Anne R. Flåte AS interiørarkitekter MNIL søker interiørarkitekt med minimum 3 – 5 års erfaring.

Vedkommende må beherske ArchiCad, ha god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, være rask og selvstendig.

Anne R. Flåte AS består av 3 interiørarkitekter og holder til i store, lyse lokaler på Fagerborg. Vi har lang fartstid og et kontaktnett med stort potensiale. Med en variert og spennende oppdragsmengde kan vi som et lite kontor by på allsidige arbeidsoppgaver.

Vi arbeider hovedsakelig med næringsbygg og skoler, og størrelsen på prosjektene varierer fra 30 - 1000 arbeidsplasser.

Skriftlig søknad sendes til Anne R. Flåte AS på arf@arfint.no.

Søknadsfrist 16.mai 2014.

Anne R. Flåte AS interiørarkitekter MNIL

Rosenborggaten 19A 0356 Oslo

www.arfint.no

Hva slags prosjekt jobber du med nå?

Jeg jobber med et større boligprosjekt i Lahore, Pakistan. Et veldig spennende prosjekt der vi er et internasjonalt team. Den 26. mars reiser jeg ned på for å følge byggingen på nært hold samt fortsette designet av interiøret.  Boligen er på ca. 1400 m2 over 3 etasjer med egen spa- og rekreasjonsavdeling i kjelleren.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?

Planbearbeiding synes jeg er spennende. Jeg elsker de prosjektene der jeg kan jobbe parallelt med funksjon og design, uten at det ene begrenser det andre. Det er jo oftest tilfelle i de prosjekter en er med i prosessen fra planleggingen av bygget.  Jeg synes også prosessen med å forstå og identifisere den enkelte kundes behov er spennende. Når en får positive tilbakemeldinger på den jobben en har gjort blir søvnløse netter og timevis med detaljplanlegging fort glemt.

Har noen internasjonale og/eller nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?

Det er helt klart at årene jeg har tilbragt i Midtøsten har satt sitt preg på min måte å jobbe på, og sikkert også preferanser i forhold til design.  Jeg er fasinert av alt fra mashrabya-mønster, ornamenttepper til farge- og materialbruken generelt.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?

Jeg synes Norge de senere årene virkelig har satt seg på kartet som en designnasjon, og vi har mange dyktige designere som vi kan være stolte av.  Men det jeg virkelig har hatt stor nytte av, er Jotun som en veldig solid og anerkjent merkevare over hele verden. Deres produkter holder like god kvalitet om de er solgt fra et gatehjørne i Lahore som fra en fargehandel i Tromsø.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?

Nå når jeg driver eget AS kjenner jeg et behov for å heve min kompetanse innen bedriftsøkonomi og det administrative som følger med.

I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?

Jeg synes at mye av det NIL arrangerer er meget relevant. Det er som regel avstanden fra Tromsø som setter grensen for hva jeg velger å ta del i. Jeg håper derfor at vi framover kan få til webinarer, eller andre måter, der en lettere kan delta - uavhengig av hvor i landet man har basen sin. Jeg håper og tror på prosjektet Norges Arkitekter som jeg tror blir en stor fordel, og et løft, for alle lokalgrupper - om det blir en realitet.                       

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?                                      

Det må være Midas Touch, en toppleilighet i 47.etasje i et av Dubais fremste boligområder.  Jeg lot meg inspirere av myten om Kong Midas og at alt han rørte ved ble til gull.

- Vi hadde den gangen ikke ressurser til å digitalisere ytelsene knyttet til interiørprosjektering, forteller kvalitetssjef og ansvarlig for AY i Arkitektbedriftene Geir Egil Paulsen. - Disse kommer nå med igjen i et eget kapittel i den nye versjonen,

Arkitektbedriftene ønsker at AY skal være et komplett hjelpemiddel for beskrivelse av alle former og kombinasjoner av arkitektytelser. - Den nye versjonen av AY er rett rundt hjørnet, forteller Paulsen.  - Vi har bearbeidet ytelsesbeskrivelsene i samarbeid med alle arkitektfagene inkludert interiørarkitektene, og lanserer en revidert versjon i løpet av våren 2014.  NIL er også gitt tilgang til en testversjon av AY. Arkitektbedriftene vil gjennomgå og innarbeide eventuelle kommentarer fra NIL før AY10 sendes ut til brukerne i løpet av våren.

