I bærekraftens navn bygger vi nytt

I tiden vi står i, er det mye bra som skjer og byggebransjen er i stor utvikling med både Breeam, Nullutslipp, plusshus og andre lovende og gode tiltak. Men vi må ikke glemme: Den grønneste kvadratmeteren er den som ikke bygges. Hvis om lag 40 prosent av verdens totalutslipp stammer fra byggebransjen, er det tydelig at redusering av areal er et viktig tiltak. Det krever enorme ressurser for nybygg, vedlikehold, oppvarming, belysning og renhold. Derfor er en strategisk arealutvikling og -bruk et tiltak som må få større oppmerksomhet.

Miljøregnestykket er på mange måter enkelt og slående. Det blir viktig å se på det store bildet, ikke bare på det enkelte regnestykket ene og alene. Dette kom tydelig frem i arbeidet vi i Gottlieb Paludan Architects (da tegn_3) hadde med arbeidsplasskonseptet til Nytt Regjeringskvartal. Med dagens arealnorm skulle det tilrettelegges for arbeidsplassareal tilsvarende ca. 10 høyblokker. Hvis alle skulle ha cellekontor, ville det vært behov for om lag 2 høyblokker til! Det er arealet til 2 høyblokker som ikke trengs å bli bygget, oppvarmet, lyssatt og vedlikeholdt. Det er areal som kan leies bort til om lag 1240 ansatte i andre selskap, dersom byggene eksisterer i dag. Eller det kan brukes til parker, gatetun og uendelig mye mer som samfunnet kan dra nytte av. For å være tydelig: Dette skal ikke være en debatt om åpent landskap eller cellekontor, fast plass eller delt. Regnestykket over er ganske enkelt et eksempel på hvordan et bevisst forhold til areal påvirker ikke bare arbeidsplassen, men hele bybildet. Å skape arealeffektive, fleksible løsninger sparer miljøet nå og i fremtiden.

For i mediebildet er det stadig eksempel på det motsatte. I høst i Sunnmørsposten var der ett eksempel som omhandlet Møre og Romsdal Fylkeskommune. De hadde ønske om å bygge et nytt tilbygg til Fylkeshuset i Molde. Nå er Sunnmørsposten riktignok en lokalavis for Ålesund, men det er de presenterte tallene som er interessante i kombinasjon med at Møre og Romsdal har ambisjoner om å være et bærekraftfylke. Bygget skulle, ifølge Sunnmørsposten, være et «Fyrtårn i bærekraftfylket». Og det ble i høst vedtatt, med kun en stemme imot, at det skulle bygges et tilbygg på opptil 10 000 kvadratmeter. Ifølge samme avis sitter de i dag i et bygg på 20 000 kvadratmeter sammen med Statsforvalteren, Statens vegvesen og Tingretten. Totalt har 646 personer sin arbeidsplass her. Altså 31 kvadratmeter per ansatt. Det er plass til 223-464 flere ansatte etter Statsbyggs arealnorm på 18-23 kvadratmeter per ansatt. Det nye bygget skulle huse både eiendomsavdelingen til Molde kommune og Fylkets bygg- og eiendomsavdeling. Men med et tilbygg på 10 000 kvadratmeter ville tilbygget alene kunne romme 434-555 arbeidsplasser. Det vil være plass til 1300-1666 arbeidsplasser totalt på Fylkeshusets bygningsmasse (da totalt ca. 30 000 kvadratmeter). Ombygging og oppgradering av dagens bygningsmasse for en mer arealeffektiv bruk var ikke utredet. De bygger nytt, fremfor å vurdere bedre arealeffektiviteten og bruken i eksisterende bygningskropp.

Etter to år med pandemi har bruken av flere bygg blitt endret. Vi har blitt vant med fleksibiliteten hjemmekontoret gir oss, samtidig som vi savner samværet og kollegiet på kontoret. Nå som samfunnet endelig er åpnet opp ønsker noen selskaper at ansatte skal komme tilbake fra hjemmekontoret, mens andre ønsker å beholde fleksibiliteten og friheten til å velge. Grad av hjemmekontor har en tydelig effekt på tilstedeværelse, men uavhengig av hjemmekontor har arbeidsvaner og form endret seg. Det har ringvirkninger for bruken av både arbeidslokalene og arealbehovet.

Så selv om vi er blitt flinkere på gjenbruk, resirkulering og det å bygge både smartere og grønnere, må vi som bransje diskutere arealbruk. Vi bør være bevisst på effekten både tidlig i endringsprosesser og videre i byggeprosessene. Ved å være åpen for endring, fleksible og tilpasningsdyktige løsninger, kan vi i slike prosesser finne gode og smarte løsninger. Vi kan kanskje redusere arealbehov og øke muligheten for å gjenbruke eksisterende bygningskropper. Derfor bør alle som skal inn i omfattende endrings- eller byggeprosesser oppfordres i større grad til å kartlegge eksisterende areal, den reelle bruken av arealene og arbeidsform for å se etter muligheten for kraftfulle bærekraftsgrep.

Utvikling er ikke ensbetydende med vekst. Det kan være endring, fleksibilitet, sambruk og mye mer! Vi bør fremover trå varsomt, søkende og lære. Det blir viktig at endring og utvikling fører oss fremover som samfunn. At ideer og muligheter får anledning til å blomstre. Og at både det private og offentlige under utvikling tar gode, grønne grep, fremfor å hente frem det grønne malingsspannet. Her har vi som bransje, med kunnskapen og kompetansen vi sitter på, en unik mulighet til å gjøre en forskjell – og den håper jeg vi griper!

Karen Naalsund
Interiørarkitekt MNIL
Styremedlem i NIL