NIL mener 2010
Presidenten i NIL Trond Ramsøskar, formidler NILs meninger i hvert nummer av Arkitektnytt. Her kan spalten leses fortløpende.
NIL mener - desember 2010
Interiørarkitektur nå!
Arkitektur.nå er regjeringens dokument om norsk arkitekturpolitikk. I meldingen er vårt fag- og kompetanseområde jevnlig berørt, men uten at interiørarkitektens rolle er synliggjort. Meldingen har som mål å favne alle deler av arkitektfaget, men dette er ikke blitt resultatet. Hva må til for å få en arkitekturpolitikk som ikke bare handler om plan- og fasadearkitektur, men også om interiørarkitektur?
NIL har 10 delmål som er presentert for Kulturdepartementet som er samordnende departement for arkitekturpolitikken, og for Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, som har ansvar for universell utforming:
1. Vår faggruppe må defineres som en aktør i arkitekturpolitikken
2. Vi må være høringsinstans ved utforming av bolig- og bygningspolitikk
3. Staten må gå foran som et godt eksempel og ivareta interiøraspektet ved bygningsvern
4. Ved utlysning av prosjekter må interiørarkitekttjenester defineres som egen kompetanse
5. Kommuner og fylkeskommuner må tenke helhetlig og bruke interiørarkitekter i prosjektering og planlegging av skoler og sykehjem
6. Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen må anses som utdanningsinstitusjoner innen arkitekturfaget og integreres i forskningen
7. Det må utvikles systematiske etter- og videreutdanningstiltak for interiørarkitekter
8. Antall studieplasser for interiørarkitekter og møbeldesignere må økes,
9. NILs årbøker representerer en kulturhistorisk dokumentasjon av interiører fra 80-tallet frem til i dag, som må digitaliseres og gjøres tilgjengelige for alle
10. Det må legges til rette for spesialutdanning i universell utforming for interiørarkitekter, slik at staten når sitt mål om et universelt utformet Norge innen 2025.
Et godt gjennomført byggeprosjekt er et resultat av godt samarbeid mellom bygningsarkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt. Tydelig definerte ansvarsområder og gjensidig respekt for den enkeltes kvalifikasjoner er en forutsetning for et godt resultat. Dette samarbeidet må også gjenspeiles i arkitekturpolitikken.
Når målet er å utforme bygg med mennesket og sluttbrukeren i sentrum, må interiørarkitektene ha en sentral og selvfølgelig rolle. Først da får vi en helhetlig arkitekturpolitikk.
NIL mener - november 2010
I likhet med arkitektyrket har også interiørarkitektyrket gjennomgått en digital omstillings. For bare ti-femten år siden var det et fåtall interiørarkitekter som «tegnet på data». I dag er det knapt mulig å oppdrive noen som tegner for hånd. Hvert år kommer det nye tegneprogrammer og applikasjoner på markedet, og eksisterende programvare må oppdateres jevnlig. Likevel er det grunn til å spørre seg om vi er i stand til å nyttiggjøre oss de mange mulighetene.
Interiørarkitektens hverdag er mer kompleks, både når det gjelder tekniske krav, brukerbehov og estetiske ønsker. De digitale verktøyene har utviklet seg i takt med dette, og det er nå mulig å lage avanserte, fotorealistiske presentasjoner og filmer.
Slik jeg ser det har kun et fåtall av oss endret arbeidsmetode. Vi tegner fortsatt i 2D og brukersjelden mulighetene som ligger der til å utarbeide god tredimensjonale presentasjonstegninger.
Mange av oss arbeider i små enheter, og større investeringer i programvare blir ofte nedprioritert. Det er underlig, særlig sett i lys av at lønnskostnadene utgjør den største kostnaden, samtidig som investeringene i digitale verktøy gir effektiviseringsgevinst og dermed høyere inntjening.