To av bidragsytere for interiørarkitektfaget har vært interiørakitektene og NIL-medlemmene Hanne Arvik fra Metropolis Arkitektur & Design AS og Elisabeth Paus fra IARK. Arvik forteller at det har vært en god prosess.  -Vi håper dette skal bli et godt bidrag til å definere de forskjellige arkitektytelser som det er behov for i det enkelte byggeprosjekt. - Det kan også bli et nyttig verktøy for å avklare grensesnittet mellom de forskjellige arkitektdisiplinene, sier hun.

Ytelsesbeskrivelsen er tilgjengelig for alle, ikke bare Arkitektbedriftenes medlemmer. – Alle brukere vil kunne tilpasse AY til sitt sin bruk og sine tilpassede ytelser, forteller Paulsen. – Den nettbaserte løsningen gir blant annet mulighet til å lage forskjellige bedriftsmaler tilpasset prosjektene man jobber med.

Ytelsesbeskrivelsen benyttes pr. i dag først og fremst som et verktøy for Arkitektbedriftenes medlemmer for å kunne definere arkitektytelsene som tilbys i ulike stadier i prosjekter. - AY er et godt hjelpemiddel for presisering av arkitektdisiplinenes arbeidsomfang og – innhold, sier Paulsen. –AY kan derfor benyttes som grunnlag for utforming av arkitektfagenes kontrakter mot oppdragsgivere.

Han forteller at Arkitektbedriftene ønsker at AY i større grad enn i dag skal brukes av både offentlig og private bestillere av arkitekttjenester. – Noen kommuner har gått til anskaffelse av AY, men vi er usikre på i hvor stor grad den benyttes. Vi skulle gjerne sett at det ble henvist til AY i langt flere Doffin-utlysninger for arkitekttjenester uansett hvilken fagdisiplin det gjelder.

Paulsen opplyser om at AY ikke har formell status som bransjestandard.  - Vi kan ikke pålegge noen å benytte ytelsesbeskrivelsen, men vi ønsker at AY skal være et godt hjelpemiddel for arkitekter og bestillere av arkitekttjenester, for å beskrive arkitektfagenes arbeid på en best mulig måte. Han håper flere oppdragsgivere etter hvert vil benytte den arkitektfaglige ytelsesbeskrivelsen og ønsker et krafttak fra hele arkitektnæringen for bedre anskaffelser av arkitekttjenester. – Her har vi en jobb å gjøre. Vi må sammen bidra til at entreprenører, offentlige oppdragsgivere og andre bestillere anskaffer arkitekter til sine prosjekter på en skikkelig måte.

Kaja Kosonen Geiran

Interiørarkitekt MNIL

I slutten av oktober 2013 ble medlemmer i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) invitert til å delta i en konkurranse om å designe «Årets nyt mat stol».

Juryen nominerte tre av de innsendte bidragene:

Bottle av Runa Klock

Torp av Hanne Kari Ravndal

Una av Torsteinsen Design

I løpet av messedagene stemte publikum på sin favoritt blant de nominerte stolene, vinneren i publikumsavstemmingen for "Årets nyt mat stol" ble Torp av Hanne Kari Ravndal. Premien på kr. 10.000,- ble utdelt på standen fredag 7. februar.

FAKTA OM DESIGNEREN:

Hanne Kari Ravndal er møbeldesigner og interiørarkitekt MNIL. Hun er nyutdannet møbeldesigner og interiørarkitekt MNIL ved Kunst- og designhøgskolen I Bergen våren 2013. Ravndal startet nylig et designstudio ved Designinkubatoren på USF Verftet i Bergen sammen med en kollega fra studietiden. Hun er også gjestelærer ved KHiB.

FAKTA OM STOLEN:

I følge ordboka er Torp "en betegnelse på en klynge gårder, gjerne samlet rundt en åpen plass". Stolen Torp egner seg til steder hvor mat skal nytes. To sorter tre er benyttet for å synliggjøre stolens konstruksjon og bruksområde. Da stolen er tenkt å stå sammen med flere, er det viktig at den ikke blir for tung eller komplisert.Tyngden er lagt til sargene, som er godt dimensjonert. Dette for å få en stabil stol og muliggjøre tynne ben, som gir stolen et lett uttrykk. Det er valgt den tradisjonsrike sammenføyningsteknikken løs not og fjær. Stolen kan stables. Stolen kan henges på bordet for å lette renhold. Trekket er avtagbart, kan vaskes på 60 grader. Prototype av stolen ble ferdigstilt i 2013.

