Showroom

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Formål og prinsipprogram


FORMÅL

Den nye organisasjonen er en interesseorganisasjon som skal sikre medlemmenes felles faglige interesser, og stimulere til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å arbeide for høy kvalitet i våre menneskeskapte omgivelser.

PRINSIPPROGRAM

Prinsipprogrammet utgjør det ideologiske og verdimessige grunnlaget for arbeidet til den nye organisasjonen. Prinsippene skal danne en rød tråd gjennom de strategier og aktiviteter som organisasjonen handler etter. Programmet markerer organisasjonens verdier og visjoner, og utgjør en forpliktende plattform for arbeidet. Prinsipprogrammet danner grunnlaget for styrets forslag til strategiplan.

Formålet skal realiseres gjennom:

  • Kvalitet: tilrettelegge for best mulig kvalitet i utformingen av våre bygde omgivelser.
  • Rammebetingelser: arbeide for gode betingelser for utøvelsen av alle arkitekturfagene.
  • Synlighet: være en synlig organisasjon med en tydelig stemme i samfunnsdebatten. Synliggjøre alle arkitekturfagenes kompetanse, verdiskaping og samfunnsengasjement gjennom deltakelse i konferanser, fagrelaterte aktiviteter og debatter i media.
  • Innflytelse: styrke arkitektenes rolle som planleggere, forvaltere og bestillere av arkitektfaglige tjenester i offentlig og privat sektor, gjennom større deltakelse og tydeligere ansvar i plan-, bygge- og forvaltningsprosesser.
  • Kompetanseutvikling: sikre strategisk utvikling av arkitektenes yrkesutøvelse og tydeliggjøre arkitektkompetansens verdi og anvendelsesområder.
  • Utdanning: bidra til at arkitektene får en best mulig og relevant grunnutdanning, og gode muligheter for etterutdanning og videreutdanning.
  • Forskning: arbeide for økt innsats innenfor arkitekturrelatert forskning.
  • Formidling: arbeide for bedret arkitekturkunnskap i samfunnet, ved blant annet å fremheve eksempler på god arkitektur og godt arkitektarbeid.
  • Samarbeid: videreutvikle og styrke det nasjonale og internasjonale samarbeidet innenfor alle arkitekturfagene.

Til sammen danner formål, prinsipprogram og strategiplan et logisk oppbygget målstyringshierarki. Dette er den politisk funderte rettesnoren som den nye organisasjonen skal styres etter.

 

                                       Oslo, mars 2015

Kim Skaara                   Aase M. Hørsdal               Siv Senneset

     NAL                                    NLA                                NIL

 

DNB Kristiansand

DNB ønsket en sammenslåing av to lokaler til ett, og samtidig skape et lokale som skulle gi kunden, og de ansatte et trivelig miljø, og opplevelse av banken.

Et kjøpesenter på 3etg i Markensgate måtte ombygges for at banken kunne flytte. Arealet var på ca 2700m2

Kategorier

Prosjektleder

Oppdragsgiver

Interiørarkitekt Maria Karoline Arvaniti MNIL

Interiørarkitekt Maria Karoline Arvaniti MNIL tilbyr:

SBIDesignAS

SBIDesignAS tilbyr:

Liten konkurranse om stipendene

Hvert år avsettes det til sammen 180.000 kroner til stipender som interiørarkitekter og møbeldesignere kan søke på, hvor 80.000 kroner kommer fra Statens kunstnerstipend. De øvrige 100.000 kronene deler NIL ut til enkeltpersoner eller lokalgrupper gjennom sin egen stipendordning. Til tross for dette kommer det inn få søknader.

NILs Stipendkomité for interiørarkitekter er underlagt Statens kunstnerstipend. Komiteens leder Linge Grindheim er like overrasket hvert år over at så få interiørarkitekter søker på de ulike stipendene. – Til det som kalles diversestipend øremerket interiørarkitekter kom det i 2013 kun inn tre søknader totalt, forteller hun. I 2014 fikk komiteen inn seks søknader fordelt på tre søkere.  

- BARE KREATIVITETEN SETTER GRENSER

Statens Kunstnerstipend tilbyr to ulike stipendordninger for interiørarkitekter og møbeldesignere: diversestipend og arbeidsstipend. Statens Kunstnerstipend har øremerket 80.000 kroner til diversestipender for interiørarkitekter, og stipendkomiteen innstiller til tildeling basert på innsendte søknader. Diversestipend kan, som navnet tilsier, benyttes til en stor bredde av faglig relevant aktivitet, blant annet etablering, kurs, reiser, studier, fordyping, materialer, utstyr, markedsføring og konsulentbistand.