En annen grunn til lite bruk av mulighetene som digitale verktøy gir, er trolig mangelen på konkurranse i bransjen. Til tross for at det ukentlig utlyses arkitektkonkurranser, ser man nesten aldri interiørarkitektkonkurranser.
Flere konkurranser ville ført til økt kompetanse på formidling gjennom gode og avanserte 3D-produktpresentasjoner, hvilket igjen ville ha ført til nye og bedre løsninger.
Et forholdsvis nytt digitalt verktøy er BIM (Building Information Modeling). BIM er fremtidens arbeidsmåte for alle arkitektfagene. Statsbygg, Forsvarsbygg og andre offentlige og private byggherrer stiller krav om bruk av BIM i større byggeprosjekter. Dersom interiørarkitektyrket skal ha en klart definert rolle i offentlige anbudsprosesser, må flere interiørarkitektkontorer benytte BIM.
For at interiørarkitektbransjen skal fortsette å utvikle seg, må vi interiørarkitekter lære av møbeldesignerne og bruke de digitale verktøyene som er tilgjengelig, og utnytte det formidlingspotensialet som ligger i dem. Positiv og aktiv bruk av de digitale verktøyene vil både styrke den enkelte interiørarkitektvirksomheten, og samtidig være med å løfte hele interiørarkitektbransjen. Trond Ramsøskar, styreleder NIL
NIL mener - oktober 2010
Trenger vår bransje norsk møbelindustri?
I de ti siste årene har man sett en jevn nedgang i antallet norske møbelprodusenter. En veteran som Hjellegjerde ble nylig - med et nødskrik - reddet fra konkurs.
Når norske interiørarkitekter spørres om de er bekymret for denne utviklingen, er svaret som regel likegyldige skuldertrekk. Man må derfor spørre seg: Trenger vår bransje egentlig norsk møbelindustri?
Interiørarkitekten har utvilsomt sterk innflytelse når det gjelder forslag om og valg av møbler i prosjekter i kontraktsmarkedet. Med ca 500 yrkesaktive interiørarkitekter sier det seg derfor selv at NILs medlemsmasse er en svært viktig aktør. Selv i enkle interiørprosjekter beskrives det gjerne løse møbler for flere millioner kroner. Ser man kontraktsmarkedet under ett, kommer man opp i betydelige beløp.
I svært mange av prosjektene foreslår norske interiørarkitekter utenlandske produsenter. Hva er grunnen til dette?
Jeg mener en av grunnene kan være at interiørarkitektene ikke ser det store potensialet som ligger i norsk møbelindustri, og heller ikke den store betydningen en levende norsk møbelindustri har for utviklingen av det norske interiørarkitektfaget og møbeldesignfaget. Også åpenbare miljøhensyn taler for å velge norske produkter.
Norsk møbelindustri må også selv ta tak i problemet. Norske møbeldesignere henter priser både i inn- og utland, og flere møbelprodusenter bør utnytte dette potensialet. Norskproduserte møbler må også presenteres som mer attraktive for interiørarkitektene, og ikke minst må produsentene bli mer lyttende og serviceinnstilte og følge opp på en bedre måte enn i dag. En god start vil være å tilby interiørarkitektene godt brosjyremateriell, gode materialkart og tegnetekniske filer av alle møblene. Norsk møbelindustrien bør utnytte den fordel som ligger i nærheten til det norske markedet.
På lengre sikt må norsk møbelindustri også våge å fornye produktene i god tid før de er ”oppbrukt” i markedet. For eksempel bør man løpende fornye møblene gjennom å tilby et større utvalg i lakkfarger, fornyet utvalg i standardstoffer, og nye detaljer. Dette er enkle tiltak som forlenger det enkelte produktets levetid.
Som styreleder i NIL vil jeg gjerne invitere møbelbransjen, interiørarkitektene og møbeldesignerne til idédugnad, med den målsetning å finne gode løsninger for en fornyelse og videre utvikling av norsk møbelindustri.
