Klesbransjen er ikke lenger alene om å skifte trend - oftere og oftere. Det «trendy» interiøret får kortere og kortere levetid før en ny trend kommer og tar over. Funksjonsfriske innredninger rives og erstattes av et mer tidsriktig interiør – fordi det skal være attraktivt og salgbart. Vi ser et økt forbruk, og en tendens som er lite bærekraftig.

Produsentene vil at man skal fristes til å kjøpe noe nytt. Man skal overbevises om at en enkel retouch med overflatebehandling magisk skaper den rette stemningen – om du bare har de kuleste effektene fiffig plassert, like naturlig som den nyeste coffeetable-boken på det lave salongbordet.

Fristelsene er ofte fragmenterte, men det krever et trenet øye for å oppnå at et produkt eller et materiale skal komme til sin rett i en ny sammenheng. Oppdateringer av interiører uten en helhetlig plan blir sjelden som forventet.

Interiørarkitekten har naturligvis ikke som mål å plukke den hotteste sofaen i markedet i september 2015 for sin oppdragsgiver. Da kan man heller få hjelp av en stylist eller en interiørkonsulent, som spesialiserer seg på dekor og produktplasseringer. Vi skal imidlertid bidra til å lage helhetlige interiører tilpasset behov og krav, som samtidig fremstår som attraktive – på tross av trend. God innvendig arkitektur består heller ikke bare av overflater og produkter. Det handler også om å håndtere og koordinere blant annet klimakrav, lysforhold, akustikk og universell utforming - og la dette smelte umerkelig inn i et godt konsept.

Vi som til daglig jobber i den profesjonelle delen av bransjen, preges også av denne higen etter stadig nye farge- og materialsammensetninger som skal matche trendbildet for sesongen. Men en god interiørarkitekt skal kunne bruke et «ut-materiale» og utfordre hvordan vi oppfatter kvaliteten ved å sette det inn i nye sammensetninger, og gi det et mer tidløst og varig resultat.

I våre prosjekter dreier det seg ofte om det spesialdesignede interiøret som er unikt for det særskilte prosjektet. Her vil vi gjøre våre oppdragsgivere en tjeneste ved å redesigne, gjenbruke, rehabilitere med nennsomhet og bruke tilgjengelige og lokale materialer i våre design.

Tidligere har bærekraft ofte vært sterkt knyttet til energibruk, mens materialbruk har kommet i andre rekke. Nå som materialbruk har kommet i større fokus, har bærekraft endelig blitt noe vi interiørarkitekter også kan jobbe aktivt med. I tillegg til å velge lokale, fornybare ressurser og materialer, må man også se på mengder – hva kan vi kutte ned på og allikevel oppnå ønsket resultat?

Ikke minst dreier det seg om å tenke helhetlig. Hvor lang levetid skal innredningen ha? Når levetiden er kravsatt til flere tiår i et prosjekt, gjelder det også å utforme miljøene slik at de ikke, på grunn av design kombinert med materialbruk, etter kort tid oppfattes som utdaterte.

Ny og gjerne norsk produktdesign av god kvalitet skal vi selvfølgelig også bruke i våre prosjekter. Norske designere har gitt norsk design et formidabelt løft de siste årene og designet møbler og produkter som har gitt mangt et interiør særpreg og ekstra kvalitet. Problematikken oppstår når innkjøp er klatting på dårlige utgangspunkt, når innkjøpene er for hyppige og når kvaliteten ikke står til forventningene.  

Best resultat oppnås når interiørarkitekten kommer tidlig inn i prosessen og får mulighet til å lage en helhetlig, bærekraftig og langsiktig plan for interiøret - innenfor gitte rammer. På den måten får oppdragsgiver maksimalt ut av samarbeidet med en profesjonell interiørarkitekt.

Torunn Petersen

Styremedlem i NIL, interiørarkitekt MNIL

Det er interessant å observere retninger, satsningsområder og kulturforskjeller ved de forskjellige skolene både i Norge og i utlandet. Noen er tekniske, andre mer kreative – begge deler betegnende for faget.

Det utdannes stadig flere interiørarkitekter i Norge, samtidig som mange norske studenter reiser ut av landet for å gjennomføre hele, eller deler av studiet. Parallelt øker også interessen for å studere i Norge blant utenlandske studenter.

I NIL er vi opptatt av tilbudet til studentene, både i studieforløpet og til det påfølgende arbeidslivet. En stadig tilbakevendende sak er etterlysningen av flere masterplasser.

Våre to utdanningsinstitusjoner på masternivå, Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB), har i år til sammen 21 elever på 1. år MA. Bare i Oslo hadde de cirka 70 søkere til bachelorstudiet og 50 søkere til master. Cirka 50% av de som kom inn på masterstudiet hadde sin BA fra KHiO, resten hadde bachelor fra andre steder.

I tillegg til KHiO og KHiB, uteksaminerer Norges Kreative Høyskole (NKH) sitt første bachelorkull med interiørarkitektur med cirka 35 personer våren 2016.

Antall tilgjengelige masterplasser i dag dekker ikke behovet, og alle som ønsker å fortsette på en mastergrad i Norge vil måtte kjempe om en plass.

KHiO har en pågående dialog og prosess med Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) om sammen å få etablert flere masterplasser i interiør og møbeldesign, men det foreligger foreløpig ingen konkrete planer.

I markedet er det etterspørsel etter flere interiørarkitekter på masternivå, men mangel på kandidater gjør at det ansettes mange med lavere utdanning, noe som kan føre til utvanning av faget.

Medlemskap i NIL krever et høyt kunnskapsnivå med teoretisk grunnkompetanse. Vi stiller oss spørsmål om hvordan vi skal kunne utvikle og tilrettelegge organisasjonen for å kunne bidra til kompetanseheving.

