NIL-PROFILER
- NIL-profil januar 2011,Henriette Bergsjø
- NIL-profil februar 2011, Benedicte Aars-Nicolaysen
- NIL-profil mars 2011, Hedda Karoline Thomassen
- NIL-profil april 2011, Steinar Hindenes
- NIL-profil mai 2011, Camilla Songe Møller
- NIL-profil juni 2011, Jeanette Stene Skogstad
- NIL-profil august 2011, Elisabet Løvold
- NIL-profil september 2011, Vigdis A. Bergh
- NIL-profil oktober 2011, Katharina Styren
- NIL-profil november 2011, Birigtte Appelong
- NIL-profil desember 2011, Vidar Laksfors
NIL-profil desember 2011
Vidar Laksfors er nyinnmeldt medlem i NILs trøndelagsgruppe. Han har nylig etablert Fannrem Formgivning AS hvor han jobber med interiørarkitektur og formgivning. På spørsmål om han anser seg selv for å være interiørarkitekt eller møbeldesigner svarer han ”ja takk, begge deler”.
Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg leier ut det meste av arbeidstimene til Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter hvor jeg jobber med utformingen av nytt østfoldsykehus. Resten av tiden går med til å prosjektere kontor og prototypverksted til eget firma.
Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Møbler ligger hjertet nærmest, kanskje fordi jeg har jobbet minst med det etter endt utdannelse. Som interiørarkitekt liker jeg best å jobbe i grenseområdet mellom interiørarkitektur og arkitektur. Her settes de virkelige rammene for hva som blir gode rom.
Har noen internasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?
Arkitekten Eugene Boyle har vært fast deltager ved Bergen International Wood Festival og har nå startet Wood Collective i Irland. Han jobber med installasjoner i tre til ulike festivaler og events og har gjort den slags utskeielser til levebrød. Det inspirerer.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Ståstøttestolen Move designet av Per Øie. Den mener jeg er Norges fremste bidrag til møbelformgivningen. Ren, funksjonell og formfullendt.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Møbel- og romdesign ved Kunsthøgskolen i Bergen burde samarbeide tettere med de andre fagene ved skolen. Møbelmiljøet i Norge er lite, og kan lett bli navlebeskuende. Skal vi kunne fornye oss er vi nødt til å lære oss å se faget fra nye vinkler. Ellers kunne jeg tenke meg at det var mer rom for å ta sjanser i utdannelsen. Det blir vanskeligere senere når man skal gjøre penger på det man bedriver. Alt det praktiske lærer man best når man kommer i arbeid.
I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?
Flere kunder krever NIL-medlemskap, og for meg blir medlemskapet først og fremst et bevis på utdannelsen min og faglig kompetanse. Jeg setter også pris på NILs arbeid med standardisering av kontrakter og rettighetsarbeid, selv om jeg selv ikke har benyttet meg av dette materialet enda.
Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Jeg er ganske godt fornøyd med ombyggingsprosjektet jeg gjorde som ansatt hos Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter for Kunnskapssenteret for Helsetjenesten. Her var det begrensede muligheter i budsjettet og høy grad av gjenbruk. Jeg er fornøyd fordi kunden er det, og fordi det ble en god atmosfære som gir rom for brukerne til å sette preg på egne soner uten at dette kommer i konflikt med helheten.
Hva er din yndlingsdings?
Akkurat nå har jeg mest lyst til å dra ut i skogen og felle noen trær, så da blir vel svaret motorsag. Helt til den ikke vil starte, selvsagt.
Kaja Geiran
NIL-profil november 2011
Birgitte Appelong har arbeidet som interiørarkitekt siden endt hovedfag ved SHKS i 1991, men var tidligere i år 1 av 6 stipendiater som ble valgt ut av 75 søkere til opptak i Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Hun har derfor nylig vendt tilbake til skolebenken og skal de neste tre årene forske på lys i rom ved Kunsthøgskolen i Oslo. Birgitte Appelong har drevet egen praksis i 10 år og tidligere jobbet hos Burson Marsteller og Snøhetta. De siste årene har hun også undervist ved Kunsthøgskolen i Oslo og Designinstituttet, en forskole for studenter som ønsker å søke seg til kunsthøgskolene.
Hva handler forskningsprosjektet ditt om?
