På samme måte som økt samarbeid mellom interiørarkitekter og arkitekter er et resultat av økt forståelse for interiørenes betydning og en økt interesse for interiør hos menigmann, skyldes organisasjonspsykologenes inntreden i arbeidsplassutformingen bedriftsledernes ønske om et godt arbeidsmiljø og et sunt arbeidsliv.
Men til tross for at enkelte prosjekter har medført en ny form for tverrfaglighet er min påstand at vi som interiørarkitekter i større grad må åpne opp for nye samarbeidsparter og nye samarbeidsformer.
De fleste interiørarkitektkontorene består nesten bare av interiørarkitekter. Den samme homogeniteten ser vi i møbeldesignkontorene. Mange små firmaer som ”gjør alt og kan alt”. Frykten for å ha for lite å gjøre resulterer ofte i en introvert innstilling til faget og for lite tverrfaglighet.
Skal møbeldesignerne og interiørarkitektene oppnå best mulig resultater, må vi kanskje starte med å se på fordelene ved å samarbeide med hverandre. Få interiørarkitektkontorer benytter i dag møbeldesignere til spesialdesign, til tross for at dette er et arbeidsfelt hvor møbeldesignernes spesialkompetanse vil være et godt bidrag. Design av hotellresepsjoner, bokhyller og barinnredninger er noen eksempler hvor samarbeid mellom interiørarkitekter og møbeldesignere vil kunne resultere i nye innovative løsninger.
Et annet tiltak for økt tverrfaglighet er å få flere arkitekter inn på interiørarkitektkontorene. Til tross for at enkelte interiørarkitektkontorer har blitt forholdsvis store er det sjelden man finner arkitekter blant de ansatte. Arkitektene vil bidra med bygningsfaglig kompetanse som ofte er nødvendig i kompliserte interiørprosjekter og ved det bidra til bedre totalløsninger.
Fremtidens løsninger og svar på den økende kompleksiteten vil kreve enda bedre og bredere tverrfaglig samarbeid. Skal interiørarkitektfaget og møbeldesignfaget få den plassen den fortjener, må interiørarkitekter, arkitekter og møbeldesignere starte med å samarbeide tettere med hverandre.
Trond Ramsøskar
President NIL
Mars 2012