Målet for prosjektet er å få oppdragsgiverne til å inkludere evne til nytenkning som kriterium ved anskaffelse av arkitekttjenester for dermed å sikre et mangfold i arkitekturen. Prosjektleder i NAL, Gisle Nataas, forteller at de jobber for at minst ett eller flere inviterte kontorer i begrensede konkurranser skal være Wildcard. De bruker utradisjonelle midler for å skape kontaktpunkt mellom potensielle oppdragsgivere og de nyetablerte arkitektkontorene.  «Vi har arrangert speeddating hvor Wildcardkontorene får presentere seg for store byggherrer som Statsbygg og Oslo kommune. Prosjektet har også etablert en mentorordning mellom de unge kontorene og mer etablerte fagutøvere. I flere vinnerprosjekter har Wildcardkontorer gått sammen med mer etablerte arkitekter og gjennomført prosjektene.»

Hittil omfatter ordningen kun arkitekter og landskapsarkitekter. Direktør i Norsk Form, Andreas Vaa Bermann, og medlem av styringsgruppen åpner imidlertid for at interiørarkitektene kommer med i ordningen. «Jeg ser det som naturlig å utvide ordningen med interiørarkitekter. Vi vil gjerne ha konkrete innspill fra NIL til hvorfor og hvordan interiørarkitektene bør være med.»

Vaa Bermann trekker frem ulike forutsetninger i konkurransesituasjonen som årsak til at interiørarkitektene ikke ble inkludert ved prosjektets oppstart.  «Interiørarkitektene har andre utvalgskriterier og rammer for sitt arbeid enn arkitektene og landskapsarkitektene.»

Også Nataas ønsker interiørarkitektene hjertelig velkommen inn i ordningen. «Vi hører gjerne fra NIL hvordan ordningen kan fungere for deres medlemmer. Wildcardordningen var i kontakt med NIL i 2012 om dette og venter på en konkret tilbakemelding for videre samarbeid.» Han forteller at prosjektet nå jobber med evalueringen etter tre års prosjekt. «Prosjektet finansieres av Kulturdepartementet. Vi har sikret oss støtte for 2014, men er allerede i gang med å utforme søknad om prosjektmidler for 2015.»

Leder av NILs konkurransekomitè, interiørarkitekt MNIL Elin Bashevkin, mener forutsetningen for at interiørarkitektene skal delta i Wildcardordningen må være at målgruppen av bestillere og byggherrer forstår hva en interiørarkitekt kan tilføre deres prosjekt. «De unge, nyetablerte interiørarkitektene kan bare bidra til helhetlige og nytenkende prosjekter, hvis de inkluderes i prosjekteringsteamet fra starten av.» Hun tror interiørarkitektene kan være med på å skape nytenkende arkitektur med sin spesialkompetanse på form, romvolum, materialvirkninger og belysning.  Hun mener også interiørarkitekten spiller en viktig rolle som kvalitetssikrer. «Interiørarkitekten bidrar ved å tenke bygninger innenfra og ut. Interiørarkitekten kan på et mer detaljert nivå enn arkitekten sikre byggets brukere gode, funksjonelle bygningsmessige løsninger.»

Kaja Kosonen Gerian Interiørarkitekt MNIL

For å «ta pulsen» på NILs medlemmer har vi stilt noen interiørarkitektkontor følgende spørsmål:

      1. Hvordan forholder dere dere til midtveisrapporten? Diskuteres den blant kollegaene?      

      2. Har dere planer om å komme med innspill til mailadressen: norgesarkitekter@arkitektur.no – eller på   dialogmøter fremover?                                                                                                         

      3. Hvilke fordeler og utfordringer ser du/dere ved at NIL eventuelt går inn i Norges Arkitekter?

Stine Lanes Jensen, ZINC

1. Rapporten er presentert for alle de ansatte og diskuteres videre.
2. Ja, det er et viktig og engasjerende tema.
3. Vi ser fordelen i en større organisasjon som reflekterer utviklingen i arkitektfaget, med mer tverrfaglig samarbeid. Vi tror sammenslåingen vil medføre økt kunnskap, og dermed respekt, for hverandres fagfelt. Vi håper at en proffere organisasjon klarer å håndtere balansen mellom enkeltmedlemmers interesser og firmaers ansvar for prosjektene på bedre vis. Mht. ulemper så ser vi jo faren for at de mindre organisasjonene blir mindre synlig

 Bente Irminger,  Fuggibaggi

1. Rapporten diskuteres ikke, men sammenslåingen diskuteres.
2. Har ikke umiddelbare planer, men det er jo veldig interessant og positivt det som skjer...
3. Fordelen er at NIL  kan være en del av et større og mer sammensatt fagmiljø. Ser også at vi kan få større gjennomslagskraft mot andre miljøer. Utfordringene til NIL er å være aktiv og synlig innad i den nye organisasjonen.