Forskningsprosjektet mitt handler om lys i rom - hvordan skape rom der lys og overflater, herunder farge og materialer, i samklang fremhever stemningen og arkitekturen. Et av rommene jeg skal jobbe med er Kolonnesalen på Jarlsberg Hovedgård. Ved hjelp av lys ønsker jeg blant annet å skape mindre romvolumer i det store rommet. Målet er at menneskene som bruker rommet skal kunne føle seg vel uansett om de er en gruppe på 15 eller 150 personer. Fordi bygget er fredet har jeg ikke mange virkemidler til rådighet og lys er derfor et unikt verktøy. Vi er i et paradigmeskifte når det gjelder endringer i belysningsteknologi. Glødelampen er borte og LED teknologien er stadig under utvikling. En utfordring for oss i nordlige strøk er LED-lampens fargegjengivelse. Med kaldt lys utendørs ønsker vi oss varmt lys innendørs. Produsentene av lyskilder arbeider på spreng for å utvikle LED med god RA-indeks (fargegjengivelse). Allerede om et halvt år får vi se mange nye spennende produkter på markedet, så får vi håpe at de også klarer å gjøre noe med kostnadsnivået.
Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg har alltid jobbet tverrfaglig i forhold til de andre arkitektfagene og setter veldig pris på det. I de siste årene har jeg gjennom arbeid med undervisning også samarbeidet med andre fag som pedagogikk og scenografi. I alt arbeid jeg har holdt på med har mitt faglige fokus vært på overflater, volumer og lysrefleksjoner.
Har noen prosjekter eller personer inspirert deg i ditt faglige virke?
Den amerikanske kunstneren James Turrells arbeid med kunstig lys inspirerer meg og spesielt hans perspektiviske lysromvolumer. Et av disse ble for en del år tilbake vist på Samtidsmuseet. Den japanske arkitekten Tadao Andos bruk av dagslys er fascinerende og hans landsmann Shigeru Ban er interessant i forhold til forskning på materialbruk i konstruksjoner.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Med bakgrunn som halvt dansk er jeg nok mer opptatt av nordiske materialer og produkter enn kun det rent norske og ikke minst vårt nordiske dagslys.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Fordi så mange i vårt fag starter for seg selv etter utdannelsen tror jeg vi kunne trengt mer kunnskap om bedriftsøkonomi.
Hva er din yndlingsdings?
Jeg er avhengig av friske, avskårne blomster så svaret er årstidsbestemt. Akkurat nå gjerne en bunt hyasinter i duse pasteller.
Kaja Geiran
NIL-profil oktober 2011
Katharina Styren er interiørarkitekt og designer, frilans skribent og driver smykkeagenturet La Vouf. Som interiørarkitekt er det mest spennede prosjektet hun har jobbet med hittil Margarinfabrikken barnehage som er aktuelt som en av finalistene til Norsk Designråds Innovasjonspris for Universell Utforming. Ansvarlig for prosjektet er Katharinas arbeidsgiver Nav AS Arkitekter. Prosjektet kan sees i NIL-basen på NIL’s hjemmesider.
Hva slags prosjekter jobber du med nå?
Jeg arbeider med møblering av kontorer i forbindelse med et tilbygg og rehabilitering av eksisterende bygg for Statsarkivet i Bergen. Jeg innreder også loungeområde for studentene ved Universitetet i Oslo i foyeren på Chateau Neuf og jobber med foliering av en glasspartifasade i et nybygg i Kværnerbyen her i Oslo.
Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg liker best prosjektenes oppstartfase når vi trekker de store linjene og finner hovedgrepene som gir punch og dynamikk.
Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg ble kastet inn i arkitektur- og designverdenen mens jeg gikk på kunstskole i Barcelona og oppdaget Antonio Gaudis bygg og interiører. Jeg har alltid vært opptatt av naturen og den kompleksiteten som finnes i den og i Gaudis bygg fikk jeg en tilsvarende totalestetisk opplevelse. Han skapte en helhetlig atmosfære, et eventyraktig univers. Dette er noe som jeg også opplever generelt i den japanske kulturen og hos forskjellige filmskapere som f.eks. Tim Burton. En nordmann som inspirerer meg er Daniel Rybakken. Han tenker annerledes og utvider designbegrepet med sine lysopplevelser. Jeg finner også mye inspirasjon i moteverdenen.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?
