NIL-profil desember 2011: Vidar Laksfors

Vidar Laksfors er nyinnmeldt medlem i NILs trøndelagsgruppe.  Han har nylig etablert Fannrem Formgivning AS hvor han jobber med interiørarkitektur og formgivning.  På spørsmål om han anser seg selv for å være interiørarkitekt eller møbeldesigner svarer han ”ja takk, begge deler”.

Hva slags prosjekt jobber du med nå?
Jeg leier ut det meste av arbeidstimene til Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter hvor jeg jobber med utformingen av nytt østfoldsykehus. Resten av tiden går med til å prosjektere kontor og prototypverksted til eget firma.

Hvilke sider ved faget setter du mest pris på å jobbe med?
Møbler ligger hjertet nærmest, kanskje fordi jeg har jobbet minst med det etter endt utdannelse. Som interiørarkitekt liker jeg best å jobbe i grenseområdet mellom interiørarkitektur og arkitektur. Her settes de virkelige rammene for hva som blir gode rom.

Har noen internasjonale  prosjekter inspirert deg i ditt faglige virke?
Arkitekten Eugene Boyle har vært fast deltager ved Bergen International Wood Festival og har nå startet Wood Collective i Irland.  Han jobber med installasjoner i tre til ulike festivaler og events og har gjort den slags utskeielser til levebrød. Det inspirerer.

Har du et spesielt forhold til norske produkter?  
Ståstøttestolen Move designet av Per Øie. Den mener jeg er Norges fremste bidrag til møbelformgivningen. Ren, funksjonell og formfullendt.

Når du tenker tilbake – hva burde det vært mer av i utdanningen din?
Møbel- og romdesign ved Kunsthøgskolen i Bergen burde samarbeide tettere med de andre fagene ved skolen. Møbelmiljøet i Norge er lite, og kan lett bli navlebeskuende. Skal vi kunne fornye oss er vi nødt til å lære oss å se faget fra nye vinkler. Ellers kunne jeg tenke meg at det var mer rom for å ta sjanser i utdannelsen. Det blir vanskeligere senere når man skal gjøre penger på det man bedriver. Alt det praktiske lærer man best når man kommer i arbeid.

I hvor stor grad opplever du at NIL’s aktiviteter er relevante for deg?
Flere kunder krever NIL-medlemskap, og for meg blir medlemskapet først og fremst et bevis på utdannelsen min og faglig kompetanse. Jeg setter også pris på NILs arbeid med standardisering av kontrakter og rettighetsarbeid, selv om jeg selv ikke har benyttet meg av dette materialet enda.

Hvilket av prosjektene du har lagt inn i NIL-basen er du mest stolt av?   
Jeg er ganske godt fornøyd med ombyggingsprosjektet jeg gjorde som ansatt hos Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter for Kunnskapssenteret for Helsetjenesten. Her var det begrensede muligheter i budsjettet og høy grad av gjenbruk.  Jeg er fornøyd fordi kunden er det, og fordi det ble en god atmosfære som gir rom for brukerne til å sette preg på egne soner uten at dette kommer i konflikt med helheten.

Hva er din yndlingsdings?
Akkurat nå har jeg mest lyst til å dra ut i skogen og felle noen trær, så da blir vel svaret motorsag. Helt til den ikke vil starte, selvsagt.

Kaja Geiran