 Elisabeth Paus, Iark:

1. Midtveisrapporten er en grundig analyse av hvor langt arbeidet med Norges Arkitekter har kommet til nå. Den gir svar på mange spørsmål. Mange har nok for eksempel lurt på hvordan og hvorfor AFAG passer inn i denne helheten. Et greit svar er at AFAG er partsrepresentant i arbeidsmarkedet  på lik linje med det fagideelle arbeid. Det er en klar fordel at NIL og AFAG medlemskap blir ett. Pt har vi et dilemma ved at enkelte ansatte kun er medlem av AFAG.
2. Som leder i NILs utdanningskomité deltar jeg på informasjons-/dialogmøter om Norges Arkitekter.
3. NIL er for liten som organisasjon til å ha tilstrekkelig politisk påvirkningskraft i forhold til departementer, Statsbygg osv . Som del av Norges Arkitekter vil også interiørarkitektur kunne bli en tydeligere del av faget. Det er også stadig vanskeligere å argumentere for hvorfor man bør være medlem av NIL.  Flere spør seg nok om hva NIL kan tilby dem. Fagideelle, solidariske og historiske argumenter er ikke lenger nok. Vi som har vært fagutøvere en stund vet jo hva NIL har gjort for blant annet lønnsnivået vårt.  Den ene mulige ulempen som vi må jobbe med som en utfordring, er at vi blir tydelige og at vi ikke visker ut NILs historie.

Hva var hovedbudskapet i innlegget ditt?

Temaet for innlegget var behovet for både fokus og mangfold i interiørarkitekturutdanningen relatert til profesjonens forventninger. Interiørarkitekturutdanningen er en profesjonsutdanning, men utdanning og profesjon er ikke helt det samme. For at profesjonen ikke skal stagnere, må utdanningen ligge i forkant av profesjonen og trenger rom for å utvikle faget.  Jeg opplevde å få støtte fra forskere, men ertet nok på meg andre representanter for profesjonen.

Du var også ordstyrer for en debatt med tema ”Second life, Re-use”. Hva handlet den om?

Innleggene i debatten tok for seg interiørarkitektens viktige rolle i gjenbruk og transformering av eksisterende bygningsmasse.  Å finne ny bruk for eksisterende bygninger handler ikke bare om å spare kostnader og miljø, men også i stor grad om menneskets stedstilhørighet og identitet og den sosiale hukommelsen bygningene representerer. 

Hva gjør du nå?

Jeg er akkurat nå på Filippinene mellom jobboppdrag i Thailand og Vietnam og utvikler en fiskebåt/skrog slik at flere kan bli selvhjulpne med mat. Da jeg for 2 år siden var ute i områder hvor menneskene bor, fortalte en fisker meg at halvparten av hans fangst gikk med til å betale i leie for båten, og han satt han igjen med to og en halv fisk på 30 cm størrelse og en bolle med ris som dagsrasjon for en familie på fire. Da ble det ingen tvil om at jeg måtte gjøre noe. Båtene vi skal lage gis bort til de som har minst, slik at de kan hente maten sin selv, uavhengig andre.

De lager idag båter i kryssfiner med uteriggere. Disse har en levetid på 7 år før de råtner opp. Vi er nå i gang med en testbåt som jeg skal ut å prøve sammen med de lokale fiskerne. Sammen med fiskerne skal vi lage den best mulige båten til deres bruk. Bare det å formgi en ny ergonisk riktig padleåre til dette bruk er en utrolig spennende designoppgave. 

Hvorfor startet du Design for need?