Jeg har utdannelse fra SHKS i Oslo og Danmarks Designskole i København og ved begge skoler skulle vi blitt gitt et bredere spekter av inspirasjon og faglig input for eksempel ved hjelp av gjesteforelesere. I tillegg savnet jeg undervisning i verktøyene vi faktisk benytter oss av til daglig, som blant andre Autocad, Revit, Photoshop og Indesign.
Har du mye kontakt med fagmiljøet?
Jeg har ikke så stor kontakt med andre interiørarkitekter i det daglige og har derfor alltid vært opptatt av å engasjere meg i aktiviteter på fritiden. Jeg deltar på foredrag, messer i inn- og utland, fredagsbarer på andre kontorer, spiser lunsj med andre fra bransjen, skriver for fagblader og prøver selv være aktiv i formidling av faget.
I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?
Jeg opplever at NIL er kommet mer på banen den siste perioden. Det skjer mange nye ting som er positive.
Hva er din yndlingsdings?
Hårklyper!
Kaja Geiran
NIL-profil september 2011
Interiørarkitekt og møbeldesigner Vigdis Apeland Bergh eier og leder firmaet Inne design. Firmaet vant første pris i Designers Saturday Award 2011 Best Interior for interiørene i Quality SPA & resort Norefjell. Hun jobber mye med serveringssteder og hoteller og er opptatt av rom for opplevelse.
Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Vi innreder en filial av United Bakeries på Gardermoen og Inch frisørsalong i Hegdehaugsveien. I tillegg håper vi på å få innrede et hotell i Marrakesh i Marokko for eieren av desighotellet Puro i Palma på Mallorca.
Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg liker best å jobbe med den konseptuelle delen av et prosjekt i idèfasen. Jeg jobber mye med opplevelsessteder og i denne typen prosjekter er konseptutvikling spesielt viktig.
Har noen internasjonale prosjekter eller produkter inspirert deg i ditt faglige virke?
Jeg har sjelden blitt så inspirert som når jeg var på Hotel Gramercy Park i New York. Opplevelsen av interiørene var som å tre inn i en film og appellerte til meg som person. The Legian Hotel på Bali inspirerer meg på grunn av sin kvalitet og sitt dempede, nesten anti-designede uttrykk. Interiørene består ikke av prangende elementer. Helheten ligger i materialvirkningen, veggene, romvirkningen, lyset og lukten.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg er lite opptatt av enkeltprodukter, men benytter norske materialer i interiørene mine. Som vestlending er jeg oppvokst med mye natur og bruker ofte materialer som ull, tre og stein i byggene jeg innreder.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg er utdannet ved SHKS og der kunne vi ha jobbet mer med konseptuell tenking og kundebehandling. Og vi lærte jo ikke å tegne på data, derfor er jeg svært dårlig til det. Vi hadde mye frihåndstegning som er viktig i vårt fag for å kunne skissere ideèr. Det mangler kanskje nå blant de nyutdannede?
Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Jeg jobber svært personlig og intenst med alle prosjektene mine, så det blir vanskelig å holde frem ett enkelt prosjekt. Jeg er imidlertid stolt av de prosjektene der oppdragsgiveren greier å gjøre god fortjeneste fordi interiøret vi har skapt for dem gir gode rammer for forretningsdriften.
Hva er din yndlingsdings?
Min Moleskin skissebok. Jeg er avhengig av å skisse. Jeg må tegne for å huske og for å kunne jobbe.
Kaja Geiran
NIL-profil august 2011
Elisabet Løvold er leder for NIL’s lokallag i Hedemark og Oppland. Hun er utdannet interiørarkitekt og møbeldesigner fra Statens håndverks og kunstindustriskole og er ansatt som prosjektleder og utstillingsarkitekt ved Norsk Skogmuseum i Elverum.
Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Nå er jeg prosjektleder for nye faste utstillinger på Norsk Skogmuseum. Temaene er jakt, fangst, fiske og sanking, og en samlende tittel er ”TRÅKK i mangfoldig natur”. Jeg er også involvert som formgiver i en ny utstilling på Klevfos industrimuseum som skal handle om Edvard Munchs tilknytning til Løten. Som utstillingsarkitekt og prosjektleder er jeg i kontakt med en stor bredde av faggrupper: Lysdesignere, arkitekter, lydfolk, snekker, grafiker, AV-teknisk personell og museets egne folk med ansvar for utstillingenes faglige innhold.
Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Jeg trives godt med allsidigheten i jobben min – både det å jobbe kreativt og å samarbeide med folk med andre profesjoner. Det er også givende å være delaktig i hele prosessen fra idé til ferdig produkt/utstilling.
Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?
Det jødiske museum i Berlin gjorde inntrykk på meg. Samspillet mellom arkitekturen og utstillingens tema var løst på en spennende måte. Utstillingen i Erkebispegården i Trondheim synes jeg også er veldig fin. Utstillingselementene løfter fram de gamle gjenstandene på en vakker måte samtidig som de fungerer som kontraster. Her spilles det på farge, form, lys og materialer.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
I jobben min på Norsk Skogmuseum er jeg bevisst på å presentere moderne, god norsk design i tre. Norway Says er bl.a. representert med flere møbler. Vi har en fast utstilling av ny norsk design og kunst i tre som fokuserer på treverkets formbarhet og materialopplevelse i forhold til taktilitet.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Det ville vært nyttig å lære mer om belysning. Det kunne også vært mer fordypning i materialkunnskap.
Har du mye kontakt med fagmiljøet?
Det blir begrenset kontakt med fagmiljøet i min stilling, men i lokalgruppa i NIL treffer jeg andre interiørarkitekter.
Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Den faste utstillingen på Klevfos Industrimuseum som skulle vise fabrikkens tidligere virksomhet var et spennende prosjekt. Klevfos er en gammel cellulosefabrikk som ble forlatt på 70-tallet med alt inventar intakt. Utfordringen besto i å la den autentiske fabrikken framstå som den var, samtidig som utstillingselementene skulle leve sitt liv som stasjoner som både spilte på lag med og kontrasterte omgivelsene.
Hva er din yndlingsdings/yndlingsduppeditt?
Mitt lille, digitale kamera er en god følgesvenn som er kjekt å ha for hånden når noe skal dokumenteres.
Kaja Geiran
NIL-profil - juni 2011
JEANETTE STENE SKOGSTAD
fra Trondheim, var i 2003 ferdig med BA Hons fra Surrey Institute of Art and Design i England og er nå bosatt i Oslo. Hun er for tiden arbeidssøkende etter å ha vært offer for nedbemanning før jul i forbindelse med finanskrisen. Hun har benyttet den ledige tiden til å gå på kurs for lære flere tegneprogrammer og er nå i praksis på arkitektkontor. Jeanette er valgt inn i styret i NIL’s lokallag i Oslo.
Har noen internasjonale eller nasjonale prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?
Ting kan være estetisk vakre og funksjonelle, men får en ekstra fascinasjon hvis de også kan overraske og glede. Et eksempel er Kristine Bjaadals "Under"-serie med duken ”Underfull”, serviset ”Undertone” og tekstilet ”Underskog”. Jeg elsker også den hvite benken i corian som Zinc designet som del av innredningen for Opplysningen 1881 i Nydalen. Den strekker seg gjennom 3 rom og endrer funksjon fra å være resepsjonsdisk til gulvflate og deretter barbord. Jeg likte også veldig godt interiørkonseptet AS Scenario gjorde for Eger Karl Johan, særlig Høyer.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg har et ønske om å fremheve norsk møbeldesign og norske produkter i mitt arbeid. Jeg liker godt sofaen "Tipo" av Norway Says. En herlig småfrekk detalj er når man setter seg i den og den sjokkrosa kontrastfargen på undersiden av putene kommer frem.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg synes vi lærte for lite om materialer og deres fordeler og ulemper i forhold til bærekraftighet. Jeg valgte derfor å skrive om "Sustainable materials in architecture" i det siste året.
Har du mye kontakt med fagmiljøet?
For meg har det hatt uvurdelig betydning å bli medlem i NIL i forhold til kontakten med fagmiljøet. Tidligere hadde jeg liten kontakt med andre interiørarkitekter utenom jobben, men har nå følelsen av å være del av et fellesskap! Vi i Oslogruppen har ambisjoner om å arrangere kurs og seminarer som kan heve medlemmenes faglige nivå. Jeg er spesielt opptatt av unge fagutøvere som starter for seg selv og føler seg hjelpeløse forbindelse med kontraktsforhold, anbud og konkurranser.
Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Prosjektet "AMFI Alta Storsenter" som jeg gjorde i 2009 mens jeg jobbet hos AMB arkitekter. Jeg jobbet med fellesarealene og ønsket å gi senteret et moderne men samtidig unikt lokalt preg. Jeg benyttet blant annet lokal Alta-skifer til å skape dekor på gulvene inspirert av helleristninger funnet i området.
Hva er din yndlingsduppeditt?
Min HD PVR Dekoder! Det er deilig å selv bestemme når man vil se hva på tv. Jeg har dessuten oppdaget en ny app som heter "Peppermint" på iPhone. Den inneholder NCS-koder, og man skal i teorien kunne ta bilde av en farge og så få oppgitt koden.
Kaja Geiran
NIL-profil - mai 2011
CAMILLA SONGE-MØLLER
er nyvalgt leder i NIL’s Rogalandsgruppe. Hun er utdannet i ved Kunsthøgskolen i Bergen, har jobbet 8 år i Oslo, men er nå flyttet tilbake til hjembyen Stavanger hvor hun er innhaver av firmaet Rom&Design.
Hva slags prosjekter jobber du med nå?
Jeg jobber blant annet med rehabilitering av hovedkontoret til Smedvig AS. Rederiet har fantastiske lokaler med interiører som er som hentet ut av tv-serien ”Mad men”. Min oppgave er å videreføre og tilpasse det opprinnelige arkitektoniske formspråket til moderne funksjoner samt supplere med ny belysning og tepper. Innredning for firmaet VIJU gjorde jeg mens jeg fortsatt jobbet i Oslo og prosjektet har vært en døråpner for mitt firma i Stavanger. Det er godt å ha et referanseprosjekt når en starter opp i en ny by.
Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Det å treffe mange spennende og interessante mennesker og finne ut hvem de er og hva de trenger. Jeg kommer både faglig og personlig tett på oppdragsgiveren og lærer bedrifter og bedriftskulturer å kjenne gjennom nært samarbeid.
Når jeg jobber med kontorinnredning får jeg tilbakemeldinger fra ledelsen og brukere om at tiltak som fører til bedre planløsninger og gode og funksjonelle interiør med nye farger, materialer og belysning gir bedriften et stort løft. Investeringen er lønnsom både i forhold til ansatte, besøkende og kunder.
Hva inspirerer deg i ditt faglige virke?
Jeg leser det som er av magasiner, bruker nettet og leser blogger daglig for inspirasjon. Mine favorittnettsteder er www.architonic.com, www.thecoolhunter.net og www.officesnapshots.com. Jeg liker grenseløse designere som Tom Dixon og Patricia Urquiola, og med fare for å bli uglesett av fagmiljøet må jeg innrømme at jeg er fascinert av Philip Starck. Han er en suksessrik forretningsmann og et ikon som tør å sette fotavtrykk i dagens designverden. Møbelprodusenten Vitra og deres designere er også alltid inspirerende.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg er nok ikke så bevisst i forhold til hvor produktene kommer fra, men blir stolt over å oppdage nye norskdesignede produkter som kan konkurrere med det som finnes ute i verden. Jeg synes guttene i tidligere Norway Says har designet noen klassikere som jeg tror vil følge oss.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Vi burde hatt mer opplæring i det praktiske livet som arkitekt. Jeg opplevde å ha en bratt læringskurve etter skolen og skulle for eksempel gjerne visst hva et skjørt og en himlingsplan var før jeg begynte i arbeidslivet.
Har du mye kontakt med fagmiljøet?
Jeg begynner å bli kjent med fagmiljøet her i Stavanger gjennom engasjementet i NIL og jeg samarbeider med mange flinke arkitekter i byen. Jeg har også mye kontakt med miljøet i Oslo etter å ha jobbet der i 8 år. Fordelen med et mindre miljø her i Stavanger er at vi ikke er så mange om jobbene.
