Nei til assosiert medlemskap?

I dag har NIL tre typer medlemskap; ordinært -, student- og pensjonistmedlemskap.

Ordinært medlemskap tilbys - interiørarkitekter og møbeldesignere med fullført master i design, dvs 3-årig bachelor og 2-årig master. Ordinært medlemskap kan også oppnås ved søknad med portfolio. Studentmedlemskap tilbys til studenter på alle godkjente skoler i Norge og utlandet.  Tredje medlemsgruppe er pensjonistene hvor mange er organisert i GIG (Gamle interiørarkitekters gruppe).

Med landsmøtets vedtak nevnt ovenfor vil NIL fortsatt ikke ha noen form for tilbud til de som har fullført bachelorstudiet, men som av ulike årsaker har valgt å vente med master.  Dette er en stor gruppe, ofte med bakgrunn fra utlandet og behov for et faglig nettverk som NIL kan tilby. Det er denne store gruppen som landsmøtet har valgt å si nei til ved ikke å ha noe tilbud om assosiert medlemskap med begrensede medlemsrettigheter.  Dagens opptaksregler for denne gruppen tilsier at først når de har opparbeidet seg nok praksis (3 – 4 år), søkt om medlemskap på særskilt grunnlag med portfolio, og fått positivt svar fra opptakskomiteen, kan de bli medlemmer. I 2011 kom det inn 17 søknader hvorav 5 fikk positivt svar.  For svært mange er denne veien til anerkjennelse av fagkompetansen så lang og uforutsigbar at de heller velger å stå utenfor NIL.

Styret har ikke ønsket å endre opptakskravene for ordinært og fullt medlemskap i NIL. Hensikten med assosiert medlemskap har vært å gi så mange som mulig et positivt faglig felleskap og en tilknytning til NIL så tidlig som mulig i yrkeslivet.  

I dag er 25% av medlemmene over 60 år. Dersom NIL skal rekruttere yngre medlemmer og samtidig imøtekomme de høye forventningene fra dagens medlemmer må organisasjonen reformeres på mange plan.  

Å åpne for assosiert medlemskap, var etter styrets syn et nødvendig rekrutteringstiltak for å nå dette målet. Styret tar selvsagt til etterretning landsmøteflertallets syn, og vil med dette som premiss likevel fortsette arbeidet med å gjøre NIL til en slagkraftig organisasjon for eldre og yngre utøvere på våre fagområder.

Tond Ramsøskard
President i NIL

April 2012

NIL-profil april 2012: Stina Leivseth

Hvordan er forholdet ditt til fagmiljøet i Bodø? 

Bodø er et lite samfunn og vi er kun tre interiørarkitekter med utdannelse på samme nivå som meg. Jeg har imidlertid vært aktiv i styret i Bodø Arkitektgruppe i flere år og  har god nytte av et felles arkitektfaglig miljø.  Flere av lokallagsmedlemmene jobber som jeg ved arkitektkontorer og vi er også på den måten i et fagmiljø til tross for at vi er en liten faggruppe spredt på et stort område. I NIL’s Nord Norge gruppe er vi totalt 11 medlemmer, men det geografiske området for gruppen strekker seg fra  Mo i Rana i sør til Alta i Nord, så det sier seg selv at vi ikke treffes så ofte.  Jeg har imidlertid en plan om å utnytte mulighetene sosiale medier gir til å holde kontakt og vil opprette en lukket gruppe på Facebook der vi kan legge inn prosjekter, innspill og diskusjoner.  NIL gir også mulighet til å søke om midler til lokallagstreff og vi planlegger en studietur til Hamsunsenteret på Hamarøy til høsten.    

Hva slags prosjekt jobber du med nå?

Jeg jobber som eneste interiørarkitekt blant 11 ansatte hos Boarch arkitekter as og vi er midt i arbeidet med Nordlandssykehuset i Stokmarknes i Vesterålen. Sykehuset hadde byggestart i 2010 og har et brutto areal på om lag 15.000 kvadratmeter.   Jeg jobber med helhetsløsninger for interiørene og har vært med på bearbeidingen av planløsningene og arbeid mot brukere i forhold til tilpassing av funksjoner.  Byggeprosjektet har en budsjettramme på 879 millioner kroner og skal ferdigstilles sommeren 2014. Jeg har ellers jobbet for Luftfartstilsynet(tidligere lokale), Bodø Lufthavn og Hovedredningssentralen/Bodø radio i Nord Norge.  Det var egentlig litt tilfeldig at jeg fikk jobb hos Boarch arkitekter.  Etter endt utdannelse i Brighton hadde jeg tenkt å bosette meg i London.  På en tur hjemme i Bodø stakk jeg innom Boarch for å få tips om arkitektlivet i London av en engelskmann som var ansatt og det endte med at jeg fikk tilbud om jobb der i stedet.   

