Tidligere ansatt skal avklare med arbeidsgiver om man kan bruke referanser - og i så fall når/i hvilke tilfeller. Alltid navngi hvor man arbeidet da man jobbet med prosjektet.

Prosjektet er arbeidsgivers eie. Etisk bør/skal det kunne benyttes som referanser for å få potensielle nye arbeider.
 

NILs anbefaling i forbindelse med bruk av referanseprosjekter utført hos tidligere arbeidsgiver

Den juridiske vurderingen fra advokat Trude Mohn King konkluderer med at det er firmaet som utførte prosjektet som har eierskapet, og at en arbeidstaker ikke skal bruke arbeider som er utført som en del av ansettelsesforholdet uten arbeidsgivers samtykke, og selvsagt under forutsetning av at det blir opplyst at arbeidet er utført under ansettelse hos navngitt arbeidsgiver.
 

Styret i NIL har med bakgrunn i advokatens vurdering kommet til følgende anbefaling:

Spør alltid om tillatelse til å bruke prosjekter fra tidligere arbeidsgiver – og avklar i hvilken sammenheng de kan brukes.

Det er stor forskjell på å bruke et prosjekt som referanse i en CV – i kontrast til en offentlig presentasjon – eller i forbindelse med etablering av et nytt firma.

Det vil antakelig være fornuftig å avklare spørsmålet om tillatelse til å bruke referanseprosjekter i forbindelse med avslutning av arbeidsforholdet.

Styret i NIL oppfordrer arbeidsgiverne til å være rause og la medarbeidere som har bidratt til gode resultater å få dele informasjon om sine faglige bidrag og glede over vellykkede prosjekter - også etter at ansettelsesforholdet er avsluttet.

Styret i NIL 29. oktober 2022

Partner i firmaet, interiørarkitekt MNIL Elisabeth Paus, ønsket oss velkommen til egne hyggelige og effektive lokaler. Lokaler utformet og dimensjonert etter moderne prinsipper, uten faste kontorplasser og med tilrettelegging for kontakt og samarbeid når oppgavene krever det. Man aner også at miljøvennlighet og holdbarhet har vært ledestjerne i prosjekteringen av interiøret.
- Dette er basert på kontorets egen filosofi, støttet av en rekke undersøkelser om forandring i arbeidsvaner gjennom de siste årene. Elisabeth viste på skjerm at det på mange arbeidsplasser, slik som også denne, er i snitt bare 50 prosents tilstedeværelse på huset samtidig. Under pandemien var, som vi vet, denne andelen adskillig lavere og en del steder er det fortsatt utstrakt bruk av hjemmekontor.

IARK har gjennom årene prosjektert alt fra store og små næringsbygg og kontorarealer til serveringssteder, organisasjonsmiljøer, butikker og kjøpesentre, helse- og utdanningsinstitusjoner og andre offentlige institusjoner.

Men bredden i kjernevirksomheten er stadig blitt større, i tråd med økt spesialisering. De fleste i firmaet har spesialkompetanse og erfaring utover tradisjonell interiørkunnskap, noe som kommer godt med i et stadig hardere marked. Samarbeid ”på tvers” er et annet viktig nøkkelbegrep. Så har da også IARK fått en lang rekke konserner, store bedrifter, også hjørnesteinsbedrifter, organisasjoner, myndigheter etc. på kundelisten.

Det er viktig med innledende analyser og at ideer og løsninger er forankret og akseptert hos kunden. I tillegg leverer vi alt fra arbeidsplassutvikling til møbeldesign – med så høy grad av tilgjengelighet som mulig, framholdes av IARK som et fortrinn i markedet.

Benedicte Andreassen i kontorets arbeidsgruppe for universell utforming, ga oss en oversikt over brukergrupper som er avhengige av tilgjengelighet, permanent eller i kortere perioder av livet. Hun viste eksempler på gode løsninger ”for alle”.

Thea Røhrt fortalte om kontorets fokus på en bærekraftig framtid og det arbeid som gjøres med å integrere sirkulær økonomi, gjenbruk/resirkulering og holdbare løsninger i prosjektene.

NIL har nå totalt 700 medlemmer. Siden GIG består av de eldre, var det spesielt hyggelig at nåværende president i organisasjonen og en av de ansatte i IARK, Monica Døhlie Heck, var inne på møtet og minnet om de viktigste satsingsområdene, nedfelt i NILs handlingsplan. Her er noen stikkord vi fanget opp: fremme profesjonen, støtte faglige nettverk, holde fokus på bærekraft, påvirke politikere og ”bruke” mediene. Alt sikkert like viktig for en fagideell organisasjon som sender ut slike gode signaler i en handlingsplan.