Etter opplevelsen på ferieturen til Filippinene var jeg nødt til å gå fra bare å snakke om å hjelpe til å virkelig gjøre det.  Design for Need dreier seg om tre hovedpilarer: For det første å gi bort små hus slik at barnefamilier og andre vanskeligstilte kan få et sted å leve, for det andre å skape arbeidsplasser ved at de fattige jobber i egne fabrikker og lager disse husene - og for det tredje å overføre kunnskap til de som trenger det for å gjøre dette. Vi utvider nå produksjonen med fiskebåter og etterhvert også andre nødvendige produkter. Design for Need er først og fremst et prosjekt for dem som  ikke har noen ting - de fattigste av de fattige, de som ikke nås av andre organiserte hjelpeprosjekter.

Hva koster det å produsere ett hus?

Prisen idag er 8000 kroner for materialer og lønnskostnader. For de som får et slikt lite hus er dette den samme opplevelsen som når en norsk familie får en enebolig!  Vi har hatt noen utfordringer med den lokale produksjonen og har vært nødt til å flytte den noen ganger, men nå har vi foreløpig en god ordning. Den lokale befokningen forstår at jeg har ærlige hensikter, og jeg har kommet tett på dem.  Jeg blir betraktet som en av dem, bare litt rarere, lysere, tykkere og høyere.  Å finne gode venner er viktig her som ellers i livet. De blir alltid med videre. Disse lokale hjelperne driver det hele med styring fra Norge.  Vi overfører ikke penger til mer enn ett hus av gangen og opplever dermed ingen korrupsjon.

Det er også viktig for meg å få frem at alle midler brukes til produktene: Materialer, lønn og leie av produksjonslokaler. De eneste øvrige utgiftene er  til regnskap og revisor i Norge som stiftelsen er pålagt.  Prosjektet har vært gjennom ulike prosesser før vi kom til oppstart. Jeg har brukt lang tid for å finne riktig materialvalg og produksjonsmetode. Her var lokal kartlegging helt nødvendig. De husene de har idag (nipahus) tåler ikke mye. Tak må skiftes hvert tredje år i snitt, og det har de færreste råd til. Vi er nå i gang med det 17. huset og kan øke produksjonen, hvis vi får inn midler.

Hva var og er den største utfordringen med arbeidet med Design for Need ?

Meg selv og mitt ego, som det alltid er når man gjør noe utenfor sin egen komfortsone. Jeg har innimellom hatt mest lyst til reise hjem igjen til koselige, trygge Norge, glemme de fattige  og si til meg selv at dette prosjektet ikke nytter. Jeg driver stiftelsen alene, men ønsker flere med for å forme den videre. Vi trenger mange typer innsats. I tillegg til penger trenger jeg hjelp med web design og  pressemateriell for bedre markedsføring av prosjektene. Og hjelp til andre typer nødvendige produkter å produsere og gi bort. Jeg har til nå greid å skaffe penger gjennom gode venner, kolleger, bekjente og oppdragsgivere i tillegg til mine egne private bidrag. Den viktigste bidragsyteren er Vestre AS ved Jan Vestre som stilte med den nødvendige oppstartkapitalen og midler til noen av de første husene.

Kan du fortelle litt om erfaringene fra et av husprosjektene for en av familiene?

Det er de gode hjelperne lokalt sammen den lokale ordføren som er med å finne hvem som skal få hus. Det finnes ingen søknadsskjemaer eller lignende, de som har minst får først. For de som bygger husene, og de som tar de imot, er det bare stor glede. En av dem som har fått et hus er en mann som måtte gi opp levebrødet sitt som drosjesjåfør fordi han mistet synet. Huset han bodde i tidligere var så lavt at han ikke kunne stå oppreist, og det ble stadig oversvømmet av tidevann, men dette er egentlig ikke det tristeste med historien.  Da jeg hørte om at han var i ferd med å bli blind, tok jeg kontakt med med Blindeforbundet i Norge for å spørre om de kunne være med på et samarbeid og bidra til å støtte denne mannen og andre blinde på Filippinene som trenger hus. Det viste de ingen interesse for. Min erfaring er at det nytter hvis du tar tak i dette på egen hånd og ikke stoler på at andre har samme interesser som deg. Slike prosjekter kan lett miste publikums oppmerksomhet og bli glemt i morgen.

Denne type hjelp til selvhjelp kan gjennomføres i mange fattige land på alle kontinenter. Vi i våre faggrupper i Norge har kunnskaper til å gjennomføre slike prosjekter og kan gi bort vår kunnskap - vi har jo også fått den fra andre. Det er geriljadesign i praksis.

www.designforneed.no

Hva husker du best av arbeidet med OL-anleggene på Lillehammer?