Har noen  internasjonale eller nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg?

Ja, den norske opera er flott både i eksteriør og interiør og det nye Quality spa & resort Norefjell har gjennomførte interiørløsninger som gir et ekte, jordnært og røft inntrykk med tydelig inspirasjon fra naturen.  Ellers synes jeg lysdesigner Erik Selmer er veldig dyktig.  Han har lyssatt alt fra utstillinger i Skogbruksmuseet på Elverum til Lærdalstunellen og skaper spennende lysvirkninger.  Det jødiske museet i Berlin har gjort sterkest inntrykk på meg. Man blir fysisk uvel av historien kombinert med sterke arkitektoniske virkemidler som det å bevege seg under og over jorden med bruk av lys og skygger omgitt av tunge, skjeve, grå betongvegger.

Hva er din yndlingsdupeditt?

Min Moshi ”pop phone” retrotelefonrør som jeg kobler til mobiltelefonen.  Det bruker jeg hele tiden!

Kaja Geiran

 

Premiesamling for Gjermund Eggen

Gjermund Eggen har gitt premiesamlingen fra hele sin skikarriere til Engerdal kommune. Den ene langveggen i kommunetyresalen ble valgt som utstillingssted. Norsk Skogmuseum ved utstillingsarkitekt Elisabet Løvold ble engasjert for å designe utstillingen. Kommunsetyresalen har vegger i tegl og furupanel, og utstillingen spiller på lag med disse materialene. Tre montre i furu rommer VM-pokaler, medaljer, og andre minner. I tillegg er det laget fire plansjer som forteller om høydepunktene i Gjermund Eggens karriere. Utstillingen ble åpnet 2. september 2011.

Kategorier

Prosjektleder

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Besøkssenter på Klevfos Industrimuseum

Klevfos Cellulose & Papirfabrik (1888 – 1976)  ligger på Ådalsbruk i Løten kommune, ca. 15 km øst for Hamar. Etter nedleggelsen i 1976 ble det satt i gang arbeid med å opprette et industrimuseum. Fabrikken ligger slik den lå ved nedleggelsen, med intakte maskiner, dam- og kanalanlegg og bomiljø med istandsatte arbeiderboliger. Museet ble offisielt åpnet i 1986 og er i dag en del av Norsk Skogmuseum. I 2004 ble det satt i stand et besøkssenter i inngangsparitet med skranke, minikjøkken, toaletter og sommerkontorer.

Kategorier

Prosjektleder

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Brannvakttårn på Norsk Skogmuseum

BRANNVAKTTÅRN PÅ NORSK SKOGMUSEUM

I løpet av høsten og våren 2008 ble det oppført en rekonstruksjon av et brannvakttårn fra Haukenesfjellet i Rømskog på Norsk Skogmuseum. Det originale brannvakttårnet ble oppført i 1953 og hadde brannvakt sommerstid fram til 1976.Brannvakttårn har spilt en historisk viktig rolle i skogforvaltningen, først og fremst med å oppdage, varsle og bekjempe branner. Fra 1895 ble det etablert brannvaktstasjoner på mange høgdedrag i skogdistriktene.  Vi har hatt 96 brannvaktstasjoner i Norge. Alle var i Østlandsfylkene.  Stasjonene var utstyrt med kart og peileapparater.  Ble ei røyksøyle observert fra to eller tre brannvaktstasjoner, kunne en ved krysspeiling lokalisere en antatt brann med stor nøyaktighet.  Meldinger om mulige branntilløp ble gitt via telefon. Brannvaktstasjonene var bemannet sommerstid.  I løpet av de siste 30-40 åra er vaktholdet på de aller fleste stasjonene avløst av speiding fra småfly.

 I tårnfoten på museets brannvakttårn har vi laget en utstilling som forteller om brannvernberedskapens historie og betydning i skogforvaltningen. Videre belyser vi noen av de utfordringene dagens skogforvaltning står overfor. Utstillingen består av 10 aluminiumsplater som er spent opp med wire fra dragere til gulv slik at de henger med avstand til veggene. På platene presenteres bilder, tekst og slokningsutstyr. Utstillingen er forholdsvis todimensjonal slik at rommet gir plass til grupper med besøkende. Fra tårnfoten går en trapp 37 trinn opp til vaktrommet der brannvakten bodde. Det er innredet tilnærmet slik det så ut i 1976. 16 trinn lenger opp er det øverste nivået med kartbord som ble brukt for å peile brannen.

 Brannvakttårnet på Norsk Skogmuseum er en gave fra Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig. Moelven og Jotun har støttet prosjektet. Utstillingen er laget av Norsk Skogmuseum ved utstillingsarkitekt Elisabet Løvold MNIL.

Kategorier

Prosjektleder

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Sider

Abonner på NIL RSS