Takk IARK for invitasjon til et interessant møte!

Tekst og foto: Magdalena Eckersberg

Er du pensjonistmedlem i NIL og ikke medlem i GIG burde du virkelig bli med! Her er faglig påfyll, kaffe og lunsj. For de som ikke vet hva GIG står for, er det Gamle Interiørarkitekters Gruppe. Medlemskap koster kr 500,- pr år.
Vil du bli medlem, send en epost til nil@nil.no

FREDAG 23. SEPTEMBER
Deichman Bjørvika, presentasjon og befaring med biblioteksansatte og interiørarkitekter som hadde jobbet med prosjektet i 10 år. Vi fikk et meget interessant innblikk i prosessene og samarbeidet som førte frem til det endelige resultatet som i dag kan nytes i Deichmans nye hovedbibliotek i Bjørvika.
Etter befaringen beveget vi oss til byMad.
Hos byMad (Pilestredet 27) ble det panelsamtale og sosialt samvær. Der deltok andre bidragsytere fra Deichman-systemet, med bred erfaring fra utvikling av nye bibliotekskonsept, blant andre Biblio Tøyen som brøt mange barrierer – og demo-bibliotek på Linderud som en forpost/prototype til et større nytt bibliotek der.
Temaet for panelsamtalen var bibliotek som sted i nabolaget, med fokus på Deichmans filialer i Oslos ulike bydeler.
Les mer om Deichman Bjørvika-prosjektet på den digitale utgaven av NILs årbok på https://interiorogmobler.no/ (søk på Deichman for årene 2020, 2021 og 2022).

LØRDAG 24. SEPTEMBER
Åpen dør - Nabolag sett fra innsiden
Årets fagdag satte søkelyset på gode nabolag og så på dem fra innsiden.
Nabolag er et viktig sosialt og fysisk felleskap, og handler like mye om de fysiske rammene som opplevelsene de gir. Et godt nabolag skaper engasjement, oppmuntrer beboere til å påvirke og mene - og danner en sosial infrastruktur hvor mennesker kan høre til og blomstre.
De åtte foredragsholderne belyste tematikken fra vidt forskjellige ståsted – og ga mye nyttig input å ta med videre. Flere av presentasjonene er tilgjengelig på nil.no søk på foredrag.

Arild Eriksen: Fellesskap i et mangfoldig nabolag
Joanna Jurga: Sensory stimuli in neighborly relations
Ida Marie Henriksen: Interaksjonspåskudd – en skjult ingrediens i nabolagskontakt
Morten Kaels: Medvirkning og eierskap – en prosess
Runa Klock: Identitet

Pecha kucha
Susanne Urban: Sameiet Cort Piil-smauet 6
Marte Skogstrand Andersen: Fælledby – En nabolagskomposisjon
Markus Lantto: Att bygga ett nabolag. Eksperimentboligene på Svartlamon visar vägen

Mona Lise Lien
daglig leder i NIL

Annike Selmer, seksjonsleder for Publikums[1]seksjonen i Deichman Bjørvika. Foto NIL

Programkomiteens leder Beata Brzoza. Ranveig Stende Johnsen, seksjonsleder Deichman - har vært leder både på vestlige Røa og Grorud[1]dalsbibliotek og drifter nå Demo på Linderud. Reinert Andreas Mithassel, leder Deichman Tøyenbibliotekene. Foto NIL

Lokalene på DOGA er en kontrast til Deichman Bjørvika. Foto NIL

Lydhøre tilhørere på fagdagen. Foto NIL

Økt anerkjennelse av faget og dets utøvere forutsetter at det blir lagt større vekt på etter- og videreutdanning av interiørarkitekter. At det utdannes flere yrkesutøvere med masterkompetanse bidrar til at interiørarkitekter likestilles med de andre arkitektprofesjonene. For få masterplasser innen interiørarkitektur i Norge fører til at ikke alle kandidater med bachelorgrad får anledningen til å fullføre sin profesjonsutdanning med mastergrad. Samtidig tildeles et betydelig antall av tilgjengelige masterplasser til internasjonale studenter hvert år. Internasjonalisering er sentral for kvalitetsutvikling og sikrer at norske interiørarkitekter oppnår et høyere læringsutbytte på et internasjonalt nivå. Det kan diskuteres hvilke konsekvenser det får for faget og dets utøvere nasjonalt at et så stort antall av få tilgjengelige masterplasser tildeles internasjonale studenter, og hvor forsvarlig er det når de to utdanningsinstitusjonene som utdanner på masternivå i dag er offentlig finansiert.

