Breeam i interiørprosjektering

Hva slags prosjekter jobber du med nå?

Fornebuporten, et 50.000 kvadratmeter stort kontorbygg på Fornebu som nå er under ferdigstillelse. Vi holder på med møbelbeskrivelser og uttegning av spesialinventar. Jeg har vært med i prosjektet fra oppstart i 2011 og har bidratt med dimensjonering av byggene for optimal arealbenyttelse i forbindelse med kontorløsninger. I tillegg jobber jeg med Lørenfaret Grønn Portal, et kontorbygg som er i dimensjoneringsfasen. Her samarbeider jeg også tett med arkitektene hos Dark.  Vi vant en konkurranse sammen med dem om prosjekteringen av bygget for et par år siden.

Har du fått bruk for din Breeam-sertifisering i noen av disse prosjektene?

Jeg har hatt god bruk for Breeam-kunnskapen, spesielt i den tidlige fasen med dimensjonering av bygg og dessuten ved materialvalg gjennom hele prosjektforløpet. Vi prøver å legge inn flere av tiltakene i Breeam som minstestandard i prosjekter uansett om de skal sertifiseres eller ikke. Dette gjelder blant annet for Fornebuporten. Lørenfaret Grønn Portal skal Breeam-sertifiseres og de vil naturligvis prøve å oppnå best mulig klassifisering.

Hvilke sider ved faget setter du pris på å jobbe med?

Det er utrolig gøy å samarbeide med arkitektene i tidlig fase i prosjektene. Det blir spennende diskusjoner om programmering som sikrer en  hensiktsmessig arealfordeling og god organisering av funksjoner og kommunikasjonsveier i bygget. Det er fint å kunne  bidra til optimalisering av arealene. Med  gode dybder på bygningskroppen, riktig plassering av søyler og kjerner, og utforming av fasader for godt innslipp av dagslys sikres effektive, fleksible og generelle kvadratmeter. Og så liker jeg veldig godt den avsluttende fasen med formgivning av identitetsbærende spesialinventar.

Hvilke erfaringer har du gjort deg i perioden etter at du gjennomførte sertifiseringen?

Breeam er en utrolig fin manual som kan brukes som veileder i et hvert prosjekt, men det er også flere miljømessige gode valg som ikke vektlegges. Dette gjelder for eksempel arealeffektivitet. Den må sees i sammenheng med komfort og er vanskelig å sette mål for, men her kan det være virkelig store bærekraftige utslag. Som man sier: «De mest miljøvennlige kvadratmeterne er de som aldri blir bygget». Og så mangler Breeam krav til interiørene. Ca. 1/3 av et kontorbyggs totale energiforbruk over en 40 års periode kommer fra inventar. (Kilde: Forestry and forest products client report no. 1234, journ.anm.) Det mangler gode kriterier som kan hjelpe interiørarkitekten med å anbefale og gjennomføre valg som er til fordel for miljøet.

Hva ved Breeam-sertifiseringen er mest nyttig for deg som interiørarkitekt?

Det tror jeg må være kjennskap til innholdet i kapitlene om helse og innemiljø som tar for seg dagslys og utsyn, og materialbruk som beskriver anerkjente sertifiseringer og deklarasjoner. Når det gjelder forhold rundt dagslys og lovkrav har vi forresten oppdaget at Breeam med sine dokumentasjonskrav avslører noen hull i lovverket. Fordi TEK 10 ikke har dokumentasjonskrav på om dagslysfaktoren oppfylles, har det å kunne plassere arbeidsplasser 10 meter inn i rommet fra fasaden lenge vært og er en tommelfingerregel som blir godkjent i arbeidsmiljøloven. Men om man faktisk foretok en måling i henhold til krav om dagslys i TEK ville det kanskje bare være lov med arbeidsplasser rundt 6,5 meter inn i rommet. Dette avhenger selvfølgelig av vindusfeltenes størrelse og plassering, omkringliggende bebyggelse, reflekterende overflater med mer.

Kjenner du til andre sertifiseringsordninger innen miljøriktig prosjektering som er nyttige for interiørarkitekter?

Leed er en miljøsertifisering av bygninger som tilsvarer Breeam. I Norge har man valgt å tilpasse Breeam til Norge, men du kan også sertifisere med Leed, men det er kanskje mest aktuelt for dem som jobber for utenlandske oppdragsgivere. Ellers bør alle interiørarkitekter kjenne til miljømerking på produktnivå som Svanemerket og EU-blomsten. Spesielt svenske møbelprodusenter begynner å bli flinke til å sertifisere møblene sine i forhold til disse merkene.
En del produsenter lager også en såkalt EPD (Environmental Product Declaration iht. ISO 14025) for noen av sine produkter. Det vil si en fortegnelse over hva disse produktene er laget av og hvilket CO₂-«fotavtrykk» de setter. Men det kreves en del forkunnskap om materialer som er gode og dårlige i miljøsammenheng, og hva som er et akseptabelt «fotavtrykk» for denne type produkter, for at EPD’ene skal være nyttige.

Ellers kan jeg jo anbefale ZINCs egen guide til produktvalg som ligger på vår hjemmeside. Her har vi samlet relevante kriterier fra Svanemerket og Breeam sammen med gode veiledere fra Direktoratet for Byggkvalitet - og en porsjon sunn fornuft.

Har noen ”miljøriktige” prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?

Jeg elsker de økologiske typehusene utviklet til Hurdals økolandsby. Det er et eksempel på et helhetlig prosjekt som ikke bare ser på energiforbruk og materialbruk, men også tør legge til rette for bærekraftig adferd og levemåte for beboerne.

Hva er din yndlingsduppeditt?

Jeg er litt anti-duppeditt og liker ikke at elektroniske dingser er mote, men en favoritt uten elektronikk må bli min epleskreller med sveiv.

Kaja K. Geiran

Interiørarkitekt MNIL