– Her er det egentlig bare kreativiteten som setter grenser, sier Grindheim. – Med en velbegrunnet søknad har man gode sjanser til å få tildelt støtte.

Arbeidsstipend skal gi kunstnere mulighet til å videreutvikle kunsten sin og ha kunstnerisk aktivitet som sitt hovedyrke. Som kunstnere regnes også interiørarkitekter og møbeldesignere. Arbeidsstipendet gis for fra ett til fem år og var i 2014 på 205.000 kroner pr år. Det er imidlertid ikke øremerket penger til arbeidsstipend for faggruppen interiørarkitekter og møbeldesignere, men stipendkomiteen behandler søknader og innstiller til tildeling hvis søknadene er gode nok. Linge Grindheim er opptatt av kvaliteten på søknadene og ønsker at søkerne skal vise tydeligere både hva de vil og hva de kan.

– Søknadene viser generelt litt lite dokumentasjon. Søknaden må vise hvordan det du søker om penger til kan benyttes i ditt videre arbeid. I tillegg styrker det søknaden om du også dokumenterer hva du har gjort tidligere, sier hun.

INSPIRERENDE REISER OG NYTTIGE VERKTØY

Interiørarkitekt MNIL Teresa Lefsaker Brenne avsluttet masterstudiet ved KHiO i 2011 og søkte i 2012 diversestipend som støtte til etablering av sitt firma Brenner for design. De 60.000 kronene hun fikk tildelt investerte hun i viktig software som hun ellers måtte ha utsatt innkjøp av.
– Ved hjelp av verktøyet jeg kjøpte for stipendpengene utviklet jeg meg som designer, forteller hun.
Jeg fikk pusterom til å prøve meg litt frem i starten og sette retningen for firmaet mitt.  

Interiørarkitekt MNIL Anne Sofie Fet søkte også om og fikk stipend til etablering av firma etter endt studium og forteller som Lefsaker Brenne om svært godt utbytte av stipendet, da hun etablerte kontorplass i et kontorfellesskap med flere arkitekter. Fet fikk også i 2009 stipend for en studiereise. 

- Reisestipendet gjorde det mulig å reise til et av de mest inspirerende land i verden, forteller hun. - Jeg reiste til Tokyo, Kyoto og Naoshima og fikk oppleve både moderne og tradisjonell arkitektur og kunst.  Søknadene leveres gjennom en nettbasert løsning, og Fet synes selve søknadsprosessen var grei.

 - Jeg sendte søknad med en konkret plan og budsjett, og rapport i etterkant. Lefsaker Brenne mener arbeidet med søknaden også var til hjelp i faglig utvikling. - Jeg merket at ved å «bli tvunget til» å utdype hva jeg ønsker å gjøre videre som designer, satte i gang tankeprosesser og prosjekter som jeg mest sannsynlig hadde brukt mye lenger tid på, om det ikke hadde vært for søknadsprosessen. Jeg formet en designidentitet som har vært til stor hjelp i videre valg i forhold til det å drive for meg selv. 

NILS EGEN STIPENDORDNING

Også NIL har avsatt en god slump penger til lokalgrupper og enkeltpersoner som søker om støtte til tiltak av betydning som utvikler og synliggjør fagområdet, eller gir merverdi for faget eller fagutøverne. Organisasjonen setter årlig av hele 100.000 kroner til NIL-stipend. 

Tiltaket skal være av interesse for profesjonene og ha betydning for flere enn den som gjennomfører det. Stipendet er ment å stimulere til aktivitet og engasjement blant medlemmene, men daglig leder i NIL, Mona Lise Lien, forteller at det også her kommer inn få søknader.

- Noen lokalgrupper er flinke til å benytte seg av denne muligheten for støtte, sier hun og trekker frem Bergensgruppen som eksempel på en lokalgruppe som har levert gode søknader med ryddig prosjektplan og realistisk budsjett. – Jeg er imidlertid forundret over at ikke flere enkeltpersoner benytter seg av denne muligheten. Vi vil gjerne motta flere søknader om støtte til å utvikle og synliggjøre fagområdet.

 

NIL-stipend

Hvem kan søke: Det enkelte NIL-medlem og NILs lokalgrupper.