Den største økningen i medlemsmassen i NIL er pt. studentmedlemmer fra NKH, KHiB og KHiO. Studentene opplever fordelene med å delta i og skaffe seg et nettverk av profesjonelle yrkesutøvere, samtidig som de kan delta på arrangementene i lokalforeningene.

De som er ferdige med bachelorgraden og ikke kommer inn på masterstudiet, kan ikke lenger være medlemmer i NIL – før de eventuelt har opparbeidet seg tilstrekkelig kompetanse til å søke om opptak på særskilt grunnlag, tidligst etter tre år med relevant og dokumenterbar yrkesutøvelse.

Hvert år mottar NIL mellom 12 og 20 søknader om opptak på særskilt grunnlag. Disse søknadene behandles av NILs opptakskomité, og cirka 50% blir tatt opp som medlemmer. Nåløyet er trangt og slik må det være. Dessverre er tilfanget av nye medlemmer lite – og det gjør at NIL er, og i oversiktlig tid vil forbli, en eksklusiv medlemsforening med begrensede ressurser.

Vi er glade for samarbeidet med de andre arkitektforeningene og håper og tror på en god utvikling av dette.

Samtidig jobbes det videre med å få flere masterplasser innen interiørarkitektur og møbeldesign, som vi håper vil gi resultater over tid.

Benedicte Arentz

Visepresident i NIL, interiørarkitekt MNIL

PRESSEMELDING        
Torsdag 8. oktober, Kl. 10.30
Cooper Hewitt, Smithsonian Design Museum
2 East 91st Street

Etter over 60 år på veggen i FNs sikkerhetsråd, blir tekstilkunster Else Poulssons tekstiltapet tatt inn i Cooper Hewitt, Smithsonian Design Museums permanente samling. 

I en markering på nasjonalmuseet for Design, Cooper Hewitt i New York, blir tapetet overrekt av H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit til museets direktør Caroline Baumann torsdag 8. oktober kl. 10.30. Else Poulssons tapetet blir med dette del av USAs tyngste samling historisk design.

Sikkerhetsrådssalen blir omtalt som «Det norske rommet» i FN. I 1952 ble gitt som en gave fra Norge samtidig som Sverige og Danmark ga henholdsvis salen for Det økonomiske og sosiale råd, og Tilsynsrådet. Arkitekt Arnstein Arneberg designet salen og sørget for at den ble dekorert utelukkende av norske kunstnere. 

Høyoppløselige bilder

Les mer

Hver søknad blir grundig vurdert av en faglig sterk jury. Deltasenteret bidrar i kategorien for Universell utforming.

Jury Unge talenter 2016

Juryen i Unge talenter består av faglig sterke representanter fra alle design- og arkitekturdisiplinenene.

Juryeringsprosess

Juryeringen for Unge talenter 2016 foregår i en totrinns-prosess:

Første juryeringsrunde: I den første juryeringsrunden vil juryen vurdere bidragene til konkurransen kun basert på informasjonen og bildene i den digitale søknaden.

Andre juryeringsrunde: Et utvalg av bidragene fra den første juryeringsrunden vil bli invitert til å sende inn modeller/ plansjer til den andre og endelige juryeringsrunden.

Resultatet av den første juryeringsrunden blir sendt pr. epost fra Norsk design- og arkitektursenter til alle deltagere snarlig etter første juryeringsrunde. Søkere som blir invitert til den andre juryeringsrunden må levere modeller/plansjer til Norsk design- og arkitektursenters juryeringslokale i november 2015.

Les mer

Har du et prosjekt som vil gi juryen gåsehud? Søk Merket for god design innen 15. oktober.

DOGA ønsker å løfte frem banebrytende prosjekter som stimulerer til at flere bruker designkompetanse og får økt kompetanse om design.

Merket for god design utdeles i kategoriene møbeldesign, tekstil- og klesdesign, emballasjedesign, interaksjonsdesign, industridesign, tjenester og visuell kommunikasjon. DOGA utnevner juryer bestående av fagpersoner fra de forskjellige bransjene.

Mottakerne av Merket for god design, DOGAs hederspris og Design for alle-prisen blir offentliggjort på DOGA-dagen 6. april 2016.

DOGA hedrer nyskapende løsninger norske bedrifter og designere har samarbeidet om. Utmerkelsen tildeles årets aller beste norske designprosjekter. Prisen kan også tildeles prosjekter der enten designer eller foretak er utenlandsk. 

Utmerkelsen beviser at løsningen representerer det beste av norsk design. Dette er et kvalitetsstempel som kan brukes i markedsføringen, både for designbyråer og bedrifter.

Mer om Merket for god design og søknadsskjema her: doga.no/merket

Hvem mener du bør hedres med Jacob prisen i 2016?

Jacob-prisen ble innstiftet i 1957 og er oppkalt etter den første som mottok prisen – gullsmeden Jacob Tostrup Prytz.

Blant vinnerne av prisen i dens snart 60 år lange historie finner vi smykkekunstnere, keramikere, møbeldesignere, industridesignere, tekstilkunstnere, arkitekter, interiørarkitekter og grafiske designere. Prisen tildeles personer som har gjort en særlig innsats for formgivningsfagene.

Jacob-prisen ble først delt ut av Landsforbundet Norsk Brukskunst. Fra 1993 og til 2014 ble den delt ut av Norsk Form. Etter sammenslåingen av Norsk Form og Norsk designråd blir prisen delt ut av Norsk design- og arkitektursenter. I 2014 fikk arkitekt Reiulf Ramstad prisen. Juryen ledes av Marianne Skjulhaug. Nytt fra 2015 er at publikum inviteres til å foreslå kandidater. 

doga.no/nyhet/dette-er-jacob-prisen