Møllergata skole

Møllergata skole er den eldste skolen som er oppført av Oslo kommune. Skolen stod ferdig i 1861 og ble utvidet i 1893 og 1933. Kapsel har arbeidet med to av byggene, bygg B og bygg C. Bygg B er fredet og tilbakeført til 1890, bygget omfatter administrasjon, lærerarbeidsrom, personalrom, undervisningsrom og forsamlingssal. Bygg C omfattes ikke av fredningen og består blant annet av bibliotek, naturfagsavdeling og formingsavdeling.

Inventarprosjektet har hatt fokus på å tilpasse nytt inventar til det vernede bygget og til moderne skoledrift. Kapsel har hatt nær dialog mellom oppdragsgiver, byantikvar, arkitekt og skolen.

Arbeidet har omfattet prosjektering og innkjøp av nytt inventar, med utarbeidelse av budsjett, beskrivelse og kravspesifikasjon av løst inventar som underlag for konkurranse mellom leverandører på Undervisningsbyggs rammeavtale og oppfølging frem til levering. Inventaret er planlagt med hensyn til universell utforming.

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Sentrum videregående skole

Skolen ligger helt ned mot Glomma, i sentrum av Kongsvinger og er samlokalisert med Kongsvinger bibliotek. Bruttoarealet er til sammen 15 000 kvm fordelt på ombygget Sentralbygg og nybygg. Midt i skolen ligger ”gata” som er skolens sentrum, den strekker seg over to etasjer og binder skolen og biblioteket sammen. Undervisningsrommene og lærerarbeidsplassene ligger i fløyer som strekker seg ut fra dette rommet. Fra denne er det også tilgang til administrasjonen og enkel tilgang til biblioteket. ”Gata” består av fellesfunksjoner som kantine, restaurant, auditorium og grupperom. Skolen tilbyr mange ulike yrkesfaglige studieretninger som elektrofag, helse- og sosialfag, design og håndverk, medier og kommunikasjon, restaurant og matfag, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon og studiespesialisering formgivingsfag.

Biblioteket er et kombinert folkebibliotek og skolebibliotek. Biblioteket består av en boksamling på ca 65 000 bøker, fordelt på skjønnlitteratur og faglitteratur til barn og voksne, samt tidsskrifter, lydbøker, video, billedbøker og spill. I tillegg til boksamlingen er det formidlingsrom, studierom, spillkrok, lokalhistorisk samling, kontorer for de ansatte og en kafé.

Det er vektlagt robuste materialer som betong, tre, høytrykkslaminat og stål i bygg og inventar. Det er utarbeidet en felles farge- og materialholdning for bibliotek og skole. Gatas akse understrekes ved store glassfasader i begge ender, som gir mye lys og trekker naturen inn i bygget.  Fargene på inventaret i gata gjentar og forsterker farger inspirert av naturen ute. Undervisningsfløyene og biblioteket har fått en rolig fargepalett der byggets materialer har vært styrende for innredningens farger; hvitt, grått og svart. I bibliotekets barneavdeling er det brukt sterke farger og små møbler som er tilpasset barn. Utvalgte steder som personalrom, spisesteder, kafé og noen elevområder har inventar med sterke farger. Bygg og innredning er planlagt med hensyn til universell utforming. Kapsel har hatt ansvar for løst og fast inventar.

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

NIL profil: Renate Alexandersen

Hva slags prosjekt jobber du med nå?

Jeg har gjort et designforslag til et lite byrom som er innredet med trær og ulike sittesoner. Plassen har lyskolber med lysprogrammering for interaksjon med barn og vil være en lysinstallasjon i mørketiden. Jobber også med prosjektering av en vikingbarnehage i Lofoten der innredningen fungerer som et pedagogisk verktøy for læring av dyreliv, økologi og vikingtid.

 

Hvilke sider av faget setter du mest pris på å jobbe med?