Styrking av våre utdanningskvaliteter her i Norge er også en viktig forutsetning for økt posisjonering og en tydeliggjøring av profesjonen. Vi er utøvere i en profesjon som er stadig i utvikling og det stilles stadig høyere krav til den kompetansen vi besitter. En faglig oppgradering av utdanningstilbudene i Norge sikrer utdanningens relevans, og sørger for at studenter i tilstrekkelig grad kvalifiserer som profesjonelle yrkesutøvere med et kompetansenivå som møter samfunnets behov og arbeidslivets krav.

Viktigheten av faglig identitet står sentralt for at interiørarkitektur skal ha en tydelig posisjon som eget fagområde innen design- og arkitekturfeltet. Det er viktig å definere og anerkjenne fagets egenart og utvikle en felles forståelse av hva fagfeltet inneholder av praktisk og teoretisk kunnskap, samt hvilken plass faget har i forhold til andre fagfelt (Klingenberg 2015, 30). Utdanning på masternivå legger i større grad til rette for selvstendig fordypning gjennom refleksjon, ulike arbeidsformer og tilnærminger. Felles faglig samtale og diskusjon i fagmiljøet er også en vesentlig del av utdanningen, og bidrar til en felles forståelse av faget.

Behovet for å utvikle faget både teoretisk og praktisk. At det utdannes flere interiørarkitekter med mastergrad, bidrar til å utvikle faget både teoretisk og praktisk. Det er viktig å fortsette å utvikle interiørarkitekturens teoretiske sider, og utdanne interiørarkitekter med høyere teoretisk kompetanse.

Ragnheidur Björnsdottir
Varamedlem i NILs styre
Interiørarkitekt MNIL

Kilde: Klingenberg, Ellen S. 2015. Interiørarkitektur.

Hensikten med rammeavtalen er å ivareta Statsbyggs behov for rådgivende ingeniørtjenester og arkitekttjenester i Agder område, som for tiden omfatter området fra Arendal til Mandal. Enkelte oppdrag i tilgrensende geografisk beliggenhet kan tilkomme.
Oppdragene under rammeavtalen vil i hovedsak gjelde prosjektering av rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter, men det kan også være aktuelt med utbygging og mindre nybygg. Avtalen vil imidlertid også dekke utarbeidelse av mulighetsstudier, tilstandsanalyser og generell rådgivning.
Statsbyggs eiendomsmasse består i hovedsak av formålsbygg. Eiendommene kan ha vernestatus og det vil kunne være i drift imens rehabiliterings- eller ombyggingsarbeidene pågår.
Oppdrag under denne rammeavtalen vil hovedsakelig gjelde prosjekter med en prosjektkostnad under 20 MNOK. Merk at rammeavtalen ikke innebærer noen kjøpsforpliktelse for Statsbygg. Statsbygg står fritt til å utlyse konkurranser om enkeltstående innenfor rammeavtalens virkeområde.

Tilbyder må tilby et tjenestesortiment som dekker følgende fag:
RIB - Rådgivende ingeniør byggeteknikk
RIBFY - Rådgivende ingeniør bygningsfysikk
RIV - Rådgivende ingeniør VVS
RIVA - Rådgivende ingeniør vann og avløp
RIE - Rådgivende ingeniør elektro
RIBr - Rådgivende ingeniør brann
RIM - Rådgivende ingeniør miljø
RIEn - Rådgivende ingeniør energi
RIAKU - Rådgivende ingeniør akustikk
ARK - Arkitekt LARK - Landskapsarkitekt
IARK - Interiørarkitekt
DAK - Assisterendearkitekt/DAK-operatør
RITB - Rådgivende Integrert teknisk bygg koordinator
PGL - Prosjekteringsgruppeleder
KP - Kontroll prosjektering

Tidsfrist for å motta tilbud eller forespørsel om deltakelse

Dato: 22.12.2022
Lokal tid: 12:00

Les mer om utlysningen her

Pris er ikke det eneste tildelingskriteriet, og samtlige kriterier er oppgitt bare i konkurransegrunnlaget

Rammeavtalen har en estimert verdi på 6 MNOK per år.
Statsbygg presiserer at tallene kun er et anslag og at faktisk volum vil kunne variere fra år til år. Estimatet medfører ingen forpliktelse og er ikke bindende for Statsbygg. Maksimalverdien som kan tildeles under rammeavtalen er 25 MNOK i løpet av en fireårs periode. Statsbygg forbeholder seg retten til å si opp kontrakten og pågående oppdrag uten erstatningsplikt dersom den maksimale verdigrensen er oversteget.