Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) søkte 15. mai 2013 om akkreditering av deltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk og designfaglig stipendiatprogram, og om å bli akkreditert som vitenskapelig høgskole. En sakkyndig komité har vurdert søknaden på grunnlag av dokumentasjon og institusjonsbesøk, og anbefaler enstemmig i rapport av 18. desember 2013 at både deltakelsen i det institusjonsovergripende stipendprogrammet akkrediteres, og at KHiB akkrediteres som vitenskapelig høgskole.

På bakgrunn av akkrediteringen fra NOKUT skal kunst- og designhøgskolen nå søke Kunnskapsdepartementet om endring i institusjonskategori. Akkrediteringen fra NOKUT bekrefter at forskning, utviklingsarbeid og undervisning ved kunst- og designhøgskolen holder høyt internasjonalt nivå.

Komiteens hovedinntrykk er at Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en institusjon som gjennom målrettet og aktiv satsing har frembrakt fagmiljøer innen kunst og design som bedriver kunstnerisk og designfaglig forskning og utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet, og som har god integrasjon av undervisningen og utviklingsarbeidet.

Hvorfor er dette viktig for KHiB?

Som vitenskapelig høgskole vil KHiB kunne opprette egne mastergrader innen sine fagområder. I Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitet i høyere utdanning legges det til grunn at stipendprogram for kunstnerisk og designfaglig utviklingsarbeid kan vurderes på linje med doktorgradsutdanninger ved andre institusjoner. I begge akkrediteringene er det krav om at institusjonen har forsknings- og utviklingsvirksomhet av høy kvalitet. Komiteen anerkjenner hvordan høgskolen begrunner at den driver aktivt forskning og utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen har ca. 310 studenter fordelt på 2 avdelinger: Avdeling for Design og Avdeling for Kunst. Avdelingene er, målt i studenter, omtrent like store. Avdeling for design har to fagområder: møbel- og romdesign/interiørarkitektur og visuell kommunikasjon.

Faglig identitet og innhold:

Treårig bachelorstudium innen møbel- og romdesign/interiørarkitektur videreføres med et toårig masterstudium til en femårig profesjonsutdannelse. På vårt fagområde har de aller fleste studentene som mål å fullføre sin utdannelse (femårig), for å få reell kompetanse i en profesjonsutdanning.

Fra høsten 2014 har KHiB fått utvidet antall masterplasser fra departementet. Fagområdet møbel- og romdesign/interiørarkitektur vil dermed ha cirka 14 studenter per årstrinn i masterstudiet. Vårt bachelorstudium har 12 studenter per årstrinn.

KHiB sitt masterprogram i design er felles for avdelingens to fagområder: møbel- og romdesign/interiørarkitektur og visuell kommunikasjon. Studiets teoriundervisning er felles, og vil med dette fra høsten 2014 ha oppunder 30 studenter per årstrinn. Etter ferdig mastereksamen ved designavdelingen på KHiB, får kandidatene tittelen Master i Design. Med undertittelen møbel- og romdesign/interiørarkitektur gir dette automatisk medlemsskap i NIL.

Mer forskningsbasert undervisning

En av grunnene til at KHiB ønsket å øke antallet masterplasser er den kvaliteten vi ser ligger i solide, internasjonale kull av en viss størrelse, samtidig som KHiB nå i enda større grad satser på forskningsbasert undervisning/veiledning, spesielt mot våre stipendiater og masterstudenter. Med den store søkermassen vi har til KHiBs masterprogrammer både fra egen skole, fra andre skoler i Norge og fra utlandet, er det positivt at vi nå øker antallet studenter.

Fagområdet møbel- og romdesign/interiørarkitektur har per i dag to stipendiater. Også til stipendiatprogrammet har vi et jevnt antall søkere hvert år. De siste årene har vi utdannet designere med et betydelig samfunnsengasjement, med prosjekter som i stor grad har en sosial og samfunnsnyttig profil hvor mennesket er i sentrum. Også fagstaben samt stipendiatene er engasjert i forskningsprosjekter med interessante samfunnsrelaterte tema. Kreativitet, nytenking, samt mot og vilje til eksperimentering settes høyt, og studentene blir utfordret i møtene med veldig ulike sider av det moderne samfunn. I lys av samfunnsutviklingen har vi satt utfordringen med utviklingen av designfaget på dagsorden.

Eli-Kirstin Eide

Interiørarkitekt MNIL
Professor i romdesign / interiørarkitektur
Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Jeg er en student som ønsker erfaring fra arbeidslivet innen design, og håper derfor noen kan hjelpe meg med en praksisplass på et arkitektkontor/designkontor. Jeg studerer første året bachelor i interør ved Norges Kreative Høyskole i Oslo. Der jobber jeg med Archicad og 3D max dataprogram. 

Ønsker kontakt med intreriørarkitekt/arkitektkontorer som kan gi praksisplass for studenter. Jeg sender gjerne cv og utdrag av portfolio på forespørsel.

Tlf: +47 46582068

e post: romuald.sip@hotmail.com 

Mvh Romuald Sip

Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse, AY10, fra Arkitektbedriftene i Norge vil erstatte AY2010. AY10 forholder seg til samme lovverk og rammebetingelser som forrige versjon. Inndelingen i kapitler, beskrivelsene av oppgavene og nummereringen av innholdet er også ganske lik, men går ett skritt videre i digitaliseringen for å gjøre det lettere å bruke, redigere og tilpasse innholdet til deres egne behov.
Man setter selv sammen de delene av ytelsesbeskrivelsen man trenger for hvert oppdrag.

NIL vil lage maleksempler for våre medlemmer og også tilby kurs i bruken av AY10 i samarbeid med Arkitektbedriftene.

I  denne nye utgaven av AY er to nye og viktige kapitler lagt til:
Kapittel 7 Prosjektering av innredning med møbler, utstyr og inventar 
Kapittel 8 Prosjektering av utearealer og landskapsutforming

Både leverandører og bestillere av arkitektytelser kan abonnere på Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse. Den kan brukes som grunnlag for å beskrive arkitektytelser i forbindelse med et tilbud, en forespørsel f.eks. i form av et konkurransegrunnlag eller som vedlegg til en avtale. AY10 er ment som et hjelpemiddel og et diskusjonsgrunnlag både for interiørarkitekten og for oppdragsgiveren/ byggherren.

AY10 er et "must" for alle som arbeider med denne typen oppdrag.

Bestilling av AY10 går gjennom Arkitektbedriftene. Se linker under.

Prosjektleder og sivilarkitekt Ketil Moe er forfatter av innholdet, It-ansvarlig Helene Svelle har utviklet den digitale funksjonaliteten og kvalitetssjef og sivilarkitekt Geir Egil Paulsen har ivaretatt kvalitetssikringen. Fra NIL har Hanne Arvik og Ellen Klingenberg stått for arbeidet.