Det siste året har jeg jobbet tett med eiendomsutviklere og arkitekter i planleggingen av næringstomter, byrom og bygg der interiørarkitekturen har fått spille sin rolle fra første stund. Det er berikende å delta gjennom hele prosessen og dele kunnskap på tvers av fagene. Samtidig tror jeg på at vi kan skape situasjoner som bidrar til positiv utvikling av mennesker, det føles meningsfullt.

 

Har noen internasjonale og/eller nasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?

Tidal Interface av Tanja Thorjussen og Don Lawrence, som er en installasjon på Kjerringøy utenfor Bodø. Installasjonen er et elementært bilde på å utnytte de ressursene som ligger i en situasjon og formgi potensialet til hva det kan bli.

 

Har du et spesielt forhold til norske produkter?

Jeg benytter gjerne tilpassede løsninger som produseres lokalt. Eksempelvis benyttet jeg nettopp smeltedigler i kvarts fra en lokal produsent her i Bodø. Smeltediglene ble tidligere benyttet av en nordnorsk bedrift for produksjon av solcellepanel. Digelen har en overflate som sandblåst glass og er nå foreslått som lyskolbe i sittehøyde til et byrom.

 

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?

Prosjekter med aktuelle problemstillinger, som AHOs studentbidrag til Regjeringskvartalet. Jeg synes prosjektene må ha en relevans til den dagsaktuelle fagdebatten for å skape engasjement og å få studentene til å forholde seg til kravspekk og rammeplan med en innovativ innstilling. Jeg er av typen som blir inspirert av begrensninger.

 

Har du mye kontakt med fagmiljøet?

Ja, i Oslo. Kontakten er kollegaer, møtepunkter gjennom prosjekter og venner som jobber i miljøet. De kontaktene jeg har innen andre fag, som kunst og klesdesign, er også berikende for faget.

 

I hvor stor grad opplever du at NILs aktiviteter er relevante for deg?

I middels grad. Det har med å gjøre at en del fagturer handler om å se hvordan et prosjekt er blitt, og jeg opplever mangel på en dypere diskusjon. Jeg har hatt mer nytte av forum der det diskuteres løsninger og utfordringer og visjoner for hva et kommende prosjekt kan bli. Jeg opplever at å delta i slike forum er viktig for å utvikle interiørfagets relevans. Dette har også med å gjøre hvor mitt faglige engasjement ligger.

 

Hva er din yndlingsdings?

Jeg er helst hands-free, er ikke så opptatt av dingser. Det nærmeste må vel være min italienske Isomac semiproffe baristamaskin, som jeg har hjemme.

NIL mener: Ka-det-va-du-sa?

I forbindelse med prosjektet ”Bibliotekrom i Troms” har prosjektleder Marit Andersen Somby fra fylkesbiblioteket og interiørarkitekten (undertegnede) gjort seg noen tanker rundt prosess og hvordan den kan innvirke på resultatet i prosjektet.

Kort beskrevet er prosjektet ”Bibliotekrom i Troms” et treårig prosjekt hvor målsettingen har vært å utvikle endringsorienterte bibliotekrom tilpasset lokalsamfunnets behov for bibliotek som kunnskaps-, kultur- og litteratursentrum, møtested og aktivitetsarena. Det var et ønske om å gjøre bibliotekrommene mer funksjonelle og fleksible, det var også et sterkt fokus på lokal tilpasning og de ulike brukergruppenes behov.

Vi hadde et samarbeid med fire ulike bibliotek, og prosessen startet med kartlegging, noe fylkesbiblioteket gjorde i forkant av at interiørarkitekt ble engasjert. Videre dro interiørarkitekt og fylkesbiblioteket sammen til de ulike kommunene og arrangerte idéverksteder sammen med biblioteksjef og en brukergruppe satt sammen av kommunens biblioteksjef og fylkesbiblioteket.

På bakgrunn av idéverkstedene og ut fra kjente budsjetter ble det laget løsningsforslag til de fire bibliotekrommene.

Bibliotekene i samarbeid med fylkesbiblioteket har selv administrert og gjennomført oppgraderingen, bare i enkelte tilfeller har interiørarkitekt vært involvert i gjennomføringsfasen.

