Åpenbaringer i møte med en av fagets pionerer
I "Bonytt Idébok 1" formidler Anne Lise Aas en fagpersons forståelse og kjærlighet for rom.
I forrige nummer av Arkitektnytt skrev jeg om æresmedlem Anne Lise Aas. Gjennom intervjuer med Anne Lise selv og flere av hennes tidligere interiørarkitektkollegaer ble jeg kjent med den norske interiørbransjens pionerer. Disse startet sine yrkeskarrierer rett etter 2. verdenskrig. Dette var kvinner med faglig integritet og et målrettet sosialt engasjement. Intervjuene og bekjentskapene ble for meg en øyeåpner.
FORMIDLING OG HISTORIEFORTELLING
Anne Lise og flere av hennes interiørarkitektkollegaer bidro med artikler og debattinnlegg, samt annen faglitteratur, i tillegg til undervisning gjennom Friundervisningen. Dette for å veilede og bistå vanlige mennesker med informasjon om boliginnredning og anskaffelse av møbler. I etterkrigsårenes gjenoppbygging og sosiale boligpolitikk hadde dette høy prioritet.
Det er særlig Anne Lises medvirkning i «Bonytt Idèbok 1» som fascinerer meg, og som jeg ønsker å blåse støv av i denne artikkelen.
MENNESKET I FOKUS
«Bonytt Idèbok 1» er en praktisk innføring i boliginnredning tilpasset familiers ulike behov, eksemplifisert gjennom detaljerte illustrasjoner og tilhørende tekst. Her formidler Aas på aller beste vis en fagpersons forståelse og kjærlighet for rom, og hvordan materialer, lys og farger kan skape gode rammer for mennesker og livene vi lever. Illustrasjonene står milevis unna glansede bilder i nåtidens interiørmagasiner, der funksjonelle løsninger og menneskelig utfoldelse er nedprioritert til fordel for stil og trender i hjemmet. Med oppstilte møbelkomposisjoner, trendy duppeditter og halvtransparente menneskeskikkelser i stramme designerklær, formidles dagens forbilder for hvordan vi skal leve i hjemmene våre. Jeg foretrekker illustrasjonene med dyptgående iakttagelser av småbarn, tenåringer, foreldre og gamles samspill og lek.
INTERIØRARKITEKTUR: FØRST OG FREMST ET PRAKTISK FAG
Anne Lise illustrerer godt hvordan hjemmet kan brukes som et redskap for menneskene. I forordet skriver hun: ”Vår tid har sin egen uttrykksform. Vi tilstreber en livsstil som gir oss muligheter for en individuell utfoldelse. Tingene vi omgir oss med i hjemmet burde gi uttrykk for denne livsholdning. De bør være menneskenes tjenere. Hjemmet gir - og bør gi – uttrykk for mennesker som lever der.”
Illustrasjonene er frodige og forteller parallelle historier. Gjennom håndtegnede plantegninger med tilhørende snitt, illustreres forholdet mellom stue og hage, (inne- og uterom), hvordan organiseringen av møbler og bilder på veggene skaper rytme og balanse, mens teksturer i tepper og møbelstoffer, belysning, planter og stentøy skaper stofflige ingredienser, hygge og trivsel, og gir uttrykk for sosiale aktiviteter.
HVER TID HAR SIN EGEN UTTRYKKSFORM
Datidens håndtegninger, kontra vår tids dataverktøy med renderingsprogrammer som ofte gjør det umulig for oss å skjelne mellom fiksjon og virkelighet, gir oss forskjellige estetiske opplevelser og fortellinger. Det sier også noe om hvilke idealer vi omgir oss med i tiden vi lever i.
Det er en essensiell ting med verktøy som vi benytter for å uttrykke og formidle de romlige forestillingene våre, og det er at verktøyet i seg selv er et redskap for den kreative prosessen. Vi tegner oss inn i prosjekter ved hjelp av både blyanten og tekniske tegneprogrammer, akkurat som man kan skrive seg inn i prosjekter ved hjelp av tekst. Det viktige er at verktøyene vi benytter, ikke begrenser den kreative utfoldelsen og tankegangen. Som et redskap for kommunikasjon skal også formen være med på å underbygge innholdet og budskapet. Vi bør derfor være kritiske til hvilke verktøy vi benytter, og bruke det verktøyet som best kan illustrere innholdet som skal presenteres.
NÆRT OG TILGJENGELIG
De håndtegnede illustrasjonene i boken gir et bilde av datidens nøkterne, funksjonsbaserte og ujålete idealer for boliginnredning. Samtidig er Aas' innlevelse, forståelse og omsorg for interiørene hun skaper vist gjennom sjarmerende illustrasjoner med frodige og fantasifulle detaljer. For meg er dette en form for formidling som gir anledning til ettertanke. Det er lett å dykke ned i tegningene som i en fortelling. De gir opplevelser jeg ikke får dersom interiører formidles gjennom naturtro renderinger.
HVOR BLE DE AV?
Jeg skulle ønske at jeg hadde stiftet bekjentskap med det faglige fundamentet denne generasjonens interiørarkitekter har nedlagt på et tidligere tidspunkt. Det har vært berikende å bli kjent med vår egen kulturs interiørarkitektur. Selv om tidene har forandret seg mye siden den gangen tidligere generasjoner interiørarkitekter praktiserte, og mange av løsningene i datidens fagbøker ikke ville fungere like godt i dagens samfunn, er faget fremdeles det samme. Det har ingen utløpsdato. Det er befriende å dykke ned i Bonytts praktiske idébok. Formidlingen er nær, sjarmerende og tilgjengelig.
Det er viktig for meg å legge til at det er mange interiørarkitekter fra denne generasjonen som har bidratt med uunnværlig formidling av interiørfaget gjennom utstillinger, undervisning, artikler og faglitteratur. Grunnen til at jeg trekker frem nettopp Anne Lise Aas er fordi det var i mitt møte med henne at jeg ble kjent med denne generasjonen interiørarkitekter og deres faglige virke og sterke engasjement.
Katharina Styren
Interiørarkitekt MNIL og frilansskribent