidig som investeringene i digitale verktøy gir effektivisertingsgevinst og dermed høyere inntjening.
En annen grunn til lite bruk av mulighetene som digitale verktøy gir, er trolig mangelen på konkurranse i bransjen. Til tross for at det ukentlig utlyses arkitektkonkurranser, ser man nesten aldri interiørarkitektkonkurranser.
Flere konkurranser ville ført til økt kompetanse på formidling gjennom gode og avanserte 3D-produktpresentasjoner, hvilket igjen ville ha ført til nye og bedre løsninger.
Et forholdsvis nytt digitalt verktøy er BIM (Building Information Modeling). BIM er fremtidens arbeidsmåte for alle arkitektfagene. Statsbygg, Forsvarsbygg og andre offentlige og private byggherrer stiller krav om bruk av BIM i større byggeprosjekter. Dersom interiørarkitektyrket skal ha en klart definert rolle i offentlige anbudsprosesser, må flere interiørarkitektkontorer benytte BIM.
For at interiørarkitektbransjen skal fortsette å utvikle seg, må vi interiørarkitekter lære av møbeldesignerne og bruke de digitale verktøyene som er tilgjengelig, og utnytte det formidlingspotensialet som ligger i dem. Positiv og aktiv bruk av de digitale verktøyene vil både styrke den enkelte interiørarkitektvirksomheten, og samtidig være med å løfte hele interiørarkitektbransjen. Trond Ramsøskar, styreleder NIL