Hva er din yndlingsdings/yndlingsduppeditt? Min i Phone
Kaja Geiran
NIL-profil - april 2011
STEINAR HINDENES
har arbeidet med produktdesign siden han gikk ut av Kunsthøgskolen i Bergen i 1979. Han og kompanjong Petter Knudsen er aktuelle med møbelserien ”Nord” for produsent VAD. Møbelserien mottok Merket for god design på årets Designdag. Hindenes har i tillegg en 20% stilling som professor 2 ved KhiB.
Hva jobber du med nå?
Møbler til ulike bruksarealer i Kulturhuset USF her i Bergen. Jeg driver designfelleskapet Knudsen & Hindenes sammen med Petter Knudsen på USF Verftet i Bergen. Vi startet sammen våren 2009 og fikk i samme år et oppdrag fra kulturhuset om å tegne nye møbler i forbindelse med en rehabilitering. Kulturhuset USF er en stiftelse som holder til i gammel fabrikk og leier ut atelier og kontorer for kunstnere, designere, filmfolk og andre i kreative bransjer. Huset inneholder blant annet kafè, jazzklubb, cinematek, kino og blackbox-scene. Vi er nå i et tett samarbeid om utvikling av møblene med den svenske produsenten Offecct. Ellers ønsker møbelprodusenten VAD å videreutvikle møbelkolleksjonen ”Nord”, og vi jobber også med en klokke og et bord for Norman Copenhagen og lamper for Tradition og Northern Lighting.
Hvilke internasjonale eller nasjonale prosjekter eller produkter har inspirert deg mest?
Da vil jeg si Den Norske Opera i Oslo. Bygget er et eksempel på ny arkitektur jeg blir glad av. Jeg beundrer det totale uttrykket som omfatter alt fra beliggenheten ved havet og mulighet for å benytte taket som uterom til innvendig detaljering med enkle, men sterke virkemidler. Det er nennsomt og fint gjort.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg hadde praksis hos Ingemar Relling en sommer og han viste meg den originale Siesta stolen som var trukket i seildukstoff og opprinnelig tenkt som terassestol. Skandia stolen til Hans Bratterud kjente jeg til allerede da jeg studerte og stolen ”Ekstrem” tegnet av Terje Ekstrøm er rar og flott.
Ved siden av disse var jeg som student og er fortsatt en stor beundrer av danske Poul Kjærholm. Han er egentlig en generasjon etter Scandinavian design og har et mer kontinentalt uttrykk med bruk av stål. Jeg har veldig sans for hans måte å bruke materialer og form på.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din ?
Kunnskap om materialenes egenskaper, designfilosofi og -teori. Jeg hadde dessuten ønsket meg et markedsbasert kurs som vi nå har på KhiB. Der stiller studentene med egen stand på møbelmessen i Stockholm. En del av kurset er å planlegge stand, pressemateriell, møte produsenter, kjøpere og brukere. Dette gir studentene kompetanse for det virkelige livet de skal ut i som profesjonell.
Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Tidligere jobbet jeg sammen med professor Dave Vikøren i Circus Design og vi designet i 1991 Jazz Collection til Kulturhuset USF da det åpnet. Produsent er Fora Form. Jeg er også stolt av Nord-kolleksjonen for VAD utviklet sammen med Petter Knudsen. Ledelsen i VAD tok kontakt med ønske om å utvikle et moderne møbel i furu, og stol og bord ble lansert på møbelmessen i Stockholm i februar i år. Vi jobber nå med en sofa.
I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?
Som produktdesigner møter en andre faglige problemstillinger enn interiørarkitekter og det har stor betydning for designerne i NIL å vite at de har en organisasjon i ryggen som tar vare på våre rettigheter med tanke på kontrakter og juridiske spørsmål.
Hva er din yndlingsdings?
Vinyl / LP-plater med pappcover. Jeg har siden jeg var gutt og syklet rundt med Bergens Tidene kjøpt vinylplater og gjør det fremdeles. Det finnes en butikk i Bergen som har litt utvalg, men ellers handler jeg på Ebay.
Kaja Geiran
NIL-profil - mars 2011
HEDDA KAROLINE THOMASSEN
Interiørarkitekt MNIL Hedda Karoline Thomassen er nyvalgt leder for Trøndelagsgruppen i NIL og tiltrådte ledervervet januar i år. Hun er i ferd med etablere interiørarkitektkontor sammen med Margrethe Hopmo i Trondheim. Hedda har hovedfag i interiørarkitektur og møbeldesign fra Kunsthøgskolen i Oslo og var ferdig i 2005.