Resultatene har blitt bra, ressursene har blitt utnyttet maksimalt og dugnadsånden har vært stor. En av biblioteksjefene kunne melde om «kul på veggene» på kveldsåpent bibliotek. Men alle prosessene ble dessverre ikke like knirkefrie, i en av kommunene viste det seg at de med endelig beslutningsmyndighet ikke var aktivt involvert i prosjektet. Dette resulterte i at alternativt inventar ble bestilt samtidig med at vi prosjekterte våre løsninger. Vi hadde ikke anledning til å omprosjektere nye løsninger med det nye inventaret da prosjekteringsmidlene var brukt opp, og da «ble det bare sånn».

Prosjektleder og interiørarkitekt ønsket å evaluere prosessen og har kommet frem til noen punkter som kan være gode å tenke på for både oppdragsgiver og interiørarkitekt i fremtidige prosjekter.

  • Det er viktig å komme tidlig inn i prosesser og avklare hvem som må være med fra starten av. Hvem blir berørt av prosjektet – trekk inn ønskede faggrupper, samarbeidspartnere, folk i kommunen med mer.
  • Ha avklarte beslutningsveier. Hvem bestemmer? Hvem skal være informert?
  • Ha gjensidig respekt for hverandres kompetanse. Briefing og opplæring av hverandre er viktig, slik at man skjønner hverandres ståsted og får en felles forståelse og en god plattform for det videre arbeidet.
  • Vær åpen og sørg for god dialog hele veien. Det er viktig å få «alt på bordet» – og heller spørre en gang for mye enn en gang for lite. Ikke vær redd for å stille de «dumme» spørsmålene.
  • Det er viktig å avklare handlingsrommet. Hva kan vi gjøre noe med, hva har vi av ressurser (økonomi, personale med mer)?
  • Lage skisser sammen. Interiørarkitekten bør ikke tegne for mye før man får tilbakemeldinger. Lande konseptene sammen.
  • Tid er penger. Avklar hvor mange runder man kan gå. Viktig med gode avklaringer. Forstår vi hverandre?

Ingen prosess er lik. «Den menneskelige faktoren» spiller alltid inn. Jo bedre vi snakker sammen, jo bedre blir resultatet, kanskje skal det ikke mer til for å løse en tilsynelatende floke enn å spørre: Ka-det-va-du-sa?

 

Terese Simonsen
Styremedlem i NIL og interiørarkitekt MNIL

Lag innhold til Oslo arkitekturtriennale 2016

Lag innhold til Oslo arkitekturtriennale 2016

Utlysningen er et samarbeid mellom OAT og Norske arkitekters landsforbund (NAL). Den inviterer arkitekter og andre fagfolk fra hele verden til å foreslå strategier for fem utvalgte steder i Norge og Norden. Felles for stedene er at de representerer omgivelser med betydning for tilhørighetsfølelsen hos mennesker i forflytning.

Utlysningen gir deltakere mulighet til å bli del av hovedprogrammet for OAT 2016. Parallelt åpnes det for å foreslå prosjekter inn i triennalens utvidede program.

– Dette er en unik mulighet for å produsere innhold til Nordens viktigste og en av verdens store møteplasser for diskusjon av arkitektur og byutvikling, sier OAT-direktør Hege Maria Eriksson.

En internasjonal jury skal i januar 2016 plukke ut fem vinnere som får fortsette å utvikle sine ideer som gjest på stedet, såkalt in residence. Under triennalen, ti uker høsten 2016, skal teamenes arbeid og resultater stilles ut ved Nasjonalmuseet – Arkitektur i Oslo. Da kan også publikum besøke stedene, snakke med fagteamene og delta på omvisninger, i debatter og mye mer. Sammen med utstillingen vil teamenes arbeid utgjøre en viktig del av triennalens hovedprogram.