Hva kan det søkes om penger til: NIL-stipendet er et bidrag til enkeltmedlemmer og lokalgrupper som ønsker å gjøre noe for utvikling og synliggjøring av fagområdet, eller gi merverdi for faget eller for utøverne. Stipendet er ment å stimulere til aktivitet og engasjement blant medlemmene.

Hvor mye: Det er satt av 100.000 kroner i budsjettet til NIL-stipend.

Søknadsfrist: 15. mai og 15. november hvert år.

Les mer på: http://www.nil.no/stipend/nil-stipend

 

Statens kunstnerstipend

Hvem kan søke: Interiørarkitekter og møbeldesignere.

Hva kan det søkes om penger til: Det kan søkes om to typer stipend: Diversestipend og arbeidsstipend. Diversestipend kan blant annet benyttes til etablering, kurs, reiser, studier, fordyping, material, utstyr, markedsføring og konsulentbistand. Arbeidsstipend skal gi kunstnere mulighet til å videreutvikle kunsten sin og ha kunstnerisk aktivitet som sitt hovedyrke.

Hvor mye: Det er øremerket 80.000 kroner til diversestipend for interiørarkitekter. Det kan også søkes om arbeidsstipend for ett eller flere år. Arbeidsstipend var i 2014 205.000 kroner per år.

Søknadsfrist: 15. oktober hvert år.

Les mer på: http://www.kulturradet.no/sks/alle-stipendene

 

Kaja K. Geiran

Interiørarkitekt MNIL

 

 

 

EIKA SERVICESENTER

Oppgradering av eksisterende byggemasse. Historiske Mustad Fabrikker på Gjøvik gjøres om til Næringspark og KONTUR AS har gleden av å få være med på den prosessen både som ARK, RIB og IARK.

Arbeidet med prosjektering av Eika Gruppens nye kontorlokale i Mustad Næringspark startet våren 2014. Arbeidet omhandlet alle overflater, planløsninger, himlinger, vegger, glasspartier og belysning samt alt løst og fast inventar i åpne kontorlandskap, kjøkkenbarer og sosiale soner, store og små møterom og spesialdesign i garderobe, kaffebar og bad. VI hadde også ansvar for innhenting av tilbud fra diverse produsenter.

Den visuelle profilen ble utarbeidet i samarbeid med MISSION og TUYO Design Studio.

 

BRUTTO AREAL: 1000 M2
STATUS: FERDIGSTILT 2014
ROLLE: ARK / IARK

Kategorier

Prosjektleder

NIL-medarbeidere

Samarbeidspartner

Oppdragsgiver

Hjemmeside

Partial conversion of an old tobacco factory into a café and plaza

Bygningen benyttet for Modul III og Modul IV er en gammel tobakkfabrikk i Kolonos, Athen. Målet med dette prosjektet var ikke å ombygge hele bygningen (ca 18,500m2) men å bare bruke en del av den: De to hovedinngangene, det 1,100m2 atriumet og en del av andre etasjen. Hovedtanken var å skape et innendørs torg i atriumet samt en liten kafé.

De to hovedinngangene på Lenorman Street har en høyde på 8,60m, og de er de eneste inngangene til bygningen som fører til hoved atriumet. Derfor ble det ansett som viktig å sørge for at vegger og gulv hjulpet dra folk inn i bygningen.

Mye reasearch ble gjort for å finne inspirasjon fra andre torger i Athen, samt torger rundt om i verden. Deretter ble atriumet designet. Atriumet er den største delen av bygningen og den viktigste møteplassen. Et stort glasstak dekker atriumet og bidrar til å belyse området, samt bidrar til å skape en avslappende og ‘utendørs’ følelse.

Den grunnleggende ideen for designprosessen var sirkelen. Sirkelen bidro til å skape en helhet mellom de ulike områdene og nivåene. Selv om flere trinn / trapper måtte prosjekteres, ble det tatt hensyn til universell utforming og prosjektering av rampe.


Til sist, ble en innendørs kafé prosjektert i en del av første etasjen. Denne kafeen har to innganger: en direkte fra atriumet og en innvendig i bygget. Alle forskriftene som var nødvendig for utformingen av en kafé ble tatt i betraktning. En bar ble plassert nærme kafeen, i atriumet, for å kunne bidra med og øke kunde og folk mengden som besøker den gamle tobakksfabrikken.

Tegningene til den eksisterende bygningen ble gitt til meg av Statens Tekniske Avdelingen som nevnte at de hadde planer om å renovere tobakksfabrikken.

 

 

Kategorier

Prosjektleder

Sider

Abonner på NIL RSS