Hva slags prosjekter jobber du med nå?
Jeg er akkurat nå i innspurten av en arkitektkonkurranse. Vi er to interiørarkitekter og tre bygningsarkitekter som samarbeider. I denne fasen må jeg være litt hemmelighetsfull og kan ikke fortelle mer om hva konkurransen dreier seg om. Det er veldig spennende å være med å forme et prosjekt helt fra begynnelsen av og se hvordan de ulike arkitekturdisiplinene jobber sammen. Jeg har stor tro på tverrfaglig samarbeid allerede i idèfasen for å sikre et helhetlig konsept og legge grunnlaget for god arkitektur.
Hvilke internasjonale/nasjonale prosjekter har inspirert deg mest?
Akkurat nå lar jeg meg inspirere av gjenbrukskonseptet til Carmody Groarke, et ungt Londonbasert arkitektkontor. De har blant annet prosjektert ”Studio East Dining”, en temporær restaurant bygget av avfall fra byggeplasser. Bygningsmaterialene som ble benyttet var 100 % resirkulerbare da bygningen skulle rives igjen.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Jeg er glad for at norsk design blir mer og mer spennende og ønsker meg flere eventyrlige produkter som duken ”Underfull”, designet av Kristine Bjaadal. Duken har et skjult mønster som først synes når den blir våt. Jeg liker også veldig godt gjenbruket i ”The patchwork collection”, av den norske designeren Amy Hunting. Hun benytter restmateriale til design av unike møbler.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Forberedelse til virkeligheten i arbeidslivet gjennom kjennskap til byggebransjen og markedsføring. Og ikke minst fokus på større faglig selvsikkerhet.
Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Innredning av nye produksjonslokaler for Teeness AS, tidligere Trondheim Spikerfabrikk. De flyttet til nye lokaler på Ranheim i Trondheim i 2008 og jeg jobbet med blant annet kontorer, møterom, resepsjon, kantine og kreativ lab. Dette var et stort og spennende prosjekt med en engasjert og bevisst kunde.
Hva er din yndlingsdings/yndlingsduppeditt?
Mitt turkise armbåndsur fra Mango.
Hvilken av disse to fargene foretrekker du: NCS S 0603 – Y20R eller NCS S 2002 - R ?
S 2002 – R, men ville helst hatt et alternativ som het S 0580-Y
NIL-profil - februar 2011
BENEDICTE AARS-NICOLAYSEN
Interiørarkitekt Benedicte Aars-Nicolaysen har nylig fylt 70 år, med lever et aktiv pensjonistliv. Hun er sammen med Aud Dalseg ansvarlig for arrangementer i GiG (Gamle interiørarkitekters gruppe). I tillegg jobber hun fremdeles med mindre innredningsoppdrag fra sitt hjemmekontor.
Hva slags prosjekter jobber du med nå?
Jeg er først og fremst pensjonist, men sier fremdeles gjerne ja til små innredningsoppdrag for privatpersoner. Oppdragene dreier seg ofte om bad og kjøkken. Jeg er også engasjert i GiG For å bli medlem av GiG må man være over 65 år og pensjonist, men ellers har vi ingen vedtekter. Vi møtes en gang i måneden og ser på prosjekter utformet av kolleger. Dette er faglig interessant og opprettholder en form for kollegial kontakt.
Hvilke internasjonale/nasjonale prosjekter/produkter har inspirert deg mest?
Umulig å si – jeg har hentet inspirasjon fra over alt og ingen steder. En vindusdetalj ble til en peis – en keramikk-krukke løste et belysningsproblem. Hvis jeg skal nevne en fagperson måtte det være Luis Barragán, en meksikansk arkitekt som representerer en formmessig renhet og enkelhet; forenlig med den 60-tallsarkitektur som jeg er oppdratt i. Jeg er utdannet ved Skolen for Boligindretning i København og var ferdig i 1964. Jeg opplever at utdannelsen og perioden man er utdannet i preger formsansen gjennom hele yrkeslivet.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Det er ikke et enkelt produkt som står frem som spesielt. Jeg har imidlertid alltid vært bevisst på bruk av norske møbler, tekstiler og belysning.
