Arkitektnytt skal være “et redaksjonelt uavhengig fagblad med vekt på arkitekturnyheter. Leserne er hovedsakelig planleggere, arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. Ved siden av å være et aktualitetsblad, er Arkitektnytt en viktig debattarena.”

Etter min mening er Arkitektnytt vår viktigste møteplass. Organisasjonssidene gir styret og administrasjonen i NIL mulighet til å nå ut til medlemmene med relevante saker. Gjennom “NIL mener” formidler vi synspunkter og holdninger både til egne medlemmer og til medlemmer i andre organisasjoner.  Vel så ofte som fra egne medlemmer får jeg fra arkitekter og landskapsarkitekter, positive reaksjoner på “NIL mener”. Gjennom redaksjonsmedarbeider og interiørarkitekt Kaja Geiran har NIL fått en viktig og tydelig stemme i Arkitektnytt. Slik oppfyller Arkitektnytt premissene som bør gjelde for et obligatorisk abonnement.   

Arkitektur N har som mål å være “presentasjonsorganet for norske arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter. …. Tidsskriftet fungerer … som fagets vindu ut mot omverdenen, som et registreringssted for arkitektonisk interessante byggverk for ettertiden, og som et forum for faglig utvikling. Hvert enkelt nummer brukes om og om igjen over et lengre tidsrom som inspirasjon i arkitektenes prosjekteringsarbeid.”

Etter min mening oppfyller ikke Arkitektur N målet om å være et presentasjonsorgan for interiørarkitekter og møbeldesignere. De artiklene som omhandler interiør eller møbeldesign forsvinner i mengden av annet arkitekturstoff hvor arkitektur møter arkitektur, snarere enn arkitektur møter interiør. Arkitektur N kunne vært alle arkitektfagenes vindu mot omverdenen, men slik oppleves det ikke i dag.   

Obligatorisk abonnement er en av sakene som behandles på Landsmøtet i Bergen 24. mars.  Hva mener du?

Trond Ramsøskar
President NIL

Februar 2012

Hvorfor har du skrevet prosjektanmeldelsen?

Jeg mener vi som fagutøvere bør være i stand til å gi og motta konstruktiv tilbakemelding som bringer faget videre.  Jeg har derfor skrevet en anmeldelse av et prosjekt utført av et arkitektkontor med et NIL-medlem som prosjektleder.  Det er blitt en prosjektpresentasjon med kritisk stemme.  Anmeldelsen er blitt antatt av Arkitektur N og vil bli presentert i deres nyopprettede kommentarformat.   

Synes du som interiørarkitekt det er vanskelig å komme til orde i fagtidsskriftene?

Jeg har fått publisert tekster i Arkitektur N tidligere også og opplever å bli godt mottatt av redaksjonen.  Jeg har imidlertid måttet gå en runde med tekstene mine etter tilbakemeldinger, men ser på det som positivt i forhold til at Arkitektur N legger lista høyt for det faglige nivået. 

Hvorfor er det viktig å skrive om faget?

Vi bør som fagutøvere trene oss i å uttrykke oss skriftlig.  Mange av oss har mye på hjertet, men de interessante faglige diskusjonene kommer ikke lenger enn til lunsjbordet.  Vi må tørre å hive oss ut i det og ta disse diskusjonene inn i en tekstform.  Kanskje flere skulle gå sammen om å skrive tekster?  Det er mange aktuelle temaer som er interessante for vår faggruppe.  Et eksempel er debatten som pågår i dagspressen om videre bruk av museumsbygningene i Oslo.   

Hvordan kan NIL bidra ?

Kanskje kunne NIL arrangere skrivekurs for medlemmene?  Jeg lærte selv å uttrykke meg skriftlig gjennom skrivekurs i forbindelse med mastergraden i Arkitekturvern jeg tok ved AHO.  Jeg tror et skrivekurs må ha en viss varighet, for eksempel et halvt år.  Jeg tror også det burde settes av mer plass og stilles større krav til tekstlig presentasjon av prosjekter i NIL-årboken.  Presentasjonene bør dokumentere prosjektenes prosess både i tekst og bilder.  Dette ville bedre illustrere hvor omfattende vår jobb som interiørarkitekter som regel er.  Jeg synes ofte prosjektpresentasjonene i årboken blir litt overflatiske. 

Leser du selv faglige tidsskrifter?

Tiden strekker ikke til i det daglige, men jeg samler opp tidsskrifter og koser meg med fagartikler etter søndagsturen. 

Hva er din yndlingsduppeditt?

Min mineholderblyant fra Koh-i-noor med bly av type 2H.  Den ligger godt i hånden.

Kaja Geiran