"The Garden" En oase i Stavanger Øst

An oasis in Stavanger East

Stavangers best bevarte hemmelighet? En sjelden innendørs/utendørs oase i hjerte av byens østside. Restauranten reflekterer omgivelsene utenfor gjennom fargerike tekstiler, variasjon i materialvalg, lyssetting og beplanting.

Atmosfære, lokasjon, lokale: Stemning betyr alt. Leietakerens visjon for prosjektet har vært å skape et varmt og innbydende samlingspunkt for naboene i øst: «The Garden is all about sharing good food, a few laughs and a drink or two with colleagues, family and friends».

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Hjemmeside

MAISON&OBJET Paris - Fagmesse for interiør og design. 19.- 23. januar 2023. Gratis adgang for NILs medlemmer.

MAISON&OBJET Paris - Fagmesse for interiør og design. 19.- 23. januar 2023. Gratis adgang for NILs medlemmer.

Maison&Objet er en tradisjonsrik kilde til inspirasjon for interiørarkitekter og designere. Hver sesong presenterer messen det mest komplette tilbud av nyheter, i kombinasjon med et rikholdig program av events og faglige konferanser.

Januar tema: Taking care ...
Januar 2023 handler om å ta vare på hverandre, på sin egen ekspertise, på planeten og miljøet rundt oss … og sette nye mål. Med Taking Care som gjennomgangstema, kaster Maison&Objet lys over viktige verdier og lar dem prege både messen og de faglige møtene og trend-områdene. Slik følger messen opp den stadig sterkere kollektive bevissthet.

Les om messen her

Spørsmål? 
Kontakt messens representant i Norge, Joséphine, på telefon 993 81 040, eller          e-post:
jsconza@promosalons.com

Bærekraftige beskrivelser
Beata Brzoza, foto: Arek Stepskowski, Fredrik Torsteinsen, foto: Morten Brun, Karen Naalsund, foto: Eivind Røhne

Bærekraftige beskrivelser

I en tid hvor slike krav tas for gitt i et byggeprosjekt, er det naturlig at også interiøret blir et fullverdig medlem i det totale miljøregnskapet.

Levetid er en kjent og viktig faktor i valg av møbler, som kan bidra til kutt i langsiktige utslipp. Om produktet varer lenge, kan repareres, restaureres og transformeres, vil det bidra til å kutte det langsiktige utslippet, og slik gjøre god figur i et miljøregnskap. Det haster å kutte utslipp, derfor kan det noen ganger oppstå et dilemma knyttet til kvalitet på bekostning av miljø. Ofte ender det opp med en faglig vurdering på om produktet faktisk kommer til å ha en lang levetid. Men hva hjelper den lange levetiden om den leves ut på en søppelfylling?

Her kan vi interiørarkitekter og møbeldesignere bidra når det kommer til gjenbruk og redesign i våre prosjekter.

Det bør også arbeides for å unngå at produkter desgines for en begrenset levetid. Blant andre har Frankrike en lov mot dette idag - det er noe vi som fagmiljø og myndigheter bør strekke oss etter.

For å kunne gjøre skikkelige vurderinger av klimaregnskapet for møbler, må flere faktorer vurderes. I tillegg til vurdering av levetid, er det viktig å se på materialbruk, produksjonsmetoder og transport. 

Hvilke materialer vi benytter, og hvordan produktet blir produsert, har stor påvirkning på sluttresultatet. Materialets bærekraft påvirkes av mange aspekter blant annet tilgjengelighet - om det er knapphet på ressursen eller rikelig tilgang, om materialet har lavt utslipp i produksjon, resirkuleringsgrad og livsløpverdien. Man må også se på innhold av helseskadelige stoffer og emisjon til inneklimaet, samt om det er etisk produksjon av materialene (1). Sammensetningen av materialene bør også vurderes, slik at det ferdige produktet kan resirkuleres. Fra et globalt perspektiv spiller det en rolle for eksempel om det brukes ren vannkraft eller kull til tilvirkningen av råmaterialene og produksjonen av produktene.

Så skal produktet transporteres. Innpakningen, som har en relativt kort bruksperiode, kan ha store miljømessige kostnader emd store mengder plastkomponenter. Her er det potensiale til forbedring. Det er et miljøgrep som gir lite utfall på det estetiske sluttresultatet i prosjekt og mye på det miljømessige resultatet. Om produktet sendes rundt halve kloden, vil det selvfølgelig også spille inn på det totale regnestykket. 

Kortreiste produkter, der produksjonen ligger nær deg, gir lavere fotavtrykk i forhold til utslipp knyttet til transport. Denne nærheten kan også være en fordel knyttet til ekstra deler og muligheten for reparasjon. Dette kan også bidra til økt levetid. I dag koster det mye for deler og små justeringer som kan gi produktene verdi over flere år. Det bør bli enklere og rimeligere å reparere produktene. Det må legges opp til bytte av deler og reparasjon fra designfasen og i produksjonen - og også gjøres tilgjengelig fra produsent- og leverandørsiden.

En relativt dyrere, norsk stol kan på denne måten ha mindre miljøavtrykk enn en billigere stol både når det gjelder materialer, produksjon og transport. Når levetiden øker og produktet egner seg bedre for reparasjon, er det ingen tvil om at priskomponenten i tildelignskriterier i tilbud bør settes ned.

For å kunne vurdere fotavtrykket og livsløpstandaren til et møbel, må vi ha gode metoder og standarder. Vi må komme til enighet om format og hvordan det skal regnes ut, slik at man kan sammenligne produktene. Det må være et system som er basert på informasjon hvor man har mulighet til å sammenligne faktiske tall, og ikke kun være et system som sier om et produkt er bedre enn det dårligste.