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Jeg hadde ønsket å lære mer om markedsføring mot oppdragsgivere. Økonomi både i relasjon til kunder og til det å drive eget kontor ville også vært nyttig
Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Lystårnet på skøytebanen i Spikersuppa (Narvisen). Dette var en morsom og unik belysningsoppgave. Handelsstandsforeningen rundt Karl Johan ønsket å rydde opp i Spikersuppa og ga skøytebanen som gave til byen. Ved tilfeldigheter tilfalt oppgaven med å designe lysmasten meg.
Hva er din yndlingsdings/yndlingsduppeditt?
Blyanten – 6B. Vårt fag er fremdeles et håndverk. Jeg tegner croquis og bruker blyant type 6B til det.
Hvilken av disse to fargene foretrekker du: NCS S 0603 – Y20R eller NCS S 2002 - R?
Det synes jeg det er vanskelig å svare på fordi farger må sees i en sammenheng. Man kan ikke gi svar på farger uten å forholde seg til omgivelsene de skal brukes i.
NIL-profil januar 2011
HENRIETTE BERGSJØ
Henriette Bergsjø er ett av våre ferskeste medlemmer. Hun er nettopp tilbake i jobb hos Sias Contract AS, etter mammapermisjon. Tidligere jobbet hun som lysplanlegger for store hotell- og butikkprosjekter hos Flos Norge. Henriette har utdanning fra Manchester Metropolitan University i England i 2004.
Hvilket/hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg er i gang med et forslag til nye rom og møterom på historiske Gloppen Hotell i Sandane. Et spennende tilbygg av arkitekt Jan G. Berg. Mitt fritidsprosjekt er bloggen conceptinteriors.blogspot.com som har ca. 4 -500 lesere pr. dag. I desember skrev jeg et skarpt innlegg om restauranter i Oslo – og om vi får det vi betaler for. Da VG brukte dette innlegget, gikk leserfrekvensen opp til 4 – 5000. Noen restauranter tenker nok for mye på interiør, konsept og image – men glemmer kanskje det viktigste, god mat og service! Ellers skriver jeg mye om reiser, hoteller og restauranter rundt om i verden, butikkinnredning og generelt om det om inspirerer meg. Min blogg er nok en motvekt til de mange romantiske interiørbloggene i Norge.
Hvilke internasjonale/nasjonale prosjekter/produkter har inspirert deg mest?
Klassiske Savoy Hotel i London, som jeg besøkte i november. Det klassiske hotellet har vært stengt i 3 år og det er brukt 100 millioner pund på den mest ambisiøse renovasjon i britisk hotellhistorie. Savoy er en perle av at art decobygg, renovert ned til den minste detalj. Imponerende at noen gjør alt helt fra scratch. Det er noen vanvittig lysekroner der. I tillegg har de benyttet ledlys, et hint av vår tid. Et must når man er i London.
Har du et spesielt forhold til norske produkter?
Vi bruker mye norske ullstoffer. De tåler offentlig miljø veldig bra. Mye spesialinnredning produseres i Norge – de forstår finessene man er ute etter. Godt å kommunisere på norsk. Har lyst til å bruke norsk for å kunne støtte opp om norsk design og norske arbeidsplasser. Swims klær og sko, er kjempeflinke – de har øye for hva som passer – de er jeg imponert over. Møbeldesignerne har kanskje noe å lære der, være litt mer lekne?
Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Følte meg grønn på materialer da jeg begynte å jobbe. Også lys – det var nesten ikke eksisterende. Alt for mange interiørarkitekter sier at de ikke kan nok om lys. Det holder ikke å ta et kveldskurs, man må fordype seg i tema. Vi kommer ofte inn først etter at entreprenøren har planlagt lyssettingen sammen med en elektroingeniør. Vi må kunne faget og argumentere slik at interiøraspektet blir tatt mer hensyn til.
Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?
Bristol møtesenter i Oslo, som sto ferdig i 2008. En underetasje i total kontrast til det klassiske hotellet. Fokuserte på lys, luft og lyd. Veldig stramt med mye glass. Føler ikke at man er i en underetasje.
Hva er din yndlingsduppeditt?
Min Mac Pro Laptop.
Hvilken av disse fargene foretrekker du : (NCS) S 0603 – Y20R eller (NCS) S 2002 - R
Det må bli S 2002 – R!
Ida Festervoll