Det gode, tverrfaglige samarbeidet. Prosjektering av OL-anleggene er jo det første store tverrfaglige prosjektet i Norge.  Jeg ble engasjert som en av seks interiørarkitekter til å jobbe med OL-anleggene og samarbeidet med arkitekter og grafiske designere om utformingen av byggene. Designseksjonen i  LOOCskapte en helhetlig visuell profil for arkitekturen, markedsføringen, produktene og infrastrukturen. Designprogrammet ga et bredt spekter av valgmuligheter for farger, materialer og tekstiler og ga mulighet for mangfold samtidig som det ble en helhet.  Jeg hadde ansvaret for innredningen av pressesenteret,  det Internasjonale radio- og tv-senteret som i dag er en del av Høgskolen på Lillehammer, Håkonshall, Hamar OL-amfi og Hafjelltoppen servicesenter.  I tillegg fikk vi lage pop-up serveringssteder i en gymsal og et parkeringshus.  Her jobbet vi mer med scenografiske effekter og kunne slå oss mer løs. Selv om moten forandrer seg synes jeg byggene vi jobbet med har stått seg godt og tåler tidens tann.

Jeg synes arbeidet var fascinerende og det gikk virkelig opp for meg at det å jobbe tverrfaglig ga en helhet i prosjektene og førte til en sterk visuell identitet. Lasse Bertzen som var ansatt i  LOOCsom grafisk designer og jeg ønsket å jobbe videre på denne måten og startet Fuggibaggi design i Bergen med arkitekter, interiørarkitekter og grafisk designere.

Hva slags prosjekt jobber du med nå?

På Kunst og Designhøyskolen i Bergen jobber jeg med et spennende prosjekt relatert til designerens nye roller i samfunnet og hvordan designtenking kan bidra til endringer, handling og bedre løsninger på ulike samfunnsmessige områder. Designeren blir like mye problemstiller som problemløser. Vi skal snart i gang med et prosjekt der studentene skal se på hvordan et geografisk område med dårlig rykte kan tilføres nye elementer som kan snu en negativ utvikling. Jeg har akkurat vært på studietur til Storbritannia der denne måten å jobbe med design er et satsningsområde. 

På Fuggibaggi jobber jeg nå med en liten kaffebar og en butikk for "kortreist mat".

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?

Jeg tenker at jeg utdannes hele tiden.  Vi er ikke ferdig utdannet når vi er ferdige på skolen.  Alle kommer til å oppleve å savne kunnskap gjennom hele yrkeslivet.

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?

Tror det må være  Bybanevognene i Bergen.  Det er et eksempel på et  vellykket tverrfaglig prosjekt ved kontoret.  Konseptet ble skapt gjennom et samarbeid mellom Fuggibaggi design, Cubus arkitekter i Bergen og det danske designkontoretKontrapunkt. Prosjektet ga oss samme opplevelse som  Lillehammer-OL.  Vi hadde et sterkt og godt konsept å forholde oss til og dette ga et helhetlig resultat. Bybanen fikk også Red Dot Award i 2012. Mitt beste råd til dem som skal jobbe med et eventuelt OL i Oslo er nettopp dette: Å se sammenhenger og helhet i designarbeidet.

Hva er din yndlingsduppeditt?

Jeg ville egentlig ikke si min Iphone, men etter å ha vært uten den noen dager på grunn av "kræsj" er den et stor savn,- så derfor....

Hotellet har totalt 170 hotellrom, hvorav 113 er forskjellige. Seks av disse er suiter med utsikt mot fjorden og operabygget. Husarkitekt for prosjektet har vært Mellbye arkitektur interiør AS. – Den opprinnelige bygningen fra 1880-tallet er u-formet og en ny fløy med hotellrom ble bygget inn i u-formen forteller Solem.

En korridor, et rom rundt Kristiania Pub, et trapperom og det store direksjonsrommet er fredet. I det gamle direksjonsrommet, med tekstiltapeter og original belistning ble løsningen å trekke innredningen inn i rommet i respekt for den opprinnelige rombehandligen og for tydelig å vise forskjellen på gammelt og nytt.  Rommet er blitt en av suitene i det nye hotellet. Tilpasningen av nytt i gammelt  bød på utfordringer.

– Rommene har stor variasjon i form, størrelse og utførelse, forteller interiørarkitekten. I enkelte rom endte vi med tre ulike gulvnivåer og i andre rom utnyttet vi den enorme takhøyden og laget hems. 