EPD (Environmental Product Declarartion) kan være et godt utgangspunkt for et slikt system, men bør videreutvikles slik at det er enda enklere å sammenligne produkter. Systemet bør ikke ekskludere de mindre, kanskje geografisk nære bedriftene, som ikke oppnår de strengeste kravene knyttet til dokumentasjon. Det må være enkelt å bruke ordningen både for leverandører som vil vise bærekraft og lokalprododuksjon, og for oss interiørarkitekter, når det kommer til utregning og sammenligning.

Så er det heller ikke til å stikke under en stol, at det mest miljøvennlige møbelet er det som ikke lages. Vi skal være etiske i våre beskrivelser og har ansvar både for miljø og behov. Vi må passe på å ikke overmøblere. Vi må tørre å utfordre kunden på behovene, om noen funksjoner kan deles, og dermed ikke trenger dupliseres i like stor grad.

Det kan kanskje, for de som jobber på leveradørsiden, bli et dilemma mellom oppdragsgivers interesser, egen fortjeneste og det miljømessige aspektet. 

Det finnes potensiale både i tankesett og systemer som man kan gå videre med.

Det må bli enklere for oss å ta informerte valg, slik at interiørarkitekten kan beskrive og evaluere bærekraft i prosjekt. Og møbeldesignere kan bidra i utvikling av nye bærekraftige møbler som skal ut på markedet. Vi kan holde oss oppdaterte og søke ny kunnskap. I jungelen av bærekraft står vi sterkest når vi står sammen! Både møbeldesigneren og interiørarkitekten har mye kunnskaå og innsikt i prosessene rundt møbleringen av landets bygningsmasser. Sammen med miljørådgivere, produsenter og leverandører kan vi utvikle et system som kan brukes av alle. Og kanskje kan vi inspirere til økt bærekraft knyttet til løst inventar - ikke bare i Norge, men også i resten av verden.

“THERE IS NO PLAN B BECAUSE THERE IS NO PLANET B”

Ban Ki-moon, FNs generalsekretær 2007–2016

 

Styremedlemmer i NIL
Karen Naalsund
Interiørarkitekt MNIL
Beata Brzoza
Interiørarkitekt MNIL
Fredrik Torsteinsen
Interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL

 

(Kilde 1: https://www.fremtidensbygg.no/hva-er-egentlig-et-baerekraftig-materiale/)

NIL mener: Digital fremtid
President i NIL Monica D. Heck. Foto: Espen Grønli

NIL mener: Digital fremtid

Arkitektur N og Arkitektnytt i dagens form utgår og erstattes av tidsskriftet Arkitektur og nettsiden arkitektur.no.

Slik vi forstår det, vil den digitale utgaven oppdateres fortløpende og nyhetsbrev med lenke til aktuelle saker sendes på e-post. På hovedsiden og i hamburgermenyen blir leserne blant annet ledet til fagartikler, prosjektpresentasjoner, annet interessant stoff - og til NILs organisasjonsstoff på eget område på nettsiden.

Arkitektur får nyutviklet profil både i papirutgaven og digitalt. Det anslås seks utgivelser av papirutgaven årlig. På nettsiden vil innholdet være tilgjengelig for våre medlemmer og abonnenter. Eksterne uten abonnement får tilgang til «smakebiter», men generelt skal innholdet være bak en betalingsmur.
Styret i NIL er meget positive og ser på denne utviklingen som et løft for arkitektfagene.

NIL har i dag redaksjonelle medarbeidere som sørger for faglig fokus innen vårt felt, både i Arkitektur N og i Arkitektnytt. Disse stillingene opprettholdes og dagens redaksjoner skal jobbe sammen om Arkitektur og arkitektur.no.
I Arkitektur N har vi i flere år hatt tre redaksjonelle medarbeidere; Solveig Torsteinsen, Pernille Akselsen og Elisabeth Våpenstad-Rånes. De to sistnevnte gir stafettpinnen videre ved årsskiftet – og NIL takker begge for fantastisk innsats med faglig tyngde, innspill og vurderinger til gode artikler.
Beata Brzoza overtar fra januar 2023 som redaksjonell medarbeider sammen med Solveig Torsteinsen.

I Arkitektnytt er NILs redaksjonelle medarbeidere Malin Skjelland Eriksen og Gard Flydal Rorgemoen – de fortsetter i Arkitektur / arkitektur.no.

NILs digitale årbok interiorogmobler.no er ute med den tredje årbokutgivelsen. Her gir NIL både medlemmer og andre interessenter fri tilgang til hele årbokens innhold. I søkefeltet kan man finne artikler og prosjekter ved å søke på årstall eller kategorier. Dette er en glimrende måte å promotere prosjekter på. Artikler og prosjekter kan lenkes til sosiale medier, bedriftens hjemmeside og kan lastes ned enkeltvis for distribuering til kunder og samarbeidspartnere. Dette er et nettsted som er til for deling og fordypning.

Administrasjonen og sentralstyret ønsker nå å gripe fatt i er vår egen hjemmeside, nil.no. Det blir nedsatt en arbeidsgruppe som skal sikre programoppdatering, struktur, innhold og design. Målet er at innhold og opplevelse skal være av stor interesse både for medlemmer og andre. Dette løftet vil kreve en oppslutning om bevilgning av ressurser – menneskelige og økonomiske. Jeg håper derfor mange vil engasjere seg og bli med på denne viktige beslutningen på landsmøtet i 2023, hvor vi må avklare veien videre for NIL.

 

Monica D. Heck
Interiørarkitekt MNIL, president i NIL

Sider

Abonner på NIL RSS