Kuratorene for OAT 2016 har gitt neste års triennale navnet After Belonging: A Triennale On Residence, In Residence and the Ways we Stay in Transit. I en tid hvor rekordmange mennesker av ulike og ofte prekære grunner befinner seg i transitt, skal triennalen se på hvordan vi bor, hvordan vi forholder oss til våre eiendeler og hvordan omgivelsene kan bidra til å hemme eller fremme vår følelse av tilhørighet.

– Vi valgte temaet migrasjon og tilhørighet og ser jo at det blir mer aktuelt for hver dag som går. Triennalen handler ikke bare om den prekære flyktningsituasjonen. 230 millioner mennesker er til enhver tid på flyttefot over landegrenser – av ulike grunner, og på ulike måter. Triennalen ser på hvordan arkitekturen – omgivelsene – rammer inn menneskers forflytning på ulikt vis, sa Hege Maria Eriksson, fagdirektør ved Norsk design- og arkitektursenter (DOGA), til Aftenposten mandag 7. september. Les hele saken.

Utlysningsgrunnlaget blir offentliggjort samme dag på oslotriennale.no. Utlysningsspråket er engelsk.

 

Nå starter jakten på kandidater til Merket for god design, Unge talenter og Jacob-prisen.

Nå starter jakten på kandidater til Merket for god design, Unge talenter og Jacob-prisen.

Merket for god design og DOGAs hederspris

DOGAs hederspris er den fremste designprisen i Norge som deles ut til både bedrift og designer. For at et prosjekt skal bli vurdert til hedersprisen må man søke om og motta Merket for god design. Til hedersprisen stiller juryen ekstra høye krav til bærekraft, og vinneren er det prosjektet som utmerker seg aller mest. I tillegg deler DOGA ut Design for alle-prisen til det prosjektet som utmerker innenfor universell utforming.

Samtidig blir terskelen for å søke Merket lavere. Prisen settes ned med 5000 kroner – til 2500 kroner. Hensikten er å få flere og mer varierte nominasjoner.

Det betyr ikke at det vil bli lettere å få Merket for god design – snarere tvert imot, forklarer prosjektlederen:

– Nåløyet skal bli trangere. Vi har lagt inn en sterkere vektlegging av samfunnseffekt, bærekraft og universell utforming. Og det prosjektet som utmerker seg mest innenfor bærekraft vil få hedersprisen, forteller Mehl.

Les mer om Merket for god design

Unge talenter

Finérprofiler som kan revolusjonere møbelproduksjon. En skummel tunnel som er omgjort til sosial møteplass. En livreddende pumpe som hindrer blødende pasienter fra å bli nedkjølt. En dørlås alle kan bruke uansett funksjonsevne. Dette var vinnerprosjektene i Unge talenter 2015.

– Unge talenter-prisene ble utdelt første gang i 1991. Nå blir det DOGAs Unge talenter, og det passer jo bra ettersom det er 25-årsjubileum i 2016, forteller Charlotte Beck Solvær, koordinator for Unge talenter.

Konkurransen er åpen for alle design- og arkitekturdisipliner, og deltakerne vil konkurrere på tvers av fagene.

– Dette er et steg på veien vekk fra silotenkningen, konstaterer Beck Solvær.

Les mer om Unge talenter

Jacob-prisen

Jacob-prisen er Norsk design- og arkitektursenters høyeste utmerkelse til en aktiv formgiver i Norge, og har vært delt ut siden 1957. Prisen er oppkalt etter gullsmed Jacob Tostrup Prytz (1886–1962) som har hatt stor betydning for utviklingen av norsk formgivning. I 2014 ble prisen gitt til arkitekt Reiulf Ramstad. I år inviterer DOGA publikum til å foreslå kandidater til Jacob-prisen.

I årene som kommer vil DOGA også premiere god arkitektur på samme måte som senteret har premiert god design gjennom Merket for god design. Flere priser på arkitekturfeltet vil bli lansert i 2016 og deles ut fra 2017.

Les mer om Jacob-prisen

 

Sider

Abonner på NIL RSS