Kontakten med antikvariske myndigheter gikk gjennom husarkitekten, men interiørkonseptet ble avklart med arkitekt og oppdragsgiver. Etter at området rundt Østbanehallen ble ryddet opp var gårdeiers intensjon å forandre det opprinnelige kontorbygget til et bygg med liv døgnet rundt. Interiørarkitektene ønsket å skape et hotell med en god atmosfære i et erverdig bygg med mange bygningsmessige kvaliteter. - Interørkonseptet var i begynnelsen inspirert av New York og Soho, men etterhvert gjenspeilet det mer og mer Oslos urbane liv. Kunstneren Ariel McMillion ble engasjert til utsmykning av hotellrommene og Solem synes samarbeidet var fruktbart.

– Han var opptatt av å skape en helhet i hotellets atmosfære. Hun synes det var spennende å følge prosjektet og oppdage opprinnelige kvaliteter som ble hentet frem og gitt ny fokus. – Gamle teglvegger og bygningsmessige konstruksjoner ga spennende omgivelser for de nye innredningene med moderne formspråk. Solem ønsker å utforme interiør i samspill med byggets arkitektur.

– Jeg er opptatt av identiteten til ethvert prosjekt. Materialitet, form og romfølelse skal til sammen gi en ramme som skaper den riktige atmosfæren i bygget. Vi som interiørarkitekter må også utfordre, være litt frekke og skape overraskende innslag.  På Comfort  Hotel Grand Central henger alt sammen. Musikken, kunsten, holdningen og menneskene som jobber der. Slik skaper man den rette avslappende stemningen på hotellet.

Karianne Solem har jobbet som interiørarkitekt siden hun var ferdig med sin master-diplom i Firenze i 2003. Hun har undervist i interiørarkitektur og design i Italia og Bangkok og arbeidet på et arkitekturstudio i Firenze. Der sto hun for innredningen og arkitektoniske detaljer i private residenser og Vinslott i Napa Valley. I Norge har hun jobbet hovedsaklig med hotellinnredning og er nå ansatt hos Romlaboratoriet AS.

Hvilket prosjekt jobber du med nå?

Renovering av en hotellfløy med 104 rom på Radisson Blu Park Hotel Fornebu.  Hotellet er fra 60-tallet og ligger i fantastiske omgivelser tett på stranden og de nye næringsbyggene på Fornebu. Bygget er ominnredet i flere omganger, sist på 90-tallet og har et stort arkitektonisk potensiale.  Jeg gleder meg til fortsettelsen med resterende hotellrom, restaurant, lobby og kurs-og konferanseområde.

Har noen internasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?

Jeg lar meg lett begeistre av alt nytt og spennende. Ren form til kompleks arkitektur. Men det må gi meg rush, jeg må kjenne det i magen. Etter å ha bodd i Firenze i mange år setter jeg enorm pris på byens arkitektur, skulptur- og kunsthistorie. Jeg vender stadig tilbake til denne byen for å hente inspirasjon og påfyll.  

Har du et spesielt forhold til norske produkter? 

Nasjonalitet har ingen begrensinger for å skape den riktige romfølelsen, men klart det er ønskelig å bruke norsk design der det lar seg gjøre. Må bli litt flinkere på det området kanskje!

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?

Jeg tok utdannelse i Firenze og professorene der var naturligvis opptatt av arkitekturhistorie og bygningsvern. Jeg opplevde at både de og håndverkere jeg samarbeidet med etter endt utdanning hadde en stor faglig stolthet og integritet som kanskje mangler litt i Norge. Selv om utdannelsen min ga god variasjon kunne jeg imidlertid tenkt meg og hatt muligheten til å leke meg enda mer. Det er i studietiden man får utspilt kreativiteten maksimalt uten at oppdragsgiverne blander seg for mye.

Har du mye kontakt med fagmiljøet?  

Jeg har benyttet meg av NILs kurs i riktig prissetting og kan anbefale det for alle som driver for seg selv!  Jeg deltok også på NILs fagdag, men jeg synes dessverre ikke alt innholdet var interessant nok i forhold til faglig utvikling. I Romlaboratoriet har vi en ettermiddag i måneden med faglig påfyll hvor vi på skift bestemmer innholdet. Det gir stor variasjon og er veldig inspirerende!

Hva er din yndlingsdings?

Jeg våkner sammen med min Nespresso kaffemaskin hver morgen.